Pressemelding Statsbudsjettet 1997

53/96, 4 oktober 1996

Forsvarsbudsjettet for 1997

Forsvarsbudsjettet for 1997 holder fast på prioriteringen av Forsvaret og viser vilje til å nå Regjeringens langsiktige mål om et styrket forsvar. Budsjettet er på 24,3 milliarder kroner. Når de internasjonale operasjoner holdes utenfor, vil det si en reell økning på 0,9 prosent i forhold til 1996.

I budsjettet settes det ikke av midler til vår deltakelse i NATOs Bosnia-styrke. Derfor er budsjettet reelt redusert med 2,7 prosent i forhold til i 1996. Regjeringen vil vurdere norsk deltakelse i en eventuell internasjonal fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs operasjon, og vil komme tilbake til saken når dette er avklart.

Forsvaret har i de senere år redusert driftsutgiftene slik det er lagt opp til i langtidsmeldingen (St meld nr 16 (1992-93)). I den omstillingsperioden som Forsvaret er midt inne i, skal kvaliteten styrkes og driftsomkostningene reduseres. Resultatet vil være et mindre, men mer slagkraftig forsvar. For at Forsvaret skal kunne investere i materiell med den kvalitet som må til i en eventuell krigssituasjon, er det lagt vekt på at driftsreduksjoner gjennomføres raskt. Et høyt tempo i gjennomføringen er vesentlig for at omstillingen kan skje innenfor de rammene Stortinget har sluttet seg til.

For å gjennomføre de store materiellprosjektene på en god måte er det nødvendig å styrke bemanningen av prosjektene. Det har også vist seg at det kreves mer personell til gjennomføringen av omstillingsoppgavene. Sammen med økningen i trening og øvinger er det derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet. Budsjettet i 1997 vil av den grunn avvike noe i forhold til de foregående år i langtidsperioden, men må likevel ikke oppfattes som et hvileår i omstillingen av Forsvaret.

Drift og virksomhet

Det blir i 1997 en reell økning av driftsbudsjettet på 2,1 prosent når utgiftene til internasjonale operasjoner, kystvakt, redningstjeneste og avgangsstimulerende tiltak holdes utenom. Utgiftene til kystvakten og redningstjenesten holdes på samme nivå som i fjor.

Selv om driftsbudsjettet til Forsvaret øker, legges det opp til fortsatt innstramming og effektivisering av Forsvarets virksomhet. Målet om et kvalitativt bedre forsvar med reduserte driftsutgifter slik det er skissert i langtidsmeldingen, står fast.

Utdanning, trening og øvinger er høyt prioriterte oppgaver i Forsvaret. I løpet av 1997 vil alle heimevernsavdelinger øve, men enkelte lavere prioriterte heimevernsavdelinger vil ha kortere treningsperiode enn de høyere prioriterte avdelingene.

Trenings- og øvingsaktiviteten for Hæren og Sjøforsvaret vil øke noe i forhold til 1996, mens Luftsforsvaret vil ligge på samme nivå som i 1996. Samøvinger med allierte styrker holdes på 1996-nivået.

Regjeringen fortsetter å styrke fagopplæringen i Forsvaret ved å øke inntaket av lærlinger. Dette vil sikre rekruttering av yrkesfaglig kompetanse i Forsvaret, samtidig som det vil gi førstegangstjenesten enda mer meningsfylt innhold. De som får fagopplæring under førstegangstjenesten vil også stå sterkere rustet til å skaffe seg arbeid etter dimisjon.

I budsjettet for 1997 er det ikke avsatt midler til norsk deltakelse i en eventuell fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs styrke (IFOR). Dette skyldes usikkerheten om hva som vil skje når styrkens mandat går ut i desember i 1996. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell fortsatt norsk deltakelse i en internasjonal fredsstyrke i Bosnia ved utløpet av nåværende mandat. Norsk deltakelse i FNs fredsbevarende styrke i Sør-Libanon videreføres i 1997.

Materiellinvesteringene økes

Materiellinvesteringene øker med 0,8 prosent i 1997. Det innebærer at det totalt skal investeres 6,3 milliarder kroner i materiell. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 milliarder 92-kroner for planperioden 1994-98.

Regjeringen foreslår to nye materiellprosjekter for Hæren. Det skal anskaffes 1000 nye spesialbygde beltevogner, og 1000 eldre beltevogner skal oppgraderes. Beltevognene vil gi større mobilitet for Hæren i samsvar med nytt stridskonsept, og skal brukes av prioriterte avdelinger i Nord-Norge. Videre vil Feltartilleriet få nytt ildledningssystem for å kunne operere med nye ammunisjonstyper.

Til nasjonalfinansierte bygg og anlegg til forsvarsformål foreslår regjeringen å sette av 957 millioner kroner. Det er lagt vekt på å øke effektiviteten i Forsvaret ved å samle flere funksjoner i samme anlegg. Miljøforbedringer er også et prioritert område. Det foreslås at 491 millioner kroner skal brukes til rene miljøtiltak.

I tillegg til nasjonalfinansierte bygg og anlegg kommer Forsvarets relokalisering Gardermoen. I henhold til framdriftsplanen kan ny flystasjon på Gardermoen tas i bruk i desember 1996.

NATO-finansierte bygge- og anleggsprosjekter består i hovedsak i å videreføre arbeidet med varslingsradarene SINDRE II, tankanlegg og plattformer på Sola flystasjon, og kommunikasjonssystemet for luftkontroll mellom land- og sjøbaserte stridskrefter.

Sikkerhetspolitikken tilpasses et ustabilt Europa

Stadige endringer i Europa preger fortsatt rammebetingelsene for norsk sikkerhetspolitikk. Denne situasjonen kan åpne for nye muligheter for norsk innflytelse i internasjonale fora. Hovedutfordringen for Norge er derfor fortsatt å ivareta norske interesser og øve mest mulig innflytelse på områder som preger den sikkerhetspolitiske utvikling i Europa.

Endringene i et ustabilt Europa er med på å påvirke vår sikkerhets- og forsvarspolitikk i vesentlig grad. Vi har i løpet av de siste årene økt vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, redusert beredskapsnivået for norske styrker og etablert samarbeid med tidligere Warszawapakt-land. Målsettingen er at norske sikkerhetspolitiske interesser fortsatt blir forstått og tatt hensyn til i våre viktigste samarbeidsland.

Det er i dag ingen umiddelbar militær trussel mot Norge. Det er likevel Forsvarets oppgave å trygge vår suverenitet, bidra til å gi norske myndigheter nødvendig handlefrihet til å ivareta norske rettigheter og interesser, forebygge krig og bidra til stabilitet og fredelig utvikling, spesielt i nordområdene.

I 1997 er det to forhold som vil stå sentralt: For det første skal avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) tilpasses den nye situasjonen i Europa. I henhold til avtalen ble det holdt en konferanse i Wien i mai 1996, der gjennomføringen av avtalen ble drøftet. Utfallet av konferansen falt ikke heldig ut for Skandinavia og de baltiske stater fordi Russland fikk betydelig økt fleksibilitet i disponeringen av sine styrker i tilgrensende områder. For Norge, derimot, vil den opprinnelige avtalen fortsatt gjelde.

For det andre vil NATOs videre utvikling være av stor interesse, både når det gjelder samarbeidet innad i alliansen og når det gjelder en eventuell utvidelse. Frankrikes interesse for et nærere militært samarbeid i alliansen de siste årene tyder på at NATO fortsetter å være den sentrale sikkerhetspolitiske aktør i Europa. Den største politiske, militære og økonomiske utfordringen blir å ta opp nye medlemsland i NATO.

KAPITLENE I BUDSJETTET

Utgifter

(i 1 000 kr)

Tabellen viser nominelle endringer i budsjettet, det vil si løpende priser.

1) Kapittel 1715 Statens kantiner SF er nyopprettet i 1997 i f m omdannelse til statsforetak.

2) Den relativt store økningen på kapittel 1725 skyldes at refusjoner til Statens pensjonskasse i f m førtidspensjonering av sivile før fylte 60 år øker med 100 mill kroner.

3) Reduksjonen under Redningstjenesten skyldes at anskaffelse av to nye redningshelikoptre er gjennomført.

4) Reduksjonen under kapitlet skyldes i hovedsak redusert styrke i observatørkorpset og redusert virksomhet i det tidligere Jugoslavia.

5) Budsjettet til Forsvarets ressursorganisasjon har relativt stor økning fordi det i takt med Forsvarets omstilling overføres flere forventet overtallige til ressursorganisasjonen.