Presseheftet

Stats- og nasjonalbudsjettet 1998

Hvert enkelt departement er ansvarlig for sin pressemelding i dette heftet

Innhold

• Finansdepartementet
• Barne- og familiedepartementet
• Fiskeridepartementet
• Forsvarsdepartementet
• Justisdepartementet
• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• Kommunal- og arbeidsdepartementet
• Kulturdepartementet
• Landbruksdepartementet
• Miljøverndepartementet
• Nærings- og handelsdepartementet
• Olje- og energidepartementet
• Planleggings- og samordningsdepartementet
• Samferdselsdepartementet
• Sosial- og helsedepartementet
• Utenriksdepartementet

Finansdepartementet

Finansminister Jens Stoltenberg:
- en sterk økonomi trygger velferden

Vi trenger en sterk økonomi for å sikre et samfunn der folk har jobb og der vi har penger til å betale velferdsordningene våre. For å kunne bygge ut eldreomsorg, barnehager og skoler er det nødvendig at vi har orden i økonomien.

Den økonomiske politikken har gitt gode resultater. Stadig flere kommer i arbeid og arbeidsledigheten går ned. Samtidig har vi lav prisstigning og lave renter. Kjøpekraften øker uten at bedriftenes konkurranseevne svekkes.

I 1997 er det 178 000 flere personer i arbeid enn i 1993. En så sterk sysselsettingsvekst på fire år har vi ikke hatt tidligere i etterkrigstiden. Arbeidsledigheten synker nå raskt i alle deler av landet. Norske bedrifter hevder seg godt i konkurransen med utlandet.

Vi har høye inntekter fra oljevirksomheten. De utgjør likevel bare om lag en sjettedel av våre samlede inntekter. De er dessuten ikke inntekter i vanlig forstand, fordi de har sin motpost i at olje- og gassreservene tappes ut. Vi har et ansvar for å forvalte petroleumsressursene slik at de også kommer senere generasjoner til gode. Derfor er det nødvendig å spare en betydelig del av inntektene fra salg av olje og gass.

Oljen er viktig, men den framtidige velferden må først og fremst baseres på økt verdiskaping i det øvrige næringslivet og den offentlige sektoren. Vi må ta vare på de gode resultatene som er oppnådd de siste årene og unngå å gjenta feilene fra 1980-tallet. Den gangen hadde vi like høye oljeinntekter som nå. Likevel gikk det galt. Det er et politisk ansvar å styre veksten slik at det ikke skjer et nytt tilbakeslag. Pris- og kostnadsveksten må ikke komme ut av kontroll som på midten av 1980-tallet.

Arbeiderparti-regjeringen legger fram et budsjettforslag der eldreomsorg og helse settes først. Budsjettet inneholder også forslag om økte bevilgninger til grunnskolereformen, barnehageutbygging, miljøvern og utviklingshjelp. For å kunne gjennomføre denne satsingen, er det nødvendig å redusere statens utgifter på andre områder. Regjeringen foreslår å utvide den perioden arbeidsgiver skal dekke utgifter til sykelønn fra to til tre uker. Ordningen med lønnstilskudd for sjøfolk foreslås avviklet, og det foreslås å redusere den statlige støtten til bygging av skip. Bedringen i arbeidsmarkedet gjør det mulig å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak noe.

Vi unner oss mye i Norge i dag, men også i årene framover. Vi skal forbedre ett av verdens beste velferdssamfunn. Dette skal vi greie innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Bare da kan vi sikre en varig trygg velferd og arbeid til alle.

Budsjett for balansert oppgang i norsk økonomi

Regjeringen legger fram et budsjettforslag der helse og eldreomsorg, barnehager og skoler er prioritert. Satsingene gjør det nødvendig å redusere utgiftene på andre områder. Statsbudsjettet vil også i 1998 bidra til å dempe den økonomiske veksten.

Statens samlede inntekter anslås til 501,6 milliarder kroner i 1998, mens de samlede utgiftene er 428,3 milliarder kroner. Statens nettoinntekter fra petroleumsvirksomheten anslås til 85,5 milliarder kroner, som svarer til 17 prosent av statens samlede inntekter. Utenom netto petroleumsinntekter har statsbudsjettet dermed et underskudd på 12,2 milliarder kroner. Dette dekkes inn ved overføring fra Statens petroleumsfond.

Finanspolitikken er det viktigste virkemiddelet for å jevne ut svingninger i økonomien.

Hovedtrekkene i finanspolitikken for 1998 er:

• Statsbudsjettets utgifter anslås å øke reelt med om lag 1 prosent fra anslag på regnskap for 1997 til 1998. Da er det korrigert for prisstigning, dagpenger og renteutgifter, samt for regnskapsmessige forhold som gjør det vanskelig å sammenlikne budsjettet for forskjellige år. Sammenliknet med det 1997-budsjettet som Stortinget vedtok i desember 1996 er den reelle, underliggende utgiftsveksten om lag 2 prosent.
• Skatteregler og -satser endres slik at de samlede påløpte skattene og avgiftene øker med om lag 3,6 milliarder kroner reelt. Budsjettvirkningen i 1998 er om lag 2,5 milliarder kroner. Endringene må ses i sammenheng med de lettelsene stortingsflertallet har vedtatt i rederibeskatningen og i delingsmodellen.
• Budsjettopplegget for 1998 vil bidra til å dempe den innenlandske etterspørselen med om lag ¾ prosent av BNP for Fastlands-Norge, målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren. Moderat utgiftsvekst, endringer i skatteregler og -satser og en økning i fellesskatten som svarer til en foreslått reduksjon i kommunale skattører, bidrar til denne innstrammingen.
• Overskuddet i offentlig forvaltning, som i tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfond omfatter andre statsregnskap og kommuneforvaltningen, anslås i 1998 til 96,2 milliarder kroner eller 8,3 prosent av BNP. Det er dette overskuddsbegrepet som legges til grunn i definisjonen av overskudd i Maastricht-traktaten.

Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er viktig for å sikre moderat pris- og kostnadsvekst, slik at norske bedrifter er konkurransedyktige internasjonalt. Dette er avgjørende for å holde varig høy sysselsetting.
Etter fire år med sterk vekst i sysselsettingen, er det nå mangel på flere typer arbeidskraft og mange ledige jobber. Å sikre en tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft for å fylle de ledige stillingene er en viktig utfordring i sysselsettingspolitikken. Arbeidskontorene må prioritere å få arbeidsledige og nye i arbeidsmarkedet inn i de ledige jobbene. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene brukes nå i stor grad til å bedre de arbeidslediges kvalifikasjoner slik at de kan gå inn i ledige jobber. Regjeringen legger opp til 17 500 plasser i arbeidsmarkedstiltakene i 1998. Langtidsledige og ungdom vil få de fleste av disse plassene.

Pengepolitikken er innrettet mot at kronen holder seg stabil overfor europeiske valutaer. For et lite land som Norge er en stabil valutakurs en viktig forutsetning for lav prisstigning. Bidraget fra pengepolitikken til å stabilisere norsk økonomi må ses i sammenheng med at stabil valutakurs støtter opp under finans- og inntektspolitikken.

En stabil valutakurs innebærer at det etableres en nær sammenheng mellom nominell lønnsutvikling og den kostnadsmessige konkurranseevnen. En finanspolitikk rettet inn mot å jevne ut veksten i innenlandsk etterspørsel, og inntektsoppgjør med lave nominelle tillegg, må da bære hovedansvaret for at pris- og kostnadsveksten holdes lav.

Endringer i skatte- og avgiftsregler

Grensene for toppskatt økes fra 233 000 kroner i 1997 til 248 000 kroner i skatteklasse 1, og fra 282 500 til 300 000 kroner i skatteklasse 2. Denne økningen er noe mer enn forventet lønnsvekst. Anslagsvis 60 000 færre skattytere vil betale toppskatt i 1998 enn i 1997.

Øvre grense i minstefradraget økes fra 31 300 til 32 600 kroner. Ellers økes generelle fradrag og inntektsgrenser med om lag 3½ prosent, mens mer spesielle fradrag videreføres med samme kronebeløp som i 1997.

Barnetrygden og det særskilte forsørgerfradraget i skatt for barn videreføres med samme kronebeløp som i 1997. Dette må ses i sammenheng med den betydelige satsingen for å bedre vilkårene for barnefamiliene, først og fremst den sterke økningen i antall barnehageplasser og skolestart for seksåringer. Det foreslås at utgifter til pass og stell av barn heretter må dokumenteres for å gi fradrag på selvangivelsen.

Den høyeste formuesskattesatsen reduseres fra 1,5 prosent til 1,1 prosent samtidig som det skattefrie beløpet økes til 140 000 kroner i skatteklasse 1 og til 200 000 kroner i skatteklasse 2. Dette gjør sparing i bank mer lønnsomt.

Grunnlaget for formuesskatten utvides. Det skjer blant annet ved at de særskilte "rabattene" i ligningsverdien for aksjer oppheves. På den måten blir aksjer likestilt med banksparing. I dag gis det en rabatt på 25 prosent på børsnoterte aksjer og på 70 prosent på ikke-børsnoterte aksjer i ligningen.

Det er først og fremst personer med høy inntekt og formue som eier aksjer, mens lønnstakere med lave og middels inntekter, samt pensjonister, har en større del av formuen plassert i bank. Endringene i formuesskatten fører til en mer rettferdig fordeling.

I tillegg endres de særskilte verdsettingsreglene for skip, og den såkalte 65-prosentregelen oppheves.

En enslig pensjonist med lav formue kan i 1998 ha inntil 87 125 kroner i pensjon uten å betale skatt, mens det tilsvarende beløp for pensjonistektepar er 135 625 kroner. Dette er henholdsvis 3 375 og 5 125 kroner mer enn i 1997.

Det særskilte formuestillegget i den såkalte skattebegrensningsregelen reduseres. Denne regelen sikrer at pensjonister med lave og middels inntekter betaler mindre skatt enn etter de vanlige reglene for pensjonister.

Særfradraget for alder reduseres fra 17 640 til 12 000 kroner, mens særfradraget for uførhet holdes uendret.

Disse endringene fører til at pensjonister med lave inntekter og formuer får redusert inntektsskatt. Pensjonister med høye inntekter kan få noe mer i skatt, men skatten er fortsatt betydelig lavere enn for lønnstakere med tilsvarende inntekter. Tar en også hensyn til lettelsene i formuesskatten, vil pensjonistene samlet betale mindre skatt i 1998.

Ligningsverdiene for bolig og annen fast eiendom økes med 10 prosent. Dette må ses på bakgrunn av at boligverdiene har steget med om lag 50 prosent siden 1993, mens ligningsverdiene i samme periode er økt med 10 prosent.

Det særskilte skattefradraget for aksjesparing (AMS-ordningen) oppheves, slik at denne spareformen likestilles med banksparing.

De særlig gunstige skattereglene for rederier foreslås opphevet, slik at det blir mer lik behandling av rederier og annen næringsvirksomhet. Det foreslås visse innstramminger i delingsmodellen, slik at næringsdrivende, aktive eiere og lønnstakere behandles mer likt. Forslagene på disse to områdene innebærer at enkelte av de skattelettelsene som Stortinget har vedtatt i løpet av de siste årene oppheves. Disse skattelettelsene har i stor grad kommet personer med høye inntekter til gode.

Avgiften på sigaretter økes med 4 prosent mens avgiften på røyketobakk økes med 10 prosent utover forventet prisstigning. Prisen på en pakke sigaretter ventes etter dette å øke med ca 2 kroner og 50 øre, mens en pakke røyketobakk kan bli ca 6 kroner dyrere. Dermed blir det mindre forskjell i avgiftssatsene mellom sigaretter og røyketobakk.

Avgiften på brennevin, vin og øl økes med 10 prosent utover forventet prisstigning. Dette betyr at en flaske svakvin (0,75 l) kan bli ca 4 kroner dyrere, og en flaske pils (0,33 l) ca 1 krone dyrere.

Årsavgiften på motorvogner økes fra 1 705 kroner i 1997 til 1 900 kroner i 1998. I tillegg foreslås det at kombinerte biler ikke lenger skal være egen avgiftsgruppe.

Utleie- og leasingbransjen slipper å betale merverdiavgift ved kjøp av kjøretøy dersom disse ikke videreselges før etter 6/8 måneder. Andre kjøpere betaler merverdiavgift (23 prosent), mens utleie- og leasingbransjen kun betaler investeringsavgift (7 prosent). Dagens regler har blant annet ført til en oppblomstring av kortsiktige leasingkontrakter. For å unngå at kjøp av kjøretøy som har vært utleid eller leaset blir favorisert, foreslår Regjeringen å forlenge bindingstiden til 36 måneder.

Regjeringens satsingsområder i 1998

• Bevilgningen til omsorgstiltak for eldre økes med om lag 2 milliarder kroner. En stor del av dette skal brukes til å bygge omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser.
• Sykehusene får 700 millioner kroner i økte bevilgninger til å øke aktiviteten knyttet til innsatsstyrt finansiering. Psykiatrien får 400 millioner kroner i økte bevilgninger som oppfølging av linkdoc030005-040008#docpsykiatrimeldingen.
• Bevilgningen til grunnskolereformen økes med 1 200 millioner kroner. Av dette beløpet er 500 millioner lavere øremerkede tilskudd til barnehager fordi seksåringene nå er i skole.
• Økt statlig driftstilskudd til småbarnsplasser i barnehavene skal bidra til at det etableres 13 500 nye barnehageplasser i 1998.
• linkdoc#docVelferdsmeldingen følges opp ved at det gjennomføres endringer som skal stimulere til at enslige forsørgere med overgangsstønad raskere kommer i inntektsgivende arbeid.
• Bistandsbevilgningen økes med 870 millioner kroner til 10,1 milliarder kroner eller 0,88 prosent av bruttonasjonalinntekten.
• Satsingen på klimaforskning økes. Det foreslås å opprette Statens miljøfond, som skal stimulere til at det tas i bruk ny teknologi som bidrar til å redusere utslippene av miljøskadelige stoffer.
• Systemet for fastsettelse av renten i Statens lånekasse for utdanning endres. Studielånsrenten blir 4,7 prosent i første kvartal 1998.
• linkdoc036005-040001#docInnvandrermeldingen følges opp, blant annet ved at norskopplæring for voksne innvandrere bedres.

Økonomiske hovedtall

I Nasjonalbudsjettet 1998 legger Finansdepartementet fram nye anslag for norsk økonomi.

Oppgangen er inne i sitt femte år, og det er foreløpig ikke tegn til at veksten skal stoppe opp. I fireårsperioden 1994-1997 øker bruttonasjonalproduktet (BNP) for fastlandsøkonomien med 3,6 prosent pr. år i gjennomsnitt. Det er om lag like mye som på midten av 1980-tallet. Nå er imidlertid oppgangen mer balansert. Eksporten av varer og tjenester og bedriftenes investeringer har vokst særlig sterkt. I tillegg øker det private forbruket og offentlig kjøp av varer og tjenester.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3 prosent fra 1997 til 1998. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester, investeringene i petroleumsvirksomheten og eksporten av tradisjonelle varer er de viktigste drivkreftene. Som følge av sterk vekst i olje- og gassproduksjonen ventes samlet BNP å øke med 4,6 prosent fra 1997 til 1998.

Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris på 135 kroner pr. fat i 1997 og 125 kroner i 1998.

Oppgangen i økonomien har ført til en sterk vekst i sysselsettingen. Mange nye har meldt seg på arbeidsmarkedet. Likevel har arbeidsledigheten falt. Kvinner som tidligere stod utenfor arbeidsmarkedet har fått mange av de nye jobbene. Aldri tidligere har andelen kvinner i lønnet arbeid vært så høy som nå. Norge er nå ett av de industrilandene som har lavest arbeidsledighet og høyest yrkesdeltakelse. Det anslås en sysselsettingsvekst på 55 000 personer i 1997 og 30 000 personer i 1998.

I 1993 var arbeidsledigheten (AKU) 6 prosent. Den anslås nå til 4,2 prosent i 1997 og 3,8 prosent i 1998. Nedgangen i ledigheten bekreftes av tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene. Ved utgangen av september i år var vel 68 093 personer registrert ledige. Dette svarer til 3 prosent av arbeidsstyrken og er vel 16 000 færre enn på samme tid i fjor. Ledigheten går nå ned i alle deler av landet.

Etter en økning på 1,3 prosent i fjor, ventes konsumprisindeksen å øke med 2,5 prosent fra 1996 til 1997, og med om lag 2¼ prosent fra 1997 til 1998. Konsumprisindeksen måler prisene på de varene og tjenestene som husholdningene forbruker. I gjennomsnitt anslås lønningene å øke med 3¾ prosent fra 1996 til 1997. I budsjettet for 1998 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3½ prosent. Reallønnsveksten kan dermed bli 1¼ prosent både i 1997 og 1998.

Økonomiske hovedtall. Endring fra året før i prosent

1) Anslag

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Pressekontakter i Finansdepartementet:

Økonomiavdelingen: Ekspedisjonssjef Tore Eriksen, tlf.: 22 24 45 00

Finansavdelingen: Ekspedisjonssjef Ole Hovland, tlf.: 22 24 43 00

Skatteøkonomisk avdeling: Ekspedisjonssjef Hans H. Scheel, tlf.: 22 24 45 52

Avgifts- og tollavdelingen: Ekspedisjonssjef Tom Rådahl, tlf.: 22 24 42 00

Informasjonskontoret: Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf.: 22 24 41 09 mobil 91 32 28 11

linkdoc006005-991257#docFinansdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Barne- og familiedepartementet

Sterk satsing på barnehager og økt innsats for å styrke oppvekstmiljøet

Økt tilskudd til drift av barnehageplasser målrettet mot de minste barna og mer til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene, er to av satsingsområdene i Regjeringens forslag til budsjett for Barne- og familiedepartementet.

Budsjettforslaget har en ramme på 24,805 milliarder kroner. Av dette går6,897 milliarder til fødselspenger og 17,908 milliarder til familie- og forbrukerpolitikk.Av 17,908 milliarder til familie- og forbrukerpolitikk utgjør barnetrygden i overkant av 13 milliarder.

For å nå Regjeringens mål om at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud innen år 2000, legges det opp til at minst 13 500 nye barn skal få tilbud om barnehageplass i 1998. Det blir lagt opp til 4 500 nye plasser for barn over 3 år, og 9 000 plasser for barn under 3 år. Satsene for tilskudd til småbarnsplasser foreslås økt med om lag 15 prosent. Samtidig legges det opp til et mer fleksibelt barnehagetilbud ved en omlegging av tilskuddsystemet.

Regjeringen vil også bruke 10 millioner kroner til en forsøksordning med gratis pedagogisk korttidstilbud til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo.

For å nå målet om full behovsdekning har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan som inneholder følgende hovedpunkter:

• Økt driftstilskudd til plasser for barn under 3 år.
• Barnehagetilbud i samsvar med brukernes behov.
• Sikre kompetent personale i barnehagene.
• Økt kommunal satsing på utbygging og drift av barnehager.
• Stimulere til fortsatt privat utbygging av barnehageplasser.
• Større mangfold og fleksibilitet når det gjelder lokaler, utearealer og driftsformer.
• Forsvarlig foreldrebetaling i forhold til betalingsevne.

Handlingsplanen legges fram som et eget vedlegg til budsjettet.

Styrking av oppvekstmiljøet

Regjeringen har under arbeid et særskilt utviklingsprogram for styrking av oppvekstmiljøet. Utgangspunktet for programmet er at barn og unge er en ressurs som det er viktig å trekke med for å skape bedre oppvekstvilkår. Programmet er et samarbeid mellom flere departement.

Målet er å styrke oppvekstmiljøet og å redusere omfanget av risikoatferd blant barn og ungdom. Å bedre barn og ungdoms muligheter til deltakelse, medvirkning og mestring i forhold til hjem, skole, arbeid og fritid vil være viktige satsingsområder sammen med innsats for å redusere omfanget av vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme i barne- og ungdomsmiljøene. Programmet skal mobilisere lokale frivillige krefter, kommuner og statlige myndigheter til en felles og bred innsats.

For å finansiere tiltakene innen utviklingsprogrammet foreslår Regjeringen å bevilge 9 millioner kroner i 1998. Dette kommer i tillegg til det som bevilges i dag, herunder storbymidler. Programmet skal gå over flere år, og Regjeringen tar sikte på å øke tilskuddet til lokale tiltak. Deler av overskuddet fra Flax-lotteriet vil bli brukt til dette.

Mer til barne- og ungdomsorganisasjonene

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 millioner fra 52,5 til 56,5 millioner kroner. Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Stortinget vedtok 17. november 1995 at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ikke skulle få nasjonalt tilskudd fra Barne- og familiedepartementet i 1996 og 1997, men fra Planleggings- og samordningsdepartementet, basert på moderpartiets stemmetall. Denne ordningen er vedtatt videreført i det nye regelverket som gjelder fra 1998.

Barnetrygd

Satsene, satsstrukturen og tilleggene til barnetrygden foreslås videreført uendret. Det vil bli innført et ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med barn under 3 år. Dette tillegget skal gis til den gruppen enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad.

70 ukers fødselspermisjon – Endret beregningsgrunnlag

Regjeringen vil videreutvikle fødsels- og adopsjonspengeordningen ytterligere. Forslag om et nytt alternativ med 70 ukers permisjon med 60 prosent lønnskompensasjon er sendt ut på høring. Ved adopsjon vil permisjonstiden bli 65 uker.

Beregningsgrunnlaget for fødselspenger foreslås endret slik at det er gjennomsnittsinntekten de siste 6 månedene som skal legges til grunn ved beregning av stønaden, mens det i dag er inntektene i de siste 4 ukene før fødsel som legges til grunn. Dette gjør at opptjeningstid og beregningsgrunnlaget blir harmonisert. Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. mars 1998.

Statens ungdoms- og adopsjonskontor

For å skape et bedre grunnlag for en samlet innsats på enkelte områder innen barne-, ungdoms- og adopsjonsfeltet foreslår Regjeringen å opprette et nytt forvaltningsorgan - Statens ungdoms- og adopsjonskontor - fra 1. januar 1998. Den nye etaten skal overta funksjonene til det gamle Statens adopsjonskontor, som vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.

Videre skal den nye etaten ha sekretariatsfunksjonen for Fordelingsutvalget for tildeling av tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene, administrasjon av internasjonale ordninger for ungdomsutvekslinger og enkelte informasjonsoppgaver innen barne- og ungdomsområdet.

Raskere og bedre behandling av barnefordelingssaker

Barne- og familiedepartementet har oppnevnt et utvalg som skal vurdere spørsmålet om et eget saksbehandlingsorgan for barnefordelingssaker som en oppfølging av Stortingets behandling av barneloven.

Oppfølging i barnevernet

Regjeringen vil gjennom oppfølging av to framlagte handlingsplaner styrke innsatsen overfor barn og unge med alvorlige atferdsvansker og barn og unge plassert i fosterhjem.

Stortingsmelding om forbrukerpolitikk

Regjeringen tar sikte på å foreta en helhetlig gjennomgang av forbrukerpolitikken ved å fremme en egen stortingsmelding om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet i løpet av kommende stortingssesjon.

Priv. til red.:

Ta gjerne kontakt med informasjonssekretariatet for ytterligere opplysninger, tlf.: 22 24 24 09 / faks 22 24 24 18.

Pressekontakter:

Administrasjonsavdelingen: Ekspedisjonssjef Sigurd Røed Dahl, tlf.: 22 24 24 10

Familie og barnehageavdelingen: Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, tlf.: 22 24 24 99

Barne- og ungdomsavdelingen: Ekspedisjonssjef Haktor Helland, tlf.: 22 24 26 20

Forbruker- og produktsikkerhetsavdelingen:Ekspedisjonssjef Tore Chr. Malterud, tlf.: 22 24 24 74

linkdoc006005-991232#docBarne- og familiedepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Fiskeridepartementet

Kondemneringsordning for kystfiskefartøy

Økt satsing på fiskerihavner

- Innføringen av en ordning med kondemneringstilskudd for kystfiskeflåten er et viktig ledd i arbeidet for fornyelse og kapasitetstilpasning i næringen. Sammen med Regjeringens nye fiskebåtfinansiering i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), vil dette bidra til en nødvendig fornyelse og oppgradering av flåten, sier fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

- Med den sterke satsingen på fiskerihavner, legger Regjeringen til rette for økt verdiskaping i fiskerinæringen og for utvikling i mange kystsamfunn. Gjennom en reell vekst på 11 prosent tar Regjeringen et løft for å bedre havnetilbudet, sier fiskeriministeren.

Budsjettet

Regjeringen foreslår et budsjett for Fiskeridepartementet for 1998 med en utgiftsramme på 1 689,3 millioner kroner og en inntektsramme på 516,8 millioner kroner. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 1997 innebærer forslaget for 1998 en reduksjon på om lag 3 prosent. En eventuell støtte gjennom Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag er da ikke medregnet.

Flåtefornying

Regjeringen mener det er behov for en betydelig fornyelse og oppgradering av fiskeflåten og har lagt til rette for dette bl.a. ved at fiskeflåten fra 1997 har fått tilgang til alle virkemidlene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Det er også åpnet for at fiskeflåten kan få tilskudd fra kommunale næringsfond.

Aldersstrukturen i fiskeflåten viser at innslaget av gamle fartøy er størst i gruppen 15-34 meter samtidig som innslaget av nye fartøy er minst i denne gruppen. Regjeringen har som mål å legge til rette for bygging av flere større kystfiskefartøy. Båter i gruppen 15-34 meter er derfor prioritert ved bruk av SNDs virkemidler.

Regjeringen ser det som en sentral utfordring å få til en fornying av fiskeflåten uten at dette fører til oppbygging av kapasiteten i næringen. I kystflåten er det i dag ingen virkemidler som stimulerer til kapasitetstilpasning. Regjeringen foreslår derfor å innføre en ordning med kondemneringstilskudd for kystfiskefartøy og at det bevilges 25 millioner kroner til dette for 1998. Ordningen vil bli administrert av SND og vil bli sett i sammenheng med SNDs øvrige virkemidler.

Det har vært et sterkt ønske i fiskerinæringen at det skal være mest mulig likebehandling mellom verftsstøtte til bygging av utenlandske fiskefartøy ved norske verft og kontraherings-tilskudd ved bygging av norske fiskefartøy.

Regjeringen går inn for at det fra 1. januar 1998 ikke skal gis verftsstøtte ved bygging av fiskebåter for eksport til EØS-land. Dette fører til at den konkurransevridningen fiskerinæringen tidligere har hevdet var til stede, ikke lenger vil være til stede i forhold til fiskefartøy i EØS-land. I tråd med dette foreslås det at ordningen med kontraheringstilskudd ved bygging av norske fiskebåter avvikles fra samme tidspunkt.

Fiskeflåten er fortsatt preget av overkapasitet i forhold til ressursgrunnlaget. Samtidig er økonomien for store deler av fiskeflåten god, ikke minst i ringnotflåten. Renten er på et lavt nivå. Dette gjør også at det er mindre behov for særskilt statlig tilskudd for å få virkeliggjort nybyggingsprosjekter ut over de ordinære virkemidlene i SND.

Etter at fiskeflåten fikk tilgang til SNDs ordning med distriktsrettede investeringstilskudd, ser Regjeringen ikke behov for å videreføre en egen tilskuddsordning for Finnmark. Ubrukte midler fra tidligere års bevilgninger foreslås imidlertid overført til samme formål i 1998.

Økt satsing på fiskerihavner

Regjeringen foreslår en reell økning på 20 millioner kroner til fiskerihavneanlegg og farleder i 1998. Det vil si en reell økning på over 11 prosent fra 1997 til 1998. Dette er i tråd med det som ble varslet i stortingsmeldingen om Havner og infrastruktur for sjøtransport, St.meld. nr. 46 (1996-97), som Regjeringen la frem i vår.

Syv nye anlegg startes opp i 1998. Det bygges ut fiskerihavneanlegg i Sirevåg i Rogaland, Geilevika i Møre og Romsdal, Hovsund i Nordland, Melbu i Nordland og Båtsfjord i Finnmark. Det utbedres farleder i Søvik i Møre og Romsdal og Forsøl i Finnmark. Gjenstående arbeider på Svartnes i Finnmark skal utføres.

Det foreslås at bevilgningen til fyrtjenesten økes reelt med 3,8 millioner kroner. Også dette er i samsvar med den økte satsingen Regjeringen varslet i stortingsmeldingen om Havner og infrastruktur for sjøtransport.

Etterspørselen etter lostjenester har økt, og i budsjettforslaget går Regjeringen inn for at rammen for lostjenester økes reelt med 15 millioner kroner. Inntektsrammen for losgebyrene øker tilsvarende.

Industriutvikling

- Som ledd i arbeidet for økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen, vil Regjeringen legge til rette for økt bearbeiding av råstoffet. Samtidig er det behov for en sterkere markedsorientering for alle deler av næringen med økt markedskunnskap, økt markedsrettet produktutvikling, økt markedsadgang og økt markedsinnsats, sier fiskeriminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

I tråd med dette skal bruken av forskningsmidlene Fiskeridepartementet bevilger til Norges forskningsråd i 1998, dreies med økt vekt på forskning rettet mot produkt- og prosessutvikling, bedre totalutnyttelse av råstoffet gjennom utvikling av marin bioteknologi og utnyttelse av biprodukter, samt oppbygging av markedskunnskap. Bevilgningene gjennom Norges forskningsråd til slike formål vil derfor bli økt i 1998.

Innenfor Fiskeridepartementets tilskudd til utviklingstiltak forutsettes det at 4 millioner kroner blir benyttet til tiltak rettet mot marked og industri, 7,5 millioner kroner til programmet "Næringsutvikling for marine arter i oppdrett"(NUMARIO) og 2,5 millioner kroner til delfinansiering av programmet "Marin bioteknologi i Tromsø" (MABIT).

Fiskeriforvaltningens arbeid innen kvalitetsområdet, og spesielt det internasjonale arbeidet, skal prioriteres opp. En økt innsats på dette området er et viktig ledd i arbeidet med å vri fiskeriforvaltningens innsats i sterkere grad mot industri- og markedsleddet.

I 1995 ble det satt i gang et tre-årig program gjennom SNDs virkemiddelapparat for ekstraordinær satsing overfor fiskeindustrien. Regjeringen vil videreføre programmet i 1998 med inntil 50 millioner kroner, jfr. omtale i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettforslag.

Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår en bevilgning til forskning og utviklingsvirksomhet over Fiskeridepartementets budsjett på 542,5 millioner kroner, inklusive oppdragsinntekter i 1998. Det er en begrenset reduksjon i forhold til vedtatt budsjett for 1997.

Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på viktige fiskebestander og forskningsmetodene. Regjeringen foreslår at bevilgningene til ressursforskning videreføres på samme nivå som i 1997 både til Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning A/S (Fiskeriforskning) og til forskningsfartøyene.

Bevilgningen til Norges forskningsråd videreføres på om lag samme nominelle nivå som i 1997, med en dreining av innsatsen mot forskning som kan bidra til en styrking av industriutvikling og markedskunnskap.

Grunnbevilgningen til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) gjennom Norges forskningsråd, videreføres på samme nivå som i 1997, og det direkte tilskuddet fra Fiskeridepartementet til Fiskeriforskning blir styrket fra 1997 til 1998.

Havbruksforskningen videreføres på om lag samme nivå som i år, både ved Havforsknings-instituttet og under Norges forskningsråd. Etter at havbeiteprogrammet PUSH (Program for utvikling og stimulering av havbeite) avsluttes i 1997, vil forskning knyttet til havbeite bli videreført innen rammen av andre program.

Forvaltningen - Kvinnerettede tiltak

Bevilgningene til selve departementet, Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet videreføres på om lag samme nivå som i 1997. Det innføres gebyr for behandling av søknader om ervervstillatelse.

Kvinnerettede tiltak gjennom Fiskerinæringens kvinneutvalg og bevilgninger til kompetansehevende tiltak gjennom Fiskerinæringens felles kompetansestyre videreføres som nå.

Bevilgninger til sosiale tiltak over statsbudsjettet videreføres som nå.

Ut fra en samlet budsjettmessig vurdering reduseres bevilgningen til Redningsselskapet fra 50 millioner kroner til 40 millioner kroner for neste år.

Pressekontakter:

Generell informasjon:
Ekspedisjonssjef Anne Birgitte Sveri, tlf.: 22 24 64 10,
Rådgiver Elin Bøe Elgsaas, tlf.: 22 24 64 84

Flåte/ressurs:
Avdelingsdirektør Torstein Hansen, tlf.: 22 24 64 55

Industri:
Underdirektør Rut Harildstad, tlf.: 22 24 64 62

Havbruk:
Avdelingsdirektør Kari Bjørbæk, tlf.: 22 24 64 80

Kystforvaltning:
Underdirektør Ola Brattegard, tlf.: 22 24 64 36

Forskning:
Rådgiver Tone Aasen, tlf.: 22 24 64 39

Se egen budsjettpressemelding fra Fiskeridepartementet om satsing på fiskerihavner.

linkdoc006005-991252#docFiskeridepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Forsvarsdepartementet

Uendret nivå og usikkerhet om fredsoperasjoner

Forsvarsbudsjettets størrelse vil etter Regjeringens forslag være 23 841 milliarder kroner og innebærer ingen reell endring i forhold til 1997. Budsjettet for 1998 følgerda opp de langsiktige mål for utviklingen av Forsvaret. Driftsbudsjettet økes reeltmed 0,3 prosent for å lette noe av trykket i omstillingsprosessen.

Regjeringen mener at det militære utenlandsengasjementet må sees som en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Det er likevel bare satt av midler for første halvår til de tre største fredsoperasjonene Norge deltar i (totalt 561,6 millioner kroner): i Bosnia (SFOR), i Makedonia (UNPREDEP) og i Libanon (UNIFIL). For SFORs vedkommende har dette sammenheng med mandatets utløp. En videreføring av det norske engasjementet i UNIFIL utover sommeren 1998, vurderes i nært samarbeid med FN.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa vil fortsatt gjøre det nødvendig med et bredt internasjonalt samarbeid for å løse pågående konflikter, og hindre at nye oppstår. Regjeringen vil derfor videreføre et aktivt engasjement for å oppnå dette i samarbeid med andre nasjoner.

Samarbeidet i NATO er preget av interne reformer, forhandlinger om utvidelse og et utvidet samarbeid med Russland og andre partnerland. 1998 vil bli et viktig år for å følge opp og iverksette mange beslutninger som ble tatt under toppmøtet i juli 1997. For Norge vil det være et sentralt mål å sikre en så stor grad av medvirkning og påvirkning i dette arbeidet som mulig. Vi må være villige til å ta vår del av kostnadene og forpliktelsene, samtidig som vi må prioritere vår innsats på de områder som har størst betydning for vår egen sikkerhet.

Norge legger stor vekt på å videreutvikle det forsvarsrelaterte samarbeidet med Russland, særlig innenfor forsvarsrelatert miljøsamarbeid. Parallelt med dette vil vi imidlertid i norsk forsvarsplanlegging også måtte ta hensyn til de betydelige russiske militære styrkene i våre nærområder.

Norge vil i 1998 delta i to nye samarbeidsprosjekter med de baltiske landene. Det er avsatt til sammen 10,4 millioner kroner som norsk bidrag til etablering av henholdsvis et felles baltisk luftovervåkningssystem og en felles baltisk marineskvadron.

Utforming og prioritering av det norske Forsvaret er nært knyttet til de nasjonale sikkerhetspolitiske mål og interesser. Forsvaret er et av de viktigste sikkerhetspolitiske virkemidler vi har og må være i stand til å løse en rekke oppgaver, så vel i fred som i krise og krig. Dette inkluderer evne til deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. I tillegg vil et troverdig forsvar være et viktig bidrag til å sikre fortsatte stabilitet i vårt område.

Gjennom framleggelsen av neste langtidsmelding for Forsvaret vil regjeringen gi Stortinget en utfyllende og mer langsiktig vurdering av sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer og problemstillinger.

Mål og midler

Selv om det har vært nødvendig med en tilpasning av balansen mellom drift og investering, er det et klart mål å holde tempoet i omstillingsprosessen på et nivå som tillater økte materiellinvesteringer samtidig som behovet for forsvarlig drift ivaretas.

Regjeringen foreslår å bruke 5,954 milliarder kroner på materiellinvesteringer i 1998. Dette er en reell økning på 328 millioner kroner eller 6,0 prosent i forhold til 1997. Dette ligger noe lavere i forhold til det nivå gjeldende langtidsmelding legger opp til, men endrer ikke ambisjonen om å opprettholde et invasjonsforsvar i én landsdel. Som redegjort for i fjorårets budsjett, vil imidlertid neste langtidsmelding om Forsvarets virksomhet og utvikling (som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas i perioden 1999-2002) drøfte behovet for om det må foretas justeringer i gjeldende politiske retningslinjer.

Materiellinvesteringer

Det er i første rekke Hæren som planlegger å inngå de fleste og største kontraktene i 1998 blant annet panservogner til minerydding, mørkeutrustning og taktisk treningssystem. To av de største kontraktene Luftforsvaret planlegger å inngå er innen luftkommando-kontroll systemer og elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene. Sjøforsvaret vil kun inngå mindre kontrakter i 1998.

To nye materiellinvesteringsprosjekter legges fram for Stortinget for særskilt vedtak i dette budsjettet. Hærens prosjekt "Taktisk treningssystem" omfatter anskaffelse av materiell til på den ene siden et taktisk treningssenter for avdelinger opp til kompani- eller eskadronstørrelse. På den annen side får alle utdanningssenterne i infanteri- og kavaleriet simulatormateriell. Det taktiske treningssenteret er planlagt operativt i 2001.

Luftforsvarets prosjekt "F-16 EK" omfatter anskaffelse av elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene. Dette vil øke overlevelsesevnen til flyene. Luftforsvaret samarbeider med flere andre F-16 brukere som Danmark, Nederland og USA.

Bygg og anlegg

Til nasjonalfinansierte bygg og anlegg, eksklusive Forsvarets relokalisering Gardermoen, er det avsatt 1,087 milliarder kroner. Dette er en reell økning på 7,2 prosent i forhold til 1997. Imidlertid er det en relativt stor reduksjon på NATO-finansierte investeringer, slik at bygg og anlegg samlet reduseres med 6,8 prosent. Forsvarets relokalisering Gardermoen nærmer seg som helhet ferdigstillelse i 1997. Mindre arbeider vil ferdigstilles i 1998, samt lageret for Forsvarsmuseets flysamling på Gardermoen. Det er budsjettert med en rekke tiltak for miljømessige forbedringer.

Drift og vedlikehold

Forsvarsdepartementet har som mål å bringe utgiftene til drift og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg ned til et nivå som innen år 2002 ligger vesentlig lavere enn i 1992.

Budsjettforslaget for 1998 skal bidra til at alle eiendommer, bygg og anlegg opprettholder sin tekniske og funksjonelle standard. Eiendommer, bygg og anlegg som skal avhendes tilføres bare strengt nødvendige drift og vedlikeholdsmidler.

Personell og utdanning

Forsvaret har manglet en helhetlig og strategisk plan for sivilt og militært personell. Det vil i 1998 bli iverksatt tiltak for å samle de elementer som allerede finnes i en slik strategisk plan. For å kartlegge konsekvenser og foreslå tiltak for å begrense en uønsket avgang av enkelte personellgrupper er det nedsatt et utvalg (Bjønnes II-utvalget). Dette skal resultere i en melding til Stortinget ved årsskiftet 1997-98.

For på kort sikt å begrense Forsvarets personellmangel innen enkelte fagområder vil det bli gitt konverterings/tilleggsutdanning i begrenset omfang. Ut fra konklusjoner som er trukket så langt i Bjønnes-utvalgets arbeid, har departementet besluttet å tilføre 30 millioner kroner til lokale forhandlinger i Forsvaret.

Verneplikt og lærlinger

Det legges i 1998 opp til en ny justering av tjenestetidsmønsteret. Luftforsvaret går bort fra 9 måneders tjeneste, og innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Alle tjenestedyktige skal innkalles. Alle mannskaper bli gitt en grunnleggende soldatopplæring som skal vedlikeholdes gjennom hele førstegangstjenesten. Tiltak mot soldatledighet prioriteres fortsatt.

Forsvarsdepartementet vil fortsatt satse på økt inntak av lærlinger i 1998. Plantallene for 1998 er ca 900 lærlinger fordelt på alle kategorier. Dette er en økning på over 26 prosent i forhold til 1997. I løpet av 1997 vil en analyse over Forsvarets økte satsing på lærlinger være utarbeidet. Analysen vil ta for seg realøkonomiske virkninger av ordningen, samtidig som Forsvarets gevinster og kostnader vil bli kartlagt.

Miljøvern

Det er et hovedmål at varig forringelse av miljøet ikke skal forårsakes av Forsvarets aktivitet. Selv om vi er avhengige av å øve for å ivareta våre hovedoppgaver aksepteres det ikke at øvingsområdene påføres permanent skade.

Samarbeid med andre lands forsvarsmyndigheter kan bidra til å redusere miljøtrusler med mulige virkninger for Norge, særlig med hensyn til russiske militære radioaktive eller konvensjonelle miljøproblemer. Den trilaterale AMEC-avtalen om miljøsamarbeid i Arktis mellom forsvarsdepartementene i Norge, Russland og USA, er et viktig ledd i det forsvarsrelaterte samarbeidet med Russland. Departementet ser det som vesentlig å overføre erfaringer med å ivareta miljøhensyn til land i Øst-Europa som er i ferd med å bygge opp denne siden av sine væpnede styrker.

Hæren

Hærens driftsbudsjett foreslås redusert reelt med 47 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett blir da 4,433 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 1 prosent.

Krigsstruktur

Arbeidet med å etablere den vedtatte krigsstruktur har pågått over en årrekke og vil fortsette gjennom hele 1998.

Omorganiseringen av 6. divisjon har fortsatt prioritet og skal i hovedsak være gjennomført innen år 2000. Nøkkelmateriell skal være tilført innen år 2003 og divisjonen skal være operativ i år 2005. Den planlagte materiellstruktur skal være etablert i år 2012. Krigs-oppsetningsplaner vil være klare slik at den praktiske omorganisering av avdelinger kan starte i 1998. Omorganisering og etablering av strukturen vil skje i henhold til en egen struktur-utviklingsplan gjeldende fra 1. januar 1998. I løpet av 1998 vil de nye divisjonsavdelinger som Artilleriregimentet, Ingeniør bataljonen med flere etableres. På grunnlag av nye oppsetningsplaner vil også etableringen av øvrige avdelinger starte så snart materiellet er på plass. I løpet av 1998 vil to veimobile bataljoner være etablert på Vestlandet.

Utdanning og trening

Innkalling av mannskaper til førstegangstjenesten vil bli konsentrert til juli og august. Rekvirert styrke pr første utdanningsdag i 1998 er 13 000, inkludert 1 000 til utdanning som utskrevet befal. Ca 80 prosent av den samlede utdanningsstyrken vil få gjennomgående tjeneste, det vil si at hele førstegangstjenesten vil bli gjennomført ved den avdelingen som mannskapene møter hos.

Høsten 1998 er første året hvor elever av Reform 94 kan gjennomføre en integrert sivil/militær førstegangstjeneste tilpasset Hærens behov i det andre læreåret. Hæren vil tilby ca 400 læreplasser for sivile og militære lærlinger, og arbeidet med å tilrettelegge flere plasser vil fortsette.

Rekrutteringsarbeidet skal intensiveres for at Hærens skoler, på alle nivå, skal sikres inntak av personell i nødvendig antall og med ønskelige kvalifikasjoner. Arbeidet med å legge om utdanningen for teknisk befal på befalsskolenivå "fagarbeiderlederen", som er en konsekvens av Reform 94, skal ferdigstilles. Plan for en samordning av den grunnleggende befalsutdanningen og etterutdanning av befal skal utarbeides.

Hærens fagskoler vil bli avviklet. Som erstatning vil Hærens ingeniørhøgskole, med linjer for Hærens samband og Hærens våpentekniske korps, bli etablert og igangsatt.

Ny rammeplan for Krigsskolens kvalifiseringskurs vil bli utarbeidet og skoleplan for Krigsskole 1 skal revideres. Tiltak for å øke kvinneandelen ved Hærens skoler skal iverksettes i henhold til strategisk plan for likestilling i Forsvaret.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets driftsbudsjett foreslås redusert reelt med 120 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett for 1998 blir da 2,675 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 4,4 prosent.

Krigsstruktur

Eskortefartøysprosjektet blir videreført. HAUK-klassen MTB-er skal oppdateres. Anskaffelse og utbygging av 3 kontrollerbare minefelter og 3 torpedobatterier og anskaffelse og innfasing av lette missilbatterier i Kystartilleriet blir videreført. Eks-tyske fort og batterier som ikke skal inngå i krigsstrukturen blir utfaset etter hvert som dette vedtas. Kystradarkjeden i Sør-Norge planlegges oppdatert. Mobile forsyningselementer skal vurderes, og omstruktureringen av verksteddriften i forsvarsgrenen vil bli videreført.

Utdanning og trening

Innen generell befalsutdanning i Sjøforsvaret skal det etableres en skoleorganisasjon hvor Befalsskolen for Marinen, Befalsskolen for Kystartilleriet og Sjøkrigsskolen inngår.

Sjøkrigsskolen vil dessuten ha ansvaret for alle fagfelt som angår befalets generelle kompetanse, slik som ledelse, logistikk og organisasjon. Det skal satses på tiltak for å sikre en økt tilgang på kvinnelige søkere og elever til Sjøforsvarets skoler.

Sjøforsvaret vektlegger å gjøre nytte av de muligheter Reform 94 representerer. Etter at førstegangstjenesten i Marinen ble redusert fra 15 til 12 måneder, har Sjøforsvaret arbeidet for å øke den operative tilgjengeligheten for sine fartøyer. Gjennom økt kontinuitet og kompetanse vil Reform 94 bidra til å øke operativ tilgjengelighet på Sjøforsvarets fartøyer.

Luftforsvaret

Luftforsvarets driftsbudsjett foreslås reduseres med reelt 7 millioner kroner i forhold til 1997. Samlet driftsbudsjett for 1998 blir da 3,348 milliarder kroner. Dette tilsvarer en reell reduksjon på 0,2 prosent.

Krigsstruktur

Et hovedmål er økt satsing på mobilitet og fleksibilitet innen alle Luftforsvarets operative avdelinger. Ambisjonen er mer selvstendige kampstyrker som kan klare seg med færre og lettere stasjonsoppsetninger. I den framtidige strukturen skal nødvendige støttefunksjoner inngå i og utplassere sammen med de operative avdelingene. Den nye strukturen skal også ivareta en effektiv krisehåndtering nasjonalt og bedre vår evne til å bidra internasjonalt. Strukturen skal bedre ivareta prinsippene for manøverkrigføring og tilpasses NATOs nye mobile konsept.

Personell

Den økte satsingen fra 1996 og 1997 på grunnleggende befalsutdanning og utdanning fram til yrkestilsetting, vil bli opprettholdt eller moderat økt i 1998. Dette avhenger blant annet av hvordan den tilfeldige avgangen utvikler seg i tiden framover og hvilken effekt personelltiltakene som tar sikte på å beholde yrkesbefalet får. Luftforsvaret ønsker i økende grad å rekruttere personell direkte fra sivile høgskoler for å skaffe kompetanse hurtig.

Det legges opp til målrettet arbeid for å få til økt gjeninntreden. Fra 1998 vil Luftforsvaret godkjenne de første individuelle karriereplanene for yrkesbefalet. Luftforsvaret skal, i likhet med øvrige forsvarsgrener, satse på tiltak for å øke antall kvinnelige elever ved skolene, samt legge forholdene til rette for en god familiepolitikk.

Utdanning og trening

Utdanning vil også i 1998 bli gitt høy prioritet for å kompensere for avgang av personell, spesielt blant flygere, forvaltnings- og teknisk personell. Luftforsvaret vil fra 1998 gjeninnføre 12 måneders førstegangstjeneste for vernepliktige mannskaper i luftvernartilleriet. Dette vil gi en bedre utdanning/trening av mannskapene samtidig som forholdene legges til rette for samtrening av de ulike luftvernsystemene på tvers av forsvarsgrenene.

Heimevernet

Heimevernets driftsbudsjett foreslås økt reelt med 19 millioner kroner i forhold til 1997. Det samlede driftsbudsjettet for 1998 blir da 640 millioner kroner. Dette tilsvarer en økningen på reelt 3 prosent. Budsjettforslaget innebærer at Heimevernet opprettholder treningsnivået i forhold til det planlagte nivået i 1997, etter at Heimevernets budsjett ble økt i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.

Krigsstruktur

Heimevernets krigsorganisasjon skal tilpasses de operative behov innenfor en total mobiliseringsstyrke på 83 000 personer. Denne styrkemålsettingen skal nås innen år 2000. Inntil 7 000 personer utover mobiliseringsstyrken kan utgjøre frivillig personell og heimevernsungdom. Høyeste personellramme skal fortsatt være inntil 90 000.

Mobiliseringsstyrken fordeles med 14 000 befal og mannskaper til Nord-Norge, og 69 000 befal og mannskaper til Sør-Norge. Uttak av personell til Heimevernet i Nord-Norge skal prioriteres. Årlige fellesuttak av mannskaper fra forsvarsgrenene til Heimevernet skal fortsette.

Kystvakt

Aktiviteten for Kystvakten videreføres på samme nivå som for 1997. Kystvakten inkluderer også den aktivitet som Den indre kystvakt er forutsatt å utføre. På Redningshelikopter-tjenestens budsjett er det lagt inn midler til styrking av redningstjenesten i Oslofjordregionen.

Materiellinvesteringer

Kystvakten skal anskaffe et isforsterket fartøy som vil få navnet KV Svalbard. Fartøyet blir større enn NORDKAPP-klassen, og vil ha forbedret evne til å operere i farvann med vanskelige isforhold. Fartøyet vil bli bygget med helikopterkapasitet. KV Svalbard skal være operativ innen utløpet av år 2000. Prosjektets totale kostnadsramme er 465 millioner kroner.

Utdanning og trening

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Marinen søker en å oppnå optimale utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds- og krigsoppgavene. Det arbeides med å forbedre utdanningen for å sikre kompetanse med henblikk på håndheving av norsk jurisdiksjon generelt, samt for å tilføre personellet nødvendig kompetanse i forbindelse med utvidelsen av Kystvakten til også å omfatte nye oppgaver i de indre kystfarvann for andre etater. Det er opprettet en egen kystvaktlinje ved nasjonalt langkurs ved KNM Tordenskjold på Haakonsvern. Første kurs starter høsten 1997 og er av ett års varighet.

Redningshelikoptertjenesten

Driftsutgiftene til redningshelikoptertjenesten foreslås økt med 20 millioner kroner blant annet som følge av at det er avsatt midler for å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen.

Lønnsutgiftene øker med 17 millioner kroner blant annet som følge av tiltak for å hindre flygeravgang, og elevkvotene økes for å gjenoppbygge personelloppsetningen.

Redningshelikoptertjenesten skal opprettholde en times rednings- og ambulanseberedskap med ett helikopter ved Banak, Bodø, Ørland, Sola og Vigra. På Vigra er kravet til beredskap begrenset til 85 prosent av tiden.

Pressekontakter:

Underdirektør Kjersti Skjerven, tlf.: 23 09 23 10, mobil 90 84 97 52, p.søker 96 60 09 35
Førstekonsulent Runar Todok, tlf.: 23 09 23 07, mobil 90 91 25 10

linkdoc006005-991248#docForsvarsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Justisdepartementet

Fortsatt sterk satsing på økt trygghet

Kampen for et tryggere samfunn og mot kriminalitet videreføres og videreutvikles gjennom Justisdepartementets budsjettforslag for 1998. Justissektoren får en vekstpå 4,2 prosent. Satsingen på politi- og lensmannsetaten i 1997 blir videreført, inkludert de tilleggsbevilgninger Stortinget vedtok.

- Den enkeltes behov for trygghet, lov og orden må imøtekommes. Trygghet og rettssikkerhet er grunnleggende forutsetninger for at velferdssamfunnet skal fungere, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Hovedtall i Justisdepartementets budsjettforslag 1998:

1 Nedgangen skyldes en teknisk omlegging der bl.a. utgifter til advokat og sakkyndige flyttes til et nytt budsjettkapittel i 1998.

Synlig politi i nærmiljøet

Justisminister Gerd-Liv Valla understreker at synlig politi skaper trygghet og forebygger kriminalitet.

- Derfor er det viktig at satsingen på politi-og lensmannsetaten for inneværende år blir videreført i 1998.

Valla sier det skal legges vekt på tiltak og arbeidsmetoder som synliggjør politiet.

- Politi og lensmannsetaten skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen vil bidra til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet.

Det skal legges vekt på å få til vaktordninger der en større del av styrken i politi- og lensmannsetaten kan gjøre uniformert tjeneste. Nærpolitimodellen er lagt til grunn for et prøveprosjektet med lokalområdepoliti som utprøves i de fem største byene. Prøveprosjektet skal evalueres i 1998.

- Også i lensmannsetaten vil Regjeringen sikre en desentralisert struktur slik at lokalkunnskap kan brukes til beste for publikum, sier Gerd-Liv Valla.

I arbeidet med grensereguelringer mellom driftsenhetene i etaten skal målsettingen om et desentralisert politi opprettholdes.

- Operative lensmannskontor må ikke nedlegges slik at tilgjengeligheten for folk flest blir forverret, understreker justisministeren.

Hurtig straffesaksavvikling

Justisminister Valla ser det som viktig å fjerne flaskehalser i straffesakskjeden og få til en hurtigere straffesaksavvikling

- Rask og effektiv saksavvikling styrker rettssikkerheten. Det er derfor fastsatt mål for saksbehandlingstiden i de enkelte ledd og etablert et system for rapportering og oppfølging.

Bedre ettervern for soningsdømte

Justisminister Gerd-Liv Valla er opptatt av det viktige arbeidet med å rehabilitere dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane. Risikoen for tilbakefall må reduseres. I dette arbeidet mener Valla det er særlig viktig å styrke ettervernet gjennom bedre samarbeid mellom kriminalomsorgen og berørte myndigheter.

- Forberedelse til løslatelse må stå sentralt allerede fra innsettelse. Regjeringen vil i den kommende stortingsmelding om kriminalomsorgen legge opp til at prøveløslatelse etter 2/3 soning ikke skal skje automatisk, men vurderes individuelt. For de som prøveløslates innføres det obligatorisk tilsyn i inntil 3 måneder.

Ungdom i risikosonen skal vies særskilt oppmerksomhet gjennom samarbeid med skole, barnevern og frivillige . Overfor unge førstegangskriminelle skal det arbeides for å iverksette tiltak for rask og tilpasset straffesaksgang.

Politi

Effektivt politi

Driftsbudsjettene til politi- og lensmannsetaten har i perioden 1990-97 økt med ca 1,6 milliarder kroner.

- Den betydelige stillingsveksten og de store bevilgningsøkninger de seneste årene må nyttes kostnadseffektivt slik at politiet blir enda bedre i stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Det legges opp til større lokale fullmakter når det gjelder lønns- og personalspørsmål. Økt krav til resultater, kombinert med større selvstendighet skal gjøre det mulig for etaten raskere å tilpasse seg endrede krav og behov i samfunnet og endringer i kriminalitetsbildet. Mål og resultatstyring er innført som styringsform i etaten.

Samarbeid mot vold

Politiets ekstraordinære innsats for å bekjempe volden på offentlig sted skal fortsette i 1998. Politiet har, i samarbeid med kommunale myndigheter, utarbeidet handlingsplaner mot vold. Resultatene av innsatsen måles og evalueres i politidistriktene. Flere steder har resultatene vært positive. Politiets uniformerte tilstedeværelse på steder, og til tider hvor volden erfaringsmessig skjer, er et viktig voldsforebyggende tiltak som politiet fortsatt skal prioritere høyt.

Politiet har satt i gang et prøveprosjekt med alarmer til volds- og trusselsutsatte kvinner. Bærbare alarmer gjør det mulig for de voldsutsatte raskt å nå politiet i tilfelle overgrep eller trusler om det. Politiet avgjør hvem som skal få slik alarm. Prosjektet varer frem til 1. januar 1999.

Kamp mot kriminelle motorsykkelgrupperinger

Politiets kamp mot kriminelle knyttet til motorsykkelgrupperinger skal fortsette med uforminsket styrke også kommende år. I juli ble straffeprosessloven endret ved provisorisk anordning slik at det i tettbygde strøk kan innføres oppholdsforbud for personer som tilhører voldelige grupperinger.

Departementet vil se utviklingen i Norden i sammenheng, fordi det er et nært samarbeid mellom disse gruppene. Etter initiativ fra Norge laget de nordiske justisministrene sommeren 1997 en bred, felles handlingsplan for både politioperative og lovgivningsmessige tiltak mot MC-kriminalitet. Norge har hatt koordineringsansvaret for å utarbeide en plan for politiets oppfølging som vil danne grunnlaget for den felles nordiske bekjempelsen av denne type kriminalitet.

Eldre får hjelp

I samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter har Justisdepartementet som mål å bygge ut hjelpen og støtten til ofre for kriminalitet. Dette er særskilt viktig for at eldre mennesker skal føle seg trygge. Politiet skal oppsøke alle eldre som har blitt ofre for kriminalitet for å gi hjelp og rettledning. I slike saker skal det iverksettes rask etterforskning og straffesaksgang.

Prøveprosjektet med særskilte rådgivningskontor for kriminalitetsofre skal videreføres og utvides i samarbeid med politiet, med lokale myndigheter og frivillige. Kontorene skal gi ofre hjelp, støtte og informasjon om hvor man kan søke hjelp.

Vinningskriminalitet bør straffes strengere

Vinningskriminalitet, biltyveri og skadeverk får følger for langt flere mennesker enn annen kriminaltet. Gjengangere står for en stor del av denne kriminaliteten.

- Det er viktig for tilliten til rettsstaten at bekjempelse av denne kriminaliteten tas alvorlig. Økt oppdagelsesrisiko og rask oppklaring og iretteføring må stå sentralt, sier justisminister Valla. Hun peker også på at strengere straff for gjentatt vinningskriminalitet må tilstrebes.

- De gjeldene strafferammer gir mulighet for straffeskjerpelse.

Ny politiutdanning i Bodø

Ved Politighøgskolens nyopprettede avdeling i Bodø startet undervisningen høsten 1997 med 72 studenter til første studieår. Til sammen foreslås det tatt opp 360 studenter til grunnutdanningen ved Politihøgskolen for 1998, herav 72 i Bodø. Kapasitetshensyn tilsier at opptaket er lavere enn i 1997. Årsaken er et høyt studentkull som starter 3. studieår i 1998, og gode prognoser for tilgang og avgang spesielt fra år 2000. Fra 1999 regner man med overkapasitet i forhold til ledige faste stillinger.

Det samlede antall studenter blir likevel høyere enn i skoleåret 1997/98. Politihøgskolen vil i skoleåret 1997/98 ha 432 studenter i 1. studieår, 384 i 2. studieår og 250 studenter i 3. studieår.

Stipendordning styrker distriktene

For å bedre tilgangen på kvalifiserte søkere til tjenestesteder som har hatt vansker med rekrutteringen over mange år, vil Justisdepartementet iverksette en toårig prøveordning med stipend til politihøgskolestudentene.

Studenter som uteksamineres i 1998 og 1999 tilbys et stipend på kroner 70 000, mot at de på nærmere avtalte vilkår tjenestegjør i to år på et tjenestested med vedvarende rekrutterings-problemer. Bindingstiden kan settes til ett år med et stipend på kroner 30 000. Ordningen kommer i tillegg til virkemiddelordningen fra 1995. I tillegg vil politiutdanningen i Bodø være et viktig virkemiddel for å bedre rekrutteringen i distriktene.

Refusjon ved redningsaksjoner

Justisdepartementet vil stramme inn praksis i forhold til å kreve refusjon av utgifter til redningsaksjoner der det er vist grov uaktsomhet. Dette vil virke forebyggende. Det er en forutsetning at politimestrene i tilknytning til konkrete redningsaksjoner i ettertid vurderer om det foreligger grunnlag for å reise refusjonskrav

- Hvis folk utsetter seg selv for fare gjennom grov uaktsomhet vil det være i strid med den alminnelige rettsbevissthet hvis det er det offentlige som dekker utgiftene til redningsaksjonen, sier justisminister Gerd-Liv Valla.

Polititjeneste ved Gardermoen Lufthavn

Nye Oslo Lufthavn Gardermoen åpner for trafikk 8. oktober 1998. Fra samme tidspunkt legges Oslo Lufthavn Fornebu ned i sin helhet. Det er viktig å etablere en polititjeneste som står i forhold til de utfordringer en moderne lufthavn av denne størrelse gir. Det er lagt vekt på prioriterte områder som grensekontroll, sikkerhetskontroll, utlendingsforvaltning og publikumsservice. I tillegg må politiet ivareta en tilfredsstillende beredskap.

Det opprettes 30 nye stillinger til grensekontrollen. Stillingene kommer i tillegg til de stillinger som i dag finnes ved Gardermoen, samt stillinger som tidligere er opprettet i forbindelse med arbeidet med ny hovedflyplass og overføringer fra Asker og Bærum politidistrikt, til sammen 51 stillinger.

Internasjonalt samarbeid mot kriminalitet

Organisert grenseoverskridende kriminalitet viser en økende tendens. For å møte denne trusselen legger Norge stor vekt på internasjonalt samarbeid. I Norden er det gjennom mange år utviklet et praktisk samarbeid mellom landene, og dette skal videreutvikles. Sammen med de øvrige nordiske landene deltar Norge i kampen mot økt kriminalitet i Østersjøregionen.

For Norge er det viktig å delta i Schengen-samarbeidet som et ledd i bekjempelsen av internasjonal, organisert kriminalitet. Dette samarbeidet innebærer et dynamisk, praktisk politisamarbeid i Europa.

Det innebærer blant annet anledning til forfølgelse over grensene på friske spor, spaning over grensene og sambandsmenn slik vi kjenner det fra nordisk samarbeid. Det legges til rette for rask og effektiv informasjonsutveksling mellom myndighetene gjennom SIS (Schengen Information System).

Kriminalomsorg

Påvirkningsprogrammer for innsatte

Innenfor de rammer som sikkerhetsmessige hensyn setter, skal det etableres soningsplaner og tilsynsavtaler. Gradvis kvalifisering til mer ansvarskrevende fullbyrdingsformer med rask reaksjon på brudd på vilkårene vil være viktig. Arbeidet med å utvikle påvirknings-programmer gir kriminalomsorgen et større metodisk mangfold med høy kvalitet. - Det må fokuseres på de domfeltes ansvar for å endre sin kriminelle adferd. Vi setter derfor inn ekstra ressurser med tre millioner kroner til å forbedre innholdet i soningen, sier Gerd-Liv Valla.

I løpet av 1998 vil hjelpefengslene Vik og Kongsberg legges ned. Anstaltene kan ut i fra bygningsmessige begrensinger og størrelse vanskelig gi det faglige tilbudet som straffegjennomføringen i dag må ha. De frigjorte ressursene vil bli omdisponert til å styrke fengselsvesenets oppgaveløsning, som arbeidet med soningsplaner og påvirkningsprogrammer.

Samspill mellom fengselsvesenet og friomsorgen

Regjeringen vil arbeide for en hensiktsmessig organisering av kriminalomsorgen. Gjennom kriminalomsorgsmeldingen vil regjeringen foreslå en regionalisering hvor den sentrale etatsledelse skal bli liggende i departementet, mens drifts- og utviklingsansvaret for alle friomsorgskontor og fengsler innenfor geografiske områder vil bli lagt til regioner. Det vil gi friomsorgen nye oppgaver og føre til større fleksibilitet i bruken av soningsopplegg og bedre ressursutnyttelse.

Økt varetektskapasitet i Bergen landsfengsel

Varetektskapasiteten i Bergen landsfengsel vil bli styrket gjennom 45 nye plasser. Prosjektet som omfatter nybygg og nødvendige ombygninger, forventes ferdig første halvår 1999. Deler av anlegget vil imidlertid kunne tas i bruk allerede tredje kvartal 1998.

Ressursavdeling ved Trondheim

For å ivareta særskilte behov hos de dårligst fungerende innsatte har Justisdepartementet fastlagt fundamentet for en skisse til en ressursavdeling i Trondheim kretsfengsel. Det videre planleggingsarbeidet, hvor tjenestemannsorganisasjonene og berørte myndigheter trekkes inn, vil omfatte innholdsmessige, bygningsmessige og administrative sider ved avdelingen.

Rettsvesenet

Domstolstrukturen skal vurderes

Regjeringen vil i 1997 oppnevne et utvalg for å vurdere den framtidige strukturen i herreds- og byrettene.

Arbeidet med å få til hurtigere straffesaksavvikling skal fortsette. I herreds- og byrettene har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden vært jevnt fallende siden 1990. Variasjonen mellom de enkelte domstoler er stor, men de senere årene har herreds- og byrettene hatt en saksavviklingstid som er innenfor de fastsatte målene.

Oslo-prosjektet for hurtigere straffesaksavvikling foreslå tiltak for å forbedre flyten i straffesakskjeden. Arbeidet følges opp av et kontaktutvalg med representanter fra Oslo politikammer, Oslo statsadvokatembeter, Økokrim, Den Norske Advokatforening, Forsvarergruppen av –77 og Oslo byrett. Det er etablert et samarbeidsprosjekt mellom byretten, politikammeret og statsadvokatsembetet for å redusere bortfall av berammede straffesaker og bedre ressursutnyttelsen for alle involverte fram til hovedforhandling. Justisdepartementet har initiert lokale prosjekter for hurtigere straffesaksavvikling i Asker og Bærum- og Vestoppland politidistrikt.

I Borgarting lagmannsrett har det siden 1996 vært satt av tidsbegrensede ressurser for å redusere beholdningen av sivile ankesaker. Arbeidet vil pågå til målet er nådd, etter planen i 1998. Borgarting lagmannsrett er å år delt inn i tre avdelinger som hver ledes av en lagmann. Hensikten er å få til en mer effektiv saksbehandling. Gulating lagmannsrett er styrket med tre lagdommere og to funksjonærer i 1997, mens Agder lagmannsrett vil bli styrket med en ny lagdommer i 1998.

Pressekontakter:

Politiavdelingen: Ekspedisjonssjef Vidar Refvik, tlf.: 22 24 52 00

Kriminalomsorgsavdelingen: Ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, tlf.: 22 24 55 00

Informasjonskontoret: Informasjonssjef Dagfinn Aanonsen, tlf.: 22 24 51 09

linkdoc006005-991262#docJustisdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet

Høgt aktivitetsnivå innanfor utdanning

Budsjettframlegget frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet er på til saman 34,9 milliardar kroner. Ein legg opp til vidareføring av eit høgt aktivitetsnivå prega av utdanningsreformene. Budsjettet aukar med 3,8 prosent i høve til vedtatt budsjett for 1997, når det samstundes vert korrigert for tekniske endringar lånetransaksjonar. [Desse tekniske endringane inneber mellom anna at byggjeløyvingane over KUF sitt budsjett vert overførte til Planleggings- og samordningsdepartementet sitt budsjett, og løyvingane til Den norske kyrkja blir nedjustert med 88 millionar kroner som følgje av endring i tilknyttinga til statsrekneskapen for Opplysningsvesenets fond.]

- Løyvingane til grunnskuleføremål over KUF sitt budsjett aukar med 8,3 prosent til vel 2,1 milliardar kroner. Dette har m.a. samanheng med at Reform 97 får heilårsverknad på budsjettet første gongen i 1998. Det blir óg løyvt rundt 2,1 milliardar kroner over Kommunaldepartementet sitt budsjett som kompensasjon til kommunesektoren for auka driftsutgifter som følgje av grunnskulereforma.

- Løyvingane til vidaregåande opplæring aukar med 9 prosent når det samstundes vert korrigert for tekniske endringar. Innsatsen for å opprette nok læreplassar held fram. Den særskilte løyvinga på 250 millionar kroner til styrking av lærlingordninga blir ført vidare.

- Det blir gjort framlegg om å løyve til saman 90 millionar kroner til oppfølging av stortingsmeldinga " linkdoc036005-040001#docOm innvandring og det flerkulturelle Norge." Midlane går til innføring av nivåbasert opplæring i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og flyktningar og til grunnskuleopplæring for innvandrarar og flyktningar mellom 16 og 20 år som ikkje har slik opplæring frå før.

- Når det gjeld høgre utdanning blir det gjort framlegg om å løyve om lag 13 milliardar kroner. 26,5 millionar kroner går til nye studieplassar som oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell. For m.a. å finansiere dei nye studieplassane innan dei prioriterte utdanningane ved dei statlege høgskulane, vert det gjort framlegg om å omdisponere studieplassar i høgskulesektoren og redusere talet på studieplassar ved universiteta.

- For å betre busituasjonen for studentane blir det gjort framlegg om å auke løyvingane til bygging av studentbustader med 20 millionar kroner i 1998, i forhold til statsbudsjettet for 1997. Dette gir rom for byggjestart av 450 nye bustader neste år.

Her er hovudtala for Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (i 1000 kr):

*Lånetransaksjonar gjeld kap. 2410 post 90 Lån til Statens Lånekasse for utdanning. Denne posten vart tidlegare ført under Finansdepartementet, men vart flytta ved stortingsbehandlinga av budsjettet for 1997.

Grunnskule

Løyvingane til grunnskuleføremål over KUF sitt budsjett aukar med 8,3 prosent til vel 2,1 milliardar kroner.

Reform 97

Kompensasjon for auka driftskostnader i samband med Reform 97 er lagde inn i rammetilskotet til kommunane på Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett med til saman om lag 2,1 milliardar kroner.

Over KUF sitt budsjett blir det mellom anna løyvt midlar til desse føremåla:

• 416 millionar kroner til kompensasjon for investeringskostnader til kommunar og 15 millionar kroner til private skular som tilskot til investeringar i samband med Reform 97.
• 50 millionar kroner til ekstraordinært kjøp av læremiddel
• 50 millionar kroner til kompetanseutviklingstiltak for personalet i grunnskulen knytte til det nye læreplanverket

Det er óg gjort framlegg om å løyve 446 millionar kroner til 105 000 skulefritidsplassar for elevar i 1. til 4. klasse.

Andre tiltak knytte til grunnskulen

I tillegg til kompensasjon for grunnskulereforma omfattar løyvingane på KUF sitt budsjett tilskot til musikk- og kulturskular, leirskular, verkemiddeltiltak i Nord-Noreg, opplæring i norsk og morsmål for framandspråklege elevar, opplæring i finsk og tiltak for samiske elevar. Løyvinga dekkjer og arbeid i samband med avgangsprøva, forskings- og utviklingsarbeid i grunnskulen og utgiftene til Foreldreutvalet for grunnskulen.

Vidaregåande opplæring

Løyvingane til vidaregåande opplæring er på om lag 1, 3 milliardar kroner. Dette er ein auke på om lag 9 prosent. Då er mellom anna medrekna at 64 millionar under denne kategorien er overført til rammeoverføringane til fylkeskommunane på Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett.

Reform 94 vil i 1998 vere innført på alle nivå innan vidaregåande opplæring. Løyvingane til vidaregåande opplæring vil bli halde oppe på om lag same nivå som i 1997.

Styrkingstiltak på til saman 250 millionar kroner til lærebedrifter blir ført vidare for å bidra til å få nok læreplassar.

Tilskot til etterutdanning blir vidareført på det same høge nivået som året før.

Høgre utdanning

Det blir gjort framlegg om å løyve om lag 13 milliardar kroner til høgre utdanning på neste års budsjett. Korrigert for tekniske endringar aukar løyvingane til høgre utdanning med 3,3 prosent.

Her er nokre av tiltaka:

• Det blir oppretta 517 nye studieplassar på prioriterte studium hausten 1998 som oppfølging av Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell. Studieplassane fordeler seg med 190 studieplassar på sjukepleie, 237 i vernepleie og i tillegg 90 i medisin. Ein del av studieplassane i medisin blir foreslått kjøpt i utlandet.
• Det blir oppretta 87 nye studieplassar hausten 1998 for å vidareføre auka opptak på medisin og psykologi.
• 1 705 nye studieplassar som er oppretta hausten 1997 blir vidareførte.
• Det blir løyvt 25 millionar kroner til planlagt kjøp av Menighetsfakultetets bygg i samband med samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidlegare Østlandets musikkonservatorium.
• Talet på studieplassar ved universiteta blir frå hausten 1998 redusert med om lag 2000 for mellom anna å finansiere dei nye studieplassane innan dei prioriterte utdanningane (til dømes innan helse og omsorg).
• Regjeringa foreslår å avvikle statstilskotet til bedriftsøkonomutdanningane ved BI-stiftinga.

Stipend og sosiale føremål:

• Kostnadsnorma i Statens Lånekasse aukar med 2,25 prosent.
• Det blir gjort framlegg om ei tilsegnsramme som gir rom for 450 nye studentbustader.
• Det blir gjort framlegg om at stipenddelen over aldersgrensa i høgre utdanning blir halden oppe på 28 prosent i undervisningsåret 1998-99.
• Det blir gjort framlegg om eit marknadsbasert utlånssystem med flytande rente i Statens lånekasse for utdanning frå 1. januar 1998.

Vaksenopplæring

Budsjettframlegget under kategorien anna vaksenopplæring er på vel 1 026millionar kroner. Det er samla sett ein auke på 5,6 prosent frå året før.

Aktiviteten på hovudområda vil venteleg bli vidareført på same nivå som for inneverande år. Det same gjeld for verksemda i dei underliggjande institusjonane.

Regjeringa vil våren 1998 fremme ei stortingsmelding om etter-og vidareutdanning for vaksne.

Departementet gjer framlegg om at opplæringa i norsk med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og flyktningar skal leggjast om frå timebasert til nivåbasert opplæring frå 1. januar 1998.

For kommunar som gir eksamensretta grunnskuleopplæring til innvandrarar og flyktningar mellom 16 og 20 år som ikkje har rett til vidaregåande opplæring fordi dei ikkje har 9-årig grunnskule eller tilsvarande, gjer departementet framlegg om at det vert gitt statleg tilskot.

Forsking

Dei samla løyvingane til forsking over KUF sitt budsjett blir vidareførte på eit høgt nivå. Desse midlane utgjer meir enn 40 prosent av dei samla offentlege nettoløyvingane til forsking.

Meir enn to tredelar av departementet sine midlar til forsking blir overførte gjennom dei vanlege løyvingane til universitet og høgskular. Den høge aktiviteten i universitets- og høgskulesektoren vil halde fram. Det er òg gjort framlegg om å vidareføre løyvingar til særskilde forskingsføremål som Noregs forskingsråd, ein del forskingsinstitutt og internasjonalt forskingssamarbeid på om lag same nivå som i 1997, til saman 1,26 milliardar kroner.

For 1998 er det gjort framlegg om å løyve 555 millionar kroner til forskingsføremål i Noregs forskingsråd. Dette utgjer ein nominell reduksjon på 1 prosent frå 1997. Innafor budsjettet er løyvingar til miljø- og klimaforsking prioriterte og styrka.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet legg stor vekt på det internasjonale forskingssamarbeidet. Noreg deltar fullt ut i forskingssamarbeidet med EU under EØS-avtalen, og norske forskingsmiljø har så langt hevda seg bra. Dette aktive samarbeidet skal halde fram.

Den norske kyrkja

Framlegget til budsjett for kyrkjesaker for 1998 er på 753 millionar kroner. Budsjettet gjeld for det meste utgifter til prestetenesta og til drift av dei sentralkyrkjelege råda, dessuten tilskot til ulike kyrkjelege formål. Budsjettet er nedjustert med 88 millionar kroner i samband med at inntekter og utgifter som gjeld Opplysningsvesenets fond ikkje lenger er rekna inn i statsbudsjettet.

• Framlegget til driftsløyving til dei kyrkjelege råda og til kyrkjelege stillingar (prestar m fl), er i hovudsak ei vidareføring av løyvingane i 1997. Det er teke omsyn til at det siste halvår av 1997 vart oppretta 26 nye kyrkjelege stillingar.
• I samband med at ny kyrkjelov blei sett i verk frå 1. januar 1997, blei det i 1997 gitt ei løyving på 100 millionar kroner til kyrkjeleg verksemd i kommunane. Departementet gjer framlegg om at denne løyvinga blir vidareført med 80 millionar kroner i 1998.
• Det blir gjort framlegg om at det blir sett i gang rehabilitering av Oslo bispegård i regi av Statsbygg.
• Det er budsjettert med 19 millionar kroner som tilskot frå Opplysningsvesenets fond til felleskyrkjelege tiltak. Til etableringa av eit praktisk-kyrkjeleg utdanningstilbod i Tromsø er det sett av 2 millionar kroner. Det er elles gjort framlegg om ein auke i driftstilskotet til døvekyrkjene. Som statstilskot til Den norske Sjømannsmisjon er ført opp 22,5 millionar kroner for 1998.

Pressekontaktar:

Grunnskule:
Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr, tlf.: 22 24 75 00, priv. 66 80 15 31
Avdelingsdirektør Tove Brekke, tlf.: 22 24 75 12, priv. 66 99 32 65
Avdelingsdirektør Johan Raaum, tlf.: 22 24 75 41, priv. 22 38 37 77

Vidaregåande opplæring:
Ekspedisjonssjef Ole Briseid, tlf.: 22 24 76 03, priv. 31 28 25 21
Avdelingsdirektør Jan Ellertsen, tlf.: 22 24 75 30, priv. 67 12 13 93

Høgre utdanning:
Ekspedisjonssjef Jan S. Levy, tlf.: 22 24 77 00, priv. 22 50 62 72
Avdelingsdirektør Hans Jørgen Gjertsen, tlf.: 22 24 77 02, priv. 22 73 29 78

Vaksenopplæring:
Ekspedisjonssjef Stig Klingstedt, tlf.: 22 24 76 60, priv. 66 91 76 96
Avdelingsdirektør Morten Lauvbu, tlf.: 22 24 76 62, priv 32 70 03 02

Forsking:
Ekspedisjonssjef Tore Olsen, tlf.: 22 24 74 60, priv. 22 52 42 99
Avdelingsdirektør Grete Ek Ulland, tlf.: 22 24 74 62, priv. 22 50 29 37

Den norske kyrkja:
Ekspedisjonssjef Ole Hermann Fisknes, tlf.: 22 24 79 00, priv 22 22 32 58
Underdirektør Jørn Hagen, tlf.: 22 24 79 10, priv. 66 80 61 60

linkdoc006005-991332#docKyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Budsjettet for Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslås økt fra 65 955 millioner kroner til 67 556 millioner kroner, en økning av utgiftene på 2,4 prosent. Økningen skyldes i all hovedsak bostøtte, med en økning på 822 millioner kroner (Sosialdepartementets og Kommunaldepartementets bostøtteordninger er slått sammen) og tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, med en økning på 1 138 millioner kroner.

På inntektssiden viser budsjettet en økning fra 492 millioner kroner til8 443 millioner kroner i forslaget for 1998. Denne økningen er i all hovedsak av "teknisk art," siden avdrag og renteinntekter for Husbankens utlånsvirksomhet for første gang blir ført opp under Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

Sterk inntektsvekst i kommunesektoren

I Nasjonalbudsjettet er anslagene for kommunesektorens inntekter i 1997 blitt betydelig oppjustert i forhold til tilsvarende anslag i Revidert Nasjonalbudsjett. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er oppjustert med 1500 millioner kroner, anslagene for kommunesektorens inntekter fra gebyrbelagte tjenester er oppjustert med 500 millioner kroner, mens statlige overføringer til kommunesektoren er økt med 500 millioner kroner. Samlet utgjør dette en oppjustering på 2500 millioner kroner. Inntektsveksten i kommunesektoren i 1997 kan nå anslås til 4 ¼ prosent i faste priser eller på mellom 7 og 7,5 milliarder kroner, som er den sterkeste inntektsveksten kommunesektoren har hatt på mange år. Oppjusteringen av skatteinntektene til kommunesektoren må ses i sammenheng med den sterke veksten i norsk økonomi.

- Regjeringen har i statsbudsjettet for 1998 lagt til opp til en videreføring av sektorens høye inntektsnivå i 1997. Hensynet til utviklingen i norsk økonomi tilsier imidlertid en noe lavere vekst i kommunesektorens inntekter i 1998 enn i 1997. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 1,9 milliarder kroner (om lag 1 prosent), sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

- Dersom regjeringen i budsjettet for 1998 hadde lagt opp til uendrede skattører, ville det gitt en betydelig sterkere vekst i sektorens skatteinntekter enn det Regjeringen la til grunn i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1998. Skulle man da opprettholde de samlede inntekter som forutsatt måtte i såfall skatteinntektene motsvares av et betydelig kutt i kommunesektorens rammeoverføringer. Beregninger som departementet har foretatt viser at ujevn vekst når det gjelder skatteinntekter og rammeoverføringer kan, særlig på kort sikt, gi store omfordelingsvirkninger. I budsjettet for 1998 foreslår derfor Regjeringen å redusere de kommunale og fylkeskommunale skattørene. - Bruk av skattørene for å dempe inntektsveksten i kommunesektoren bidrar også til at skattesvake kommuner får den samme inntektsveksten som skatterike kommuner, sier Opseth.

Skjønnstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner er i budsjettet for 1998 økt med 460 millioner kroner for å kompensere de kommuner og fylkeskommuner som ellers ville tapt på den omleggingen av inntektssystemet som ble iverksatt i 1997.

Flere i arbeid

Regjeringen foreslår å bevilge 16 milliarder kroner til gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett. I tillegg foreslås det 1,1 milliard kroner til Finansdepartementets "beredskapsbevilgning".

- Etter en målretta politikk over flere år, snudde konjunkturene sommeren 1993. Det har siden vært en markert bedring i arbeidsmarkedet, med økt sysselsetting og redusert ledighet. Regjeringens aktive arbeidsmarkedspolitikk har bidratt til denne positive utviklingen. Vi forventer at sysselsettingen vil ha økt med om lag 170 000 fra 1993 til 1997, og at den registrerte ledigheten er redusert med over 50 000 i samme periode. Ledigheten er nå lavere enn i 1989. Dette er først og fremst gledelig for alle de som er kommet over i arbeid, sier kommunal- og arbeidsminister Kjell Opseth.

For 1998 er det et mål for arbeidsmarkedsetaten å øke antall formidlinger. Etaten skal videre opprettholde andelen formidlinger av de stillinger arbeidsgivere melder til arbeids-formidlingen. Arbeidsformidling er et viktig virkemiddel for å redusere ledigheten ved å besette ledige stillinger raskt. Det vil bli lagt særlig vekt på formidling til sektorer der det er mangel på arbeidskraft.

For 1998 foreslår Regjeringen å justere tiltaksnivået ned fra 26 700 til 17 500 plasser. Antallet stillinger i Arbeidsmarkedsetaten reduseres som følge av det lavere tiltaksnivået. Nedgangen i tallet på tiltaksplasser skyldes bedringen på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltakene vil være innrettet slik at de bidrar til å skape balanse på arbeidsmarkedet. I tilfeller der det er mangel på visse typer arbeidskraft, vil arbeidsmarkedstiltak brukes for å kvalifisere ledige til de ledige stillingene. Arbeidsløs ungdom og langtidsledige, medregnet personer som har brukt opp dagpengerettighetene sine, vil bli prioritert på arbeidsmarkedstiltak, slik at disse raskest mulig kan gå inn i de ledige jobbene.

- For 1998 legger Regjeringen opp til at andelen yrkeshemmede på tiltak skal opprettholdes på dagens høye nivå, sier Kjell Opseth. Videre legger Regjeringen opp til at flest mulig av dem som utskrives fra attføring i 1998 skal gå til aktive løsninger (arbeid, formidling, skole). For 1997 er det et mål at mer enn 44 prosent skal avslutte attføringen på denne måten. Bedringen på arbeidsmarkedet og de siste års satsing på yrkesrettet attføring muliggjør dette attføringsresultatet.

Sterk satsing på eldre i boligpolitikken

Regjeringen foreslår å bevilge 11,9 milliarder kroner til boligformål. Dette er en økning på 11,7 prosent fra i fjor.

- I en situasjon med betydelig press i deler av boligmarkedet, prioriterer Regjeringen omsorgsboliger og sykehjem for eldre og boligtilbud for grupper som trenger støtte for å få dekket sitt boligbehov. Regjeringen legger videre opp til å støtte storbyenes arbeid med utjevning av levekårsforskjeller, særlig i Oslo, sier Kjell Opseth.

Satsingen på de eldre som ble presentert i eldremeldingen følges nå opp med en økning i bevilgningen til tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser med 928 millioner kroner.

Utover dette blir ytterligere 210 millioner kroner bevilget for å dekke kommunenes utgifter til renter og avdrag på nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Samlet bevilges 1,7 milliarder kroner til omsorgsboliger og sykehjemsplasser i 1998, det vil si at det samlet skal bygges 5 800 nye enheter i 1998.

Det foreslås å øke bevilgningen til bostøtte for pensjonister med 154 millioner kroner. For

å avhjelpe situasjonen for de av pensjonistene som har høye boutgifter i forhold til inntekten, legger regjeringen opp til en heving av boutgiftstaket for en-personshusstander og at faktiske utgifter til kommunale avgifter inngår i grunnlaget for beregningen av bostøtte og blir kompensert fullt ut. Samlet forslag til bevilgning til bostøtte i 1998 er 1 557 millioner kroner.

For å følge opp arbeidet med bedring av levekårene i Oslo indre øst foreslås bevilget 50 millioner kroner fra staten også i 1998 til handlingsprogrammet. Arbeidet startet opp i 1997, også da med en statlig bevilgning på 50 millioner kroner.

Økt satsing overfor utkantene

Målet for distrikts- og regionalpolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. Dette blir blant annet fulgt opp med en egen satsing overfor utkantområder med sterk nedgang i folketallet. I budsjettforslaget for 1998 er derfor bevilgningen til kommunale næringsfond økt 38,2 prosent til 130 millioner kroner. På regionale program for næringsutvikling er 25 millioner kroner øremerket en ekstraordinær satsing på utkantområder, utbygging av havner og IT. Utkantene skal også gis økt prioritet innenfor de øvrige distriktspolitiske ordningene.

Bevilgningen til etablererstipendordningen er økt med 3,8 millioner kroner til 125 millioner kroner, bevilgningen til regionale program er økt med 4,9 millioner kroner til 236,1 millioner kroner og bevilgningen til SIVA-innskuddskapital er økt med 5 millioner kroner til 10 millioner kroner. Gjesdal kommune er gitt en engangskompensasjon for ikke-utbygging av Frafjordvassdraget på 5 millioner kroner.

- Dette viser at Regjeringen følger opp og tar på alvor de utfordringene vi har i distrikts-Norge og da særlig i utkantområder med sterk nedgang i folketallet, sier Kjell Opseth.

Den bedrede økonomiske situasjonen for næringslivet generelt tilsier at bedriftene selv i større grad bør kunne finansiere mer av de aktivitene som bevilgningene skal dekke. Dette er bakgrunnen for at den distriktspolitiske operasjonsramme er redusert fra 1 565 millioner kroner til 1 507 millioner kroner.

Oppfølging av innvandringsmeldingen

Bevilgningen til Programkategori 13.20 Innvandring foreslås til i overkant av 1,7 milliarder kroner i 1998.

- Regjeringen satser aktivt på å følge opp tiltakene i linkdoc036005-040001#docinnvandringsmeldingen i forslaget til statsbudsjett for 1998. Det gjelder opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne, grunnskoleutdanning for 16-20 åringer og et prøveprosjekt med gratis korttidsplasser til alle femåringer i bydelen Gamle Oslo, sier Kjell Opseth.

Videre er det satt av midler slik at det kan opprettes en ordning for juridisk bistand til personer som blir diskriminert for eksempel på grunn av hudfarge. Støtten til de frivillige organisasjonenes arbeid for integrering og mot diskriminering økes, og det bevilges mer penger til kunnskapsutvikling på flyktning- og innvandrerfeltet.

Integreringstilskuddssatsen videreføres

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 1998 å videreføre integreringstilskuddet på 280 000 kroner over de fem tilskuddsberettigede årene. Det foreslås også å videreføre dagens satsstruktur med 65 000 kroner i det året flyktningene bosettes og året etter, og 50 000 kroner i år 3 til 5 etter bosetting.

Arbeidsmiljø - Sterk satsing på tiltak mot boligbranner

Regjeringen foreslår 442 millioner kroner til arbeidsmiljøtiltak.

Det har tidlig på 90-tallet vært en svak gjennomsnittlig nedgang i tallet på branndøde. Men fra 1994 til 1996 økte tallet på branndøde fra 56 personer i 1994 til 69 personer i 1996. En er således langt fra å nå Regjeringens måltall på 30 prosent reduksjon i antallet branndøde innen år 2000.

- De aller fleste dødsbrannene skjer i boliger. Det skal derfor settes særskilt fokus på denne typen branner i 1998. Regjeringen foreslår 5 millioner kroner til tiltak rettet mot branner i boliger med hovedvekt på opplæring, motivasjon og bevisstgjøring, sier Kjell Opseth.

Tiltakene skal iverksettes gjennom Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern.

83,8 millioner kroner til Sametinget

Det foreslås bevilget 83,8 millioner kroner til Sametinget i 1998. I tillegg følges bevilgningen til sametingsbygget opp med et forslag på 23 millioner kroner over Statsbyggs budsjett. Bevilgningen på 1 million kroner som ble gitt til det samiske bosettingsområdet Musken i Tysfjord i 1997, foreslås videreført med tilsvarende beløp i 1998. Budsjettforslaget innbefatter også en ny stilling til Samisk kulturminneråd.

Avdelingskontakter i Kommunal- og arbeidsdepartementet:

Arbeidsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Morten Reymert, tlf.: 22 24 47 00
Avdelingsdirektør Ola Ribe, tlf.: 22 24 47 10
Avdelingsdirektør Dagfinn Hansen, tlf.: 22 24 47 16

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen:
Fung. ekspedisjonssjef Per Stang, tlf.: 22 24 69 02

Avdelingen for samiske spørsmål:
Førstekonsulent Kate Rognli, tlf.: 22 24 70 96

Bolig- og bygningsavdelingen:
Avdelingsdirektør Geir Barvik, tlf.: 22 24 71 34
Førstekonsulent Roy Jakobsen, tlf.: 22 24 71 42
Førstekonsulent Mariann Blomli, tlf.: 22 24 71 27

Innvandringsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Thor Arne Aass, tlf.: 22 24 71 70

Kommunalavdelingen:
Utredningsleder Einar Bye, tlf.: 22 24 72 42

Regionalpolitisk avdeling:
Ekspedisjonssjef Jan Sandal, tlf.: 22 24 70 00
Førstekonsulent Odd Godal, tlf.: 22 24 70 21

Plan- og administrasjonsavdelingen:
Avdelingsdirektør Steinar Langbakk, tlf.: 22 24 68 30

linkdoc006005-991285#docKommunal- og arbeidsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Kulturdepartementet

Budsjettforslaget for 1998

Regjeringen følger opp den kulturpolitiske satsingen som ble varslet i linkdoc040005-040001#docLangtidsprogrammet for 1998-2001 med en realvekst på 3 prosent i Kulturdepartmentets budsjettforslag for 1998. Budsjettet har økt med 153,2 millioner kroner eller 5,1 prosent fra 1997 til 1998, og er nå på 3 164,9 millioner kroner.

I budsjettet er hovedvekten lagt på oppfølging av linkdoc018005-040002#docStortingsmelding nr. 47 (1996-1998) Kunstnarane, spesielt på tiltak overfor yngre kunstnere, tiltak overfor barn og unge, herunder økt innsats til frivillige organisasjoner, tiltak for å fremme det flerkulturelle arbeidet, tiltak for å styrke formidling og nettverksoppbygging, bl.a. oppstarting av IT-plan for kultursektoren, og iverksetting av fem signalprosjekter for utvikling av kulturpolitikk.

Til kulturformål blir det foreslått en bevilgning på i alt 2 516,2 millioner kroner, en økning på 6,1 prosent fra 1997. Til film- og medieformål blir det foreslått bevilget 559,7 millioner kroner. Til idrettsformål over statsbudsjettet blir det foreslått satt av 9,2 millioner kroner. Det meste av tilskuddet til idrettsformål kommer fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS og bevilges ikke over statsbudsjettet. I 1997 var tilskuddet på 631 millioner kroner.

Bedre vilkår for kunstnerne

I stortingsmeldingen om kunstnerpolitikken som ble behandlet i vårsesjonen, foreslo regjeringen en rekke tiltak for å bedre kunstens og kunstnernes vilkår innenfor en økt bevilgning på 50 millioner kroner, med prioritering av yngre kunstnere.

I budsjettforslaget blir dette fulgt opp. 20 millioner kroner blir foreslått brukt til 125 nye arbeidsstipend spesielt for yngre kunstnere, og 8 millioner kroner til å øke antallet vanlige arbeidsstipend fra 168 til 180. Arbeidsstipendet blir foreslått satt til 136 000 kroner i 1998, som er samme nivå som maksimal garantiinntekt. I tillegg blir det foreslått satt av 4 millioner kroner til 18 tidsavgrensede aspirantstillinger ved kunstinstitusjonene.

Tallet på mottakere av garantiinntekt blir på omlag samme nivå som i 1997. Dessuten blir stipendet for eldre fortjente kunstnere foreslått videreført. 7 millioner kroner skal gå til styrking av Norsk kulturråds prosjektstøtte til frie sceniske grupper. For å stimulere til utvikling av nye kunstuttrykk ved hjelp av nye medier foreslås 3 millioner kroner bevilget til en støtteordning under Kulturrådet, i første omgang som et treårig forsøk. Norsk kulturråd får ytterligere 3 millioner kroner til å støtte flerkulturelle tiltak, og det skal bl.a. settes i gang et treårig utviklingsprogram for kunst i det flerkulturelle samfunn.

Signalprosjekter

Hvert år fram til 2005 ønsker Regjeringen at det skal velges ut lokale signalprosjekter som kan bidra til nyskaping og nytenkning i kulturpolitikken.

Satsingen skal skje på grunnlag av et samarbeid mellom lokale/regionale og statlige myndigheter og mellom offentlige og private aktører. Staten bidrar med ressurser sammen med lokale myndigheter. Signalprosjektene skal ha overføringsverdi og ideskapingsfunksjon for andre kommuner.

På denne bakgrunn er det valgt ut fem signalprosjekter som vil bli fulgt opp med økonomiske ressurser og arbeidsinnsats fra 1998 til 2000:

• Kultur som bærende element i kommunen. Prosjektet dreier seg om en satsing på det lokale kulturtilbud som viktig for livskvaliteten og som virkemiddel for å motvirke tendensen med fraflytting. Kulturdepartementet samarbeider med Vågå kommune om dette prosjektet.
• Skolen som kulturbærer. Kulturdepartementet vil videreføre satsingen på arkitektur og design ved bl.a. sterkere involvering av det lokale nivå og spesielt av barn og unge. Et signalprosjekt er satt igang i Harstad med estetisk og miljømessig opprustning av en barne- og en ungdomsskole, samt utvikling av modell for økt bruk av skolebygninger utenom normal skoletid.
• Økt leselyst. Statistikken viser en nedgang i lesingen, især blant barn og unge, som er bekymringsfull. Et signalprosjekt er igangsatt i Stavanger for å stimulere til økt lesing gjennom en rekke lokale tiltak i samarbeid med bibliotek, skoleverk og kulturinstitusjoner. Erfaringene vil bli vurdert i forbindelse med Bokåret 1999 "Vi leser oss inn i år 2000."
• Utvikling av lokale arrangørledd og formidling. Samlokaliseringen av de tre riksinstitusjonene Rikskonsertene, Riksteatret og Riksutstillinger har klargjort et behov for å vurdere hvordan de skal kunne være et kompetansesenter for formidling av kunsttilbud i forhold til lokale behov. Signalprosjektet skal utvikle modeller for dette og for styrket formidling til det lokale og regionale arrangørleddet.
• Integrering av kunstnere med flerkulturell bakgrunn. Behovet for integrering av kunstnere med flerkulturell bakgrunn i norske kulturinstitusjoner ble fastslått i Stortingsmelding nr.47 Kunstnarane. Et signalprosjekt er igangsatt i samarbeid med Det Norske Teatret og Norsk Kulturråd for å utvikle modeller for det videre arbeidet på dette feltet.

Styrking av det frivillige organisasjonsliv

Regjeringen vil styrke det økonomiske grunnlaget for lokale organisasjoner gjennom endringer i de statlige spillene. Gjennom en sammenslåing fra 1999 av Det norske Pengelotteriet, inkludert Flax, med Norsk Tippings øvrige spill, vil man sikre at alle statlige spilleinntekter går til fordeling til idrett, kultur og forskning.

Alt fra 1998 blir 10 millioner kroner av Flax-overskuddet tilført Kulturdepartementet til prosjekter for barn og unge. Midlene vil i hovedsak bli overført til Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd.

Departementet vil gjennomgå dagens retningslinjer for tildeling av spillemidler med sikte på å sikre barn og unge fri adgang til idrettsanlegg som bygges med støtte fra spillemidlene.

Regjeringen understreker at de frivillige organisasjoner innenfor kulturlivet danner grunnlaget for den profesjonelle utøvende kunst, og at målet med prosjekter for barn og unge er å bidra til større interesse for utøvende kunst.

I linkdoc018005-040001#docstortingsmeldingen om statens forhold til frivillige organisasjoner kom det fram at synkende medlemsoppslutning er et problem for en del organisasjoner. Det gjelder også innenfor kulturlivet, og regjeringen legger vekt på at organisasjonene settes i stand til å møte denne utfordringen.

Flerkulturelle tiltak

En rekke tiltak er satt i verk med sikte på større integrering av personer med flerkulturell bakgrunn i norsk kulturliv, som publikum, utøvere og ressurspersoner. Et nytt programområde for flerkulturelt kunstnerisk arbeid lagt til Norsk kulturråd vil starte opp i 1998, med en samlet bevilgning på 5 millioner kroner. Et signalprosjekt vil bli igangsatt ved Det Norske Teatret for å åpne opp institusjonen for samarbeid med flerkulturelle kunstnere. Signalprosjektet gjennomføres sammen med Norsk kulturråd.

Etter initiativ fra kulturminister Birkeland er det utarbeidet en nordisk handlingsplan med forslag til 10 tiltak innen idrett, musikk, ungdomsarbeid, kulturminne, teater og kunst. Nordisk Ministerråd har satt av 1,5 millioner kroner til dette arbeidet i 1998.

Kulturdepartementet vil prioritere arbeidet med å samle data om innvandreres kulturbruk og - behov og om situasjonen for skapende og utøvende kunstnere med innvandrerbakgrunn. I 1998 vil det også bli igangsatt et forarbeid for å vurdere et nasjonalt kunnskaps- og rådgivningskontor for flerkulturelt arbeid.

IT-plan for kultursektoren - Kulturnett Norge

I tråd med regjeringens langtidsprogram er det lagt inn 7,5 millioner kroner til økt IT-satsing på kultursektoren. I tillegg kommer videreføring av 5 millioner kroner til IT for folkebibliotekene. Sektorvergripende tiltak med sikte på økt kompetanse og formidlings-virksomhet vil bli igangsatt og det vil bli stimulert til omstilling og samarbeid mellom kulturområdene. Utgangspunktet for tiltakene er en fireårig handlingsplan for IT på kultursektoren utarbeidet av Kulturdepartementet i 1997. Hovedansvaret for å møte IT-utfordringene har faginstitusjonene.

Oppretting av Kulturnett Norge er et sentralt tiltak. Danmark har hatt et slikt nett siden 1995 og Sverige siden 1997. Nettet skal være en nasjonal overbygning av de enkelte sektorers kulturnett (som arkivnett, biblioteknett og museumsnett). Kulturnett Norge vil organisatorisk være knyttet til Nasjonalbiblioteket, men også Norsk kulturråd, Riksarkivaren, Statens bibliotektilsyn og Norsk Museumsutvikling står sentralt i utformingen av nettet.

Markering av tusenårsskiftet - Norge 2000

Forberedelsene til Tusenårsmarkeringen blir foreslått lagt til et eget selskap slik arbeidet med De Olympiske Leker på Lillehammer i 1994 ble organisert. 2 millioner kroner blir foreslått til selskapets arbeid i 1998.

Selskapet må etableres raskt, og staten ved Kulturdepartementet bør ha aksjemajoriteten. Kommunesektoren inviteres med for å sikre nødvendig samordning.

Selskapet skal først vurdere forslaget fra arbeidsgruppen for markering av Tusenårsskiftet, og legge fram endelig forslag til program og budsjett som Regjeringen kan ta stilling til.

Arbeidsgruppen har foreslått et budsjett på totalt 2 milliarder kroner til Tusenårsmarkeringen, fordelt med en milliard på staten og en milliard på kommunene/private. Den største satsingen er etablering av Tusenårssteder i hver av landets 435 kommuner med en total kostnad på 1,3 milliarder kroner.

Arkitektur og design

Kulturdepartementet viderefører satsingen på arkitektur og design gjennom i sterkere grad å innlemme dette lokalt og overfor barn og unge spesielt. Et signalprosjekt er igangsatt i Harstad kommune med estetisk og miljømessig opprustning av en barne- og ungdomsskole som hovedformål, samt utvikling av en modell for økt bruk av skolebygninger utenom normal skoletid.

Til institusjonen Norsk Form blir det foreslått et tilskudd på 11,4 millioner kroner, hvor økningen på 2 millioner kroner i forhold til 1997 skal gå til programmet "Skole og omgivelse," som skal gå over 3 år.

Ny Opera

I linkdoc040005-040001#docStortingsmelding nr. 4 (1996-97) Langtidsprogrammet 1998-2001 som ble lagt fram i mars i år, slår Regjeringen fast at "Norge mangler et tidsmessig bygg for opera/musikkteater. Regjeringen vil derfor påta seg det kulturpolitiske løftet som bygging av en ny opera innebærer."

På bakgrunn av dette har Kulturdepartementet arbeidet mot å legge fram en stortingsmelding om operasaken i løpet av høsten 1997. Tre lokaliseringsalternativer for et nytt operabygg er konsekvensutredet av Statsbygg: Folketeaterkvartalet, Vestbanetomta og Bjørvika. Disse alternativene er lagt til grunn i arbeidet med en stortingsmelding med sikte på å velge ett av dem for lokalisering av en ny opera. Det blir foreslått 1 million kroner til prosjektering i 1998.

En ny opera bør stimulere til nyskaping og tiltrekke nye og større publikumsgrupper. Det er derfor vurdert å gjøre det nye operahuset til et møtested for ulike musikalske og sceniske uttrykksformer som åpner for sambruksmuligheter og kunstnerisk nytenkning.

Gjennomgang av scenekunstområdet

Kulturdepartementet har satt i gang en gjennomgang av scenekunstområdet, som nå med et tilskudd på vel 674,7 millioner kroner får mer enn 28 prosent av den totale bevilgningen til kulturformål. Utgangspunktet er Regjeringens målsetning i Langtidsprogrammet om at alle deler av landet skal ha tilgang til kulturuttrykk og kulturaktivitet. Desentraliserte aktiviteter skal videreføres samtidig som nasjonale og regionale institusjoner skal sikres.

Temaer som bør belyses er bl.a. Riksteatrets oppgaver og organisering, muligheter for mer effektiv utnyttelse av ressursene på scnekunstområdet, personalpolitikken med hensyn til fast ansettelse eller engasjement ved de fast scenene, forholdet mellom institusjonsteatrene og de frie sceniske gruppene og mulige tiltak for å styrke dansens stilling.

Siste omfattende vurdering av scenekunstområdet skjedde for snart ti år siden i NOU 1988:1 Scenekunst. Regjeringen mener det er nødvendig å få en grundig gjennomgang av et område med stor kulturpolitisk betydning og med stadig større økonomisk betydning på kulturbudsjettet, slik at saken senere kan legges fram for Stortinget.

Pressekontakter:

Informasjonssjef Berit Griebenow, tlf.: 22 24 78 09

linkdoc006005-991301#docKulturdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Landbruksdepartementet

Matkvalitet og forbrukertrygghet i fokus

Regjeringen foreslår et budsjett for området landbruk og mat på om lag 14 milliarder kroner for 1998. Av dette går 11,9 milliarder til gjennomføring av jordbruksavtalen. Regjeringen vil gjennom framlegget til budsjett styrke verdiskaping og sysselsetting knyttet til produksjon, foredling og omsetting av landbruks- og landbruksbaserte produkter. Satsingsområdene er:

• Matkvalitet og forbrukertrygghet
• Miljøvennlig landbruk
• Miljøbasert verdiskaping i skogbruket
• Bærekraftig reindrift
• Økologisk landbruk
• Bygdeutvikling og arbeidsplasser i distriktene
• Næringsrettet forskning og utvikling på landbruksområdet

Satsingene og prioriteringene i budsjettet vil stille store krav til omstilling og effektivisering i den offentlige landbruksforvaltningen.

Matkvalitet og forbrukertrygghet, plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd: 505 millioner kroner, Budsjettet er foreslått økt med 80 millioner kroner.

Regjeringen setter forbrukertrygghet i sentrum for arbeidet på matområdet. I St meld nr 40; Matkvalitet og forbrukertrygghet, understreker regjeringen at all mat som selges i Norge skal være helsemessig trygg - enten den er produsert i Norge eller importert. Forbrukeren skal settes i fokus. Samarbeidet og kommunikasjonen med forbrukerne og forbrukerorganisasjoner skal styrkes. Kommunikasjonsprogrammet Trygg mat vil her stå sentralt. Internasjonale regler for handel med mat er viktig for både eksport og import. Å påvirke reglene gjennom deltakelse i internasjonalt forpliktende samarbeid er derfor en prioritert oppgave. Det vil også bidra til å sikre grunnlaget for norsk eksport.

Oppfølging av linkdoc020005-040001#docmatmeldingen

Arbeidet med å sikre et høyt nivå på norsk dyre- og plantehelse, dyrevelferd, miljøforhold, produksjon og foredling skal styrkes. Det vil bli lagt større vekt på at produsenter og omsetningsledd skal drive internkontroll av produksjon og omsetning etter for eksempel Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Programmer for dokumentasjon, overvåking og kontroll av blant annet plantevernmiddelrester, dyresykdommer som scrapie og paratuberkulose, og forekomst av blant annet antibiotikaresistente bakterier og E.Coli O.157 (hamburgerbakterien) i næringsmidler skal vektlegges. Det blir satset på forebyggende arbeid for å redusere bruken av antibiotika og plantevernmidler. Statens næringsmiddeltilsyns budsjett foreslås økt med 30 millioner kroner Satsingen vil være knyttet til økt tilsyn og kompetanseutvikling, blant annet gjennom kjøp av tjenester fra Folkehelsa.

Styrket tilsyn med innsatsvarer (for eksempel frø, fôr, gjødsel og plantevernmidler)

Tilsynet med innsatsvarer foreslås økt med 10 millioner kroner. Kontrollen med plantevernmidler og med fôr til familiedyr vil bli økt.

Nasjonale tiltak knyttet til endringer i EØS-avtalen på veterinær sektor

Bevilgningene til de nasjonale tiltak for tilsyn og kontroll med dyresykdommer foreslås videreført med 36,7 millioner kroner. Dette omfatter bl.a. scrapie, paratuberkulose m.v.

Nasjonale tiltak knyttet til EØS-plantehelse

Det foreslås 1,5 millioner til nasjonale tiltak i EØS på plantehelse for å bekjempe potetringråte.

Økt forskning om matproduksjon fra jord og fjord til bord er videre nødvendig for å legge forholdene til rette for trygg produksjon og omsetning av matvarer.

Miljøvennlig landbruk

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre miljøarbeidet i landbruket. Miljøinnsatsen skal i sterkere grad virke sammen med utviklingen i næringene for å styrke tilliten og dermed konkurranseevnen til norske jordbruksvarer, og skape mer robust jordbruksproduksjon og bosetting. Det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet skal sikres gjennom økt innsats der areal- og kulturlandskapstiltakene er sentrale. Departementet vil legge til rette for samordning av miljøarbeidet i fylkene og stimulere til lokalt engasjement. Fylkesmannens landbruksavdeling og fylkeslandbruksstyret skal arbeide med å videreutvikle planarbeidet i kommuen for å hindre nedbygging av verdifulle arealer og sikre at næringsinteresser og arealspørsmål integreres i kommuneplanene.

Miljøbasert verdiskaping i skogbruket: 254 millioner kroner

Målet for norsk skogbruk er å øke verdiskapingen i distriktene, fremme konkurranseevnen i hele verdikjeden og samtidig drive bærekraftig skogbruk. Budsjettforslaget for 1998 innebærer en bevilgning til miljø- og næringstiltak i skogbruket på ca.134 million kroner.

I tillegg er det satt av ca. 120 millioner kroner til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond. Budsjettrammen for 1998 er på 254 millioner kroner (246 millioner kroner i fjor). I tillegg kan det bevilges midler til skogbrukstiltak over Bygdeutviklingsordningen. Regjeringen tar sikte på å legge frem en Stortingsmelding om skogpolitikken i 1998.

Bærekraftig reindrift: 75 mill kr over reindriftsavtalen for 1998

Det er et mål å få reintallet i balanse med beiteressursene og samtidig øke avkastning pr. rein for å opprettholde grunnlaget for inntekt og sysselsetting i næringen. Tilskuddsordningene over reindriftsavtalen skal bl.a. stimulere til slakt av kalv, samt til tidlig slakting slik at de begrensede vinterbeiteressursene kan utnyttes optimalt. I Finnmark er dette spesielt viktig fordi næringen har høy sysselsetting, lav inntjening og sterkt overbelastede vinterbeiter.

Det er nå innført en maksimumsgrense på 600 rein pr. driftsenhet for å få tilskudd. Det blir også innført veiing av rein om høsten for å få informasjon om ernærings- og kondisjonsstatus etter sommerbeiteperioden, og dermed også om tilpasningen av rein i forhold til beitegrunnlaget.

Økologisk landbruk: 50 millioner kroner over jordbruksavtalen for 1998

Etterspørselen etter økologisk dyrkede matvarer er idag økende. Økologisk produksjon koster mer enn tradisjonell produksjon, men siden etterspørselen er stor kan tyngden av disse kostnadene tas ut som merpris i markedet. For å bidra til å øke produksjonen av økologiske matvarer, styrke veiledningen til bonden og styrke forskningen om økologisk landbruk, har regjeringen foreslått å øke bevilgningene til økologisk landbruk. Fra 1997 til 1998 foreslås bevilgningen doblet fra 25 millioner kroner til 50 millioner kroner. En revidert handlingsplan for økologisk landbruk forventes ferdig før jordbruksoppgjøret i 1998.

Bygdeutvikling og arbeidsplasser i distriktene: 580 millioner kroner

Det er avsatt 580 millioner kroner til ny næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket. For å styrke grunnlaget for bosetting og utvikling i distriktene er en avhengig av flere arbeidsplasser. Regjeringen ønsker derfor å fremme næringsutvikling gjennom småskalapregede virksomheter og lokalsamfunnstiltak. Ny næringsvirksomhet må være markedsorientert og lønnsom. Tiltak til kvinner og ungdom skal prioriteres. Utvalg for likestilling og rekruttering i landbruket skal legge fram en rapport til jordbruksforhandlingene i 1998. Landbruksdepartementet vil gjennomføre tiltak som setter søkelyset på ungdom og entreprenørskap i utvalgte "landbruksregioner" som elevbedrifter i skolen og gjennom informasjon om tiltaksarbeid til ungdom.

Næringsrettet forskning og utvikling på landbruksområdet: 413 millioner kroner

Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for verdiskapingen i framtiden. Regjeringen foreslår derfor å bruke 413 millioner kroner på næringsrettet forskning og utvikling i 1998. Dette er en økning på 20 millioner kroner i forhold til 1997. Prioriterte områder vil være matkvalitet og forbrukertrygghet, økologisk jordbruksproduksjon og langsiktig oppbygging av kunnskap i landbruket. Det skal også satses på formidling av landbruksforskningen, nettverksbygging mellom forskning, næringsliv, forvaltning og andre brukere, og samarbeid mellom forskere og bedrifter om kompetanseoppbygging. Landbruksdepartementet vil sammen med Norges forskningsråd dessuten stimulere til økt næringsrettet forskning i privat sektor som f.eks. i enkeltbedrifter, bransjesammenslutninger, samvirkeorganisasjoner og andre produsentsammenslutninger. Økt finansiering og styring fra brukerne vil ha betydning for forskingen.

Pressekontaker:

Administrasjons- og økonomiavdelingen:
Ekspedisjonssjef Arni Hole, tlf.: 22 24 91 11
Avdelingsdirektør Rolf Ivar Gran, tlf.: 22 24 91 34

Informasjonsenheten:
Rådgiver Lisbeth Udland Hansen, tlf.: 22 24 91 09

linkdoc006005-991341#docLandbruksdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Miljøverndepartementet

Positivt miljøbudsjett for 1998

Miljøverndepartementets budsjett for 1998 blir på 2 914,8 millioner kroner.

Etter Regjeringens forslag betyr dette en økning på 21,7 prosent i forhold til inneværende år. Økningen skyldes opprettelsen av Statens miljøfond som har en låneramme på 500 millioner kroner. Hvis en holder midlene til miljøfondet utenfor ligger forslaget til miljøvernbudsjett omlag på samme nivå som i 1997. Dette er et tilfredsstillende budsjett når vi tar i betraktning at miljøsatsingen innenfor andre departementers ansvarsområder er stadig økende, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.

I forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet har det gjennom flere år vært vanlig å presentere en oversikt over Regjeringens totale miljøvernsatsing. Dette har vært gjort for å understreke at innsatsen for miljøet er et ansvar som er pålagt alle sektorer i samfunnet, både i privat og offentlig virksomhet. I neste års statsbudsjett er det lagt opp til en samlet innsats på rene miljøtiltak på 6430 millioner kroner, en økning på 745 millioner i forhold til 1997. Det er også økning i to andre kategorier, nemlig for tiltak som er betydelig miljømotivert og tiltak som delvis en miljømotivert.

Det er av avgjørende betydning for de totale miljøforbedringer i samfunnet at miljøkonsekvensene av utviklingstiltak og ressursbruk blir integrert i all samfunnsvirksomhet, sier miljøvernministeren som understreker at det er store oppgaver å ta fatt på innen mange sektorer i åra framover selv om det er positive tegn til økt forståelse og viktige forbedringer.

Miljøpolitikken må spesielt være fokusert på to hovedproblemstillinger de nærmeste åra. Fortsatt opprydding og vedlikehold av oppnådde resultater, er det ene. Det andre er å få til endringer av produksjons- og forbruksmønstrene slik at vi kan opprettholde velferden innenfor de rammer naturen setter.

For at vi skal kunne utvikle et økologisk bærekraftig samfunn er det viktig å lykkes innenfor følgende områder:

• Vern og bruk av biologisk mangfold
• Klimapolitikken
• Helse- og miljøfarlige kjemikalier
• By og tettstedsutvikling
• Nord- og polarområdene
• Kulturminner og kulturmiljøer

- Særlig er det viktig i et langsiktig perspektiv å lykkes i arbeidet med bevaring og bærekraftig bruk av det biologiske mangfoldet, tiltak for begrensning i utslipp av klimagasser og miljøfarlige kjemikalier, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i en kommentar til miljøvernbudsjettet for 1998.

Statens miljøfond etableres

For å stimulere alle typer virksomheter til å ta i bruk og videreutvikle ny miljøvennlig teknologi, foreslår Regjeringen å opprette Statens miljøfond på 500 mill. kroner. Dette vil bli et viktig miljøvernpolitisk virkemiddel som vil supplere de andre virkemidlene svært godt, sier miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.

I tråd med forslaget i St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, foreslår Regjeringen å opprette Statens miljøfond som et nytt og viktig virkemiddel i miljøvernpolitikken. Det blir foreslått bevilget 500 millioner kroner i låneramme og 100 millioner kroner til grunnkapital til dette formålet på Miljøverndepartementets budsjett. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) skal forvalte fondet på vegne av Miljøverndepartementet.

Formålet med Statens miljøfond er å stimulere til bruk og videre utvikling av teknologi som kan føre til reduserte utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Miljøfondet vil bidra til å sikre finansiering av prosjekter som ellers ikke ville kunne bli finansiert ut fra rent bedriftsøkonomiske vurderinger. De prosjektene som støttes vil ha betydelig overføringsverdi til andre deler av det norske samfunnet og bidra til å synliggjøre hvordan nye gode miljøløsninger kan tas i bruk. Miljøfondet blir et supplement til andre støtteordninger for miljøteknologi som forvaltes av Statens forurensningstilsyn og Norges forskningsråd.

Pressekontakter:

Avdelingsdirektør Arne Ness, tlf.: 22 24 57 33
Konsulent Olav Rostad, tlf.: 22 24 57 43

linkdoc006005-991349#docMiljøverndepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Nærings- og handelsdepartementet

Statsbudsjettet 1998: økt satsing på næringsrettet forskning

Norsk næringsliv utfordres av en sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling. For Regjeringen er det derfor viktig å ha virkemidler som gjør næringslivet konkurransedyktig og bidrar til ny næringsvirksomhet.

Regjeringen vil med sitt budsjettforslag spesielt prioritere virkemidler som leder til verdiskapning gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskapning i små og mellomstore bedrifter.

Regjeringens finans- og næringspolitikk har bidratt til lavt rentenivå, redusert arbeidsledighet og økt lønnsomhet i næringslivet de siste årene. Av den grunn har Regjeringen i sitt budsjettopplegg gått inn for at enkelte tilskudds- og støtteordninger for næringslivet kan reduseres og avvikles i 1998. Det er viktig å ha en slik fleksibilitet i virkemiddelsystemet slik at myndighetenes innsats er rettet inn mot de nye utfordringene.

Hovedlinjene i budsjettet

Regjeringens budsjettforslag for Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) områder for 1998 har en utgiftsside på ca. 3,8 milliarder kroner, dvs. en reduksjon i de ordinære utgiftene på nesten 290 millioner kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1997. I tillegg foreslås det en bevilgning til aksjekapital i et nytt investeringsselskap med 1,5 milliarder kroner, et nytt teknologifond på 500 millioner kroner og lånebevilgninger som hovedsakelig er knyttet til finansiering av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds utlånsvirksomhet. NHDs ordinære inntekter er på ca. 4 milliarder kroner som er en kraftig økning i forhold til 1997. Dette skyldes blant annet at Regjeringen foreslår å avvikle selskapet Statens varekrigsforsikring og tilbakeføre et akkumulert overskudd på 2,3 milliarder kroner under ordningen til statskassen. Øvrige inntekter er i hovedsak renter, aksjeutbytte og inntekter forbundet med finansiering av Statens nærings- og distriktsfonds utlånsvirksomhet.

Økt satsing på næringsrettet forskning, utvikling og teknologi

Regjeringen foreslår en kraftig økning innenfor næringsrettet forskning og utvikling. Det foreslås en samlet bevilgning på over 1,8 milliarder kroner, økning på omlag 50 pst. i forhold til opprinnelig bevilgning for 1997. I tillegg til en styrking av forskningsprogrammer bl.a. innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi og næringsmiddelindustrien, foreslår Regjeringen at det opprettes et teknologifond med en lånekapital på 500 millioner kroner og en grunnkapital på 75 millioner kroner for dekning av eventuelt tap i 1998. Teknologifondet vil bli et viktig instrument for at næringslivet skal bli i stand til å gjøre teknologiske framskritt av strategisk betydning. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil det sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter. Regjeringen legger spesielt vekt på tiltak som kan styrke kontakten og samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene.

Økt tilgang på risikovillig kapital

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

Regjeringen vil videreutvikle SND som myndighetenes sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. I tillegg til eksisterende ordninger, vil Regjeringen følge opp målsettingen om at SND skal nå de små og mellomstore bedriftene gjennom å opprette en lavrisikoordning. Dette skal gi næringslivet tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet. Det foreslås en innvilgningsramme på 400 millioner kroner under lavrisikolåneordningen.

De andre ordningene innunder SND vil i hovedsak bli videreført på samme nivå som i 1997.

Et privat og statlig investeringsselskap

Regjeringen ønsker å forsterke statens rolle som næringsutvikler og investor, og i den forbindelse er det nødvendig å utvikle et framtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Dette går også fram av St.meld. nr. 61 for 1996-97 Om eierskap i næringslivet. I den forbindelse foreslår Regjeringen at det etableres et investeringsselskap hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. For 1998 foreslås en bevilgning på 1,5 milliarder kroner som skal dekke den statlige andelen av aksjekapitalen i selskapet.

Et investeringsselskap vil bidra med langsiktig kapital og være rettet mot små og store bedrifter på og utenfor børs, hjemme og ute. Oppbyggingen av selskapet vil skje i en tid hvor det foregår store strukturelle endringer i norsk og internasjonalt næringsliv. Målsettingen er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument som kan brukes i strukturelle endringsprosesser som berører næringsliv med norsk tilknytning. Statens eierandel i et slik investeringselskap skal ikke overstige 49 pst. Også forslaget om opprettelse av et Teknologifond og et Miljøfond (på Miljøverndepartementets budsjett) er en oppfølging av linkdoc024005-040002#doceierskapsmeldingen.

Økt innsats for bedre sikkerhet og miljø til sjøs

Økt sjøsikkerhet er en prioritert oppgave for Regjeringen, og i budsjettet for 1998 er det foreslått en viss styrking av Sjøfartsdirektoratet. Det vil skje en gradvis oppfølging av en evaluering av direktoratet. Videre vil Regjeringen ha et større fokus på miljøtiltak til sjøs gjennom en foreslått økning til forskning innenfor de maritime næringer i regi av Norges forskningsråd.

Andre budsjettiltak

Den ferdigforhandlede internasjonale avtalen i regi av OECD om avskaffelse av direkte og indirekte subsidier av skipsbyggingsindustrien, er enda ikke ratifisert av USA. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å få iverksatt OECD-avtalen, og i påvente av en avklaring fra USA vil Regjeringen videreføre skipsbyggingsstøtten fram til 1. januar 1999 eller inntil OECD-avtalen trer i kraft. Regjeringen foreslår imidlertid å redusere støttesatsene med omlag 17 pst. for kontrakter som inngås i 1998.

En fortsatt sysselsettingsvekst for norske sjøfolk hindres først og fremst av knapp tilgang på kvalifisert personell. Regjeringen anser det ikke lenger nødvendig å videreføre refusjonsordningen til støtte for sysselsetning av sjøfolk, og vil gjennomgå utdanningstilbudet for å sikre framtidig tilgang på kvalifiserte norske sjøfolk.

Regjeringen vil se på hvordan veiledningstjenesten overfor næringslivet skal organiseres og samordnes framover. Det er i budsjettet foreslått å redusere tilskudd til bedriftsveiledning med ca. 30 millioner kroner i forhold til 1997, noe som må sees i sammenheng med styrkingen av kompetansehevende tiltak i bedriftene for 1998.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 139 millioner kroner til statens aksjeselskaper. Dette er en nedgang i forhold til både 1996 og 1997 og skyldes at flere investeringsprosjekter på Svalbard som ble tatt over disse budsjettene nå er ferdigstilte.

Videre foreslår Regjeringen å redusere tilskuddene til NORTRA og Norges Eksportråd i forhold til 1997. Det legges opp til at næringslivet selv bærer en større andel av kostnadene ved markedsføringstiltak og eksportfremme. Tilskudd til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer er økt i forhold til 1997.

Inntektssiden

På inntektssiden er det budsjettert med en avvikling av selskapet Statens varekrigsforskring og tilbakeføring av et akkumulert overskudd på 2,3 milliarder kroner til statskassen. Videre budsjetteres det med renteinntekter og utbytte fra SNDs låneordninger på ca. 458 millioner kroner og utbytte fra aksjeselskaper under Nærings- og handelsdepartementet på 880 millioner kroner, som gir økte inntekter i forhold til 1997.

De andre ordinære inntektspostene stort sett videreført på samme nivå som i 1997. Imidlertid er gebyrsatsene for Sjøfartsdirektoratets tjenester foreslått økt med 10 pst. med unntak av gebyr for skip i NIS. Dette vil medføre en bedre balanse mellom direktoratets kostnadsside og inntekter.

Øvrige inntekter kommer i hovedsak fra finansieringen av SNDs utlånsvirksomhet, og forskjellene i forhold til 1997 er derfor av mer teknisk karakter.

Pressekontakter:

Informasjonssjef Øystein Singsaas, tlf.: 22 24 37 05

linkdoc006005-991350#docNæring- og handelsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Olje- og energidepartementet

- Norge nyt godt av auka inntekter frå petroleumsverksemda. Auken kjem fordi teknologien gjer det mogleg å utvinna meir olje og gass på eksisterande felt og fordi vi forventar å kunne utvinna meir i nye felt. Dette er gledeleg. Auka inntekter sikrar arbeid og velferd og gjer det mogleg å avsetje reservar på petroleumsfondet, seier Olje- og energiminister Ranveig Frøiland. - Når vi omplasserer vår formue frå olje og gass til pengar på bok, sikrar vi òg kommande generasjonar og gjer oss mindre avhengig av oljens verdi i framtida.

Regjeringens budsjettforslag for Olje- og energidepartementet har en utgiftsside på om lag 27,3 milliarder kroner og en inntektsside på rundt 70,6 milliarder kroner. De store budsjettøkningene på utgifts- og inntektssiden i forhold til 1997-budsjettet har sammenheng med en teknisk omlegging av budsjetteringen for Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) [Driftsoverskuddet for SDØE har tidligere blitt budsjettert som en negativ utgift på statsbudsjettets utgiftsside. Dette innebærer at statsbudsjettets utgifts- og inntektsside undervurderes. Heretter føres SDØEs overskudd opp på budsjettets inntektsside. Dette medfører isolert sett at utgiftene og inntektene under Olje- og energidepartementet øker med vel 40 milliarder kroner i forhold til 1997.]. Endringene medfører at utgiftene og inntektene under Olje- og energidepartementet øker med vel 40 milliarder kroner i forhold til 1997.

Økt satsing på introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi

- Vi må trygge krafttilgangen i Norge. Difor satsar vi sterkare på fornybare energikilder og energiøkonomisering, seier Ranveig Frøiland.

Det foreslås en kraftig økning av bevilgningene til introduksjon av nye energiteknologier, inklusive vind og bioenergi, med en samlet bevilgning på 137 millioner kroner mot 91 millioner kroner i 1997.

Økningen vil bli benyttet til å stimulere utviklingen av fleksible oppvarmingssystemer, varmepumper og øke bruken av nye energikilder og teknologier. Arbeidet med å legge til rette for et bredere og mer velfungerende marked for bioenergi vil nå få større tyngde. Skal bioenergisatsingen bli vellykket er det nødvendig å oppnå bred deltakelse fra sentrale aktører på tilgangs-, transport-, omdannings- og forbrukssiden.

Petroleumsvirksomheten

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås i 1998 til om lag 85,5 milliarder kroner, en økning på om lag 7,9 milliarder kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1997 og ca 1 milliard kroner i forhold til anslag på regnskap for 1997. Kontantstrømmen består av 42,7 milliarder kroner i skatter og avgifter, 40,4 milliarder kroner i netto kontantstrøm fra SDØE og 2,45 milliarder kroner i aksjeutbytte fra Statoil. Utbyttet fra Statoil skal tilsvare 50 prosent av konsernets resultat etter skatt.

SDØEs driftsresultat er anslått til vel 40 milliarder kroner for 1998. De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter blir fratrukket i beregningen av SDØEs driftsresultat og budsjetteres til 25 milliarder kroner. Driftsresultatet er 11,8 milliarder kroner høyere enn i vedtatt budsjett for 1997. Økningen har sammenheng med en oppgang i SDØEs oljeproduksjon. Inntektsanslaget for 1998 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på 125 kroner pr fat.

SDØEs andel av investeringene på norsk sokkel anslås til 25,1 milliarder kroner for 1998, en økning på 5,4 milliarder kroner sammenlignet med opprinnelig vedtatt budsjett for inneværende år. Økningen har sammenheng med omfattende investeringer i flere store prosjekter hvor SDØE har en høy eierandel. Forsikringspremien for SDØE anslås til 900 millioner kroner.

Energi- og vassdragsforvaltning - flomtiltak

Prioriteringene under energi- og vassdragsforvaltning i 1998 er knyttet til oppfølging av Stortingsmeldingen om tiltak mot flom. Driftsbevilgningene under Norges vassdrags- og energiverk (NVE) er styrket med i overkant av 10 millioner kroner. Økningen er blant annet knyttet til prognose- og flomvarslingstjenesten og skal sette NVE bedre i stand til å håndtere en økt arbeidsmengde innenfor prioriterte områder. Det foreslås bevilget 33 millioner kroner til sikring av flomavløp fra Øyeren ved Solbergfoss dam.

Forskning og utvikling

Gjennom satsingen på kompetanse og FoU vil Regjeringen legge til rette for kunnskapsbasert innovasjon og verdiskaping. Regjeringen vil arbeide for å styrke FoU-innsatsen i næringslivet. Det vil fortsatt bli lagt vekt på brukerstyrte FoU-programmer i regi av Norges forskningsråd, for å stimulere bedriftene til å øke sin FoU-innsats og til å ta resultatene i bruk. Offentlig innsats bør konsentreres om samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter hvor det ikke er tilstrekkelig grunnlag for en forretningsmessig finansiering, prosjekter med spredning av kunnskap og teknologi, langsiktig kunnskapsoppbygging (strategiske FoU-programmer og grunnleggende forskning) og felt hvor det er brede brukerinteresser i Norge. Offentlig medfinansiering av prosjekter i næringslivet skal bidra til å øke bedriftenes egne ressurser til FoU.

Det foreslås bevilget totalt om lag 187 millioner kroner til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett for 1998, en økning på 3,5 millioner kroner sammenlignet med 1997. Forskning knyttet til nye fornybare energikilder og effektiv energibruk skal gis økt prioritet i 1998.

Norsk Oljemuseum

Det foreslås bevilget 30 millioner kroner til Norsk Oljemuseums nybygg. Prosjektet er fullfinansiert slik at staten, kommuner/fylkeskommunen og oljeindustrien bidrar med om lag 1/3 hver. Nybygget er kostnadsberegnet til 165 millioner kroner. Av den statlige bevilgningen for 1998 skal 10 millioner kroner avsettes til et driftsfond for museet.

Statsforetak

På inntektssiden budsjetteres det med 825 millioner kroner i avdrag på lån til Statkraft SF og Statnett SF.

Videre budsjetteres det med 402 millioner kroner i renteinntekter fra statsforetakene. Aksjeutbytte fra Statnett SF budsjetteres til 163 millioner kroner, som er samme beløp som ble betalt i 1997.

Utbyttet skal tilsvare 50 prosent av konsernets resultat etter skatt. Det budsjetteres ikke med aksjeutbytte fra Statkraft SF i 1998 på grunn av tidligere års underskudd.

Pressekontakter:

Administrasjonsavdelingen:
Avdelingsdirektør Sigmund Johansen, tlf.: 22 24 61 33

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Anne Ekern, tlf.: 22 24 61 09

linkdoc006005-991352#docOlje- og energidepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Planleggings- og samordningsdepartementet

Samordna IT-satsing og utgreiing om makt og demokrati

• Samordna satsing på informasjonsteknologi
• Utgreiing om makt og demokrati
• Styrking av konkurransepolitikken
• Renter ved sein utbetaling av pensjonar
• Utviklingsprosjekt i Statens pensjonskasse
• Betre langtidsplanlegging og samordning
• Reformer i offentleg forvaltning
• Omstillingsprogram for fylkesmannsembeta
• Statleg satsing i Oslo indre aust
• Sal av eigedommar på Fornebu

Dette er blant dei område og tiltak som er med i budsjettframlegget for Planleggings- og samordningsdepartementet for 1998. Samla utgiftsramme på Planleggings- og Samordningsdepartementets budsjettkapittel er 12 209 mill kroner, ein auke på 28,2 prosent frå 1997. Auken kjem vesentleg av at alle byggeprosjekta til Statsbygg frå og med 1998 er samla på Planleggings- og samordningsdepartementets budsjett, mens ein del tidlegare var førte opp under respektive fagdepartement. For 1998 tilsvarer slike rammeoverføringar 2 260 millionar kroner.

Samordna satsing på informasjonsteknologi

Vel 22 millionar kroner skal brukast til å styrke Planleggings- og samordningsdepartementets innsats som pådrivar og samordnar av IT-politiske tiltak. Utvikling av IT-tenester, auka tilgang til opne nett, ordningar for trygging og sikring av informasjon, elektronisk handel samt telependling og fjernarbeid vil vere blant satsingsområda i 1998.

Demokrati og deltaking er andre sentrale stikkord. Det skal greiast ut korleis offentlegprinsippet kan utviklast vidare i ein elektronisk tidsalder og korleis elektronisk informasjon og kommunikasjon kan takast i bruk i forvaltninga sitt arbeid på alle nivå. Det er eit mål å utvikle politikk og strategiar for å gjere IT og Internett tilgjengeleg for flest muleg. Det skal setjast i gang forskings- og utviklingsprosjekt om sosiale og samfunnsmessige sider ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det skal og nyttast midlar til deltaking i internasjonalt samarbeid om informasjonssamfunnet og IT-politikk.

Det skal utarbeidast felles strategiar og retningslinjer for statsforvaltninga på IT-området. Regjeringas informasjonstenar ODIN skal utviklast vidare, og det skal leggjast til rette for elektronisk saksbehandling og samhandling innan offentleg forvaltning. Samarbeidet mellom kommunesektoren og staten skal intensiverast blant anna når det gjeld infrastruktur og informasjonstenester. I 1998 skal Planleggings- og samordningsdepartementet i samarbeid med Kommunanes Sentralforbund utlyse ein ny tilbodskonkurranse for Forvaltningsnettet.

Der vurderer ein i tillegg til dagens tenester å inkludere telefoni, elektronisk handel, tenester for elektronisk saksbehandling og beredskapstenester.

Den elektroniske infrastrukturen i statsforvaltninga skal betrast ved ei harmonisering av nett- og namnestruktur, meldingsutveksling, katalogtenester, sikringsopplegg og data- og teleintegrasjon.

Utgreiing om makt og demokrati

Vilkåra for det norske folkestyret og korleis desse har endra seg, skal vere hovudtemaet i ei utgreiing om makt og demokrati som Planleggings- og samordningsdepartementet gjer framlegg om å starte arbeidet med i 1998. Eit einstemmig Storting bad i samband med trontaledebatten i oktober i fjor Regjeringa om setje i verk ei ny maktutgreiing. Det er grunn til å tru at maktforholda har endra seg vesentleg sidan den førre utgreiinga blei gjennomført i perioden 1972-1981. Stortinget vil i haust bli bedt om å fatte vedtak om mandatet for utgreiinga, som ein planlegg å gjennomføre over fem år. Samla kostnadsramme er 49 millionar kroner, med 5 millionar budsjettert som utgifter i 1998.

Styrking av konkurransepolitikken

Konkurransepolitikken er eit viktig element i Regjeringas strategi for auka verdiskaping og sysselsetting. Som eit ledd i å effektivisere ressursbruken i samfunnet, har stadig fleire marknadsområde dei siste åra gjennomgått reguleringsreformer, blant anna ved at offentlege monopol er erstatta med meir konkurransebaserte løysingar. Dette har ført til at verkeområdet for konkurranseloven er blitt vesentleg utvida. Samarbeidet gjennom EØS-avtalen og anna internasjonalt samarbeid set også auka krav til tilsynsressursane. Utviklinga gjer det nødvendig å intensivere overvakinga av marknads- og konkurranseforholda, mellom anna gjennom tiltak som kan gi Konkurransetilsynet endå større slagkraft som tilsyns- og handhevingsorgan. Det er derfor gjort framlegg om ein auke på 5,9 prosent i budsjettet til Konkurransetilsynet.

Rentebetaling og ventelønn

Med verknad frå 1. januar 1998 er lov om Statens pensjonskasse endra slik at SPK har plikt til å betale renter ved for sein og feil utbetaling av pensjonar. Pensjonskassen administrerer elles blant anna ordninga med ventelønn for tenestemenn som mistar jobben på grunn av omleggingar og nedleggingar mv. Ved utgangen av 1996 var i alt 875 personar omfatta av ventelønnsordninga. Ved utgangen av juni 1997 hadde talet auka til om lag 1 130 personar. Det er gjort framlegg om ei overslagsløyving på vel 153 millionar for 1998, ein auke på 33,2 prosent frå inneverande år.

Utviklingsprosjekt i Statens pensjonskasse

Talet på medlemmer i den statlege pensjonsordninga som når pensjonsalderen, er venta å komme opp i nærmare 10 000 i 1998. Talet på pensjonistar med utbetalingar frå Statens pensjonskasse nærmar seg dermed 170 000. Det er venta ein kraftig auke fram mot år 2011, då ein truleg når opp i om lag 18 000 nye pensjonistar på årsbasis. Den kraftige auken i pensjonisttalet byr på store utfordringar når det gjeld å sikre korrekte registreringar og utbetalingar. Det er sett i verk eit utviklingsprosjekt i SPK som sikrar IT-basert registrering og utbetaling. Prosjektet starta i 1994 og er venta å vere ferdig ved tusenårskiftet.

Det driv organisasjonsutvikling og sikrar samtidig fleksibilitet når det gjeld tilpassingar i systemet ved endringar av regelverket. Løyvingsbehovet til utviklingsprosjektet i 1998 er rekna til 9 millionar kroner.

Langtidsplanlegging og samordning

Planleggings- og samordningsdepartementet har ansvaret for å følgje opp Regjeringas langsiktige planlegging og tiltak i linkdoc040005-040001#docLangtidsprogrammet. Departementet skal utvikle nye metodar for langtidsplanlegging og langsiktige framskrivingar av utfordringar og utviklingstrekk i det norske samfunnet. Dei verkemiddel Regjeringa har på området, blant anna meldingar og utgreiingar til Stortinget, skal evaluerast. Planleggings- og samordningsdepartementet skal ta initiativ til og samordne tverrgåande og sektorovergripande tiltak. Det gjeld ikkje minst på IT-området.

Reformer i offentleg forvaltning

Det er sett ned eit statssekretærutval for reformer i statsforvaltninga. Dette er i tråd med Regjeringas langtidsprogram der det blir peikt på eit behov for å få ein gjennomgang av struktur og verkemåte i sentraladministrasjonen. Det er eit hovudmotiv å reformere departementsstrukturen slik at ein kan få til aktiv styring og samordning. Planleggings- og samordningsdepartementet skal i denne samanhengen tilby rådgiving om omstilling og fornying. I dette høyrer val av organisasjons- og tilknytingsform samt rettleiing i etatsstyring.

Omstillingsprogram for fylkesmannsembeta

Fylkesmannsembeta har gjennom fleire år stadig fått tildelt nye lovpålagde oppgåver. På denne bakgrunn fekk fylkesmannsembeta i samband med Revidert nasjonalbudsjett for 1997 ei tilleggsløyving på 21,4 millionar kr. Denne tilleggsløyvinga er ikkje ført vidare til 1998. Embeta står såleis overfor store utfordringar når det gjeld å få tilpassa verksemda dei nye rammevilkåra. Planleggings- og samordningsdepartementet vil utarbeide eit omstillingsprogram som vil setje rammene for dei endringsprosessane som alle embeta må setje i gang. Programmet vil bli utarbeidd i samarbeid med fylkesmennene og dei andre departementa dette har verknad for.

Statleg satsing i Oslo indre aust

Regjeringa vil bidra til å vitalisere dei austlege delane av Oslo indre by. Det skal leggjast vekt på å få til integrert byutvikling med etablering av statlege institusjonar og auka bustadbygging som sentrale verkemiddel. Stat og kommune samarbeider om tiltak i området.

Statsbygg rår nå over lokale langs Akerselva på til saman om lag 100 000 m 2 i tillegg til ein opsjon på kjøp av 12 000 m2 til. Også fleire andre eigedommar blir vurderte med tanke på kjøp. Samlokaliseringa av Riksteatret, Rikskonsertane og Riksgalleriet er blant fleire konkrete prosjekt det skal arbeidast med i 1998. Det er og innleidd samarbeid med OBOS om bygging av bustader i det aktuelle området.

Sal av eigedommar på Fornebu

Statsbygg har gjort avtalar med Telenor AS og Norske Skogindustrier AS om sal av statlege areal på Fornebu for til saman 505 millionar kroner.

Planleggings- og samordningsdepartementet gjer framlegg om at Stortinget i 1998 gir fullmakt til å gjennomføre sal og evt. makeskifte/bortfeste for inntil 500 millionar kroner av resterande statlege areal på Fornebu. Regjeringa vurderer satsing på IT-basert verksemd for etablering av nye verksemder på Fornebu.

Pressekontaktar:

Avdelingsdirektør Christian F. Horst, tlf.: 22 24 46 32
Informasjonssjef Leiv Ellingsen, tlf.: 22 24 46 09

linkdoc006005-991357#docPlanleggings- og samordningsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Samferdselsdepartementet

Forsatt bevilgninger på høgt nivå

Forslagene til bevilgninger til veg- og jernbaneformål for 1998 er på om lag samme nivå som i år, med en viss vridning fra veg til jernbane. Bevilgningene til drift og vedlikehold av jernbanenes kjøreveg økes – for å sikre bedre driftsforhold på dagens nett. Forslagene til jernbanebevilgninger omfatter også vedlikeholds- og investeringstiltak for å legge til rette for bruk av krengetog.

- Samferdselsbudsjettet er tilpasset regjeringens økonomiske opplegg. Innenfor et samlet og stramt budsjettopplegg har regjeringen valgt å prioritere bevilgninger til helse, eldreomsorg, utdanning og tiltak for barn og unge. Samferdselssektoren utgjør likevel fortsatt en stor og viktig del av statsbudsjettet. Dette understreker sektorens betydning for nærings-, distrikts- og miljøpolitikken, sier samferdselsminister Sissel Rønbeck.

I forslaget til 1998-budsjett for Samferdselsdepartementet er de samlede utgiftene, medregnet lånebevilgninger, redusert med 10 prosent, sammenlignet med vedtatt budsjett for 1997. Reduksjonen skyldes i all hovedsak lavere lånebehov for Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermobanen AS. Ser en bort fra disse lånebevilgningene, er reduksjonen på 1,6 prosent.

Vegformål: 9 450 millioner kroner

Til vegformål er det foreslått i alt 9 450 millioner kroner. Innenfor bevilgningen er investeringer prioritert sterkere enn drift og vedlikehold, på grunn av store bindinger i tilknytning til igangsatte anlegg.

5 020 millioner kroner er avsatt til trafikksyn, drift og vedlikehold av riksvegnettet, medregnet tilskudd til riksvegferjedriften.

Til riksveginvesteringer er det avsatt 4 231,1 millioner kroner. Investeringene for 1998 er preget av store bindinger i form av allerede vedtatte eller igangsatte prosjekter. Videreføring av igangsatte prosjekter er prioritert.

I tillegg til investeringsbevilgninger over statsbudsjettet kommer 1 680 millioner kroner som stilles til rådighet fra bompengeordninger.

162,9 millioner kroner er foreslått som tilskudd til fylkesvegformål. Innenfor dette tilskuddet er trafikksikkerhetstiltak prioritert. Dette er gjort særlig med tanke på grunnskoleelevenes skoleveg. Også investeringer i gang- og sykkelveger langs riksveger vil bli rettet inn mot tiltak som ivaretar hensyn til barn i trafikken.

Jernbaneformål: 5 608 millioner kroner

Regjeringen foreslår å bruke i alt 5 607,5 millioner kroner til jernbaneformål i 1998.

1 122 millioner kroner av dette er lånebevilgninger med videre til Gardermobanen.

Til drift og vedlikehold av kjørevegen, som Jernbaneverket har ansvaret for, er det foreslått 2 041 millioner kroner. Korrigert for enkelte budsjettekniske forhold, utgjør forslaget en økning på 151,9 millioner kroner fra 1997.

Den økte bevilgningen til drift og vedlikehold av kjørevegen foreslås for å sikre bedre driftsforhold på dagens banenett og for å legge til rette for framtidig bruk av krengetog på fjerntogstrekninger.

Til investeringer i jernbanenettet er det foreslått 1 217,8 millioner kroner. Etter en korrigering for budsjettekniske forhold, utgjør dette en reduksjon på 27,2 millioner kroner fra 1997.

Investeringsbevilgningen vil i all hovedsak bli brukt til store investeringsprosjekter som allerede er i gang. Investeringsmidlene skal særlig gå til bygging av dobbeltspor-seksjoner, fjerning av "flaskehalser" og linjeomlegging. Prioritet er gitt til tiltak som bedrer driftssikkerheten og øker kjørehastigheten. Det er dessuten avsatt 57 millioner kroner til særskilte krengetogtiltak og 18,3 millioner kroner til strømomformer ved Kjelland på Sørlandsbanen – et tiltak som også vil være av stor betydning for innføring av krengetog. Disse tiltakene kommer i tillegg til den økte vedlikeholdsinnsatsen og større investerings-prosjekter som også er av betydning for dem framtidige driften av krengetog.

930 millioner kroner er foreslått til statlig kjøp av persontransporttjenester. Det er tatt hensyn til økte kostnader i forbindelse med anskaffelse av nytt materiell, blant annet lokaltogsett, dieseldrevne lettogsett og nye InterCity-togsett.

Luftfartsformål

Bevilgningsforslaget for luftfartsformål er på i alt vel 3 700 millioner kroner. Av dette gjelder 500 millioner kroner ansvarlig lånekapital og 2 000 millioner kroner ordinære lån til Gardermo-utbyggingen.

Utgifter til driften av det statlige luftfartsnett vil også i 1998 i det vesentligste bli dekket av statens inntekter fra denne sektoren. Luftfartsavgiftene utgjør 70,9 prosent av de samlede inntektene. Resten kommer hovedsakelig fra forretningsmessige aktiviteter ved flyplassene, for eksempel utleie av lokaler og parkeringsplasser. Luftfartsverkets inntekter dekker fullt ut dets drifts- og investeringsutgifter.

Til investeringer i stamrutenettet, utenom Gardermoen, er det avsatt 500,3 millioner kroner, mens investeringene på de regionale lufthavnene utgjør 214,8 millioner kroner.

I tillegg til de avsluttende arbeider på Gardermoen preges investeringsbudsjettet av videre utbygging på Tromsø lufthavn, Langnes, Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og bygging av ny taksebane på Trondheim lufthavn, Værnes. Investeringene ved de regionale lufthavnene omfatter særlig tiltak for å bedre standarden for å legge til rette for bedre regularitet og sikkerhet. Arbeidet med bygging av ny flyplass i Båtsfjord fortsetter i 1998.

246,8 millioner kroner er ført opp som godtgjørelse for drift av innenlandske flyruter. Beløpet gjelder i den vesentlige Widerøes såkalte kortbaneruter som selskapet driver i samsvar med en treårig anbudsavtale.

171,5 millioner kroner er foreslått som tilskudd til regionale flyplasser. Beløpet omfatter tilskudd til ikke-statlige flyplasser, delvis dekning av kostnader i forbindelse med at staten overtar regionale lufthavner og overføring til Luftfartsverket som kompensasjon for drift og investeringer ved de regionale lufthavnene som staten nå overtar.

Særskilte transporttiltak: Tilskudd til Hurtiruta

Regjeringen foreslår at det skal bevilges 199,7 millioner kroner som tilskudd til drift av Hurtigruta. Forslaget er i samsvar med gjeldende avtale mellom staten og Hurtigruteselskapene.

Landsdekkende posttjenester

For å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet, foreslås det bevilget 550 millioner kroner i betaling til Posten Norge for å utføre samfunnspålagte posttjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

Samferdselsdepartementet har fastsatt at portoen for A-post innenlands i 1998 skal øke med gjennomsnittlig 4,2 prosent fra 1. januar. Portoen for brev under 20 gram, sendt som A-post, vil øke fra 3,70 kroner til 3,80 kroner.

Post- og teletilsynet

Utgiftene til Post- og teletilsynet (tidligere Statens teleforvaltning) er ført opp med 142,2 millioner kroner. Post- og teletilsynet har ansvar for å føre tilsyn med aktørene på post- og teleområdet, noe som blant annet betyr kontroll for å sikre at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår overholdes. Tilsynet skal også sørge for at det foretas en hensiktsmessig og effektiv bruk av radiofrekvenser og nummerserier. Virksomheten er selvfinansiert gjennom avgifter og gebyrer.

Forskning og utvikling: Vekt på miljøtiltak og IT

Over Samferdselsdepartementets eget budsjett foreslås det bevilget i alt 95 millioner kroner til forskning og utvikling. 18,9 millioner kroner er avsatt til transportforskning, blant annet med sikte på at midlene skal nyttes til forskning om bruk av informasjonsteknologi i transportsektoren. Til utredninger om miljø og trafikksikkerhet med mer er det avsatt 12,5 millioner kroner. 34,2 millioner kroner gjelder tilskuddet til utvikling av bedre og mer brukertilpasset kollektivtransport samt tilskudd til forsøk med bruk av alternative drivstoff og annen ny miljøvennlig teknologi i transportsektoren. Til telekommunikasjonsforskning er det ført opp 29,4 millioner kroner.

I tillegg til disse bevilgningene kommer mange forsknings- og utviklingstiltak som gjennomføres i regi av de statlige samferdselsvirksomhetene, og som finansieres over virksomhetenes egne budsjetter.

Pressekontakter:

Økonomiseksjonen, Avdeling for administrasjon og økonomi:
Avdelingsdirektør Osmund Jacobsen, tlf.: 22 24 82 50
priv.: 22 37 14 93, faks: 22 24 56 11,
e-post: linkurlmailto:osmund.jacobsen@sd.dep.telemax.no_blankosmund.jacobsen@sd.dep.telemax.no

Informasjonskontoret: Informasjonssjef Ivar Torvik, tlf.: 22 24 81 08
priv.: 22 60 21 42, faks: 22 24 95 71
e-post: linkurlmailto:ivar.torvik@sd.dep.telemax.no_blankivar.torvik@sd.dep.telemax.no

linkdoc006005-991365#docSamferdselsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1998 er på 148,8 milliarder kroner. Det tilsvarer 12,9 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt neste år, og utgjørca 35 prosent av hele statsbudsjettet. Utgiftene til folketrygden utgjør 85 prosent av budsjettet. Forslaget til 1998-budsjettet øker med 11,9 milliarder kroner i forhold til fjorårets budsjett. Hvis man ser bort fra økt grunnbeløp og flytting av budsjettposter mellom departementer, er den underliggende reelle veksten på ca 6,5 milliarder kroner eller ca 4,5 prosent.

Hovedsatsningsområdene i dette budsjettet er:

• Det skal gjennomføres en omfattende utbygging av eldreomsorgen.
• Utbyggingen av behandlingskapasiteten i somatiske sykehus fortsetter.
• Innsatsstyrt finansiering økes fra 30 prosent til 40 prosent.
• Sterkere øremerket satsing på psykiatri i kommuner og fylkeskommuner
• Det forebyggende rusmiddelarbeidet styrkes.
• Høyere stønader til enslige forsørgere.

Overgangsstønaden til enslige forsørgere øker med vel 9 000 kroner i året, men skal gis for en kortere periode. Stønaden til barnetilsyn forbedres.

Sosialministerens kommentar:

- Styrking av eldreomsorgen preger dette budsjettet. Nå legges grunnlaget for en utbygging som skal sikre et godt og fleksibelt tjenestetilbud for eldre. Handlingsplanen for eldreomsorgen følges opp med tilskudd til utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser, øremerkede midler til nedbetaling av lån og øremerkede midler til pleie- og omsorgstjenester. Dette vil sette kommunene istand til å bygge ut tilbudet i takt med aldersutviklingen og til å heve kvaliteten på dagens tilbud, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.

- Mange enslige forsørgere sliter med dårlig økonomi, og noen mangler utdanning for å kunne forsørge seg selv og barna sine. Stønadsordningene for enslige forsørgere legges om først og fremst for å bedre inntekten for de som i en midlertidig periode har overgangsstønad som viktigste inntektskilde. Dernest ønsker vi å stimulere til utdanning, yrkesaktivitet og selvforsørgelse, sier sosialminister Hill-Marta Solberg.

- Dette budsjettet innenbærer en styrking av tilbudet til noen av de vanskeligst stilte i vårt samfunn, de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne. Ved at vi nå gjør metadonassistert behandling til en permanent del av behandlingstilbudet vil mange få muligheten til et bedre liv. Også det forebyggende rusmiddelarbeidet vil bli styrket med dette budsjettet, sier Solberg.

Helseministerens kommentar:

- Selv om behandlingskapasiteten har økt, er det idag for mange pasienter som må vente for lenge på behandling.

Sterkere statlig helsesatsing og økt vekt på innsatsstyrt finansering vil stimulere til økt pasientbehandling. Det legges også opp til økt aktivitet på poliklinikkene. Arbeidet med å følge opp kreftplanen starter nå.

- Regjeringen foreslår 50 millioner kroner til tiltak mot kreft, blant annet 25 millioner kroner til stråleterapi, og 5 millioner kroner til styrket tobakksforebygging. En forpliktende opptrappingsplan for psykiatrien er startet opp. Midlene vil gå til å bedre tilbudet til hjemmeboende psykiatriske pasienter, samt legge om og styrke selve behandlingstilbudet.

Det må satses på større brukermedvirkning og bedre etterutdanning av personalet innenfor psykiatrien, sier helseminister Gudmund Hernes.

- Penger alene gir ikke en bedre helsetjeneste. Den nye handlingsplanen for helse- og omsorgspersonell er en viktig brikke for å møte økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Arbeidet med de fire nye helselovene, og prosjekter for bedre organisering i sykehusene er også kommet godt i gang, sier helseministeren.

Viktige statsingsområder for Regjeringen på dette budsjettet:

Innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus

Den nye innsatsstyrte finansieringen av sykehus ble innført 1. juli i år. Fra 1. januar 1998 økes DRG-refusjonen fra 30 til 40 prosent. Hensikten er å øke pasientbehandlingen i sykehusene. DRG betyr diagnose-relaterte grupper, og finansieringen tar hensyn til at behandling av ulike sykdommer har forskjellig kostnad. Staten refunderer utgiftene etter en på forhånd fastsatt sats. Når refusjonen nå øker til 40 prosent, betyr det at rammefinansieringen står for 60 prosent. Hoveddelen av finansieringen av sykehusene vil dermed fortsatt baseres på faste rammer uavhengig av aktivitet. Refusjonen blir utbetalt til fylkeskommunen.

Den enkelte fylkeskommune står fritt til å inngå avtaler med sine sykehus, enten som stykkprisavtaler eller ved andre kontrakter.

Satsing på psykiatri

Totalt satses det 400 millioner kroner på psykiatrien utover SIII for 1997. Av dette skal 45 millioner brukes for å øke kompetansen til de ansatte. 150 millioner kroner er videreføring av bevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett, 70 millioner kroner bevilges til psykiatri i kommunene, 11 millioner til fylkene, mens 98 millioner kroner skal benyttes til omstrukturering og styrking av behandlingstilbudet. 26 millioner kroner skal benyttes til å følge opp andre tiltak i linkdoc030005-040008#docstortingsmeldingen om psykisk helse.

Handlingsplan for helse- og omsorgspersonell

I linkdoc030005-990544#dochandlingsplan for helse- og omsorgspersonell 1998- 2001 "Rett person på rett plass" foreslår Regjeringen å bevilge 110 millioner kroner i 1998 for å styrke videreutdanning, rekrutteringstiltak og organisasjonsutvikling. 45 millioner kroner av dette skal benyttes for å øke kompetansen innenfor psykiatri. 18 millioner kroner skal benyttes i forbindelse med Handlingsplanen for eldreomsorg. I tillegg foreslås å opprette flere studieplasser for helsepersonell ved høyskoler og universiteter.

Ny kikhostevaksine

12 millioner kroner foreslås bevilget til en ny kikhostevaksine i barnevaksineprogrammet. Den nye vaksinen vil gi færre bivirkninger enn dagens vaksine.

Omlegging av stønadene til enslige forsørgere

Slik foreslår Regjeringen at stønaden til enslige forsørgere blir fra 1. januar:

• Overgangsstønaden økes til 1,85 ganger grunnbeløpet (G), det vil si en økning på drøyt 9 000 kroner til 78 625 kroner.
• Hovedregelen er at overgangsstønaden kan gis i inntil tre år før det yngste barnet fyller åtte år. Dersom den enslige forsørgeren er under nødvendig utdanning, kan stønadstiden utvides med inntil to år fram til barnet fyller åtte år.
• Enslige forsørgere med barn under tre år får et ekstra småbarnstillegg. Tillegget gis til den gruppen enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd og uredusert overgangsstønad.
• Det gis stønad til barnetilsyn, tilsvarende 70 prosent av dokumenterte utgifter, begrenset oppad til 27 600 kroner pr. år for første barn, 36 000 kroner pr. år for to barn og 40 800 kroner pr. år for tre eller flere barn.
• Den særskilte nedkomststønaden til enslig mor oppheves.

Frem til år 2001 kan det gis overgangsstønad etter de regler om stønadstid og aldersgrenser som gjaldt før 1. januar 1998. Stønad til barnetilsyn som er gunstigere etter gamle bestemmelser kan løpe ut skoleåret. Totalt vil endringene for enslige forsørgere medføre økte utgifter på ca. 558 millioner kroner i 1998.

Økt barnetillegg

Barnetillegget for pensjonist som forsørger barn heves med 2 125 kroner pr. år.

Fordi barnetillegget er inntektsprøvet, vil forslaget ha en god fordelingsvirkning og være treffsikkert overfor forsørgere med anstrengt økonomi. Denne økningen vil særlig komme yngre uførepensjonister med barn tilgode.

Bedre bostøtte for pensjonister

Regjeringen ønsker å bedre den økonomiske situasjonen for minstepensjonister uten andre inntekter av betydning. Den utvidelse og forbedring av den behovsprøvede bostøtteordningen for uføre-, alders- og etterlattepensjonister som foreslås for 1998 er det mest målrettede tiltaket overfor denne gruppen. Forslaget til forbedringer i bostøtteordningen er omtalt i budsjettforslaget fra Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Sykepenger - utvidelse av arbeidsgiverperioden.

Regjeringen forslår at arbeidsgiverperioden, dvs. tidsrommet hvor arbeidsgiveren har ansvaret for å dekke sykepenger, utvides fra to til tre uker. Ytelsene til arbeidstaker skal ikke reduseres. Utvidelsen skal stimulere arbeidsgiverne til å iverksette tiltak som kan forebygge og redusere fravær. Av praktiske grunner foreslås det at utvidelsen av arbeidsgiverperioden innføres fra 1. april 1998.

Økt egenbetaling for helsetjenester

Utgiftstaket for egenbetaling foreslås økt fra dagens 1 290 kroner til 1 390 kroner. Det foreslås også å sette opp egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi med 11 prosent fra 15. januar 1998.

Rustiltak

Innsatsen mot rusmiddelproblemer foreslås styrket med 41 millioner kroner. Halvparten av midlene vil gå til forebyggende tiltak i kommunene og til å øke informasjons- og holdningsarbeidet. Det skal gjennomføres en særlig informasjonssatsing om endringene i alkoholloven overfor kommunene. Tiltak mot rusmiddelmisbruk i arbeidslivet styrkes. Gjennom et styrkingsprogram for førstelinjetjenesten vil departementet bidra til å heve kvaliteten på arbeidet mot rusmiddelmisbruk. Det etableres et landsomfattende tilbud til metadonbehandling til de tyngst belastede sprøytemisbrukerne.

Handlingsplanen for funksjonshemmede

Regjeringen foreslår å videreføre linkdoc#dochandlingsplanene for funksjonshemmede for perioden 1998-2001. Innsatsen vil bli konsentrert om tre hovedområder: Planlegging og brukermedvirkning, Funksjonshemmedes rettigheter og Tilgjengelighet i samfunnet. Tiltakene for handlingsplanen for 1993-97 foreslås videreført som varig virksomhet.

Endringer på legemiddelområdet

Apotekenes avanse settes ned med en prosentenhet fra 1. januar 1998. Fra samme tidsrom blir også selve avansesystemet lagt om. Målet er å gi mer kostnadsriktige avanser. Omleggingen vil medføre at dyre medisiner blir billigere, og de billigste vil bli dyrere. Brukere av legemidler på hvit resept må derfor regne med noe høyere priser.

For å stimulere til økt priskonkurranse på dyre legemidler foreslås det å utvide referanseprissystemet til å omfatte legemidler som parallellimporteres i konkurranse med det direkteimporterte legemidlet. Trygdens refusjon skal baseres på prisen til det billigste alternativet.

Økt støtte til grupper med spesielle helseproblemer

• Det bevilges 10 millioner kroner for å styrke tannhelsetjenstetilbudet for utsatte grupper. Dette gjelder pasienter med kreft i munnhulen, grupper med sjeldne tannsykdommer og grupper med generelle allergireaksjoner.
• Prisgrensen for digitale høreapparater heves fra 3 700 kroner til 5 400 kroner. Egenandelen for disse blir dermed ca 1 000 kroner pr. apparat.

Omlegging av stønadsordningen for diabetikere

Diabetikere skal få dekket mer av utgiftene til testmateriell og injeksjonsutstyr, og det blir ikke lenger nødvendig å oppsøke spesialist for å få foreskrevet utstyr. Det skal settes igang informasjonstiltak overfor diabetikere om betydning av riktig kosthold. Den inntektsprøvede grunnstønaden skal avvikles fordi kostholdet til diabetikere ikke er vesentlig dyrere enn for andre.

Pressekontakter i Sosial- og helsedepartementet:

Budsjett- og økonomiseksjonen:
Avdelingsdirektør Andreas Bjelde, tlf.: 22 24 87 30
Underdirektør Reidar Økland, tlf.: 22 24 84 50

Informasjonskontoret:
Rådgiver Ellen Fjeldstad, tlf.: 22 24 84 10

linkdoc006005-991368#docSosial- og helsedepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998

Utenriksdepartementet

Regjeringen trapper opp bistanden til utviklingslandene. Utenriksdepartementet fortsetter i 1998 støtten til omstilling og reformer i Russland og Øst-Europa forøvrig. Baltikum får en større andel av den totale støtte. Videre satser norske myndigheter spesielt på å øke sikkerheten knyttet til kjernefysiske installasjoner i Øst-Europa, særlig i Nordvest-Russland.

Øst-Europa

Hovedmålsettingen for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa er å bidra til omstillingen til demokratisk styre og en bærekraftig, markedsorientert økonomi. Gjennom Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa ytes støtte til samarbeidsprosjekter innenfor hovedsatsnings-områdene demokratiutvikling, miljøtiltak, næringssamarbeid og infrastruktur-utvikling. Det gis særlig prioritet til prosjekter i Nordvest-Russland og Baltikum. Det legges opp til å øke andelen av støtten til de tre baltiske statene fra 20 prosent av totalen i 1997 til 30 prosent i 1998. Samlet budsjettforslag for Samarbeidsprogrammet i 1998 er på 271,9 millioner kroner, inklusive 88 millioner kroner til atomsikkerhetstiltak i Øst-Europa.

Regjeringen legger i statsbudsjettet også opp til en videreføring av det norske engasjement for styrket atomsikkerhet i reformlandene i øst, med særlig vekt på prosjekter i Nordvest- Russland. De 88 millioner kroner som foreslås bevilget til slike tiltak bringer innsatsen over regjeringens Handlingsplan for atomsaker opp i 403 millioner kroner for perioden 1995-98. Norge legger stor vekt på tiltak som kan bedre sikkerheten ved kjernekraftverk. I tillegg har vi de siste årene påtatt oss en pådriverrolle for økt innsats for sikker håndtering av farlig brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall. Dette viktige arbeidet retter seg særlig inn mot miljøproblemer i forbindelse med utrangering og opphugging av russiske atomubåter hvor Norge i det tosidige samarbeidet med Russland, og også i det tresidige militære miljøsamarbeidet i arktis (AMEC) sammen med Russland og USA, har hatt stor framgang. Betydelige prosjekter er klar til gjennomføring når enkelte skatte- og ansvarsspørsmål er endelig avtalt med Russland.

Bistand til utviklingsland

For offisiell utviklingshjelp foreslår Regjeringen bevilget 10 079,5 millioner kroner. Dette tilsvarer 0,88 prosent av BNI-anslaget for 1998, og er en økning på 870,1 million kroner (9,4 prosent) i forhold til 1997-budsjettet.

I samsvar med linkdoc040005-040001#doclangtidsprogrammet skal den norske bistanden skal trappes opp til 1 prosent av BNI i takt med muligheten til å anvende midlene på en effektiv måte. Som et ledd i oppfølgingen av denne målsettingen, vil Direktoratet for utviklingshjelp (NORAD) få styrket sin forvaltningskapasitet, blant annet gjennom flere stillinger.

For 1998 vil en stor del av økningene i budsjettet nyttes til å styrke norsk innsats gjennom multilaterale organisasjoner og til gjeldslettetiltak. Videre vil Regjeringen tilføre 175 millioner kroner til Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (NORFUND), som Stortinget vedtok å etablere i desember 1996, slik at dette skal kunne bli operativt og selvdrevet.

Bekjempelse av fattigdommen i utviklingslandene trappes opp. Det legges opp til at minst 50 prosent av den bilaterale bistanden skal gå til Afrika. Innsatsen for grunnutdanning og primærhelse vil øke. I samarbeidet med de prioriterte landene vil støtte til reformarbeid og utvikling av offentlige institusjoner stå sentralt. Innsatsen for miljø, kvinner og likestilling vil videreføres på et høyt nivå og integreres i all bistandsvirksomhet.

Regjeringen foreslår økte øremerkede midler til grunnutdanning og primærhelsetiltak gjennom multilaterale organisasjoner. Man vil følge opp 20/20 initiativet som innebærer at 20 prosent av både bistanden og mottakers offentlige budsjetter skal brukes til grunnleggende sosiale tjenester. Norge har et spesielt ansvar for dette initiativet, og vil søke å få bredere aksept for konseptet både i industri- og utviklingsland.

Oppfølging av arbeidet med effektivisering og reformer innen FN-systemet, og særlig tiltak og prioriteringer knyttet til det nordiske FN-prosjektet, vil stå sentralt også i 1998. Arbeidet med gjeldslette vil bli gitt prioritet, særlig oppfølging av Verdensbankens nye gjeldsinitiativ. Barnearbeidskonferansen som avholdes i Oslo i oktober 1997 vil bli fulgt opp blant annet med støtte til tiltak mot barnearbeid i regi av Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) og FNs barnefond (UNICEF).

Regjeringen legger opp til at Norge fortsatt skal være en vesentlig bidragsyter til det internasjonale hjelpearbeidet, og foreslår en opptrapping av den humanitære innsatsen i 1998. I gjennomføringen av den humanitære bistanden vil man samarbeide aktivt med nasjonale og internasjonale organisasjoner, herunder FN og Det internasjonale røde kors. Innsatsen vil bli tilrettelagt slik at den i størst mulig grad virker konfliktdempende og fredsfremmende.

Pressekontakter:

Pressetalsmann Ingvard Havnen, tlf.: 22 24 30 10
Informasjonsleder, bistand Hans J. Frydenlund, tlf.: 22 24 39 11

linkdoc006005-991369#docUtenriksdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1998