P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Dato : 05.09.96
Referanse: 96103b

Barne- og familieminister Grete Berget:

Tid for modernisering av bidragsordningen

-Mange har pekt på problemer med dagens regelverk på bidragsområdet. Det gjelder både bidragsmottakere, bidragspliktige og de som er satt til å forvalte regelverket - både i trygdeetaten og rettsapparatet. Det som har skjedd er at familie- og samlivsmønstre, kjønns- og foreldreroller har endret seg og krever en modernisering av bidragsordningen, sier barne- og familieminster Grete Berget.

I de siste årene er det gjort mange små justeringer i regelverket om bidrag, men grunnprinsippene i bidragsregelverket er ikke blitt vurdert i forhold til de store endringene som har funnet sted i familie og samfunn de siste 30-40 åra.

Før var de fleste "bidragsbarna" født av mødre som var alene med barna fra fødselen av. Mens denne gruppen vokste i 60- og 70-åra, er det nå barn med foreldre som flytter fra hverandre etter en kortere eller lengre periode som familie som står for økningen.

Bidragspliktige er også far eller mor

Den gjennomsnittlige bidragspliktige er ikke bare en som betaler, men en far eller mor som skal fortsette å være forelder for barnet med alt dette innebærer - under nye og ofte vanskelige omstendigheter. Også der foreldrene aldri har bodd sammen, legges det i dag en stadig økende vekt på betydningen av foreldreskapet, i første rekke med henvisning til barnets beste. I dette lyset må bidragsregelverket vurderes som en del av et helhetlig regelverk. Det skal bidra til så gode løsninger for foreldre/barn-forholdet som mulig, selv når de ikke inngår i samme husholdning.

Målene for et godt bidragsregelverk

- Fire mål kan settes opp for et godt bidragsregelverk tilpasset de kravene dagens samfunn stiller, sier barne- og familieministeren:

1: Foreldrene skal dele ansvaret for forsørgelsen. Utgiftene skal fordeles mellom foreldrene etter økonomisk evne, så rett og rimelig som mulig.
2: Bidragsregelverket skal oppmuntre til fortsatt foreldreomsorg fra begge foreldre.
3: Flest mulig av bidragene bør avtales og administreres av partene selv.
4: Regelverket bør være så enkelt som mulig å administrere.

Bakgrunn for de fire målene

Mål nr.1: Foreldrene skal dele ansvaret for forsørgelsen. Utgiftene skal fordeles mellom foreldrene etter økonomisk evne, så rett og rimelig som mulig.

To husholdninger dyrere enn én, og det er dyrere å etablere seg enn å være etablert. Nye aleneforeldre og bidragspliktige vil derfor ha dårligere råd enn andre.

Det offentlige kommer her inn med enkelte allmenne støtteordninger, som utvidet barnetrygd og mer omfattende rettigheter der økonomien er svært dårlig. Men hovedpoenget med et bidragsregelverk er å sikre barnet fortsatte midler til forsørgelse, også fra den av foreldrene som ikke lenger inngår i husholdningen.

Etter dagens ordning vil bidragene variere betydelig etter bidragspliktiges inntekt og totale forsørgelsesbyrde. Utgiftene til forsørgelse av barna vil variere etter et annet mønster. Ifølge tall som er lagt fram i dette høringsdokumentet koster et rimelig godt underhold vanligvis fra ca kr 2900 per måned til ca kr 4000 per måned. Gjennom barnetrygden dekker det offentlige en knapp tusenlapp av dette. Resten må foreldrene bidra med.

Større likestilling om forsørgelsesplikten

Barneloven slår fast at underholdsplikten skal deles mellom foreldrene etter evne. I dagens regelverk konsentreres evnevurderingen til bidragspliktige. Bare i unntakstilfeller trekkes bidragsmottakers evne til å bidra til forsørgelsen inn, selv om statistikken forteller at ca en tredjedel av bidragsmottakerne har høyere inntekt enn bidragspliktige.

Høringsnotatet tar opp ulike forslag som i større grad enn dagens ordning likestiller foreldrene når det gjelder forsørgelsesplikten.

Hva er riktig bidrag?

Dagens regelverk tar hensyn til betalingsevne når det gjelder bidragspliktige med alminnelige gode inntekter og moderat forsørgelsesbyrde. Der bidragspliktige har svært rommelig økonomi, oppleves likevel bidragene ofte som for høye av bidragspliktige, uten at det kan sies å sette vedkommende i en vanskelig økonomisk situasjon inntekten tatt i betraktning. Her dreier det seg mer om en rimelighetsbetraktning, hva er et riktig bidrag?

Når vedkommende har under 111 272 kroner i personinntekt, kan bidraget skjønnsfastsettes, ellers gjelder prosentreglene. For bidragspliktige med inntekt like over dette beløpet, er det lett å regne ut at bidraget utmålt etter dagens regelverk kommer i konflikt med å kunne forsørge seg selv på et minimumsnivå.

Lav inntekt og bidragsgjeld

Mye av bidragsgjelden har klar sammenheng med svært lave inntekter. Et viktig spørsmål blir derfor om man er tjent med et regelverk som i realiteten betyr at bidragsforpliktelsen setter en ganske stor gruppe bidragspliktige i en meget vanskelig økonomisk situasjon. På denne bakgrunn drøftes det å innføre en konkret betalingsevnevurdering når bidraget fastsettes. De negative virkningene av ubetalt bidrag på foreldresamarbeidet kan antas å være større enn gevinstene ved å presse bidragspliktiges økonomi.

Mål nr. 2: Bidragsregelverket bør oppmuntre til fortsatt foreldreomsorg fra begge foreldre.

Ved oppløsning av et ekteskap eller samboerforhold settes foreldreskapet på en hard prøve. Noe av det viktigste en god bidragsordning kan gjøre for de samlete levekårene til barna i disse familiene, er å støtte opp under begge foreldres omsorg i dagliglivet.

Høye bidrag - lite igjen til samvær

Felles foreldreomsorg betyr også samvær mellom bidragpliktige og barna. I realiteten betyr samvær at bidragspliktige betaler - i tillegg til bidraget - for en del av barnas løpende underhold. Dagens regelverk tar først hensyn til slike forhold når foreldrene deler ansvaret nesten likt, da skjønnsfastsettes bidraget.

Dette kan gi en gal signaleffekt. For bidragspliktige med dårlig økonomi kan det også føre til at det å klare bidraget, går på bekostning av det å ha økonomisk mulighet til så mye samvær som ønsket. Sett fra barnets side kan det være sterke grunner til å prioritere samværet.

Mål nr. 3: Flest mulig av bidragene bør avtales og administreres av partene selv.

Andelen bidragssaker som går gjennom det offentlige er heller stigende enn synkende. Dette har sannsynligvis mer å gjøre med den delen av regelverket som går blant annet på prosedyrer for fastsettelse, forskottering, enn selve reglene som bestemmer størrelsen på bidraget.

Mange kjenner kanskje ikke regelverket, eller er usikre på hvor mye som skal betales, og overlater til trygdekontoret å få bidraget "riktig" fastsatt.

Utgangspunktet bør være at bidrag avtales mellom foreldrene som en del av en avtale som også omfatter foreldreansvar, hvor barnet skal bo og samvær. Når det overveies å knytte bidraget til samvær, blir dette enda mer naturlig.

En privat avtale som partene har kommet fram til i samarbeid, må antas i lengden å bli lettere akseptert enn offentlige vedtak. Dette er fordi den krever en større gjennomtenkning fra begge parter, og ansvarligheten vil øke.

Videre er fleksibiliteten en opplagt fordel i private avtaler; avtalen kan justeres ved for eksempel endringer i samværet uten forsinkelser i påvente av et offentlig vedtak.

Informasjon og konkret veiledning er viktig for å oppnå flere private avtaler, og sannsynligvis er dette viktigere enn enkle regler for selve bidragsutmålingen.

Mål nr. 4: Regelverket bør være så enkelt som mulig å administrere.

Målet om enkelhet er tilsynelatende oppfylt med dagens hovedregel om en fast prosent av bidragspliktiges inntekt. Men prosedyreregler og skjønnsbestemmelser virker også inn, og totalt brukes det i dag store administrative ressurser på bidragsfastsettelse, endringskrav og innkreving. Samordning mellom det offentliges tiltak for å støtte økonomien i delte familier og regelverket for bidrag krever også administrativ innsats. Forslagene i dette høringsnotatet drøfter også om det kan oppnås forenklinger her, uten at det får uønskete konsekvenser fordelingsmessig.

Høringsnotatet om bidrag etter barneloven blir i sin helhet lagt ut på Internett: http://odin.dep.no/bfd/publ/bidrag/

Pressemelding, Barneloven 3/5