Statsråd Nils O. Totland

Regjeringens IT-politikk

IT-næringens årskonferanse 27. mars 1996

Samfunnet vårt forandrer seg hele tida, men det er få områder endringene skjer så raskt som innenfor informasjonsteknologi og telekommunikasjoner.

Dette skaper både nye muligheter og nye utfordringer.

Mulighetene er knyttet til nye former for kommunikasjon, samhandling og næringsutvikling

Utfordringene dreier seg om å få utviklingen på disse områdene til å skje i samsvar med de overordnede målene for Regjeringens politikk:
Et tryggere og mer rettferdig samfunn, med arbeid til alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske.

Regjeringen har således ikke andre mål for IT-politikken enn vi har for miljøpolitikken, velferdspolitikken, eller den økonomiske politikk.
Informasjonsteknologien er noe vi bruker for å nå disse målene.

De nye mulighetene for rimelig og effektiv elektronisk kommunikasjon verden over vil i økende grad føre til fremveksten av hva mange betegner som informasjonssamfunnet. Denne utviklingen kan beskrives som et samfunn hvor håndtering av kommunikasjon og informasjon er dominerende aktiviteter i næringslivet og offentlig sektor.
Bruk av informasjonsteknologi vil berøre alle sider av samfunnet, fra arbeidsmetoder og arbeidsinnhold, utdanningssystemer og helsevesen til folks dagligliv.

Det er viktig at vi forholder oss aktivt til denne utviklingen og utnytter de muligheter for verdiskaping og økt livskvalitet som informasjonsteknologien representerer. Informasjonsteknologien utfordrer samtidig mange av verdiene i det norske samfunnet. Omfattende bruk av teknologi kan bl.a. bidra til fremmedgjøring og økte forskjeller mellom de som mestrer datateknologi og de som ikke gjør det.
Derfor kreves det politisk engasjement for å påvirke utviklingen og legge rammer for hvordan det norske informasjonssamfunnet skal utvikle seg.
Regjeringen vil arbeide for at alle får like muligheter til å ta del i informasjonssamfunnet.

Fra myndighetenes side er vi også opptatt av et livskraftig næringsliv, og den landbaserte industrien vil etterhvert spille en stadig viktigere rolle for opprettholdelsen av vårt velferdssamfunn. I en tid med store omveltninger i næringslivet mht. markeder, konkurranseforhold og nye teknologiske muligheter, er det viktig å stake ut en stabil kurs mht. næringslivets rammebetingelser. I erkjennelsen av dette har regjeringen nedsatt flere næringspolitiske utvalg med sikte på en nærmere drøfting av de utfordringer næringsliv og myndighet står overfor.

Bruk av informasjonsteknologi blir stadig mer utbredt.
Utviklingen er i høyeste grad internasjonal og bidrar i seg selv til en internasjonalisering av næringslivet. Informasjonsteknologien bryter ned grenser og skaper det mange vil kalle den globale landsby.
Vi verken kan eller bør skjerme oss for denne utviklingen, men vi kan legge noen av premissene for hvordan teknologien skal tas i bruk i det norske samfunnet.

På grunn av informasjonsteknologiens sektorovergripende karakter, reises det en rekke nye utfordringer som krever økt industriell nyskapning og politisk oppmerksomhet.
Regjeringen nedsatte på denne bakgrunn i mars 1995 Statssekretærutvalget for IT med sikte på å utvikle en mer helhetlig IT-politikk.
Rapporten fra statssekretærutvalget har fått den megetsigende tittel "Den norske IT-veien. Bit for bit". Den norske IT-veien må som alle andre IT-veier åpne for at vi kan dra nytte av den raske informasjonsutveksling som mengden av elektroniske signaler på kort tid, bits for bits, åpner for. Men som ved alle store store prosjekter ligger heller ikke IT-veien ferdig en gang for alle.
Den må bygges bit for bit. Rapporten beskriver viktige utfordringer og foreslår hvordan informasjonsteknologien kan bidra til å nå sentrale samfunnsmål. Flere av forslagene er allerede i ferd med å gjennomføres, mens det på andre områder kreves mer tid. Regjeringen har med dette gitt et viktig bidrag til en brede samfunnsdebatt rundt morgendagens informasjonssamfunn og IT-teknologiens betydning for verdiskapning og sysselsetting.

I februar i år la Aakvaag-utvalget fram sin innstilling "Utfordringen - Forskning og innovasjon for ny vekst."
Utvalget peker spesielt på informasjonsteknologi og fiskeribransjen som to viktige næringsområder i norsk økonomi.
Senere i år vil SMB-kommisjonen og Henriksen-utvalget legge fram sine instillinger. SMB-kommisjonen ser på rammebetingelser for små og mellomstore bedrifter i Norge, mens Henriksen-utvalget skal vurdere hele næringspolitikken. Sammen dekker disse utredningene de fleste sider av regjeringens næringspolitikk. Innstillingene vil legge et godt grunnlag for den framtidige næringspolitikken hvor informasjonsteknologi inngår som en viktig del.

(2. Utviklingstrekk og hovedutfordringer)

Det aller viktigste som skjer er at økt digitalisering fører til at skillet mellom ulike former for kommunikasjon blir visket helt ut. Dermed forsvinner også viktige forskjeller mellom telefonen, mobiltelefonen, telefaksen, datamaskinen, radioen og fjernsynet - i det minste når det gjelder måten informasjonen blir distribuert på.

Sammensmeltingen av telekommunikasjoner, datakommunikasjon og kringkasting og nye fiberoptiske høyhastighetsnett gir mulighet til enorm vekst i informasjonsflyten. Ny kommunikasjonsteknologi gjør det samtidig vanskelig å håndheve enerett og har bidradd til en deregulering av telemarkedene og økt konkurranse innen teletjenester.

Denne utviklingen innebærer endrede rammebetingelser og nye muligheter for næringslivet, samtidig som kravene til omstilling og tilpasning i arbeidslivet øker. Informasjonsteknologien er et ressursbesparende verktøy som bidrar til en mer effektiv organisasjon og økt produktivitet.
Stadig mer automatiserte og fleksible produksjonsprosesser gir lavere kostnader samtidig som produktene og tjenestene kan tilpasses kundenes behov i stadig større grad. Avanserte transport- og distribusjonssystemer gjør at fordyrende mellomledd forsvinner og kostnadene ved å bringe varene fram til forbruker reduseres. Informasjonsteknologien styrker på denne måten norsk næringslivs evne til å hevde seg internasjonalt.

De nye elektroniske kommunikasjonsmulighetene reduserer avstandsulempene og gir nye muligheter for samarbeid om produktutvikling, distribusjon, markedsføring og salg. Bedrifter kan ved hjelp av informasjonsnettverk etablere nye samarbeidsformer på tvers av geografi, bransje og kompetanseområde. Særlig aktuelt er dette for små og mellomstore bedrifter som på denne måten kan oppnå stordriftsfordeler. Lavere kommunikasjonskostnader og forenkling av informasjonsutveksling kan også bidra til at bedrifter skiller ut deler av aktivitetene i egne enheter og eventuelt relokaliserer deler av virksomheten. Det er ikke bare den geografiske avstand til markedene som blir avgjørende for lokaliseringen.

Vel så viktig er kvalitetene og mulighetene i området forøvrig.
Et bredt kulturliv, gode fritidstilbud, et godt oppvekstmiljø, tilgang til kompetanse osv vil kunne bli avgjørende for lokalisering.

Informasjonsteknologien vil på denne måten ha virkninger for næringsvirksomhet og sysselsetting i distriktene. Mulighetene for desentralisering av oppgaver er tilstede gjennom bruk av nye høyhastighets overføringsnett.

Også næringslivet i distriktene vil kunne styrkes gjennom bruk av moderne telekommunikasjoner og informasjonsteknologi.
Vårt landstrakte land og perifere plassering i forhold til de store europeiske markedene, gjør systemene for transport og distribusjon av varer svært viktig.
I dag har norske eksportører i gjennomsnitt 15% høyere transportkostnader enn våre konkurrenter. Gode IT- og telematikksystemer vil redusere disse kostnadene både for land- og sjøtransport, og gjøre eksportnæringene mer konkurransedyktig.

Alle disse endringene vil kreve fleksible bedriftsorganisasjoner og tilpasningsdyktige ledere og ansatte. Utviklingen setter nye krav til kompetanse på alle nivåer i bedriftene. Dette gjelder ikke bare IT-kompetanse, men kanskje først og fremst vår evne til omstilling og til å organisere arbeidet på nye måter. Livslang læring blir en forutsetning for å kunne delta i et arbeidsliv hvor omstillinger er en del av hverdagen.Mange frykter at ny teknologi fører til færre arbeidsplasser. Den teknologiske utvikling viser at frykten er ubegrunnet. Aldri før har vi i Norge tatt i bruk så mye ny teknologi og aldri før har de teknologiske endringene skjedd raskere.
Likefullt har det ikke blitt færre arbeidsplasser. Sysselsettinga er høyere enn noensinne. Dette skyldes både at arbeidet med selve teknologien krever mange arbeidsplasser, teknologien skaper tjenester som gir arbeidsplasser og teknologien skaper en større økonomisk vekst enn ellers.
Det gir grunnlag for økt sysselsetting på andre områder.

Det som vil være farlig for sysselsettingen er å la være å ta den nye teknologien aktivt i bruk. På kort sikt kan det tenkes det kan redde noen arbeidsplasser, men over tid vil det være drepende for sysselsettingen. Vi vil bli låst fast i en teknologi som fort blir foreldet.
Informasjonsteknologien skaper også nye arbeidsplasser gjennom å stimulere til innovasjon i næringslivet og vekst i IT-næringen. Norges ledende posisjon på IT innen f.eks. den maritime sektor og satellittkommunikasjon, har skapt nye markeder for IT-industrien i Norge. Gjennom langsiktig satsing på forskning og utvikling og markedsarbeid, opplever nå norsk IT-industri vekst i både eksport og sysselsetting. Også markedet for elektroniske informasjonstjenester er i sterk vekst. Statssekretærutvalget for IT anslår i sin rapport at det ble omsatt for om lag 2 milliarder kroner i slike tjenester i 1994.

Den lave FoU-innsatsen i næringslivet var noe av bakgrunnen for at Nærings- og energidepartementet i fjor satte ned det såkalte forsknings- og innovasjonsutvalget. Utvalget har vært ledet av Torvild Aakvaag og har nylig som jeg nevnte, lagt fram sin innstilling.

Utvalget viser til at kompetanse, forskning og innovasjon må være grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet framover. Dels vil dette skje innen vårt tradisjonelle næringsliv gjennom bedriftenes kontinuerlige utviklingsarbeid. Men i større grad enn hittil må slik aktivitet danne grunnlag for en omstilling mot et mer høyteknologisk og kompetansekrevende næringsliv. I denne forbindelse trekker utvalget blant annet frem informasjonsteknologiindustrien.

Aakvaag-utvalget mener det bør foretas et nasjonalt løft i satsingen på næringsrettet forskning, og at Norge bør komme opp på et nivå i sin forskningsinnsats tilsvarende de landene som satser mest.

Utvalget kommer med en rekke forslag til tiltak som skal bidra til å legge forholdene bedre til rette for forskning og innovasjon i næringslivet.
Dette spenner over hele feltet fra holdninger til innovasjon i skole og samfunn, via styrket samarbeid mellom aktørene i innovasjonssystemet, til finansiering og organisatoriske endringer i virkemiddelapparatet.

(3. Myndighetenes oppgaver og virkemidler i næringspolitikken)

Regjeringen har lenge satset på å fremme utvikling og bruk av informasjonsteknologi. I dette arbeidet kan en til dels bygge videre på statlig aktivitet på området helt tilbake til 70-tallet. Den nasjonale handlingspanen for IT ble startet i 1987 og ble senere avløst av IT-planer for både næringsliv og forvaltning.

I denne perioden har Regjeringen også gjort mye for å integrere informasjonsteknologi i skole og utdanning. Høykapasitetsnettet mellom de norske universitetene, det såkalte "Supernettet", var det første av sitt slag i Europa. I år er dette nettet oppgradert til hele 155 mill. bits per sekund, hvilket i praksis betyr en datakapasitet som er mer enn 15 ganger større enn det en til "vanlig" bruker. Over "Supernettet" er det nå mulig å kjøre bl.a. multimedia-anvendelser som nettverkene tidligere ikke hadde kapasitet til.

Det gjenstår likevel store utfordringer mht. innføring av IT i grunn- og videregående skole. Skal Norge lykkes med å bli en ledende nasjon innen IT og telekommunikasjon må det satses på teknologi- og næringsutvikling i skoleverket. Det kommer derfor antagelig ikke som noen overraskelse dersom Regjeringen prioriterer utdanningssektoren i sitt budsjett for 1997. Vi har i dag en meget godt utbygd teleinfrastruktur og teleprisene i Norge er blant de aller laveste i Europa på en rekke områder. Norge ligger på fjerdeplass blant OECD-landene, bare forbigått av Sverige, Sveits og USA hva gjelder investeringer i informasjonsteknologi i prosent av BNP. Vi har også en IT-industri i meget god vekst, selv om den relativt sett ikke er så stor.

Det kreves både samarbeid og en klar arbeidsdeling mellom myndigheter og næringsliv for at Norge skal kunne utnytte de muligheter informasjonsteknologien gir for vekst og verdiskaping.
Næringslivet må ta et hovedansvar for å utnytte de muligheter som informasjonsteknologien gir for egen virksomhet. Det innebærer at bedriftene må ta et ansvar for kompetansehevings- og opplæringstiltak for sine ansatte, engasjere seg aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid og ta i bruk teknologien på en måte som styrker konkurransekraften.

Myndighetenes oppgave vil først og fremst være å utforme rammebetingelser som gjør at næringslivet kan utnytte de muligheter som informasjonsteknologien gir, men på en slik måte at en ivaretar viktige samfunnsmessige hensyn. Lov- og regelverk på områder som telekommunikasjoner, media, personvern, datasikkerhet og opphavsrett må tilpasses den teknologiske utvikling. Informasjonsteknologien innebærer kommunikasjon og handel over grenser. Regelverkene må derfor sees i sammenheng med utviklingen internasjonalt og harmoniseres med denne. Her må vi i Norge ta aktivt del i arbeidet som pågår i internasjonale fora som WTO og EU.

De nye kommunikasjonsmulighetene muliggjør fjernarbeid i stor skala. Fjernarbeid kan være en god løsning for mange, men det reiser også spørsmål av arbeidsrettslig karakter, som må vurderes. Dagens lov- og avtaleverk er i liten grad tilpasset en utvikling og situasjon hvor fjernarbeidsplasser etableres.

I tillegg til lov- og regelverksutforming og den generelle næringspolitikken som har hele næringslivet som nedslagsfelt, ønsker Regjeringen å stimulere til vekst i IT-bransjen og til næringsutvikling i helt nye markeder som følge av ny teknologi og behov. En vekstkraftig og lønnsom IT-bransje, der Telenor og flere større produksjonsbedrifter er sentrale aktører og pådrivere, er viktig både m.h.t. landets samlede verdiskaping og sysselsetting, men også som underbyggende faktor for lønnsom anvendelse av IT i norsk næringsliv generelt.
IT-industrien er svært forskningsintensiv og opererer i et konkurranseutsatt marked. Det vil fortsatt være behov for at det offentlige bidrar til næringens forsknings- og utviklingsaktiviteter gjennom Forskningsrådets og SNDs virkemidler.

Videre- og etterutdanning vil også være viktige områder i tiden som kommer. Næringslivet har, som nevnt, et ansvar for å iverksette nødvendig kompetanseutvikling. Myndighetene må ta ansvar for å tilrettelegge de offentlige kompetanse- og utdanningstilbud på en måte som imøtekommer arbeidslivets behov.

En effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning er viktig både for næringslivet og for samfunnsliv generelt.
God anvendelse av informasjonsteknologi i forvaltningen gir mer effektiv ressursbruk som i sin tur gir muligheter for å styrke ressursinnsatsen på områder hvor behovene ikke er dekket godt nok.
Gjennom å tilrettelegge for felles infrastruktur og tjenester gir teknologien betydelige muligheter for bedre kommunikasjon og samspill om oppgaveløsningen på tvers av sektorgrensene og de ulike forvaltningsnivåene.

Jeg kan her nevne at det er innledet et samarbeide mellom Staten og Kommunenes Sentralforbund med sikte på å etablere et felles offentlig forvaltningsnett som skal knytte sammen hele den offentlige sektor.
Jeg kan videre nevne samarbeidet mellom Statens Kartverk, Vegdirektoratet og Telenor Mobil i utvikling av et elektronisk navigasjonssystem på norske veier (Veinett).
Men det er også klart at flere av de større sektorene som helse og utdanning har et stort potensiale som samarbeidspartner for norsk næringsliv. I oppfølgingen av statssekretærutvalgets rapport er det naturlig å se på mulighetene for å bruke sektorene som krevende kunder for norsk næringsliv.

Myndighetene har et ansvar m.h.t. å etablere effektive innrapporteringssystemer fra næringslivet til det offentlige.
Skjemaveldet for bedrifter og etater må reduseres gjennom mer bruk av elektronisk kommunikasjon.
Opprettelsen av Enhetsregisteret gir bedre mulighet for standardisert og effektiv informasjonsforvalting.
Men da forutsettes det at innrapporteringen skjer elektronisk og ikke som i dagens papirbaserte løsning.
Målet må være at bedriftene kun skal behøve å innrapportere til én offentlig instans. Vi, dvs. myndighetene, må sørge for en fornuftig utnyttelse av den innrapporterte informasjon.

Regjeringen er opptatt av at det offentlige kan være et lokomotiv for næringslivet og at myndighetene stimulerer til effektive offentlige innkjøp og leverandørutvikling. Et sentralt virkemiddel i denne sammenheng er offentlige forsknings- og utviklingskontrakter, som er skreddersydd for IT-prosjekter i samarbeid mellom bedrifter og etater. FoU-kontrakter benyttes aktivt i helsesektoren, transportsektoren og maritim sektor hvor økt bruk av informasjonsteknologi forventes å gi store gevinster.
Nær halvparten av alle FoU-kontrakter som inngås med støtte fra SND innbefatter IT. Tall fra SND har også vist at IT-industrien er den klart største brukeren av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter og industrielle forsknings og utviklingskontrakter, forkortet OFU og IFU - virkemidler.

Regjeringen styrket IT-satsingen i statsbudsjettet for 1996 gjennom den nye satsingen på elektroniske informasjonsnettverk og IT-anvendelser knyttet til moderne høyhastighetsnett.
Innen de fleste sektorer og bransjer er det store gevinster å hente gjennom bedre utnyttelse av felles informasjon.
Digitaliseringen av kartdata langs norskekysten vil danne grunnlag for en mengde anvendelser knyttet bl.a. til navigasjon, miljøovervåkning, logistikk og transport.
På dette området har vi et unikt samarbeide mellom Statens kartverk, Kystdirektoratet og den maritime industrien.
Gjennom felles pilotprosjekter og tilrettelegging av digital kartinfrastruktur, har norske etater skaffet norske bedrifter internasjonale konkurransefortrinn. Den elektroniske kystvei og maritime sektor vil fortsatt være et tungt satsingsområde for regjeringen.

Helsesektoren er et område hvor gevinstpotensialet ved bruk av elektroniske informasjonsnettverk kan ligge i størrelsesorden flere milliarder kroner per år. Norge ligger allerede langt fremme når det gjelder å utvikle og ta i bruk telemedisin. Fjernkonsultasjon, fjernundervisning og kompetanseoverføring, og elektronisk dokumentutveksling vil kunne fornye helsetjenesten og gi flere og bedre tjenester til befolkningen. I Nord-Norge utføres det allerede mer enn 7000 fjernkonsultasjoner i året. Eksempelvis sendes det hver dag røntgenbilder fra pasientene ved Troms Militære Sykehus i Bardu til røntgenlegene ved Regionsykehuset i Tromsø.
På denne måten gir telemedisin mulighet for medisinsk ekspertise der folk bor. Imidlertid kreves det en sterkere fokus på standardisering av instrumenter for å ta denne teknologien i bruk i norsk helsesektor.
Vi ser også at det kan være behov for en sterkere koordinering innen helsesektoren og incitamenter som f.eks. refusjonsordninger som gjør det atraktivt å anvende ny teknologi i helsevesenet.
Regjeringen ønsker på dette området å forsterke samarbeidet mellom det offentlige og norske bedrifter.
Det er viktig at vi som nasjon ser på forandringer som muligheter og ikke som trusler. Ny teknologi gir muligheter for verdiskapning og konkurranseevne i norsk næringsliv.

Men det er usikkert hvor raskt den nye teknologien vil bli tatt i bruk på de ulike områdene. Fjernarbeid i stor skala vil kreve både samfunnsmessige og organisatoriske endringer som kan ta tid. Næringslivet må sikres rammebetingelser som gjør dette til et fornuftig alternativ.

Fra Regjeringens side er det en klar målsetting at Norge skal ligge i front internasjonalt i utviklingen av informasjonssamfunnet.

Gjennom Statssekretærutvalgets arbeid og rapport, er det nå lagt et grunnlag for en koordinert innsats for utformingen av det norske informasjonssamfunnet..
Jeg har pekt på at den viktigste oppgaven for Regjeringen vil være å legge rammebetingelser som sikrer at teknologien kan bli tatt i bruk på en fornuftig og samfunnsmessig forsvarlig måte.

Det offentlige må også vise vei ved selv å ta i bruk informasjonsteknologi, og være lokomotiv i utviklingen i samarbeid med næringslivet.
Spesielt viktig blir det at skoleverket og utdanningssektoren bruker informasjonsteknologiens muligheter til å kvalifisere den framtidige arbeidskraften for et stadig mer kunnskapskrevende arbeidsliv.

Som sagt hviler det et ansvar også på næringslivet, som selv må sørge for å utnytte det potensialet som informasjonsteknologien gir. Det innebærer at bedriftene må ta et aktivt ansvar for kompetansehevings- og opplæringstiltak for sine ansatte og egen produkt- og forretningsutvikling.

Takk for oppmerksomheten