P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Dato : 05.09.96
Referanse: 96103c

Utvidet grunnlag for å fastsette bidrag

-Bidragsyterens inntekt og forsørgelsesbyrde er blitt et for snevert grunnlag for fastsettelse av bidrag, sier barne- og familieminister Grete Berget. -Vi må også ta bidragsmottakerens inntekt, samværet med barna og bidragsyterens betalingsevne med i betraktningen. Dessuten er det behov for å rydde opp i skattereglene knyttet til barnebidrag, fastslår hun.

-Mor og far har de samme forpliktelser når det gjelder å forsørge sine barn i dagens Norge. For å understreke at begge har ansvar for forsørgelsen, bør bidragsmottakers inntekt også trekkes inn i vurderingen av størrelsen på bidraget, sier Berget.

Det er også mindre behov for et høyt bidrag der mottaker selv har god økonomi. Spesielt hvis bidragspliktige samtidig har økonomiske problemer, kan bidragsforpliktelsen virke urimelig i en del slike tilfeller.

Bidragspliktiges og -mottakers inntekt

Etter gjeldende regler må bidragsmottakers inntekt overstige 360 000 kroner, samtidig som bidragspliktige må tjene under 180 000 kroner for at bidraget kan settes lavere enn det ville blitt ut fra hovedregelen. Det kreves i tillegg at en av partene krever nedsettelse på dette grunnlaget. Nedsettelse etter denne regelen skjer bare i 20-30 tilfeller i året.

Modell 1 i høringsnotatet trekker mottakers inntekt inn ved bidragsfastsettelsen i de tilfellene der bidragsmottaker har en god inntekt, hvis det samtidig foreligger en betydelig inntektsskjevhet mellom bidragspliktige og bidragsmottaker.

God økonomi hos bidragsmottaker vil med andre ord også etter denne prosentbaserte modellen gi reduserte bidrag i flere tilfeller enn i dag.

Modell 2 i høringsnotatet forutsetter at begges inntekter legges til grunn for den forholdsmessige fordelingen av underholdet. Denne kostnadsbaserte modellen likestiller dermed foreldrene økonomisk i forhold til forsørgelsesforpliktelsen.

Samværsfradrag i bidraget

Samvær med barna har som hovedregel ingen betydning for bidragets størrelse under dagens regelverk. Dette samsvarer verken med den økonomiske virkelighet eller målene for en god bidragsordning

Innføring av samværsfradrag i bidraget vil innebære en prinsipiell nyordning som markerer bidragspliktige som omsorgsperson for barnet og barns krav på omsorg fra begge foreldrene.

Bidragspliktige har utgifter ved samvær. Mat, klær og fritidssysler koster penger, samtidig som bidragsmottaker sparer noen av disse utgiftene.

-Ett av hovedelementene i en reform av bidragsreglene bør være å motivere bidragspliktige til å ta omsorgen for barna alvorlig. Samvær bør sees på som en selvfølge for alle bidragspliktige, sier Grete Berget.

Betalingsevne

I dag vurderes ikke bidragspliktiges betalingsevne ved fastsettelsen. Prosentreglene og skjønnsadgangen ved lav inntekt er forutsatt å ta hensyn til hva bidragspliktige kan betale.

Prosentreglene gjelder fullt ut når bidragspliktige tjener over 111 272 kroner per år. Men bidragspliktige med inntekt like over denne grensen, har ikke midler til å betale bidrag etter hovedreglene uten at det går ut over det som trengs til eget livsopphold. Dette gjelder også bidragspliktige med atskillig høyere inntekt, hvis vedkommende har stor forsørgelsesbyrde.

Først på innkrevingsstadiet er det i særlige tilfeller adgang til å sette ned bidragstrekket etter reglene i dekningsloven § 2-7. Ifølge denne bestemmelsen har skyldnere krav på midler til nødvendig livsopphold til seg og sin husstand. Nedsatt trekk fører til at det oppstår bidragsgjeld. En opphopning av bidragsgjeld er uheldig av flere grunner.

Det foreslås derfor å innføre regler om obligatorisk vurdering av betalingsevne når bidrag skal fastsettes.

Minstesats for bidragspliktige

For å markere det prinsipielle i forsørgingsplikten, foreslås det å innføre en minstesats for bidrag fra bidragspliktige. Den skal gjelde uten hensyn til bidragspliktiges betalingsevne, og skal betales av alle. I Modell 1 er denne satt til 5 prosent av inntektsgrunnlaget, minimum kr. 500. I Modell 2 er minstesatsen fastsatt til kr. 500.

Dersom bidragspliktiges betalingsevne er så svak at minstesatsen ikke kan innkreves, opparbeides det gjeld. Den skal kreves inn når bidragspliktige senere får økonomi til å betale.

Bidragsmottakerne i disse familiene vil få utbetalt forskott som i dag.

Høringsnotatet om bidrag etter barneloven blir i sin helhet lagt ut på Internett: http://odin.dep.no/bfd/publ/bidrag/

Pressemelding, Barneloven 4/5