P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet

15 desember 1995

Reform av kraftskatten

Regjeringen legger i dag fram forslag om omfattende endringer i skattleggingen av kraftforetak. Forslaget erstatter den nåværende takstbaserte skatten (prosentligningen) med ordinær overskuddsbeskatning. Kraftforetakene får skatteregler i all hovedsak som annen næringsvirksomhet.

• Forslaget innebærer at beskatning av kraftvirksomheten blir underlagt prinsippene i skatte- reformen og tilpasset energiloven. Dette vil øke avkastningen av vannkraftressursene for samfunnet som helhet. Samtidig er det lagt stor vekt på at kommunene og fylkeskommunene skal få opprettholde skatteinntektene fra kraftvirksomheten. Dette fordi skatteomleggingen først og fremst skal være en strukturreform - og ikke en fordelingsreform, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.
• Mens kommunene og fylkene vil få økte skatteinntekter fra kraftvirksomhet som følge av forsla- get, vil staten på kort sikt tape noe skatteintekter. Over tid venter vi imidlertid at utformingen av skattesystemet og utviklingen i kraftmarkedet vil gi økte skatteinntekter også til staten, sier Johnsen.

Vannkraften er en av Norges viktigste naturressurser, og det er Regjeringens mål at denne skal forvaltes slik at avkastningen blir best mulig. Kraftforetakene var ikke omfattet av skattereformen 1992. Energiloven legger til grunn konkurranse i produksjon og omsetning av kraft. Skatten for offentlig eide kraftforetak er i dag uavhengig av den årlige lønnsomheten, og dermed dårlig tilpasset den økende konkurransen i kraftmarkedet. Regjeringens forslag til skattesystem for kraftforetak innebærer at skatten blir mer avhengig av lønnsomheten i fortaket. Forslaget er dermed tilpasset hovedprinsippene i skattereformen og de strukturendringene som energiloven medførte. Forslaget sikter mot å oppnå effektiv drift i næringen og investeringsbeslutninger som er lønnsomme for samfunnet.

Regjeringens forslag har tatt utgangspunkt i Rødseth-utvalgets utredning "Skatt på kraftselskap", NOU 1992: 34. Utvalgets tilrådinger gav et godt grunnlag for arbeidet med forslaget. Ut fra ulike avveininger og hensynet til praktisk oppfølging har det imidlertid vært nødvendig å foreta enkelte tillempinger og forenklinger i forslaget.

Overskuddsskatten

Regjeringens forslag til nytt skattesystem innebærer en overgang fra prosentligning til regnskapsligning for offentlig eide kraftforetak. Disse skal dermed betale skatt på overskudd som andre foretak, og ikke skatt etter takst som i dag. Det foreslås dessuten å oppheve skattefritak for kraftforetak i eierkommunene. Det berører bl.a. nettvirksomheten , som i stor grad er fritatt for skatt i dag.

Vannkraftinntekt

Regjeringen følger opp Rødseth-utvalgets forslag om en nedre grense for inntektsskatt til kommunene (skatt på vannkraftinntekt). Vannkraftinntekten skal beregnes separat for hvert enkelt kraftverk - for både offentlige og private - som en andel av en taksert bruttoinntekt. Siktemålet med vannkraftinntekten er å sikre en nedre stabilitet i inntektsskatten til kraftkommunene. Det foreslås at vannkraftinntekten settes til 35 prosent av den takserte bruttoinntekten. Dette er høyere enn Rødseth-utvalgets forslag om en sats på 30 prosent.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å oppheve formuesskatten for offentlig eide kraftforetak. Annen næringsvirksomhet, herunder privat eide kraftforetak fikk opphevet formuesskatten på selskapenes hånd i skattereformen av 1992. Forslaget innebærer dermed en likebehandling av offentlig og privat eide kraftforetak. Dette vil bl.a. motvirke et skattemessig motiv til privatisering av offentlig eide kraftforetak.

Skatt på grunnrente

Regjeringen foreslår å innføre en skatt på grunnrenten i kraftproduksjonen på 30 prosent, der 95 prosent og 5 prosent av provenyet skal tilfalle henholdsvis staten og fylkeskommunene. Grunnrente er avkastning på naturressursen utover normalavkastning, og det foreslås å skjerme normalavkastningen ved å beregne en årlig friinntekt, som skal komme til fradrag i grunn- renteinntekten. Skatten på grunnrenten skal erstatte den nåværende statlige produksjonsavgiften.

Eiendomsskatt

Regjeringen foreslår presiseringer av retningslinjene for beregning av eiendomsskatt, der takstene skal reflektere markedsverdien til kraftverkene. Regjeringen forventer at forslaget vil gi mer ensartet taksering for eiendomsskatteformål og færre rettssaker.

Anslåtte provenyvirkninger...

... for kommunene

Det er anslått at kommunene samlet sett kan få økte skatteinntekter fra kraftsektoren på om lag

100 millioner kroner. Det skyldes at økt inntektsskatt vil mer enn oppveie bortfallet av formuesskatten. Vannkraftinntekten settes høyere enn i forslaget fra Rødseth-utvalget. Den kommunale skattøren fra offentlig eide kraftforetak økes fra 13,5 prosent til 17,75 prosent. For annen etterskuddspliktig virksomhet er den kommunale skattøren 5,5 prosent.

Finansdepartementet anslår dessuten at provenyet fra eiendomsskatten vil gi en ytterligere økning i skatteinntektene til kommunene sammenlignet med en videreføring av gjeldende system, på anslagsvis 100-300 millioner kroner. Anslaget tar bl.a. hensyn til at de siste rettsavgjørelsenes kan redusere eiendomsskatten i gjeldende system.

I 1993 hadde 380 kommuner inntekter fra kraftsektoren, men inntektene er skjevt fordelt. Samtlige av de 20 kommunene med høyest samlet inntekts-, formues- og eiendomsskatt pr. innbygger i 1993 var kommuner med betydelige skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Mange kommuner med inntekter fra prosentlignede kraftforetak har imidlertid skatteinntekter pr. innbygger som ligger under landsgjennomsnittet. Det er anslått at for offentlig eid kraftproduksjon kan forslaget gi en viss omfordeling av skatteinntektene fra kommunene med høyest skatteinntekter pr. innbygger og til de øvrige kraftkommunene.

... for fylkeskommunene

Det er anslått at fylkeskommunene kan få økte skatteinntekter fra kraftsektoren på noe under 100 millioner kroner, bl.a. som følge av at det foreslås at fylkeskommunene skal få en andel på

5 prosent av provenyet fra skatten på grunnrenten. Det foreslås imidlertid i den forbindelse å redu- sere den fylkeskommunale skattøren for offentlig eide kraftforetak fra 7,5 prosent til 4,5 prosent.

...for staten

Det er anslått at staten på kort sikt får en viss reduksjon i skatteinntektene fra kraftvirksomheten på i overkant av 100 millioner kroner, hovedsakelig som følge av at statens andel av skatt på grunn-rente anslås å gi et lavere proveny enn bortfallet av produksjonsavgiften. Utformingen av skatten på grunnrente og økte kraftpriser forventes over tid å gi økte skatteinntekter også for staten.

Anslåtte økning i provenyet av departementets forslag til nye skatteregler sammenlignet med gjeldende regler, fordelt på skattekreditorer [1]

Økning i millioner 1995-kroner

Kommuner 100

• inntektsskatt 640
• formuesskatt -540

Fylkeskommuner 95

• inntektsskatt 20
• skatt på grunnrente 75

Stat-110

• inntektsskatt 95
• skatt på grunnrente 1 345
• produksjonsavgift -1 550

Sum endring i skatter: 85

[1] Anslagene i tabellen inkluderer ikke eiendomsskatt til kommunene. Nye takseringsregler for eiendomsskatten gjøres gjeldende to år senere enn for de andre skattene. Det er anslått at de nye takseringsregler for eiendomsskatten kan gi økt proveny sammenlignet med gjeldende system på om lag 100 til 300 millioner kroner. Det er da tatt hensyn til at prisendringer, rettsavgjørelser mv. trekker i retning av at provenyet fra eiendomsskatten etter gjeldende system kan bli lavere enn dagens nivå.

Kontaktperson:
Informasjonssjef Janne-Gro Rygg, tlf: 22 24 41 09, priv: 22 92 15 94, personsøker: 966 38481