Historisk arkiv

To alternative modeller

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Dato : 05.09.96
Referanse: 96103d

Nye bidragsregler for en ny virkelighet: To alternative modeller

-Jeg har valgt å legge fram to alternative modeller for bidrag etter barneloven, sier Barne- og familieminister Grete Berget. -Begge modeller tar opp i seg fire nye, viktige prinsipp i forhold til dagens regelverk, på noe ulike måter: Bidragsmottakerens inntekt tas med i beregningen av bidraget, samvær innvirker på bidragets størrelse, bidragsyterens betalingsevne tas i betraktning, og det ryddes opp i skatteregler knyttet til bidrag, poengterer Grete Berget.

Barne- og familieministeren understreker at bidragsspørsmål er kompliserte og vanskelige. Sakene angår et økende antall barn, og de kan være forbundet med sterke følelser og motsetninger. Blant bidragsmottakerne finner vi også mange av de barnefamiliene som har det vanskelig økonomisk i Norge. Regelverket berører dessuten skattemessige forhold, folketrygden og regler for forskuttering og innnkreving.

- Å utforme et godt regelverk på dette området er en stor utfordring og krever at interessene veies nøye mot hverandre. Når prinsipp skal omsettes til konkrete regelendringer, kan de fort få utilsiktede konsekvenser, sier Grete Berget.

De to modellene bygger på nye felles prinsipper. I Modell 1 - en prosentbasert modell - er disse søkt tilpasset dagens ordning. Modell 2 - en kostnadsbasert modell - har som utgangspunkt kostnader ved underhold av barn. Dette gir en noe annen fordelingsprofil enn prosentberegning ut fra bidragspliktiges inntekt.

Modell 1

Modellen er en modernisering av dagens regelverk. Prinsippet om prosentbasert beregning beholdes, men prosentsatsene endres.

I Modell 1 foreslås det å legge inn en spesiell regel der bidragsmottakersinntekt tas i betraktning når denne er særlig høy, og det samtidig er stor inntektsforskjell mellom foreldrene i bidragsmottakerens favør.

Videre foreslås det at samvær utover 70 dager årlig skal føre til nedsatt prosentsats for bidrag.

Det beregnede bidragsbeløpet skal prøves mot bidragsyterens betalingsevne før det endelig fastsettes. For bidragspliktige med redusert betalingsevne innføres det en minstesats for å understreke underholdsplikten.

Videre foreslås det å fjerne de spesielle beskatningsreglene for bidrag, og at bidraget som følge av dette reduseres med 28 prosent for å gi det samme nominelle nivå som i dag for bidragspliktige.

Dessuten foreslås det å redusere folketrygdens refusjon i barnebidraget når det utbetales overgangsstønad, fra 70 til 40 prosent av bidrag utover minstesatsen.

Modell 2

Modellen tar utgangspunkt i antatte kostnader ved underhold av barn, og at disse skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres økonomiske evne. I en avtale mellom foreldrene kan det benyttes antatte faktiske utgifter ut fra kjente og konkrete forhold. Ved offentlig fastsettelse av bidraget må imidlertid antatt underholdskostnad baseres på gjennomsnittsberegninger.

Hovedprinsippet innebærer at både bidragspliktiges og bidragsmottakers inntekt tas i betraktning ved beregning av bidraget.

Hvis den bidragspliktige har samvær med barna, reduseres bidragsbeløpet med de antatte utgiftene til dette, i form av et fast kronebeløp pr. avtalt samværsdag.

Det beregnede bidragsbeløpet prøves mot bidragsyterens betalingsevne før det endelig fastsettes. For bidragspliktige med redusert betalingsevne innføres det en minstesats for å understreke underholdsplikten.

Videre foreslås det at disse endringene går sammen med en fjerning av de spesielle reglene for beskatning av bidrag, og en oppheving av folketrygdens rett til refusjon i barnebidraget når det utbetales overgangsstønad.

Forslagene i denne modellen må sees i sammenheng, fordi de til sammen utgjør en prinsipiell helhet og fordelingsprofil.

Underhold

Beregningen av antatte kostnader til underhold av barn i Modell 2 har som utgangspunkt at beløpene skal være tilstrekkelige til å sikre et rimelig godt underhold i normale tilfeller. Beløpene må kunne oppleves som rimelige av de berørte parter i flest mulig konkrete saker der det offentlige fastsetter bidraget.

Modellen benytter seg av standardberegninger og -budsjetter for boutgifter og forbruksutgifter. Det er også tatt hensyn til utgifter til barnetilsyn der dette er aktuelt, og til at underholdskostnadene øker når barna blir eldre.

I modellen er det ut fra dette antatt at normale gjennomsnittlige utgifter til underhold beløper seg til mellom kr. 2 870 (barn under 10 år, uten tilsyn) og kr. 3 700 (barn over 10 år). Barnetrygd dekker en knapp tusenlapp av dette. Det som gjenstår skal fordeles mellom foreldrene, forholdsvis etter økonomisk evne.

Samvær

Undersøkelser viser at langt de fleste barn i delte familier i dag har kontakt og samvær med begge foreldrene.

I Modell 1 legges det opp til at samvær utover 70 dager årlig skal gi noe reduksjon i bidraget, og større reduksjon ved samvær utover 110 dager pr. år.

Modell 2 baserer seg på beregnede kostnader pr. dag til mat og aktiviteter, men ikke til faste utgifter, og en reduksjon i bidragsbeløpet med et tilsvarende fast kronebeløp på kr. 50 til kr. 70 pr. samværsdag. Minstesatsen for bidrag anses imidlertid som absolutt, slik at det ikke gis fradrag for samvær under denne minstesatsen.

Forslaget tar sikte på å oppmuntre til økt samvær ved at det tas hensyn til de økonomiske virkningene av dette.

Høringsnotatet om bidrag etter barneloven blir i sin helhet lagt ut på Internett: http://odin.dep.no/bfd/publ/bidrag/

Pressemelding, Barneloven 5/5


Lagt inn 5 september 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen