P R E S S E M E L D I N G
Fiskeridepartementet

NR. 64/95, 21. november 1995

Resultater fra årets forskningsfangst på selunger

Det ble i forbindelse med selfangsten i 1995 gjennomført undersøkelser knyttet til ernæring, vekst og kondisjon hos selunger i deres første leveår etter at dieperioden er slutt og de er forlatt av morselen. Under forskningsfangsten ble det også foretatt en registrering av avlivingen på 349 selunger tatt under plukkfangst, dvs. at en fanger dyr som ligger spredt på isflakene. Resultatet viser at gjennomsnittlig 98,3% av selungene døde eller mistet bevisstheten momentant. Dette er meget høgt og bedre enn det som er registrert ved alle andre former for fangst, jakt eller ved slakting av husdyr.

Forskningen er ledet av regjeringens spesialrådgiver i sjøpattedyrforvaltning, professor Lars Walløe. Ernæringsprosjektet er gjennomført av Fiskeriforskning i Tromsø under ledelse av professor Tore Haug, mens det er VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter) under ledelse av dr. med. vet. Egil Ole Øen som er ansvarlig for avlivingsregistreringen.

Ernæringsprosjektet

Det er i perioden 1990 - 1994 gjennomført omfattende studier av grønlandsselens ernæring og kondisjon. Ungenes utvikling i deres første leveår har hittil vært en uavklart del av dette, og det var bakgrunnen for årets forskningsfangst. Informasjon om disse forhold kan muligens gi en bedre forståelse av de tildels betydelige variasjoner som er observert i årsklassestyrke for arten. Det ble samlet inn materiale både fra Øst- og Vesterisen. I Vesterisen ble det også samlet inn data fra klappmyssunger ettersom disse er å finne i samme område som grønlandsselungene og det derfor kan eksistere et konkurranseforhold mellom de to artene.

Det innsamlede materialet er ennå under analyse. Foreløpige resultater tyder på at grønlandsselungene er i stand til å starte eget næringsopptak temmelig umiddelbart etter at de er forlatt av mødrene. Maten består i all hovedsak av krepsdyr. Inntatt matmengde synes imidlertid i denne fasen ikke å være tilstrekkelig til å opprettholde den kondisjon de har ved avvenning i mars/april. Både spekktykkelse og generell kroppskondisjon avtar jevnt og trutt fra avvenning og fram til midten av juni. Først utover sommeren og høsten øker spekklaget slik at ungene kan bygge opp energireserver til vinteren. Vi har ennå ikke kunnskap om hva de beiter på i denne perioden.

Også klappmyssungene starter sjølstendig næringsopptak relativt raskt etter avvenning. I tillegg til krepsdyr består deres føde også av endel fisk og blekksprut.

En foreløpig konklusjon er at det er holdepunkter for at perioden fra avvenning til midten av juni er kritisk for selungenes overlevelse. Hvilke faktorer som er med og avgjør graden av overlevelsessuksess kan avklares nærmere ved ytterligere innsamling av data vedrørende ernæring og kondisjon hos selunger tatt i forbindelse med selfangsten. Årlige registreringer av slike data sammenholdt med data om aldersfordelingen i bestanden, vil kunne danne utgangspunkt for prognoser for utsiktene til en årsklasses styrke allerede på årsungestadiet.

En slik overvåking av sentrale biologiske forhold kan gi bedre kunnskap om og forståelse av både den generelle status og utvikling i selbestandene (herunder de tildels store variasjonene i årsklassene av grønlandssel) og i forholdet mellom selbestandene og de marine ressurser som de beskatter. Slike data og slik kunnskap er avgjørende for en tilfredsstillende og vellykket forvaltning både av selbestandene og av deres byttedyr - fisk og andre arter.

Avliving av selunger

Hensikten med registreringen av avlivning ved skyting var å finne ut om den ammunisjon som er vanlig i dag, er tilstrekkelig eller om kraftigere ammunisjon vil gi et bedre resultat, og om det er tilrådelig å utvide bruk av gevær i ungefangsten.

Registreringen var planlagt både for plukkfangst og for fangst av ikke-diende unger i kastelægrene med de våpen og den ammunisjon som brukes i dag, og i tillegg med «forbedret», dvs. kraftigere, ammunisjon. Inspektøren undersøkte hvert dyr og i tillegg ble det samlet inn prøver som ble analysert i land.

Fangsten kom for sent i gang til å kunne gjennomføre undersøkelsene i kastelægrene, men for plukkfangsten viste resultatene at «vanlig» ammunisjonen og «forbedret» ammunisjonen var likeverdige.

På lengre skuddhold kan imidlertid kraftigere ammunisjon gi bedre virkning, og de videre undersøkelser bør i større grad foregå i kastelægrene slik at det eventuelt kan gjøres sammenligninger mellom denne fangstformen og avliving med hakapik.

Kontaktpersoner:
Spørsmål angående tekniske og biologiske sider kan rettes til Egil Ole Øen tlf. 22 96 48 77, Tore Haug tlf. 77 62 92 20 eller Lars Walløe tlf. 22 85 12 18.
Spørsmål til Fiskeridepartementet kan rettes til Halvard P. Johansen tlf. 22 34 64 51.