Historisk arkiv

Enringer i reglene for beskatning av aksjer og grunnfondsbevis

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Finans- og tolldepartementet


Bakgrunnsinformasjon
Finansdepartementet


23. februar 1996

ENDRINGER I REGLENE FOR BESKATNING AV AKSJER OG GRUNNFONDSBEVIS

Regjeringen fremmer i statsråd i dag forslag om endringer i RISK-metoden.

RISK-systemet (Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital) innebærer at skattlagt overskudd og utdelt utbytte påvirker størrelsen på gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer og grunnfondsbevis. Systemet er under evaluering i departemetet. Evalueringen av RISK-metoden et meget komplisert og omfattende arbeide. Fremdeles gjenstår noe arbeid før departementets evaluering er sluttført. En regner med å sende ut et høringsnotat vedrørerende aksjegevinstbeskatningen i vår. På det nåværende tidspunkt er det vanskelig

å si med sikkerhet om odelstingsproposisjon vedrørende eventuelle endringer i aksjegevinstbeskatningen kan fremmes høsten 1996 eller våren 1997.

På denne bakgrunn fremmer Regjeringen nå forslag om enkelte foreløpige endringer i RISK-metoden. Det gjelder for det første endringer i reglene vedrørende RISK-regulering av grunnfondsbevis. Dernest gjelder det forslag om korrigering av aksjenes skattemessige inngangsverdi i de tilfeller det ikke er samsvar mellom det utbytte skattyter har mottatt og det utbytte som har redusert RISK-beregningen på skattyters hånd.

RISK-regulering av grunnfondsbevis

Formålet med RISK-reguleringen er i første rekke å forhindre at gevinstbeskatning av aksjer fører til dobbeltbeskatning av et aksjeselskaps formue.

Det er stor forskjell på grunnfondsbeviseiernes rettslige stilling overfor innretningens formue og en aksjonærs rettslige stilling overfor aksjeselskapets formue. Sammen eier aksjonærene hele selskapsformuen i aksjeselskapet. Grunnfondsbevisene gir ikke eiendomsrett til sparebankens samlete egenkapital. Det gjør at det kan oppstå et klart misforhold mellom endringen i grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi som følge av RISK-reguleringen i skattyters eiertid, og endringen i grunnfondsbevisets markedsverdi i samme tidsrom. Den gjeldende RISK-regulering av grunnfondsbevis har derfor ført til at skattyter har kunnet realisere grunnfondsbevis i sparebanker med relativt store fradragsberettigete tap til tross for at avhendelsen faktisk ga skattyter en gevinst.

Med sikte på å fjerne denne fradragsretten for fiktive tap fremmes det forslag om at inngangsverdien for grunnfondsbevis i sparebanker som har avsatt midler til et særskilt utjevningsfond, reguleres med grunnfondsbevisets andel av endring i størrelsen på sparebankens utjevningsfond i løpet av skattyters eiertid. Grunnfondsbevis i sparebanker som ikke har avsatt midler i et utjevningsfond vil etter forslaget ikke lenger bli RISK-regulert. Det samme gjelder grunnfondsbevis i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger.

Etter forslaget skal endringene tre i kraft med virkning for RISK-fastsettelsen pr. 1. januar 1996. Det foreslås at den enkelte grunnfondsbeviseier skal beholde RISK-beløp tilknyttet grunnfondsbevis anskaffet før 1. januar 1995 inntil grunnfondsbeviset realiseres. Det gjelder uavhengig av om RISK-beløpene er positive eller negative.

For å unngå skattemotiverte salg forslås det at tap ved realisasjon av grunnfondsbevis bare skal være fradragsberettiget i den utstrekning tapet ikke skyldes akkumulert positiv RISK-regulering fra før de nye reglene trer i kraft.

Korrigering av aksjenes inngangsverdi i særlige tilfeller

Etter gjeldende regler kommer avsatt utbytte til fradrag ved reguleringen av aksjenes inngangsverdi. Avsetningen til utbytteutdeling bidrar derfor til en nedregulering av RISK-beløpet for den som er aksjonær 1. januar i året etter avsetningsåret, uavhengig av om aksjene realiseres før utbytteutdelingen slik at den nye aksjonæren mottar utbytte.

For å rette opp denne svakheten ved RISK-systemet foreslås det at utbytte som har redusert RISK-beregningen på avhenderens hånd, men som er utbetalt til en annen aksjonær, ikke i noe tilfelle skal redusere aksjens inngangsverdi ved beregning av skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap ved salg av aksjene. Skattyter som har realisert aksjer og som har fått redusert RISK-beregningen på sin hånd med utbyttebeløp han ikke har mottatt, gis derfor rett til å kreve at de realiserte aksjenes skattemessige inngangsverdi skal økes med et beløp tilsvarende det utbytte som er gått til fradrag i RISK-beregningsgrunnlaget på hans hånd, men som er utdelt til en annen aksjonær. Regelendringen trer i kraft med virkning for aksjer realisert i 1995.

Skattyter som har levert selvangivelsen for inntektsåret 1995 på det tidspunkt denne lovendringen trer i kraft, og som vil kreve korrigering av inngangsverdien for aksjer realisert i 1995, kan gjøre det på en av følgende måter. Vedkommende kan enten ettersende krav om slik korrigering til ligningskontoret. Dette kravet vil i tilfelle bli behandlet som et bilag til skattyters selvangivelse og vil bli tatt hensyn til under ligningsbehandlingen. Eventuelt kan skattyter, ved ordinær klage på ligningen når ligningen for inntektsåret 1995 foreligger høsten 1996, kreve ligningen endret i tråd med den vedtatte endring av selskapsskatteloven § 5-3 nr 5.

I sammenheng med den regelendring som er beskrevet ovenfor fremmes det også forslag om at utbytte som en aksjonær har mottatt, og som ikke har redusert RISK-beregningsgrunnlaget på hans hånd, skal gå til fradrag aksjenes skattemessige inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap når aksjene realiseres. Denne lovendringen trer i kraft med virkning for aksjer realisert i inntektsåret 1996.


Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf: 22 24 41 09, priv: 66 78 77 96, personsøker: 966 38481


Lagt inn 23 februar 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen