P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Dato : 05.09.96
Referanse: 96103A

Dagens bidragsordning

- Dagens regelverk tar utgangspunkt i den bidragspliktiges inntekt. Det tar ikke hensyn til bidragsmottakerens inntekt, og heller ikke til samvær. Dette må rettes opp, understreker barne- og familieminister Grete Berget.
- Vi vil også ta mer hensyn til om bidragspliktige har betalingsevne.

- I dag har tre av fire barn i delte familier kontakt med begge foreldrene. Undersøkelser viser at godt over halvparten av barna har en såkalt vanlig samværsordning (ca 8 dager per måned), som betyr samvær annenhver helg, en ettermiddag pr. uke og i deler av ferier og høytider. 11 prosent av barna har mer enn vanlig samvær, syv prosent har mindre, og i 4 prosent av tilfellene bestemmer barna stort sett selv. I 23 prosent av forholdene er det ikke inngått noen avtale om samvær. Tallene viser oss at samvær med den andre forelderen er svært vanlig. Dette må vi ta hensyn til i utformingen av nye bidragsregler, understreker Grete Berget.

Undersøkelser viser også at 68 prosent av de ekteparene som har gjennomgått mekling etter ekteskapsloven har skriftlig avtale om samvær, mens 24 prosent har en muntlig avtale. En skriftlig avtale oppfattes allerede som et praktisk redskap i foreldresamarbeidet for det store flertall, sier Berget.

Som hovedregel skal bidragets størrelse avtales mellom foreldrene, innenfor visse rammer. Det er fastsatt et minstebidrag, som idag er på kr. 1 020 per måned for hvert barn. Hvis foreldrene ikke blir enige om bidragets størrelse, kan hver av dem kreve bidraget fastsatt av bidragsfogden (trygdekontoret).

Prosentsatser for bidrag

Når det offentlige fastsetter bidraget, blir det som hovedregel fastsatt slik:
For ett bidragsbarn: 11 prosent,
for to bidragsbarn: 18 prosent,
for tre bidragsbarn: 24 prosent, og
for fire og flere bidragsbarn:28 prosent
av den bidragspliktiges inntekt.

Alle barn under 18 år som bidragspliktige forsørger, teller med når prosentsatsen skal fastsettes.

Dagens regelverk inneholder også unntaksregler for når bidraget likevel skal fastsettes ved skjønn. I alt fastsettes bidrag etter skjønnsreglene i 40 prosent av sakene. Den største delen av skjønnsfastsettelsene gjelder tilfeller der bidragspliktige har lav inntekt og søknader om bidrag til barn som er over 18 år.

Bidrag skattlegges som alminnelig inntekt hos bidragsmottaker, mens bidragspliktige får fradrag i alminnelig inntekt for betalt bidrag. Hvis bidragsmottaker får overgangsstønad, tar folketrygden refusjon i 70 prosent av bidrag over minstesatsen.

90 prosent av sakene gjennom det offentlige

Til tross for at avtaler om barnebidrag i utgangspunktet er et privatrettslig anliggende, går idag ca 90 prosent av sakene gjennom det offentlige.
I dag er det omtrent 132 000 løpende barnebidragssaker. Sakene berører 116 000 bidragspliktige, 122 000 bidragsmottakere og 171 000 barn. En bidragssak gjelder et bidragsforhold mellom de partene som har barn sammen, og en sak kan derfor omfatte flere søsken.
Gjennomsnittsbidraget i de offentlige sakene var i desember 1995 kr. 1 324 per måned per barn, når tilfeller der bidrag er fastsatt til 0 ikke er medregnet.

Hvert år kommer det til ca. 15 000 nye barnebidragssaker. Ca. 7 000 barnebidragsforhold opphører årlig, fordi barnet kommer over bidragsalder, som er 18 år, eller når barnet avslutter det som anses som vanlig skolegang. Det antas utbetalt forskott for ca 152 700 barn i 1996.
Av de bidragspliktige er hele 94 prosent menn, og det vanligste er ett bidragsbarn per sak. 49,3 prosent av bidragsmottakerne har bare ett bidragsbarn.

2,8 milliarder i bidragsgjeld

Bidragsgjelden var ved årsskiftet l995/96 på totalt 2.8 milliarder kroner. Av dette var ca 2.0 milliarder kroner gjeld i saker med løpende bidragsforhold, og av dette igjen var drøye 300 mill kroner gjeld i saker der bidragspliktige bor i utlandet.
De resterende 800 mill kroner var gjeld i gamle saker der bidrag ikke lenger løper. På grunn av forskotteringsordningen er gjelden i all hovedsak, 87 prosent, gjeld til staten.

Pressemelding, Barneloven 2/5 Lagt inn 05 september 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen