Barne- og familieminister Grete Berget

BARNDOM I NORGE - MED OG UTEN ORGANISASJONENE

Innlegg på Barne- og ungdomstinget fredag 26. april 1996

Takk for invitasjonen!

At LNU i år har valgt "Barndom i Norge - med og uten organisasjonene" som tema for debatten er bra, og heller ikke så overraskende. Av sakspapirene til Tinget ser jeg at dere er bekymret for at NOU 1995:26 "Barndom i Norge" ikke tar opp de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene plass i den offentlige barne- og ungdomspolitikken. Jeg har jo også lest om dette i Vårt Land, og satte meg ned og leste LNUs uttalelse. Dere er jo ikke så uenige med utvalget!!

La meg også understreke at utredningen er utarbeidet av et offentlig utvalg, og tar for seg enkelte sider ved organiseringen av oppvekstpolitikken, med spesiell vekt på barneombudsordningen. Regjeringens oppvekstpolitikk er enda mer omfattende enn dette - det vil gå fram av stortingsmeldingen om barnepolitikk. Det er liten tvil om at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonen inntar en sentral plass i den norske barndommen - en plass jeg håper organisasjonene også vil ha i årene framover.

Den norske barndommen

Selv om den norske barndommen har endret seg mye siden jeg vokste opp, danner fortsatt familien, skolen og fritiden de sentrale rammene rundt barn og unges liv. På alle disse områdene har det skjedd store endringer de siste tretti år - og barn vokser opp i et helt annet sosialt og kulturelt landskap enn foreldrene sine. Dere har hørt om barna som ser Pippi-teater og spør om mammaen til Anikken er syk ettersom hun er mye hjemme.

Er det slik at den moderne barndom preges av organisering, individualisering og av økende foreldreavhengighet? Og er det i tilfelle en forverring av barndommen? Skolen betyr mer i barn og unges liv, og det at du trives og liker skolen er blitt mer avgjørende for framtida di fordi det i liten grad fins alternative veier til yrke og arbeid. Ungdomsalderen er blitt forlenget fordi ungdom går lengre på skolen - og du etablerer deg på arbeidsmarkedet senere enn før. Utviklingen de siste tiår forteller både om større krav til barn - men også om større muligheter for flere barn.

Dagens barn og unge møter en omskiftlig verden, som stiller andre og større krav til kompetanse og omstillingsevne. Samfunnet gir ikke ferdige svar på hva eller hvem vi skal bli - og dagens barn må i større grad enn sine foreldre skape sin egen vei - ikke bare arve livsveien etter foreldrene. Dette setter også store krav til det å være foreldre. Foreldrene og familien er ikke blitt mindre viktig enn før! Tvert imot, så tror jeg at foreldrenes oppdragelse, vår påvirkning og inngripen i barnas liv er viktigere enn noensinne. Aktive barn krever aktive, støttende og engasjerte foreldre!

Barn og ungdom i vårt land har oppvekstvilkår som sammenlignet med tidligere tider eller andre deler av verden må betegnes som svært gode. Dagens barnegenerasjon er plassert i velferdssamfunnets toppetasje. Det gir noen tankevekkere å møte barn i Vietnam der halvparten lider av underernæring - som et eksempel. Vi må ha med oss dette perspektivet - den globale fordeling som gir så ulike barndommer - hvis vi ikke skal bli helt navlebeskuende.

Heller ikke alle barn i Norge har det godt. Et overordnet mål for oppvekstpolitikken er å sikre alle barn og unge likeverdige utviklingsmuligheter - uavhengig av sosial bakgrunn og status - og uansett hvor i landet de bor. Utjevning av levekårsforskjeller og prinsippet om solidaritet er sentrale mål også for oppvekstpolitikken. Der mamma og pappa ikke strekker til, stiller storsamfunnet opp.

Vi må ha en oppvekstpoltikk som sikrer at barn får:

• Tid sammen med foreldrene
• Trygghet gjennom stabile relasjoner
• Omsorg i hjemmet og gjennom offentlige tilbud
• Læring gjennom utfordringer og opplevelser

Familien har det primære ansvar for barns trivsel og velferd. Hovedoppgaven for det offentlige blir å sørge for gode rammebetingelser for oppveksten i familien, samtidig som det må settes inn hjelpetiltak der familieomsorgen svikter.

Barndommen har en selvstendig verdi. Den er ikke bare en tid hvor barn forbereder og kvalifiserer seg til et liv som voksne. Oppvekstpolitikken må tilretttelegges slik at barn og ungdom sikres muligheter til å utvikle seg i fellesskap med sine jevnaldrende - og de må få tid og rom til å holde på med egne aktiviteter som ikke er styrt av voksne. Barn og ungdom må få delta, og få ansvar i samfunnet. Gjennom oppvekstpolitikken er vi opptatt av å sikre en god dialog mellom barn og voksne, slik at barnas behov og interesser blir tatt på alvor. Barn overtar, men de fornyer også samfunnets normer og verdier.

Samfunnsendringene går rast - ja, raskere enn noen gang i historien. Medieutviklingen er et godt eksempel på dette. Selv om det er lett å se betenkeligheter og problemer knyttet til den medieteknologiske utviklingen, må vi ikke miste av syne de muligheter for økt kommunikasjon, kontrakt, kunnskap og læring som den nye mediesituasjonen åpner opp for. Barn og ungdom skal ha nytte og glede av medieutviklingen, samtidig som de vernes mot uheldige konsekvenser av den. Underholdningtilbudene kommer i så stort omfang og langs så mange kanaler, at foreldre nå til dags har langt større utfordringer enn foreldrene til de av oss som er så "gamle" at vårt tilbud var Falkenklubben med Rolf Riktor og hørespillene i radio lørdag ettermiddag. Å beskytte barn og unge mot uheldige konsekvenser av medieutviklingen ser jeg som en viktig utfordring for oppvekstpolitikken!

En kritikk mot den moderne barndommen er at vi plasserer barndommen i institusjoner. Kritikerne peker på at barn og ungdom tilbringer en stadig større del av dagen i organiserte pedagogiske arrangement - som barnehage, skole, fritidshjem og fritidsorganisasjoner. Noen er bekymret for at barnas dag blir overstyrt og overorganisert. Debatten om den organiserte barndommen er viktig - og den berører også de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes tilbud. Jeg er enig i at det er viktig å rette et kritisk blikk mot innholdet i institusjonene og tilbudene for barn og ungdom. Men samtig som vi stiller oss kritiske, må vi ikke miste av syne at disse tilbudene er viktige og helt nødvendige deler av den moderne barndom!

I vårt samfunn er barnas dag knyttet til bestemte institusjoner og aktiviteter, som strekker seg fra barnehage, skole og fritidshjem - til deltakelse i et mangfold av aktiviteter og tilbud i fritiden. Barn og ungdom er svært aktive i fritiden, og deres aktiviteter spenner over et vidt interessefelt. Selv om de organiserte tilbudene utgjør en viktig del av fritidsmønstret, så vet vi barn og ungdom bruker mestparten av fritiden på "uorganiserte" aktiviteter som lek og vennesamvær, TV og video, data, musikk, boklesning, husarbeid etc. At barn og ungdom kun bruker en mindre del av fritiden på organiserte tilbud - og at fritiden domineres av lek og samvær med venner - er viktig å huske i debatten om den organiserte barndommen.

Om de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Hvilken rolle spiller så de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i vårt moderne norske samfunn? Først og fremst så vil jeg nok en gang understreke at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene står sentralt i den norske barndommen. Organisasjonene er viktige, både for den enkelte unge som deltar her, og for samfunnet. For meg er det særlig tre forhold som peker seg ut:

• Organisasjonene gir omfattende fritidstilbud for barn og ungdom - med rom for læring og spenning - og for samvær de unge imellom
• Organisasjonene er sentrale arenaer for medvirkning- og demokratiopplæring
• Organisasjonene er viktige talerør for barn og unges interesser

1. Et viktig fritidstilbud - og en viktig arena for vennesamvær

De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har lange tradisjoner i vårt land, og inntar en sentral plass i kulturbilde. Samlet gir organisasjonene et bredt tilbud til barn og unge. Oppslutningen om organisasjonenes tilbud er høy blant både jenter og gutter over hele landet, selv om det varierer noe hvilke organisasjoner jenter og gutter slutter opp om. Idrettsorganisasjonene har størst oppslutning, og det er også dette organiserte tilbudet som tar mest tid.

Hvorvidt oppslutning om organisasjonenes tilbud blant barn og ungdom har økt eller gått tilbake de senere år, har vært gjenstand for debatt. Medlemstallene er - som vi alle vet - usikre mål på dette. Fra forskere har det imidlertid blitt pekt på at det har vært en synkende oppslutning blant ungdomskullene om mange av de frivillige barn- og ungdomsorganisasjonene fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til i dag (kilde: Øia, Ungforsk). Dersom dette er riktig, så vil jeg oppfordre organisasjonene til å ta medlemsrekrutteringen opp til debatt!

Vi har ingen sikre opplysninger som kan fortelle hvilken verdi og betydning barn og ungdom selv mener at deltakelse i organisasjonslivet har - og om dette har endret seg de senere år. Jeg vil understreke at selv om vi vet at deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonenes arbeid kun opptar en mindre del av fritiden for de fleste, så er dette IKKE noe mål på organisasjonenes betydning for barn og unge. Det å delta tre timer i uken i skolekorpset kan f.eks. være langt viktigere for en ungdom enn de ti timene vedkommende bruker på å se på TV i uken!

Innenfor rammen av organisasjonenes aktiviteter får barn og ungdom muligheter til å delta i spennende aktiviteter sammen med jevnaldrene, og med eldre og yngre ungdom. Organisasjonene er viktige arenaer for jevnaldersamvær, og for etablering og utvikling av vennskap de unge imellom. Men organisasjonene er ikke bare viktige møtesteder for barn og unge - deltakelse i organisasjonslivet gir rom for læring og samvær på tvers av alders- og generasjonsskiller - og for viktig voksenkontakt med ledere og engasjerte foreldre. Når det gjelder voksenkontakten vil jeg spesielt understreke betydningen av å få til en god dialog mellom unge og voksne i organisasjonene, som sikrer at barn og ungdom får innflytelse og ansvar i organisasjonene!

2. Medvirkning og demokrati

Å sikre barn og ungdom innflytelse over sin livssituasjon er et sentralt mål for oppvekstpolitikken. Dette er klart slått fast i ungdomsvedlegget "Ungdomspolitikk mot et nytt hundreår", i FNs barnekonvensjon og i vårt lovverk. Barn og ungdom skal gis muligheter for å ta ansvar for sin egen, og samfunnets videre utvikling. For å få dette til er det viktig med en god dialog som viser at vi tar barn og ungdoms interesser på alvor! Barn og ungdom skal gis lyst og anledning til å delta i utviklingen av samfunnet. For samfunnet er det positivt og nyskapende at det stadig kommer nye unge til, som stiller spørsmålstegn ved det etablerte. De frivillige organisasjonene har en viktig rolle her - både som talerør for barn og unges interesser - og som et sted for personlig utvikling og vekst. Deltakelse i organisasjonslivet gir barn og ungdom trening og opplæring i demokratisk arbeid. Barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige arenaer for medvirkning og demokratiopplæring, og dette er en sentral begrunnelse for at staten støtter barne- og ungdomsorganisasjonenes drift. Hvordan en kan styrke medlemsdemokratiet er en viktig debatt, som jeg vil oppfordre organisasjonen til å ta opp med jevne mellomrom!

I Barne- og familiedepartementet har vi de senere år støttet flere forsøksprosjekt på kommunalt nivå, som nettopp har som mål å styrke barn og ungdoms medvirkning i utformingen av oppvekstpolitikken. En erfaring fra dette arbeidet er at når barn og ungdom ser resultater av sin medvirkning i kommunens prioritering av tiltak for barn og ungdom, så vekkes også deres interesse for videre engasjement i organisasjonslivet. Kristiansand er en av de kommunene som har satt medvirkning fra barn og ungdom bredt på dagsorden - både i forhold til skolen, fritiden, nærmiljøet og samfunnsplanlegging generelt. Kommunen har bl.a. opprettet en pris som årlig deles ut til en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon som har gjort en spesiell innsats for å øke barnas innflytelse i organisasjonen og/eller i samfunnet. Prisen deles ut av en jury bestående av barn. Arbeidet i Kristiansand er et eksempel på hva som gjøres på kommunalt nivå for å stimulere til økt medvirkning fra barn og unge. Jeg ønsker at flere kommuner vil styrke dette arbeidet - og at medvirkning også står sentralt i organisasjonenes arbeid i årene framover.

3. Talerør for barn og ungdoms interesser

De frivillig barne- og ungdomsorganisasjonene er viktige talerør for barn og unges interesser. For oss som jobber med ungdomspolitikk på sentralt nivå er det viktig å få til en dialog med barn og ungdom. De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene er en av de kanalene vi bruker for å få synspunkter fra ungdom. Selv om vi ikke alltid er enige, så er det viktig at vi møtes til en jevnlig dialog. Kontakt er viktig, og vi setter pris på å bli invitert på Barne- og ungdomstinget. Jeg vil ikke legge skjul på at det siste året har vært turbulent. Nå er det viktig at vi retter blikket framover! Jeg ønsker et ryddig og konstruktivt forhold både til organisasjonene direkte, og til LNU.

Jeg vet dere har mye å gi av ideer og inspirasjon til innsats på nye områder.

Det er vanskelig å spå om framtiden - og jeg skal ikke her begi meg på å komme med spådommer om hvordan de frivillige organisasjonene vil utvikle seg i årene framover. Organisasjonene står overfor mange utfordringer, som det er viktig at dere diskuterer og finner ut av på egne premisser. Barne- og ungdomskulturen er hele tiden under endring, og dette er noe som også de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene må forholde seg, og være åpne i forhold til. Men samtidig er det viktig at organisasjonene arbeider bevisst med egen identitet. Mangfold, sterke lokale forankring, demokratisk oppbygning, frivillig innsats og bred medlemsoppslutning er viktige trekk ved de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, som jeg håper vil danne basis også for arbeidet i årene framover. Frivillig engasjement basert på medlemmer i aktive lokallag er en sentral basis for arbeidet. Jeg vil oppfordre dere til å arbeide aktivt for å heve organisasjonenes status lokalt - bl.a. gjennom arbeid i lokale barne- og ungdomsråd.

Trygge, aktive og ansvarsbevisste unge er nødvendig for å ta vare på og videreutvikle velferdssamfunnet på lang sikt. For å oppnå dette er det viktig at barn og ungdom får muligheter til aktiv deltakelse i et mangfoldig organisasjonsliv også i årene framover.

Avslutning

I Barne- og familiedepartementet arbeider vi nå med en stortingsmelding om barnepolitikk, hvor vi tar for oss helheten og bredden i oppvekstpolitikken for aldersgruppen opp til 18 år. Selv om jeg ikke vil lekke fra meldingen, så vil meldingen også omhandle de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Temaet vi skal drøfte her i dag er dermed av betydning også for vårt meldingsarbeid - og jeg er spent på å høre hvilke synspunkter som vil komme fram i debatten her!