Forsvarsminister Jørgen Kosmo

FNs 50-års jubileum
Norske styrker i fredsbevarende tjeneste

Hilsningstale ved mottakelsen på FN-markeringen

Akershus festning, lørdag 30. september 1995

Jeg vil først ønske dere alle hjertelig velkommen til denne markeringen av FNs 50-års jubileum. FN-dagen er jo 24. oktober, men vi har måttet legge markeringen av den militære delen noe før, dels for å kunne utnytte (det fine høstværet på) Akershus festning og lokalitetene her, dels på grunn av kontingentskiftet blant våre fredsbevarende tropper.

Jeg ønsker velkommen FN-veteranene, dagens FN-soldater og befal og spesielt vil jeg ønske velkommen de pårørende til de 37 norske soldater og befal som har falt i FN-tjeneste. Jeg tror det er riktig å si - og jeg tror det er rette anledning til å si det - at våre falne i fredens tjeneste for verdenssamfunnet ikke har fått den påaktelse de burde.

Ingen oppmerksomhet eller påaktelse kan erstatte det tapet og det savnet som oppstår når vi mister noen av våre nærmeste. Men for oss alle så kan et minnesmerke synliggjøre den respekten og den ydmykheten vi føler overfor de som har mistet sitt liv for fredens sak. Jeg er derfor meget positiv til de forslagene som er framkommet om at vi bør reise en egen minnebauta over soldater som har mistet livet i tjeneste i fredstid. En slik minnebauta vil også minne Regjering og Storting om at det i ett og alt er enkeltmennesker som bærer fram og skaper resultater av politiske vedtak. Det er imidlertid en mager trøst kun å påpeke det åpenbare, at veien til fred i verden er tornefull og lang, men vi må alle huske at vi vil alle bli fattigere hvis vi unnlater å prøve.

Vi har vært for sene til å erkjenne både de psykiske senvirkningene mange har fått etter tjeneste i fredsoperasjonene, belastningene dette også har påført de pårørende og ikke minst belastningene som har blitt de etterlatte etter falne i tjenesten til del. Jeg beklager dette.

Vi kan bli bedre til å veilede og tilrettelegge for at både soldater, befal, pårørende og etterlatte faktisk får den hjelp som er mulig. I mange ledd i forsvarets virksomhet er vi i gang med arbeidet for å bli bedre. En side er å etablere et bedre støtteapparat som kan gi råd og veiledning, en annen ting er det konkrete behandlingstilbudet. Vi bør ikke bygge opp et eget medisinsk helsetilbud parallelt med det sivile helsevesenet. Vårt offentlige helsevesen er forutsatt å gi alle et tilstrekkelig helsetilbud.

Forsvaret bør imidlertid bli bedre på støtteapparatet ovenfor den enkelte. Vi vil derfor etablere et eget samarbeid med FN-veteranenes egen organisasjon, der behovet for kontakt og samvær kan koordineres med råd og veiledning. Samtidig vil informasjonen om hvilke personlige belastninger den enkelte kan møte bli ytterligere utvidet ved dimittering.

Vi markerte i vår at det i år også er 50 år siden Den annen verdenskrig tok slutt. Forberedelsene til De forente nasjoner tok til lenge før 8. mai 1945, på bakgrunn av krigserfaringene og erfaringene fra Folkeforbundet i mellomkrigstida. Selv om fredsidèen var den viktigste bærende ideen bak opprettelsen av FN, ble ikke de fredsbevarende operasjonene skrevet inn i FNs charter, og FN har jo befattet seg med langt mer enn sikkerhetspolitikk. De fredsbevarende operasjonene oppsto som et praktisk virkemiddel generalsekretæren under den kalde krigen tok i bruk for å stabilisere situasjoner hvor det var oppnådd våpenhvile og partene var enige om at fredsstyrkenes nærvær var ønskelig.

Mer enn en halv million personer har tjenestegjort i FNs i alt 35 fredsbevarende operasjoner siden 1948. Norge har deltatt med ca 49 000 soldater og befal i 17 av disse og helt fra starten. Noen av dere er her i dag og bærer på minner og erfaringer fra mange kanter av verden etter denne tjenesten.

I september i år deltok i overkant av 1700 norske offiserer og mannskaper i fire forskjellige internasjonale fredsoperasjoner under FN-mandat: i UNIFIL i Libanon, i UNPF i det tidligere Jugoslavia, i UNTSO i Midt-Østen regionen og UNAVEM II i Angola.

Vår FN-beredskapsstyrke ble opprettet på begynnelsen på 1960-tallet. Etter en utvidelse i 1994 omfatter denne 2022 personell. Vi har vært og er blant de største bidragsyterne av fredsstyrker i forhold til folketallet, som vi er det med hensyn til andre bidrag til FN. Vi har også vært blant de mest aktive land når gjelder medvirkning til å fornye måten fredsoperasjonene foregår på. For et lite land som Norge er dette engasjementet en viktig del av vår sikkerhetspolitikk, og som sådan også en viktig del av vår utvidede forsvarsinnsats. Dette er noe enkelte - om ikke vi som er her i dag - men kanskje andre, har en tendens til å undervurdere betydningen av.

Et lite land må i stor grad tilpasse seg det ytre sikkerhetspolitiske rammeverket. Men vel så viktig er et aktivt engasjement i de organisasjoner og fora som sammen med stormaktene snekrer disse rammene. I mange år under den kalde krigen var vi netto bidragsytere av fred i FN, men vi var også netto mottakere av sikkerhet gjennom NATO.

Etter den kalde krigens opphør er mange ting endret. Vi valgte ikke å slutte oss til Den europeiske union, EU. Samtidig er NATO og USA ikke lenger like opptatt av vårt nordlige hjørne av verden som før. Skulle vi i en slik situasjon trappe ned vårt engasjement i FN ville vi ikke bare svikte i oppbyggingen av en mer stabil og mindre militær internasjonal sikkerhetsorden når det trengs som mest. Vi ville også redusere vår egen forsikringspremie for en usikker framtid.

Dette perspektivet må vi ha klart for oss. Vår forsvars- og sikkerhetspolitikk henger nå på mange måter mer direkte sammen med vår utenrikspolitikk enn under den kalde krigen. Det ser vi f.eks. i den tragiske konflikten i det tidligere Jugoslavia, selv om ingen av de flernasjonale organisasjonene så langt har evnet å bidra i vesentlig grad til å løse konflikten. Vi må likevel ikke glemme at partene selv bærer hovedansvaret.

For å sikre at vi kan leve opp til våre internasjonale forpliktelser, for FN, NATO, Den vesteuropeiske union (VEU) og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har Regjeringen lagt fram for Stortinget et lovforslag som vil regulere tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Lovforslaget har vakt strid fordi det i unntakstilfeller vil gi adgang til å beordre yrkesbefal til internasjonal fredstjeneste. Dette vil bare skje når Regjering og Storting har bestemt at vi skal delta og hvis vi opplever at vi mangler frivillige fra enkelte kategorier yrkesbefal. Av de grunner jeg akkurat har skissert, kan vi ikke stille oss slik at vi på grunn av mannskapsmangel plutselig ikke kan delta når andre har regnet med oss. Da kan det senere gå ut over oss selv. Men jeg finner grunn til å understreke at også i framtiden vil våre internasjonale militære engasjementer basere seg på frivillighet.

Det kan være grunn til å nevne at Norge ikke bare deltar på mannskapssiden i felt for FNs fredsbevarende operasjoner. Ved Norsk utenrikspolitisk institutt er det de senere årene bygget opp et eget FN-program som forsker på dette området og som på oppdrag fra Forsvarsdepartementet i høst gir ut en bok om Norges innsats i de fredsbevarende operasjonene. Det er også under oppbygging et Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet. Dette vil støtte opp om undervisningen om fredstjenesten, blant annet om medisinske og psykologiske forhold.

Et jubileum for en internasjonal organisasjon bør ikke foregå uten kritiske sideblikk. FN har mange feil og lyter, men ofte rettes også baker for smed. FN kan ikke bli mer enn medlemslandene er villig til å gjøre organisasjonen til - og det tar nødvendigvis tid. En grunnleggende ide er at de som har ressursene til det, gir mer enn de tror de får tilbake. Første bud er å betale kontingenten, og her feiler selv enkelte vestlige demokratiske land .

La meg avslutte med å si at det er en glede for meg - og at jeg er stolt over - å få være tilstede med dere her i kveld. Selv om det ikke er mulig for alle å prate med alle, er det en fin anledning til å dele erfaringer og råd.

Takk for innsatsen. Vi er stolte over dere og den innsatsen som våre soldater gjør og har gjort for fredens sak. Resultatene er tuftet på den enkeltes innsats og den er formidabel.

La oss også i ærbødighet minnes de som av flere årsaker ikke kan være med oss i dag, samtidig som vi hilser framtiden med optimisme.

Takk for oppmerksomheten.