P R E S S E M E L D I N G
Fiskeridepartementet

NR. 81/95, 22. desember 1995

SELFANGSTEN I 1996

Norge driver selfangst ut fra prinsippet om en bærekraftig ressursutnyttelse basert på vitenskapelige bestandsvurderinger og setter kvoter etter anbefalinger fra Det internasjonale råd for havforskning. Det er biologisk riktig å fordele beskatningen mellom den produktive og den uproduktive del av bestanden, og det er beregnet at fangst av to unger har samme langtidsvirkning for bestanden som fangst av ett voksent dyr. Sel er fiskespisere og ut fra vitenskapelig rådgivning er det også i et flerbestandsperspektiv fornuftig å opprettholde selfangsten, inkludert fangst av selunger, som et ledd i en rasjonell totalbeskatning av havets ressurser. På denne bakgrunn har Fiskeridepartementet bestemt at forbudet mot fangst av diende selunger fortsetter, mens det midlertidige forbudet mot fangst av ikke-diende selunger av grønlandssel og klappmyss, dvs. unger som er forlatt av morselen, oppheves med virkning fra sesongen 1996.

Dette sikrer en høsting av selbestanden som gir næringen bedre økonomisk grunnlag for å gjennomføre en bærekraftig fangst, det vil si en fangst som tilfredstiller behovene for en økologisk riktig utnyttelse sett i et flerbestandperspektiv. Dette trygger framtiden for en tradisjonsrik næring og gjør det mulig å bygge videre på den betydelige kunnskapen som er knyttet til fangst av sel.

Canada, Russland og Namibia tillater også fangst av ikke-diende selunger. Mellom 60 og 80 prosent av den kanadiske selfangsten består av ikke-diende unger. Russiske selfangere tok siste sesong 30.500 selunger i Kvitesjøen, av en totalfangst på 32.000 dyr. I Namibia utgjør ungefangsten omlag 95 prosent av totalfangsten.

Av den norske kvoten i Vesterisen på 10.600 voksne grønlandssel og 1.700 voksne klappmyss i 1996 kan inntil 50 prosent tas i form av ikke-diende unger ut fra en omregningsfaktor der to unger tilsvarer ett voksent dyr. Dette er i samsvar med anbefalingene fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Av den norske kvoten på 9.500 voksne grønlandssel i Østisen kan inntil halvparten tas som ikke-diende unger, men her tilsvarer en unge ett voksent dyr på grunn av avtalemessige forhold med Russland. Dette betyr at det åpnes for en samlet norsk fangst i 1996 på inntil 17.050 ikke-diende selunger og 10.900 voksne dyr.

De to forskningsprosjektene på ikke-diende selunger som ble igangsatt i 1995 videreføres i 1996 som en integrert del av den ordinære fangsten. Prosjektene gjelder ernæring og avlivningsmetoder. Resultatene fra årets undersøkelse på avliving av ungsel med gevær viste at hele 98,3 prosent av selungene døde eller mistet bevisstheten momentant. Dette er meget høgt og bedre enn det som er registrert ved alle andre former for fangst, jakt eller ved slakting av husdyr.

Kontaktperson: Halvard P. Johansen Tlf. 22 44 29 17