Pressemeldingshefte om Statsbudsjettet 1997

INNHOLD:

FIN: Stramt budsjett for fortsatt økt sysselsetting

AD: Oppbygging av IT-infrastruktur og styrking av fylkesmannesembeta

BFD: 24 milliarder til barn, familier og forbrukere

FID: Havbruksforsking, næringsutvikling og hamneinvesteringar

FD: Forsvarsbudsjettet for 1997

JD: Fortsatt styrket kamp mot kriminalitet

KUF: Vekst i utdanningssektoren

KAD: 2,2 milliarder mer til kommunesektoren

KD: Formidling styrkes på hele kultursektoren, kulturtilbudet til barnog unge bygges ut

LD: Budsjettframlegg 1997

MD: Hovedprioriteringer i miljøvernpolitikken i 1997

NOE: Fortsatt god utvikling for næringslivet

SD: Veg- og jernbanebevilginger fortsatt på høgt nivå

SHD: 7,2 milliarder mer til velferd og helse

UD: Aktiv satsing på internasjonalt samarbeid

FINANSDEPARTEMENTET:

STRAMT BUDSJETT FOR FORTSATT ØKT SYSSELSETTING

Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Mange flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten er på vei ned. Regjeringen legger opp til en økonomisk politikk i 1997 som støtter opp om en fortsatt balansert oppgang i norsk økonomi. Dette krever en stram budsjettpolitikk.

Innenfor en lav utgiftsvekst er det likevel funnet rom for betydelige satsinger på mange områder, blant annet helse, omsorg og skole.

Statens inntekter fra Fastlands-Norge er på 358 milliarder kroner i 1997, eller vel en tredel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Av dette utgjør skatter og avgifter omlag 75 prosent. De viktigste er inntektsskattene og merverdiavgiften.

Utgiftene - når olje- og gassvirksomheten er holdt utenfor - er på 382 milliarder kroner. Det betyr at statsbudsjettet har et oljekorrigert underskudd på vel 24 milliarder kroner. Det overføres 24 milliarder fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Det betyr at 41 av de om lag 65 milliarder kronene som er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten settes av i petroleumsfondet.

Budsjettpolitikken - eller finanspolitikken - brukes aktivt for å jevne ut svingningene i økonomien og styrke sysselsettingen. Med god vekst i økonomien legges det opp til lav samlet utgiftsvekst i statsbudsjettet for 1997.

Hovedtrekkene i budsjettpolitikken for 1997 er :

• Statsbudsjettets utgifter anslås å øke reelt med om lag ¼ prosent fra anslag på regnskap 1996 til 1997. Da er det korrigert blant annet for forhold som gjør det vanskelig å sammenligne budsjettene for forskjellige år. I forhold til vedtatt budsjett for 1996 innebærer budsjettforslaget for 1997 en reell, underliggende utgiftsvekst på om lag ¾ prosent.
• Skatte- og avgiftsnivået holdes reelt sett om lag uendret.
• Det overføres 24,2 milliarder kroner fra Statens petroleumsfond for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 65,1 milliarder kroner. Nettoavsetningen i Statens petroleumsfond anslås dermed til 40,9 milliarder kroner. I tillegg anslås Statens petroleumsfond å få 2,4 milliarder kroner i renteinntekter i 1997.
• Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren, innebærer budsjettopplegget for 1997 en innstramming tilsvarende om lag 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge . Dette innebærer at statsbudsjettet bidrar til å dempe aktiviteten i økonomien.
• Overskuddet i offentlig forvaltning, der også kommunene inngår, anslås til 54 milliarder kroner i 1997, mot vel 55 milliarder kroner i 1996. Det er dette overskuddsbegrepet for offentlig sektor som vanligvis brukes i internasjonale sammenligninger. Det anslåtte overskuddet i 1997 tilsvarer 5,1 prosent av BNP.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. For 1997 legges det til grunn en lønnsvekst på 3 1/2 prosent. Med en anslått prisstigning på 2 1/2 prosent, gir dette en reallønnsvekst på 1 prosent.

Arbeidsmarkedspolitikken innrettes slik at ledigheten ikke festner seg, men fortsatt kan reduseres. For 1. halvår 1997 legges det opp til 34 000 tiltaksplasser. Tiltaksnivået i 2. halvår 1997 vil bli vurdert nærmere i Revidert nasjonalbudsjett 1997.

Hovedlinjene i penge- og valutapolitikken ligger fast. Den operative retningslinjen for Norges Bank er at pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer.

Skatter

Skatteopplegget for 1997 er i hovedsak basert på en videreføring av det skattesystemet som er etablert fra og med skattereformen 1992, og har følgende hovedelementer:

• Øvre grense i minstefradraget justeres opp med om lag 1½ prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3½ prosent. Grensene for toppskatten overreguleres med om lag 2 prosentpoeng. Formålet med overreguleringen er å hindre at stadig flere med middels inntekter må betale toppskatt. Toppskatten vil i 1997 gjelde inntekter over 233 000 kroner i klasse 1 og 282 500 i klasse 2.
• Generelle fradrag og inntektsgrenser justeres med den anslåtte lønnsveksten. Mer spesielle fradrag, samt særfradraget for alder og uførhet mv., holdes nominelt uendret fra 1996 til 1997.
• De generelle satsene i barnetrygden foreslås holdt på samme nominelle nivå som gjennomsnittet for 1996. Småbarnstillegget oppjusteres med 2½ prosent. Forsørgerfradrag og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms videreføres fra 1996 til 1997.

Avgifter

I avgiftsopplegget for 1997 legges det i hovedsak opp til samme reelle avgiftsnivå som i 1996, dvs. at mengdesatser prisjusteres og at verdiavgifter holdes uendret.

Regjeringen vil allerede i 1997 redusere tollsatsene på industrivarer til det nivået Norge har forpliktet seg til innen 1999/2004 (Avtalen om tollreduksjoner i Verdens Handelsorganisasjon).

Regjeringen foreslår å endre bilavgiftene for noen biltyper. "Flerbruksbilene" får en avgiftslettelse ved at vektdelen av engangsavgiften reduseres for tunge biler. Samtidig foreslås det at kombinerte biler ikke lenger skal være egen avgiftsklasse. Engangsavgiften på motorsykler foreslås basert på slagvolum, motoreffekt og stykkavgift, i stedet for verdi.

Avgifter på autodiesel blir foreslått økt med 2 prosent utover prisstigning, slik at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel blir noe mindre.

Avgiften på røyketobakk foreslås økt med vel 8 prosent og avgiften på sigaretter og andre tobakksvarer med vel 4 prosent utover prisstigning.

Når alle endringer for avgifter og toll ses under ett, opprettholdes statens inntekter.

Økonomiske hovedtall

I Nasjonalbudsjettet 1997 legger Finansdepartementet fram nye anslag for norsk økonomi.

Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Etter tegn til svakere vekst gjennom andre halvår i fjor har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg klart opp igjen inneværende år. Konjunkturoppgangen fortsetter i 1997, men veksten ligger an til å bli noe lavere enn i inneværende år.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3½ prosent i 1996 og 2½ prosent i 1997. Som følge av fortsatt sterk økning i oljeproduksjonen kan veksten i samlet BNP komme opp i over 5 prosent i 1996 og vel 3 prosent i 1997.

Det private forbruket anslås å øke med 4 prosent fra 1995 til 1996. Varekonsumet, og spesielt antallet førstegangsregistrerte biler, har økt kraftig hittil i år. I 1997 anslås det private forbruket å øke med 3¼ prosent. Kraftig vekst i kjøp av biler bidrar til at det private konsumet vokser noe mer enn husholdningenes inntekter i 1996.

Boliginvesteringene anslås å synke litt i 1996. I de siste månedene har imidlertid igangsettingen av nye boliger tatt seg opp. I 1997 anslås en vekst på nesten 12 prosent.

Etter en økning i investeringene i fastlandsbedriftene på 42 prosent siden 1993, synes forholdene fortsatt å ligge til rette for høye investeringer. I inneværende år ventes en vekst på 13 prosent og neste år en ytterligere oppgang på 3½ prosent.

Investeringene i oljevirksomheten antas å falle moderat i 1996, og øke noe igjen i 1997.

Til tross for forholdsvis svak vekst blant våre handelspartnere, har den tradisjonelle vareeksporten fra norske bedrifter tatt seg betydelig opp så langt i år. Veksten i inneværende år er klart oppjustert fra Revidert nasjonalbudsjett. Den sterke økningen har sammenheng med at norske eksportører har klart å vinne innpass i nye markeder, særlig i Asia. Høyere internasjonal vekst neste år tilsier en fortsatt høy eksportøkning.

Den sterke oppgangen i økonomien har gitt en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Fra 1995 til 1996 anslås sysselsettingen å øke med om lag 50 000 personer. Sysselsettingen vil dermed ha økt med nesten 120 000 personer i løpet av tre år. Neste år legges det til grunn en ytterligere økning på 25-30 000 personer. Arbeidsledigheten anslås å avta fra 4,9 prosent i fjor til 4¼ prosent i år.

I 1997 ventes den å falle ytterligere til 4 prosent.

Konsumprisindeksen økte med 1,5 prosent fra august 1995 til august 1996. De siste månedene har økte strømpriser trukket prisstigningen opp. Likevel forventes ikke konsumprisene å øke mer enn 1¼ prosent fra 1995 til 1996 som gjennomsnitt. Det er ¾ prosent lavere enn hos våre handelspartnere. I 1997 anslås konsumprisene å øke med 2½ prosent. Den økte prisstigningen fra 1996 til 1997 skyldes blant annet at lønnsveksten har tatt seg opp i år - og at den lave prisstigningen i år er påvirket av nedgangen i bilavgiftene fra siste årsskifte.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås til om lag 66 milliarder kroner i 1996 og 71 milliarder kroner i 1997. Anslagene bygger på en gjennomsnittlig oljepris i 1996 og 1997 på hhv. 125 og 115 kroner pr. fat.

I Nasjonalbudsjettet presenteres også beregninger for årene 1998-2000. For denne perioden anslås en gjennomsnittlig produksjonsvekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent. For BNP i alt anslås veksten til 2¼ prosent.

Økonomiske hovedtall1). Prosentvis volumendring fra året før

1) Anslag for 1996 og 1997

Pressekontakter i Finansdepartementet:

Økonomiavdelingen:
Ekspedisjonssjef Tore Eriksen, tlf.: 22 24 45 00

Finansavdelingen:
Ekspedisjonssjef Ole Hovland, tlf.: 22 24 43 00

Skatteøkonomisk avdeling:
Ekspedisjonssjef Hans H. Scheel, tlf.: 22 24 45 52

Avgifts- og tollavdelingen :
Ekspedisjonssjef Tom Rådahl, tlf.: 22 24 42 00

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf.: 22 24 41 09

ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET:

OPPBYGGING AV IT-INFRASTRUKTUR OG STYRKING AV FYLKESMANNSEMBETA

• · Utvikling av ein omfattande infrastruktur for elektronisk kommunikasjon
• · Auka budsjettramme for fylkesmannsembeta
• · Styrking av konkurransepolitikken
• · Utviklingsprosjekt for offentlege servicekontor
• · Deltaking i EUs IDA-progra
• · Informasjonstiltak frå Statens Pensjonskasse

Dette er område og tiltak som det er prioritert ekstra midlar til i budsjettforslaget for Administrasjonsdepartementet i 1997. Budsjettet inneheld i tillegg bl.a. ei overslagsløyving på 50 millionar til omstillingstiltak og ventelønnstilskott på 33 millionar for statstilsette som mistar jobben pga. omstrukturering, auka løyvingar til slottsforvaltninga og auka løyvingar til Statsbygg for å gjennomføre igangsette byggeprosjekt. Statsbyggs prosjekt omfattar også forvalting og utvikling av det gamle Rikshospitalsområdet og tilrettelegging og planlegging for etterbruk av Fornebu-området etter at flyplassen blir lagd ned i 1988.

Samla utgifter på Administrasjonsdepartementets budsjettframlegg for 1997 er 9,491 milliardar kroner. Dette er ein nedgang på 1,4 prosent frå 1996. Bortfall av momskompensasjon for visse matvarer fom. 1.7.96 utgjer aleine ein utgiftsreduksjon på 1,1 milliardar kroner i forhold til 1996-budsjettet.

Oppbygging av infrastruktur for elektronisk kommunikasjon

Administrasjonsdepartementet har ansvaret for å følgje opp ein vesentleg del av tiltaka som er omtalte i rapporten frå statssekretærutvalet for IT; "Den norske IT-veien - Bit for bit". AD har sett av 18 millionar kroner til oppfølging på fire område: nett og infrastruktur på tvers av sektorane, elektronisk kommunikasjon og saksbehandling, elektroniske informasjonstenester samt elektroniske informasjonsressursar og -utveksling. Til dette høyrer utvikling av fellestenester mellom statens sentrale og regionale informasjonsnett, og samarbeid om infrastruktur mellom kommunesektoren og dei tverrsektorielle statlege netta. AD tar sikte på at Regjeringas informasjonsdatabase ODIN (Offentleg dokumentasjon i Noreg) blir gjort permanent og utvikla vidare, og at det blir utvikla standardløysingar for alle statlege informasjonstenester gjennom opne nett.

Styrking av fylkesmannsembeta

Fylkesmannsembeta har gradvis fått nye oppgåver og større ansvar utan at budsjettrammene er auka tilsvarande. AD gjer framlegg om ei påplussing på 16 millionar kroner til fylkesmannsembeta for å gjere dei i stand til å utføre dagens oppgåver på ein tilfredsstillande måte. Dei auka midlane vil i hovudsak gå til å løne personell som skal arbeide med å styrke rettstryggleiken for veike grupper, føre betre tilsyn med den kommunale økonomien, syte for betre kontroll med tilskottsordningar og stå for ei nødvendig utbygging av IT-infrastrukturen.

Utviding av forsøka med offentlege servicekontor

Eit tre-årig forsøksprosjekt med offentlege servicekontor blir avslutta ved årsskiftet 96/97. Statens institutt for forbruksforsking har evaluert prosjektet, og påvist positive erfaringar både blant publikum og dei tilsette. I samband med behandlinga av Postmeldinga vedtok Stortinget at forsøka med offentlege servicekontor skal utvidast og prøvast på fleire område med sikte på å etablere permanente samarbeidsformer. Forsøka har til nå vore retta mot mindre kommunar, mens det kan vere aktuelt å utvide prosjektet også til større kommunar og byar. AD vil mellom anna arbeide med å avklare organisatoriske og juridiske spørsmål vedrørande konseptet for offentlege servicekontor i 1997.

Deltaking i EUs data-utvekslingsprogram IDA

Gjennom EØS-avtalen har Noreg tilgang til EUs såkalla IDA-program. IDA står for "Interchange of Data between Administrations", og er eit breitt opplagt tre-årig utbyggingsprogram for utveksling av elektronisk informasjon mellom forvaltninga i EU-landa og EUs institusjonar på ei rad sentrale fagområde som t.d. arbeidsmarknad, trygd og helse. I alt åtte norske departement er involverte i prosjekt som kan knytast opp til programmet. Som samordningsdepartement med særleg ansvar for bl.a. forvaltningspolitikken, har AD sett av midlar i 1997 til å finansiere modlemskontingenten for norsk deltaking i IDA-programmet. Ein tar sikte på innlemming i EØS-samanheng så tidleg som mogleg i 1997. Inntil det er gjort vedtak om dette, deltar Noreg på uformell basis. Det vil bli lagt fram eigen proposisjon for Stortinget om godkjenning av avgjerda i EØS-komiteen så snart denne ligg føre.

Styrking av konkurransepolitikken

Administrasjonsdepartementet ønskjer også å styrke arbeidet med konkurransepolitikken. For dette formålet er budsjettramma for Konkurransetilsynet auka med 4 millionar kroner. Nye deregulerte område, bl.a. innanfor tele, luftfart, legemiddel, energi og landbruk, har ført med seg at arbeidsområdet for Konkurransetilsynet stadig blir utvida. Det er behov for å auke kompetansen om dei nye marknadene, og det er behov for å forbetre det metodiske, analytiske og empiriske grunnlaget for konkurransepolitikken. Oppbygging og forbetring av Konkurransetilsynets IT-system vil vere ein nødvendig og integrert del av styrkinga på dette området.

Betre informasjon frå Statens Pensjonskasse

Brukarundersøkinga som blei gjennomført i 1995, viser at det er behov for auka informasjon om rettar og plikter frå Statens pensjonskasse (SPK) til dei primære målgruppene; pensjonistar, yrkesaktive medlemmer og arbeidsgivarar. Samtidig vil auka informasjon frå SPK til målgruppene føre til meir punktleg innrapportering av nødvendige informasjonar til pensjonskassen, og betre utsiktene til at SPK skal få betalt ut rette pensjonar til rett tid.

Nødvendig informasjonsarbeid må seiast å vere ein fast og integrert del av oppgåvene til SPK. Likevel finn Administrasjonsdepartementet det på sin plass å markere ein ekstrainnsats på området, for å auke den allmenne kunnskapen om dei rettar og plikter dei ulike målgruppene har. Ut frå dette er det prioritert 2 millionar kroner ekstra til dette formålet i 1997.

Pressekontaktar:

Ekspedisjonssjef Ole Willy Sandbekk, tlf.: 22 24 46 10

Rådgjevar Morten Norderhaug, tlf.: 22 24 46 31

linkdoc006005-990899#docAdministrasjonsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET:

24 MILLIARDER TIL BARN, FAMILIER OG FORBRUKERE

Den totale økonomiske rammen for Barne- og familiedepartementet er etter Regjeringens forslag på vel 24 milliarder kroner. Dette fordeler seg med 12,6 milliarder på barnetrygd, 4,5 milliarder på barnehager og andre barne- og ungdomstiltak, 6,6 milliarder på fødselspenger, ca 200 millioner til diverse familie- og likestillingstiltak og 100 millioner på forbrukertiltak.

-Blant de viktigste satsingsområdene er fortsatt utbygging av barnehageplasser. Vi foreslår et nytt omstillingstilskudd for å få flere plasser til barn under 3 år. Vi vurderer også å foreslå 70 ukers fødselspermisjon med 60 prosent lønnskompensasjon, sier barne- og familieminister Grete Berget. I løpet av 1997 vil regjeringen også legge fram forslag til nytt regelverk for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Utgiftene til familie- og forbrukerpolitikk er steget med 3,6 prosent fra 1996, mens utgiftene til fødselspenger er steget med 10,8 prosent. Den sterke økningen i fødselspengeutbetalingen er en konsekvens av flere yrkesaktive kvinner i denne gruppen, at flere fedre tar ut deler av permisjonen, og høyere lønnsgrunnlag for å få utbetalt fødsels- og adopsjonspenger.

- Selv om utgiftene øker, er det svært positivt at flere fedre tar ut permisjon, sier Grete Berget.

13 000 nye barnehageplasser

Regjeringen vil fortsatt satse på økt barnehageutbygging, med 13 000 nye barnehageplasser i 1997. 8 000 nye barn får tilbud om barnehage som følge av frigitte plasser når 6-åringene skal inn i skolen, mens det skal etableres 5 000 helt nye barnehageplasser.

- Vårt mål er å gi plass til flere småbarn i barnehagene. For å stimulere til nye plasser for de yngste barna, vil regjeringen innføre et omstillingstilskudd på 10 000 kroner pr. barn for nye barnehageplasser for barn under 3 år, sier barne- og familieminister Grete Berget.

70 ukers foreldrepermisjon

Stønadsperioden for fødselspenger er 42 uker med full lønnskompensasjon eller 52 uker med 80 prosent lønnskompensasjon. Regjeringen vurderer å foreslå endringer i fødselspenge-regelverket slik at det kan bli anledning til å ta ut 70 ukers permisjon med 60 prosent lønnskompensasjon. Forslaget vil først bli sendt på høring til blant annet partene i arbeidslivet.

- En slik ordning vil kunne gi foreldre mulighet til å velge mer tid og lavere lønn, og mulighet til å være sammen med barna lenger mens de er små, sier Grete Berget.

Et eksempel på hvordan en ordning med 60 prosent lønnskompensasjon kan kombineres med tidskonto, er at en familie kan ha lønnet permisjon i ett år, og ha 18 uker igjen til tidskonto.

Ved å arbeide halv stilling og motta 50 prosent fødselspenger - basert på 60 prosent lønnskompensasjon - vil tidskontoperioden vare i 36 uker. Etter dette vil barnet være omlag 1 år og 8 måneder.

Regjeringen foreslår også at personer som overtar omsorgen for barn ved tildeling av foreldreansvaret etter barneloven gis rett til lønnet permisjon på linje med adopsjon.

Mer i barnetrygd til de minste

Barnetrygden foreslås i store trekk videreført som i dag. De ordinære satsene foreslås redusert med 22 kroner pr. barn pr. måned i forhold til satsene for 2. halvår 1996, og småbarnstillegget foreslås økt med 16 kroner pr. barn pr. måned.

Barnefamilieutvalget og fedreutvalgets innstilling

Barnefamilieutvalgets innstilling om offentlige overføringer til barnefamiliene (NOU 1996:13) er avgitt og er sendt på bred høring. Innstillingen inneholder forslag vedrørende barnetrygd, fødselspenger og barnetilsyn.

Fedreutvalgets innstilling, NOU 1995:27 "Pappa, kom hjem," har vært på høring. Barne- og familiedepartementet vil vurdere dette utvalgets forslag i forbindelse med oppfølging av Barnefamilieutvalgets innstilling.

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene - oppfølging

Utvalget som skal utrede ordningen med tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene vil legge fram sine forslag innen 30 november i år. På grunnlag av utvalgets innstilling og Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport, og etter en høring blant annet i barne- og ungdomsorganisasjonene, er det Regjeringens mål å presentere nytt regelverk for Stortinget i løpet av 1997. Regjeringens mål er at et nytt regelverk skal tre i kraft fra 1. januar 1998.

Forbrukerbeskyttelse ved timeshare-kjøp

I løpet av 1997 tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag til ny lov om Timeshare-avtaler, det vil si avtaler om kjøp av andeler eller lignende som gir bruksrett til feriebolig, for eksempel i en begrenset tidsperiode hvert år. Loven tar sikte på å styrke forbrukernes rettigheter på dette området.

Pressekontakter:

Barne- og ungdomsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Haktor Helland, tlf.: 22 24 26 20

Familie- og barnehageavdelingen :
Ekspedisjonssjef Eva Hildrum, tlf.: 22 24 24 99

Forbruker- og produktsikkerhetsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Tore C. Malterud, tlf.: 22 24 24 74

Administrasjonsavdelingen:
Fung. ekspedisjonssjef Karl A. Bilstad, tlf.: 22 24 24 10

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Torstein Rudi, tlf.: 22 24 24 09

linkdoc006005-990906#docBarne- og familiedepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

FISKERIDEPARTEMENTET:

HAVBRUKSFORSKING, NæRINGSUTVIKLING OG HAMNEINVESTERINGAR

Regjeringa gjer framlegg om eit budsjett for Fiskeridepartementet for 1997 med 1 718, 9 millionar kroner i utgifter og 471,5 millionar i inntekter. Samanlikna med vedteke budsjett for 1996 inneber forslaget for 1997 ein auke i utgiftssida på om lag 1,75 prosent. Ein eventuell stønad gjennom Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag er då ikkje rekna med.

Det overordna målet for Regjeringa sin fiskeripolitikk er å leggje grunnlaget for ei biologisk og økonomisk berekraftig fiskerinæring. Vern av ressursane i havet er grunnleggjande i denne samanheng. Fiskeri- og havbruksnæringa er ei av dei største eksportnæringane i Noreg med ein eksportverdi på vel 20 milliardar kroner i 1995. Næringa har eit stort potensiale for auka verdiskaping og vil etter alt å døme få meir å seie for samfunnet i åra som kjem.
Ein lønsam fiskeindustri og tilpassa flåtestruktur er ein viktig føresetnad for å kunne auke verdiskapinga i fiskerinæringa og sikre arbeidsplassar og busetjing. I budsjettframlegget for 1997 vil Regjeringa vidareføre innsatsen for å styrkje fiskeindustrien og fremje fornyinga av flåten.

Regjeringa vil framleis leggje stor vekt på ressursforvalting og -kontroll, ved mellom anna å føre vidare og styrkje bilaterale og internasjonale forvaltingsregime med spesiell vekt på ressurssituasjonen i Nordsjøen. Fiskeridepartementet vil også halde fram arbeidet med å utvikle kontroll-samarbeidsavtalar med andre land. Noreg har i dag slike avtalar med viktige kyststatar som til dømes Russland, Skottland og Irland. Målet med avtalane er å styrkje kontrollen med fisket og sikre ei forsvarleg ressursforvalting.

Det vert lagt opp til ei reell styrking av innsatsen retta mot forsking og utvikling over Fiskeridepartementet sitt budsjett i 1997, med hovudvekt på næringsutvikling innan nye marine artar i oppdrett, grunnleggjande havbruksforsking og marknadsforsking. Regjeringa har i 1996 etablert eit nytt fireårig program for næringsutvikling av marine artar i oppdrett (NUMARIO). Dette programmet vert foreslått styrka i 1997.

Regjeringa vil arbeide vidare med å styrkje stilllinga til sjøtransporten innan norsk samferdsel. I budsjettframlegget for 1997 vert det lagt spesiell vekt på investeringar i fiskerihamner og byggjestart for ein trafikksentral i Rogaland. Saman med trafikksentralen som alt er etablert på Fedje, vil ein trafikksentral i Rogaland medverke til større tryggleik for sjøtrafikk og miljø langs store delar av Vestlandskysten.

Fornying av fiskeflåten

På grunn av god tilgang på ressursar har interessa for nybygging i fiskeflåten auka kraftig. I budsjettet for 1996 var det sett av 34,5 millionar kroner til fornying av fiskeflåten, (kontraheringsstøtte).

Denne vart auka til 65 millionar kroner i samband med revidert stats- og nasjonalbudsjett 1996, samtidig som det vart løyvd 10 millionar kroner til investeringar i større kystfarty i Finnmark. Dette vil kunne utløyse nybygg og større ombyggingar i fiskeflåten i Noreg på over 700 millionar kroner i år.

- For å imøtekome behovet for auka fornying innan delar av flåten også neste år, ønskjer Regjeringa å vidareføre tiltaka på same høge nivå som i 1996. Det vert derfor gjort framlegg om ein samla generell støtte til fornying av fiskeflåten i 1997 på 65 millionar kroner og 10 millionar kroner til investeringar i større kystfarty i Finnmark. Dette vil seie nær ei dobling av desse tiltaka i forhold til budsjettframlegget i 1996, seier fiskeriminister Jan Henry T. Olsen.

Fiskeindustrien

Eit tre-årig tiltaksprogram for fiskeindustrien vart starta i 1995 gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) sitt verkemiddelapparat og har i 1996 etter påplussingar i revidert stats- og nasjonalbudsjett, ei ramme på 60 millionar kroner der 10 millionar kroner er øyremerkte industrien i Finnmark. Eit prioritert område for Regjeringa i 1997 er å medverke til ein nødvendig omstillingsprosess i fiskeindustrien slik at fisk og fiskeprodukt svarer til krava frå marknaden. Regjeringa legg derfor opp til at det tre-årige tiltaksprogrammet vert vidareført i 1997 på om lag same nivå som i 1996.

- Trass i god tilgang på råstoff, har det oppstått problem for fiskeindustrien det siste året, spesielt i Finnmark. I motsetnad til den situasjonen ein hadde på slutten av 80-talet med ressurssvikt som årsak til svak inntening, er den vanskelege situasjonen no knytt til svikt i marknaden. Regjeringa meiner det er nødvendig med ein langsiktig prosess for å endre bedriftene si orientering frå kvantumstilpassa produksjon til større grad av kontinuerleg produktutvikling, for på den måten å sikre lønsemd og sysselsetjing, seier fiskeriminister Jan Henry T. Olsen.

Satsing på havbruksforsking og nye oppdrettsartar

Regjeringa legg opp til ein styrka innsats på forsking og utvikling over Fiskeridepartementet sitt budsjett med om lag 15 millionar kroner. Samla er denne posten på 588 millionar kroner i budsjettframlegget for 1997, inkludert oppdragsforsking. Fiskeridepartementet si satsing dekkjer både forvaltingsretta og næringsretta forsking. Forvaltingsretta forsking og overvaking på fiskerisida utgjer eit sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgjevinga om utnytting av fiskebestandane. Fiskeridepartementet vil derfor i 1997 vidareføre innsatsen på dette området.

Fiskeridepartementet vil det komande året styrkje både den grunnleggjande og næringsretta havbruksforskinga i tråd med Havbruksmeldinga (St. melding nr. 48 1994 -95). Det er foreslått å øyremerkje om lag 5 millionar kroner i tilleggsmidlar på budsjettet til Havforskingsinstituttet til mellom anna grunnleggjande havbruksforsking.

Sentralt står også forsking knytt til næringsutvikling av nye artar i oppdrett. For dei prioriterte artane kveite, skjel og steinbit, vil innsatsen verte styrka gjennom Regjeringa sitt nye fireårige program for næringsutvikling av marine artar i oppdrett (NUMARIO). Det vert gjort framlegg om ei løyving på 10 millionar kroner til dette programmet i 1997. Forskings-midlane vert fordelte på følgjande måte:

• Noregs forskingsråd 176,9 millionar kroner- ein auke på 5,4 millionar kroner i høve til budsjett for 1996.
• Havforskingsinstituttet 249,1 millionar kroner, inkludert 96 millonar i oppdragsverksemd - ein auke på 40,2 millionar kroner i høve til budsjett i 1996, der 23 millionar representerer oppdragsverksemd.
• Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforsking AS (Fiskeriforsking) 13,5 millionar kroner. Sidan delar av tilskotet ikkje lenger er øyremerkt, representerer dette ein auke i høve til budsjett 1996.
• Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt 17,6 millonar kroner inkludert oppdragsverksemd -ein auke på om lag 1 million kroner i høve til budsjett 1996.
• Tilskot til utviklingstiltak 27, 3 millionar kroner, ein auke på 8,3 millionar kroner i høve til 1996. Av dette går 10 millionar til program for næringsutvikling av marine artar i oppdrett (NUMARIO).
• Program for utvikling og stimulering av havbeite (PUSH) 8 millionar kroner, ein reduksjon på 3,4 millionar kroner i høve til 1996.

Kystforvalting

Regjeringa går inn for å etablere ein trafikksentral på Kvitsøy i Rogaland og foreslår 4,9 millionar kroner over Fiskeridepartementet sitt budsjett og 1,5 millionar kroner over budsjettet til Administrasjonsdepartementet for å starte arbeidet med bygg og tekniske installasjonar i 1997. Til grunn for dette ligg konklusjonane i to rapportar utarbeidde på oppdrag frå styresmaktene: "Miljøsikkerhet i innseilingsledene" overlevert i mai 1990 og "Miljøsikkerhet i farledene" overlevert i mars 1993. På grunn av stor sjøtrafikk i Rogalandsområdet er konklusjonen at det bør etablerast ein trafikksentral i Rogaland for betre å tryggje sjøtrafikken generelt og motverke miljøulykker langs kysten. Saman med trafikksentralen på Fedje i Hordaland, vil tryggleiken no verte betre for større delar av Vestlandskysten.

Med byggjestart i 1997 skal trafikksentralen i Rogaland vere operativ i år 2000.

Regjeringa foreslår å løyve 143,5 millionar kroner til hamnetenesta i 1997. Ei prioritert oppgåve er hamneinvesteringar med spesiell vekt på fiskerihamner.

Når det gjeld større utbetringar av farleier, vert det m.a. foreslått at arbeidet i Tjeldsundet i Nordland vert vidareført og at det vert sett i gang arbeid i Risøyrenna mellom Andøya og Hinnøya i Nordland.

Pressekontaktar:

Generell info.:
Rådgjevar Torun Reite, tlf.: 22 24 64 27

Havbruk :
Førstekonsulent Rune Bildeng, tlf.: 22 24 64 75

Forsking:
Underdirektør Magnhild Bjørseth, tlf.: 22 24 64 30,
Rådgjevar Tone Aasen, tlf.: 22 24 64 39

Industri :
Rådgjevar Astrid Holtan, tlf.: 22 24 64 65

Flåte/ressurs:
Avdelingsdirektør Torstein Hansen, tlf.: 22 24 64 55

Kystforvalting:
Rådgjevar Inger-Lise Sogstad, tlf. 22 24 64 28

Sjå eiga pressemelding frå Fiskeridepartementet om forslag til satsing på hamner og farleier.

Sjå eiga pressemelding frå Fiskeridepartementet om forslag til omorganisering av fiskeriadministrasjonens ytre etatar.

linkdoc006005-990910#docFiskeridepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

FORSVARSDEPARTEMENTET:

FORSVARSBUDSJETTET FOR 1997

Forsvarsbudsjettet for 1997 holder fast på prioriteringen av Forsvaret og viser vilje til å nå Regjeringens langsiktige mål om et styrket forsvar. Budsjettet er på 24,3 milliarder kroner. Når de internasjonale operasjoner holdes utenfor, vil det si en reell økning på 0,9 prosent i forhold til 1996.

I budsjettet settes det ikke av midler til vår deltakelse i NATOs Bosnia-styrke. Derfor er budsjettet reelt redusert med 2,7 prosent i forhold til i 1996. Regjeringen vil vurdere norsk deltakelse i en eventuell internasjonal fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs operasjon, og vil komme tilbake til saken når dette er avklart.

Forsvaret har i de senere år redusert driftsutgiftene slik det er lagt opp til i langtidsmeldingen (St meld nr 16 (1992-93)). I den omstillingsperioden som Forsvaret er midt inne i, skal kvaliteten styrkes og driftsomkostningene reduseres. Resultatet vil være et mindre, men mer slagkraftig forsvar. For at Forsvaret skal kunne investere i materiell med den kvalitet som må til i en eventuell krigssituasjon, er det lagt vekt på at driftsreduksjoner gjennomføres raskt. Et høyt tempo i gjennomføringen er vesentlig for at omstillingen kan skje innenfor de rammene Stortinget har sluttet seg til.

For å gjennomføre de store materiellprosjektene på en god måte er det nødvendig å styrke bemanningen av prosjektene. Det har også vist seg at det kreves mer personell til gjennomføringen av omstillingsoppgavene. Sammen med økningen i trening og øvinger er det derfor nødvendig å styrke driftsbudsjettet. Budsjettet i 1997 vil av den grunn avvike noe i forhold til de foregående år i langtidsperioden, men må likevel ikke oppfattes som et hvileår i omstillingen av Forsvaret.

Drift og virksomhet

Det blir i 1997 en reell økning av driftsbudsjettet på 2,1 prosent når utgiftene til internasjonale operasjoner, kystvakt, redningstjeneste og avgangsstimulerende tiltak holdes utenom. Utgiftene til kystvakten og redningstjenesten holdes på samme nivå som i fjor.

Selv om driftsbudsjettet til Forsvaret øker, legges det opp til fortsatt innstramming og effektivisering av Forsvarets virksomhet. Målet om et kvalitativt bedre forsvar med reduserte driftsutgifter slik det er skissert i langtidsmeldingen, står fast.

Utdanning, trening og øvinger er høyt prioriterte oppgaver i Forsvaret. I løpet av 1997 vil alle heimevernsavdelinger øve, men enkelte lavere prioriterte heimevernsavdelinger vil ha kortere treningsperiode enn de høyere prioriterte avdelingene.

Trenings- og øvingsaktiviteten for Hæren og Sjøforsvaret vil øke noe i forhold til 1996, mens Luftsforsvaret vil ligge på samme nivå som i 1996. Samøvinger med allierte styrker holdes på 1996-nivået.

Regjeringen fortsetter å styrke fagopplæringen i Forsvaret ved å øke inntaket av lærlinger. Dette vil sikre rekruttering av yrkesfaglig kompetanse i Forsvaret, samtidig som det vil gi førstegangstjenesten enda mer meningsfylt innhold. De som får fagopplæring under førstegangstjenesten vil også stå sterkere rustet til å skaffe seg arbeid etter dimisjon.

I budsjettet for 1997 er det ikke avsatt midler til norsk deltakelse i en eventuell fredsstyrke i Bosnia etter utløpet av nåværende mandat for NATOs styrke (IFOR). Dette skyldes usikkerheten om hva som vil skje når styrkens mandat går ut i desember i 1996. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell fortsatt norsk deltakelse i en internasjonal fredsstyrke i Bosnia ved utløpet av nåværende mandat. Norsk deltakelse i FNs fredsbevarende styrke i Sør-Libanon videreføres i 1997.

Materiellinvesteringene økes

Materiellinvesteringene øker med 0,8 prosent i 1997. Det innebærer at det totalt skal investeres 6,3 milliarder kroner i materiell. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 milliarder 92-kroner for planperioden 1994-98.

Regjeringen foreslår to nye materiellprosjekter for Hæren. Det skal anskaffes 1 000 nye spesialbygde beltevogner, og 1 000 eldre beltevogner skal oppgraderes. Beltevognene vil gi større mobilitet for Hæren i samsvar med nytt stridskonsept, og skal brukes av prioriterte avdelinger i Nord-Norge. Videre vil Feltartilleriet få nytt ildledningssystem for å kunne operere med nye ammunisjonstyper.

Til nasjonalfinansierte bygg og anlegg til forsvarsformål foreslår regjeringen å sette av 957 millioner kroner. Det er lagt vekt på å øke effektiviteten i Forsvaret ved å samle flere funksjoner i samme anlegg. Miljøforbedringer er også et prioritert område. Det foreslås at 491 millioner kroner skal brukes til rene miljøtiltak.

I tillegg til nasjonalfinansierte bygg og anlegg kommer Forsvarets relokalisering Gardermoen. I henhold til framdriftsplanen kan ny flystasjon på Gardermoen tas i bruk i desember 1996.

NATO-finansierte bygge- og anleggsprosjekter består i hovedsak i å videreføre arbeidet med varslingsradarene SINDRE II, tankanlegg og plattformer på Sola flystasjon, og kommunikasjonssystemet for luftkontroll mellom land- og sjøbaserte stridskrefter.

Sikkerhetspolitikken tilpasses et ustabilt Europa

Stadige endringer i Europa preger fortsatt rammebetingelsene for norsk sikkerhetspolitikk. Denne situasjonen kan åpne for nye muligheter for norsk innflytelse i internasjonale fora. Hovedutfordringen for Norge er derfor fortsatt å ivareta norske interesser og øve mest mulig innflytelse på områder som preger den sikkerhetspolitiske utvikling i Europa.

Endringene i et ustabilt Europa er med på å påvirke vår sikkerhets- og forsvarspolitikk i vesentlig grad. Vi har i løpet av de siste årene økt vår deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner, redusert beredskapsnivået for norske styrker og etablert samarbeid med tidligere Warszawapakt-land. Målsettingen er at norske sikkerhetspolitiske interesser fortsatt blir forstått og tatt hensyn til i våre viktigste samarbeidsland.

Det er i dag ingen umiddelbar militær trussel mot Norge. Det er likevel Forsvarets oppgave å trygge vår suverenitet, bidra til å gi norske myndigheter nødvendig handlefrihet til å ivareta norske rettigheter og interesser, forebygge krig og bidra til stabilitet og fredelig utvikling, spesielt i nordområdene.

I 1997 er det to forhold som vil stå sentralt: For det første skal avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) tilpasses den nye situasjonen i Europa. I henhold til avtalen ble det holdt en konferanse i Wien i mai 1996, der gjennomføringen av avtalen ble drøftet. Utfallet av konferansen falt ikke heldig ut for Skandinavia og de baltiske stater fordi Russland fikk betydelig økt fleksibilitet i disponeringen av sine styrker i tilgrensende områder. For Norge, derimot, vil den opprinnelige avtalen fortsatt gjelde.

For det andre vil NATOs videre utvikling være av stor interesse, både når det gjelder samarbeidet innad i alliansen og når det gjelder en eventuell utvidelse. Frankrikes interesse for et nærere militært samarbeid i alliansen de siste årene tyder på at NATO fortsetter å være den sentrale sikkerhetspolitiske aktør i Europa. Den største politiske, militære og økonomiske utfordringen blir å ta opp nye medlemsland i NATO.

linkdoc006005-990909#docForsvarsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

JUSTISDEPARTEMENTET:

FORTSATT STYRKET KAMP MOT KRIMINALITET

Kampen mot kriminaliteten og innsatsen for økt trygghet blir intensivert gjennom Justisdepartementets budsjettforslag for 1997. Justissektoren får 100 nye stillinger og en nominell vekst på 3,1 prosent. Regjeringens satsing på et synlig og tilgjengelig nærpoliti fortsetter. Samtidig vil Regjeringen effektivisere kampen mot kriminalitet ved bedre utnyttelse av ressursene. Vi må få mer trygghet ut av hver krone, sier justisminister Grete Faremo.

• Politihøgskolen øker studentopptaket til 432 studenter i 1997. 72 av disse skal tas opp ved den nye avdelingen av Politihøgskolen i Nord-Norge.
• Bevilgningene til fri rettshjelp økes vesentlig, og flere skal omfattes av tilbudet.
• Kampen mot vold og narkotika intensiveres bl.a. ved at analysekapasiteten ved KRIPOS økes med 13 stillinger.
• Soningsprogrammet for domfelte utvides i 1997.

Regjeringen satser på økt forebygging og raskere straffesaksbehandling. Innsatsen mot økonomisk kriminalitet og den organiserte kriminalitet styrkes.

Hovedtall i Justisdepartementets budsjettforslag for 1997:

* Nedgangen under kriminalomsorgen skyldes bl.a. at store bevilgninger til byggeprosjekter som Ringerike kretsfengsel er redusert i forhold til 1996.

* *Den sterke nedgangen på Svalbardbudsjettet skyldes fjorårets bevilgning til nye lokaler for Sysselmannen etter brannen.

MER TRYGGHET

- Kampen mot kriminalitet er et hovedsatsingsområde for Regjeringen. Budsjettforslaget for 1997 gir et godt grunnlag for å intensivere innsatsen mot kriminaliteten og forebygge ulovlige handlinger, sier justisminister Grete Faremo.

Politi- og lensmannsetaten har etter 1991 fått nesten 1 900 nye stillinger. Av disse er drøyt 1 100 tjenestemansstillinger, drøyt 550 kontor- og saksbehandlerstillinger, 170 embets- og juriststillinger og nesten 60 andre stillinger - blant annet som arrestforvarere. I tillegg ble omlag 300 stillinger frigjort da bidragssakene ble overført fra lensmannsetaten til trygdeetaten.
Faremo sier stillingsøkningen er nødvendig for å nå målet om et godt utbygd nærpoliti.

Det store opptaket ved Politihøgskolen er en investering for fremtiden, men med utbygging av nærpolitimodellen vet vi at vi trenger flere tjenestemenn, selv om effektivisering og omorganisering også frigjør tjenestemenn til operativ polititjeneste.

Store byggeprosjekter i justissektoren

Det skal investeres over 270 millioner kroner i justissektoren i 1997. Både domstolene, politietaten og kriminalomsorgen har store byggeprosjekter på gang.

Foruten de tre tinghusene som blir ferdigstilt i Steinkjer, Fosen og Farsund, skal det igangsettes bygging av tinghus i Hamar og Sarpsborg samt nytt rettsalsbygg i Oslo.

Bergen landsfengsel skal utvides med 45 plasser for å øke kapasiteten for varetektsinnsatte. Den nye Ringerike kretsfengsel skal være klart til å ta imot innsatte tidlig i 1997. Ved Oslo kretsfengsel er det store rehabiliteringsarbeider på gang for å heve standarden.

I politi- og lensmannsetaten prioriteres også nye og bedre lokaler. For 1997 fremmes forslag om startbevilgning for nytt politihus i Kirkenes, ny Sentrum på politistasjon i Oslo og felles mottak for asylsøkere ved den nye hovedflyplassen på Gardermoen.

Styrking av hovedredningssentralene

Justisdepartementet tar i 1997 sikte på å styrke og videreutvikle tjenestene ved hovedredningssentralene. Det opprettes tre nye stillinger for bl.a. å styrke den administrative styringen av sentralene samtidig som det er satt av midler til nye IT-løsninger, ny telefonsentral og diverse spesialutstyr.

POLITIET

Økt opptak ved Politihøgskolen

Justisdepartementet fremmer forslag om at opptaket ved Politihøgskolen økes fra 384 studenter i 1996 til 432 studenter i 1997. Inkludert i dette tallet er 72 studenter ved den nye avdelingen i Bodø.

Tilgjengelig politi

Regjeringen vil fortsatt legge forholdene til rette for et synlig og tilgjengelig politi i nærmiljøet. Et desentralisert politi med tett og bred kontakt til publikum har større muligheter for å få informasjon som er vesentlig for å tilfredsstille publikums krav til trygghet, skal utvikles videre. Det er opprettet lokale politienheter (politiposter) i Oslo og andre større byer. Nærpolitimodellen blir nå bygd videre ut.

Effektivisering av politietaten

På bakgrunn av den sterke veksten i antall stillinger de siste årene vil arbeidet med å effektivisere politi- og lensmannsetaten intensiveres i 1997. Justisdepartementet vil i samarbeid med representanter for etaten, de ansattes organisasjoner og påtalemyndighetene gå gjennom politiets oppgaveløsning med vekt på å effektivisere alle ledd. Arbeidet vil omfatte både ressursutnyttelse, kompetanse og lederstruktur, kriminalitetsutvikling og bemanningsplaner mot år 2005.

Regulering av grensene mellom enhetene kan bidra til at ressursene utnyttes bedre. Et desentralisert politi med nær tilknytning til befolkningen er fortsatt målet.

Innføringen av nye IT-løsninger i politi- og lensmannsetaten skal fortsette i 1997.

Styrket etterretning på overgrep mot barn

KRIPOS har utviklet spisskompetanse når det gjelder etterforskning av seksuelle overgrep. Innsatsen for å avdekke barnepornografi og grove overgrep mot barn vil bli ytterligere styrket i 1997. Departementet vil også arbeide for at det internasjonale politisamarbeidet blir styrket når det gjelder forebygging og avdekking av grove overgrep mot barn.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet

For å motvirke økonomisk kriminalitet skal det ansettes egne revisorstillinger ved fylkesskattekontorene. Disse skal ambulere mellom politidistriktene og gi politiet bistand i vanskelige økonomiske saker. I tillegg vil det bli opprettet fem faste stillinger som skatterevisorer i politiet.

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet - samarbeidet med Schengen
Kriminalitet er i økende grad preget av organisert narkotikatrafikk, økonomisk kriminalitet, hvitvasking av penger, bestillingstyveri og menneskesmugling. Derfor er det nødvendig med økt politisamarbeid på tvers av landegrensene.

Siden 1. mai 1996 har de fem nordiske landene deltatt som observatører i Schengen-samarbeidet. Det pågår forhandlinger om en samarbeidsavtale mellom Schengen-landene og Norge og Island. De tre nordiske EU-landene forhandler parallelt om medlemskap i Schengen. Målet er at de fem nordiske landene skal tiltre det operative samarbeidet samtidig. Samarbeidsavtalen vil bli forelagt Stortinget.

RETTSVESENET

Endringer i ordningen med fri rettshjelp

Bevilgning til fri rettshjelp vil økes betraktelig neste år. Det betyr at flere personer vil bli omfattet av tilbudet. Ordningen vil bli innrettet slik at den kommer til nytte for dem som trenger det mest.

KRIMINALOMSORGEN

Flere domfelte på soningsprogram i 1997

Regjeringen vil styrke innholdet i soningen for å bekjempe tilbakefallet til kriminalitet. Derfor vil bruken av soningsprogram bli utvidet i 1997. Dette gjelder særlig programmene rettet mot volds- og sedelighetsdømte, men også promilledømte og innsatte ved de tre lukkede anstaltene ILA, Bergen og Skien og i tillegg friomsorgen i Oslo Øst.

Utgangspunktet for programmene er at den domfelte må ta ansvar for sin egen kriminalitet. Målet er at flest mulig domfelte skal endre adferd slik at straffbare handlinger ikke gjentas.

Ressursavdelinger i stedet for spesialanstalt

Parallelt med arbeidet med å etablere et fengsel i Trondheimsområdet for straffe- og/eller sikringsdømte med store atferdsavvik - slik Stortinget vedtok i 1992 - har det skjedd en forbedring av tilbudet for denne typen domfelte, både innenfor fengselsvesenet og i psykiatrien. Mer differensierte soningsmuligheter og styrking av de regionale sikkerhets-avdelingene innen psykiatrien har samlet sett gjort behovet for et slikt spesialfengsel langt mindre. Både fengselsfaglige og helsefaglige vurderinger ligger bak departementets anbefaling om ikke å gå videre med bygging av en egen anstalt på det foreliggende grunnlaget.

For å ivareta de særskilte behov hos de dårligst fungerende innsatte, ønsker departementet imidlertid å vurdere etablering av såkalte ressursavdelinger i enkelte av anstaltene. I 1997 vil det bli gjennomført et forprosjekt med henblikk på å etablere en slik ressursavdeling ved Trondheim kretsfengsel.

Pressekontakter:

Politiavdelingen:
Ekspedisjonssjef Berit Fosheim, tlf.: 22 24 52 00

Sivilavdelingen:
Ekspedisjonssjef Per-Arne Skogstad, tlf.: 22 25 54 10

Domstolavdelingen:
Ekspedisjonssjef Gunnar Hanssen, tlf.: 22 24 54 00

Kriminalomsorgsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen, tlf.: 22 24 55 00

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Dagfinn Aanonsen, tlf.: 22 24 51 09

linkdoc006005-990918#docJustisdepartementes hovedside for statsbudsjettet 1997

KYRKJE-, UTDANNINGS- OG FORSKINGS-DEPARTEMENTET:

VEKST I UTDANNINGSSEKTOREN

Budsjettframlegget frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet for 1997 er på 27, 9 milliardar kroner. Den totale ramma vert med dette auka med 8,5 prosent i høve til 1996.

I tillegg blir løyvingane til utdanning auka ved at det blir lagt inn 740 millionar kroner i rammetilskottet til kommunane over Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett. Dette er ein del av finansieringa av grunnskulereforma (Reform 97), som er eit prioritert område i 1997. Midlane til finansiering av Reform 97 gjeld berre siste halvdel av 1997, altså frå skulestart i august.

Framlegget til løyving til grunnskulen på KUF sitt område er på om lag 2 milliardar kroner. Dette er ein auke på om lag 30 prosent.

Løyvingane til etterutdanning, utvikling og produksjon av lærebøker og til utstyr i samband med Reform 94 er framleis eit satsingsområde.

Det vert satsa sterkt på høgre utdanning. Løyvingane aukar med nær 15 prosent.

Løyvingane til forsking vert vidareførde på eit høgt nivå. Det er gjort framlegg om å auke investeringane til vitskapleg utstyr til universiteta og høgskulane.

Oppfølginga av IT-planen for utdanningssektoren 1996-99 er også prioritert. Det er gjort framlegg om ein auke på 6 millionar kroner (18 prosent).

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett fordeler seg på følgjande hovudområde:

* Samanlikna med Stortinget sitt vedtak for 1996 (S III)

Statsråd Sandal:

- Ein samla budsjettauke på om lag 8,5 prosent viser at skule og utdanning er prioriterte område i regjeringa sin politikk, seier kyrkje-, utdannings- og forskingsminister Reidar Sandal i ein kommentar. -Budsjettet gir rom for ei rekkje tiltak. Grunnskulereforma er sjølvsagt prioritert. Satsinga på vidaregåande opplæring held fram i 1997. Budsjettet for høgre utdanning viser kraftig vekst, og løyvingane til forsking vert halde oppe på eit høgt nivå.

Grunnskule

*Reform 97:

• Kompensasjon til kommunar og private grunnskolar.
• Tilskot til 49 000 nye skulefritidsplassar.
• Nytt læreplanverk er utarbeid. Kompetanseutviklingstiltak vert sett i verk.

Dei statlege midlane til finansiering av grunnskulen vert i hovudsak overført via rammetilskotet til kommunane over Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett.

Framlegget til løyving til grunnskulen over Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett er på om lag 2 milliardar kroner. Dette er ein auke på 30,4 prosent frå 1996 til 1997. Den store auken skuldast i hovudsak Reform 97.

I tillegg til kompensasjon for grunnskolereforma omfattar løyvinga øyremerka tilskot til m a skulefritidsordningar, musikkskular, leirskular, verkemiddeltiltak i Nord-Noreg og tiltak for samiske elevar. Løyvinga dekker og arbeid i samband med eksamen og forskings- og utviklingsarbeid i grunnskulen.

Vidaregåande opplæring

* Reform 94:

• Gjennomføringa av reforma går som planlagt.
• Arbeidet med å skaffe lærlingplassar må intensiverast både i privat, kommunal og statleg sektor.
• Det vert arbeidd med å kvalitetssikre arbeidet i skole og bedrift.
• Tilskot til etterutdanning, lærebøker og utstyr vert ført vidare i 1997.

Hovuddelen av dei statlege tilskota til drift av vidaregåande opplæring ligg i rammeoverføringene til fylkeskommunane over Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett.

Det er gjort framlegg om å løyve om lag 1 milliard kroner til vidaregåande opplæring over Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett for 1997. Midlane dekkjer i hovudsak øyremerkte tilskot til fylkeskommunar og lærebedrifter. Budsjettframlegget er i stor grad prega av Reform 94.

IT i utdanninga

1997 er det andre året i gjennomføringa av den fireårige handlingsplanen for IT i utdanninga. Ramma for sentrale tiltak knytt til IT-planen er auka med 6 millionar frå i fjor, frå 33 millionar kroner i 1996 til 39 millionar kroner i 1997. Hovudprioriteringane frå 1996 vil bli vidareførde. I 1997 vil departementet m a leggje særleg vekt på kompetanseutvikling for lærarane og pedagogisk forskings- og utviklingsarbeid knytt til IT i utdanninga. Det vil bli stimulert til vidare utvikling av innhald på Internett tilpassa norsk utdanning. IT-satsinga vil vere nært knytt til gjennomføringa av utdanningsreformene.

Vaksenopplæring

Framlegg til budsjett for 1997 under kategorien "anna vaksenopplæring" er på vel 966 millionar kroner. Det vert løyvd midlar til opplæring for vaksne på andre kategoriar i budsjettet, særleg i vidaregåande opplæring og høgre utdanning. I tillegg kjem den opplæringa som kommunane og fylkeskommunane har ansvar for og som er finansiert gjennom rammetilskot.

Høgre utdanning

• Det høge talet på studieplassar på alle nivå ved universitet og høgskolar vert halde oppe. M.a. vert det gjort framlegg om å vidareføre midlar til 2 289 studieplassar som vart oppretta i 1996. Det er no til saman 171 273 studentar i høgre utdanning
• Departementet vil frå 1. januar 1997 overta forvaltingsansvaret for Noregs landbrukshøgskole og Noregs veterinærhøgskole. Dei to institusjonane har eit budsjett på 590 millionar, inkludert byggjeløyving.
• Det vert oppretta eit nytt rådgivande organ, Noregsnettrådet med ei rekkje oppgåver. Det norske universitetsrådet og Det norske høgskolerådet held fram som frivillige samarbeidsorgan.
• Det vert arbeidd for at lærarutdanningsreforma kan setjast i verk hausten 1998.
• Departementet vil ta initiativet til eit samarbeid om både kortsiktige og langsiktige tiltak for å betre kunnskapen innan teknologi, naturvitskap og matematikk innan alle nivå i utdanningssystemet, og å auke rekrutteringa innan desse fagområda.
• Det vert gjort framlegg om startløyvingar til nybygg/ombygging ved Høgskolen i Agder (Gimlemoen). Større byggjeprosjekt vil og bli sett i gang ved Universitetet i Oslo (ZEB-bygget) og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Levanger).
• Det vert gjort framlegg om at stipenddelen skal vere 26 prosent av den samla studiestøtta, det same som i 1996.

Framlegget til budsjett for høgre utdanning er i underkant av 13 milliardar kroner. Dette er ein auke frå 1996 på 14,7 prosent. Auken frå 1996 kjem i første rekkje av at nye studieplassar vert førde vidare, at forvaltingsansvaret for NLH og NVH vert overført til KUF frå 1997, og løyvingar til nye bygg aukar.

Forsking

• Løyvingane til forsking vert vidareførde på eit høgt nivå
• Eit nytt nasjonalt forskingsprogram om utdanning, kompetanse og verdiskaping i samfunnet er oppretta for ein periode på seks år frå 1996.
• Det skal leggjast større vekt på forskingspolitiske problemstillingar ved universitet og høgskolar.
• Innanfor den internasjonale forskinga skal framleis samarbeidet med EU under EØS-avtalen prioriterast. Det nordiske samarbeidet er og viktig. Noreg har i 1997 formannskapsansvaret i Nordisk Ministerråd.

Meir enn 50 prosent av dei samla offentlege løyvingane til forsking går over Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sitt budsjett. Vel tre fjerdedelar av desse midlane blir overførde gjennom dei vanlege løyvingane til universitet og høgskolar.

I framlegget til statsbudsjett på KUF sitt områdeer det gjort framlegg om løyvingar til særskilde forskingsformål som Noregs forskingråd, ein del forskingsinstitutt og internasjonalt forskingssamarbeid på 1,3 milliardar kroner. Dette er ein auke på 10,8 prosent.

For 1997 er det gjort framlegg om å løyve 597 millionar kroner til forskingsføremål i Noregs forskingsråd. Korrigert for tekniske endringar, utgjer dette ein nominell vekst på 4,2 prosent frå 1996. Innafor budsjettet er ei løyving på 50 millionar kroner til innkjøp av tungt vitskapeleg utstyr prioritert.

Kyrkja

• I løpet av dei seinaste åra er det gjennomført omfattande reformer i kyrkjeordninga, seinast moderniseringa av kyrkjel ovgivinga i 1996. I dei næraste åra vil oppfølginga av ny kyrkjelovgiving og endra vilkår for den lokale kyrkjeforvaltinga bli følgd med særleg merksemd.

Framlegget til kyrkjebudsjett er på 752 millioner kroner. Budsjettet gjeld for det meste utgifter til prestetenesta og til drift av dei regionale og sentralkyrkjelege råda, dessutan utgifter og inntekter som gjeld Opplysningsvesenets fond.

Andre viktige område i 1997

• Departementet utarbeider ein proposisjon om nytt opplæringslovverk som blir fremja rundt årsskiftet 1996/97.
• Det skal leggjast fram ei stortingsmelding om spesialundervisning.
• I den komande stortingsmeldinga om innvandring (KAD) vil opplæringstilbodet til framandspråklige bli vurdert.
• Departementet tek sikte på å fremje ei melding om studiar i utlandet rundt årsskiftet 1996/97.
• Særskilte tiltak på utdanningssektoren i Nord-Noreg held fram.
• Bruke forsking og utdanning som sentrale verkemiddel for å utvikle og formidle kunnskap som gir høve til å møte morgondagens miljøproblem på ein betre måte.
• Departementet følgjer opp Regjeringa si målsetjing om integrering av kjønnsperspektivet og likestilling innan utdanning og forsking.

Pressekontaktar:

Administrasjon:
Ekspedisjonssjef Kjell Myhren, tlf. a 22 24 74 10 , p 64 94 51 71
Avdelingsdirektør Fred-Arne Ødegaard, tlf. a 22 24 74, p 63 97 26 21 (IT-satsinga)
Underdirektør Ole Petter Syrrist, tlf. a 22 24 74 26, p 22 18 09 69 (private skolar)

Vidaregåande opplæring:
Ekspedisjonssjef Ole Briseid , tlf a 22 24 76 03, p 31 28 25 21
Avdelingsdirektør Jan Ellertsen, tlf a 22 24 75 30, p 67 12 13 93

Grunnskulen:
Ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr, tlf. a 22 24 75 00, p 69 25 49 51
Avdelingsdirektør Tove Brekke, tlf. a 22 24 75 12, p 66 99 32 65
Avdelingsdirektør Johan Raaum, tlf. a 22 24 75 41 p 22 38 37 77 (Reform 97)

Høgre utdanning/stipend og sosiale føremål:
Ekspedisjonssjef Jan S. Levy, tlf. a 22 24 77 00, p. 22 50 62 72
Avdelingsdirektør Hans Jørgen Gjertsen, tlf. a 22 24 77 02, p 22 73 29 78

Forsking:
Ekspedisjonssjef Tore Olsen, tlf. a 22 24 74 60, p 22 52 42 99
Avdelingsdirektør Grete Ek Ulland, 22 24 74 62, p 22 50 29 37

Vaksenopplæring:
Ekspedisjonssjef Stig Klingstedt, tlf. a 22 24 76 60, p 66 91 76 96
Avdelingsdirektør Morten Lauvbu, tlf. a 22 24 76 62, p 32 70 03 02

Kyrkje:
Ekspedisjonssjef Ole Hermann Fisknes, tlf. a 22 24 79 00, p 22 22 32 58
Avdelingsdirektør Thom M. Rafoss, tlf. a 22 74 79 02, p 22 23 13 37

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Terje Flesjø, tlf. a 22 24 74 09, p 69 28 68 70
Informasjonskonsulent Jon Aarekol, tlf. a 22 24 74 17, p 22 22 44 84

linkdoc006005-990981#docKyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET:

2,2 MILLIARDER MER TIL KOMMUNESEKTOREN

Regjeringen legger opp til en samlet inntektsvekst for kommunesektoren fra 1996 til 1997 på 2,2 milliarder kroner, en reell vekst på om lag 1 1/4 prosent. I opplegget for kommuneøkonomien for 1997 ble det i mai i år varslet en vekst på opp mot 1,5 prosent. Kommunesektorens totale inntekter neste år blir om lag 174,5 milliarder kroner.

- Regjeringen foreslår - som tidligere lovet - å bruke omlag 470 millioner kroner til oppfølging av Inntektssystemutvalget. Et nytt regionalt tilskudd og økte skjønnsrammer skal gå til kommuner og fylkeskommuner som ellers ville kommet dårlig ut av omleggingen av inntektssystemet, sier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

En betydelig del av inntektsveksten for kommunesektoren er knyttet til grunnskolereformen og satsing i helsesektoren. Til dekning av merutgifter knyttet til grunnskolereformen overføres netto om lag 900 millioner kroner til kommunesektoren, hvorav om lag 740 millioner kroner over rammetilskuddet. Kommunesektoren styrkes med om lag 800 millioner kroner til helsesatsing. Om lag 340 millioner kroner gjelder sykehus, 270 millioner kroner går til poliklinisk behandling og 100 millioner kroner til psykiatri. Dessuten settes det inn midler til kreftbehandling, rehabilitering og personelltiltak.

Kommunesektorens skatteinntekter for 1996 anslås nå å bli 2,5 milliarder kroner høyere enn anslaget i mai. De økte inntektene fordeler seg med 1 500 millioner kroner på kommunene og 1 000 millioner kroner på fylkeskommunene. Kommunesektoren beholder merskatteinntektene i 1996, men de videreføres ikke i 1997.

For å unngå for stor nedgang i rammetilskuddet og sikre god fordeling kommunene i mellom, foreslår Regjeringen å redusere satsene for de kommunale og fylkeskommunale skattørene. For kommunene reduseres skattøren for personlige skatteytere med 0,75 prosentenhet til 11 prosent, og for etterskuddspliktige (bedrifter) med 0,75 prosentenhet til 4,75 prosent. For fylkeskommunene reduseres skattøren for personlige skatteytere med 0,5 prosentenhet til 6,5 prosent og for etterskuddspliktige med 0,25 prosentenhet til 2,5 prosent.

Kommunenes gebyrinntekter er anslått til å øke med 300 millioner kroner som en følge av aktivitetsvekst.

Kommunesektorens rammeoverføringer økes reelt med 270 millioner kroner. I alt fordeles om lag 46,5 milliarder kroner som rammeoverføringer til kommunesektoren i 1997. Økningen i rammeoverføringer er 200 millioner mindre enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen. Dette skyldes den sterke skatteveksten i sektoren i 1996. Den foreslåtte reduksjonen er fordelt med 125 millioner kroner på kommunene og 75 millioner kroner på fylkeskommunene.

Aktiv arbeidsmarkedspolitikk

- Regjeringens økonomiske politikk har bidratt til en positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Denne trenden har holdt seg gjennom lengre tid.

Dette er først og fremst gledelig for de tusener som har fått seg arbeid, sier Gunnar Berge. I løpet av de 3 siste årene har sysselsettingen økt med 136 000 og den registrerte ledigheten er nå kommet ned under 1990- nivået, fortsetter Berge.

Formidling til arbeid har høy prioritet. Effektiv formidling bidrar til å besette ledige stillinger raskt og å redusere ledigheten.

- Det er et mål for arbeidsmarkedsetaten å formidle arbeidssøkere til 75 prosent av de stillinger arbeidsgiver melder til arbeidsformidlingen, sier Berge.

For 1997 foreslår Regjeringen et fortsatt høyt nivå under de ordinære arbeidsmarkeds-tiltakene. I takt med den positive utviklingen på arbeidsmarkedet justeres tiltaksnivået noe ned i forhold til nivået i 1996.

- Bevilgningsforslaget er tilpasset et gjennomsnittlig nivå på omlag 34 000 plasser i 1. halvår, sier Berge. - Tiltaksnivået i 2. halvår vil bli vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997. Budsjettforslaget gir rom for høy innsats overfor arbeidsledig ungdom og langtidsledige. Ledige som går ut av sin første 80-ukers periode kan søke om dagpenger på ny i henhold til nye regler. Ledige som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i arbeid og som står uten dagpengerettigheter, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.

- Regjeringen legger for 1997 opp til å opprettholde andelen yrkeshemmede på tiltak på dagens høye nivå, sier Berge. - Dette er mulig, selv om nivået på spesielle attføringstiltak reduseres noe. Yrkeshemmede kan også delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak eller på attføringstiltak finansiert over folketrygden. Forslaget må ses i sammenheng med at veksten i antall yrkeshemmede nå flater ut.

Boligtilskudd til økonomisk vanskeligstilte

Regjeringen foreslår i hovedsak å videreføre det boligpolitiske opplegget. Dette innebærer at de satsingsområder som Regjeringen la vekt på ved fjorårets omlegging av subsidiebruken innen boligpolitikken, fortsatt er prioriterte områder.

- Husstander med svak økonomi skal kunne få hjelp til etablering i egnet bolig med bruk av tilskudds- og lånemidler. Regjeringen legger vekt på at disse midlene skal være et virkemiddel for den enkelte kommune i arbeidet med å bidra til egnede boliger for sine innbyggere, sier Gunnar Berge.

Regjeringen legger stor vekt på å følge opp stortingsmeldingen om levekår og boforhold i storbyene og Stortingets vedtak om en handlingsplan for Oslo indre øst. Innenfor boligsektoren satses det derfor betydelige midler på byfornyelse og øvrig utbedring av boligmassen i de store byene.

Arbeidet med å forbedre eldreomsorgen er prioritert av Regjeringen.

Tilskuddet til etablering av omsorgsboliger og enerom på sykehjem er derfor styrket betydelig også i budsjettet for 1997.

Husbanken vil kunne disponere 457 millioner kroner til dette formålet i 1997. Fra 1997 kan det også gis et tilskudd på 60 000 kroner til mindre omfattende utbedring av sykehjem.

Regjeringen legger opp til én låneramme i Husbanken på 8,5 milliarder kroner i 1997. Lånerammen skal nyttes til oppføring av nye boliger og utbedring, og til etablering i egnet bolig for husstander med svak økonomi. Det legges opp til at Husbanken skal kunne grunnfinansiere omlag like mange boliger i 1997 som i inneværende år.

Bevilgningen til programområde 14 Bolig, bomiljø og bygningssaker reduseres vesentlig.
Det er en følge av en teknisk omlegging av Husbankens innlånssystem og lavere tapsanslag for Husbankens virksomhet.

Høy aktivitet i distriktene

Operasjonsrammen, som viser aktivitetsnivået innenfor distrikts- og regionalpolitikken, reduseres med 3,4 prosent i forslaget for statsbudsjett for 1997. Det foreslås en operasjons-ramme på 1565 millioner kroner.

- Sysselsettingen øker, og den økonomiske situasjonen for næringslivet er bedret. De høye ambisjonene i distriktspolitikken kan opprettholdes med en lavere operasjonsramme, sier Gunnar Berge. - Bedriftene kan derfor selv i større grad finansere de prosjektene som tidligere var avhengige av offentlige tilskudd.

Bevilgningsrammen reduseres med 11,9 prosent. I tillegg til reduksjonen i operasjonsrammen skyldes dette lavere tap på lån og garantier gitt under frifylkeforsøkene 1988-92 og lavere tap på låneårganger uten tapsavsetninger. Tilskuddene innenfor regional-og distriktspolitikken går i hovedsak til lokal og regional næringsutvikling.

Den distriktspolitiske garantiordning er foreslått avviklet i budsjettforslaget for 1997. Årsaken er lav etterspørsel etter garantier de senere årene.

Innenfor rammene for regional- og distriktspolitikken har departementet valgt å prioritere regional tilrettelegging for næringsutvikling, kompetanse, nyskaping og internasjonalt samarbeid. Nasjonale programmer for regional utvikling som er spesielt rettet mot kompetanse i små- og mellomstore bedriftene i fylkene, økes med 2 millioner kroner til omlag 91 millioner kroner.

Fortsatt sterk satsing på tilbakevending

Regjeringen foreslår å videreføre den sterke satsingen på arbeidet med å legge til rette for tilbakevending for flyktninger. Totalt foreslås det avsatt 112,5 millioner kroner til tilbakevendingsformål i 1997. Av dette foreslås 23 millioner kroner avsatt til støtte til prosjekter som stimulerer og tilrettelegger for tilbakevending. I 1997 ser regjeringen det som særlig aktuelt å prioritere og videreføre prosjekter knyttet til:

• Informasjon om forholdene i hjemlandet
• Kvalifisering for arbeid
• Midlertidig tilbakevending av nøkkelpersonell
• Demokrati- og forsoningstiltak
• Barn og unge

Regjeringen forventer en økt tilbakevending av bosniske flyktninger fra Norge i 1997. Videre foreslås 89,5 millioner kroner avsatt til individuell tilbakevendingsstøtte.

Regjeringen foreslår å opprettholde integreringstilskuddet kommunene mottar for de tre første årene ved bosetting av flyktninger. Kommunene får 65 000 kroner i det året flyktningene bosettes og året etter og 50 000 kroner i det 3. året. For 4. og 5. år foreslås det å justere ned tilskuddet noe. Totalt vil integreringstilskuddet for 1997 med regjeringens forslag være på 272 500 kroner over de 5 årene. Tilskuddene knyttet til eldre og funksjonshemmede flyktninger videreføres på samme nivå fra 1996 til 1997.

Det er foreslått at Kommunal- og arbeidsdepartementet får bevillingsmyndigheten for tolkeautorisasjonsordningen, mens den administreres av Universitetet i Oslo. Universitetet er nå i gang med planleggingen av autorisasjonsprøven for tolker i språkene fransk, persisk og russisk. Den vil bli avviklet i løpet av oktober/november i år. 97 kandidater har meldt seg til tolkeprøven.

Det er avsatt 1,5 millioner kroner på Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett til forsøks- og utviklingstiltak for gode, flerkulturelle arbeidsplasser.

Yrkesskadeforsikring og bedriftshelsetjeneste

I perioden 1997 - 2000 vil det bli foreslått avsatt 2,5 millioner kroner årlig - totalt 10 millioner - til et prosjekt som skal gi informasjon og opplæring om yrkesskadeforsikring til små risiko-utsatte bedrifter. Prosjektet gjennomføres etter forslag fra en arbeidsgruppe bestående av representanter fra partene, forsikringsbransjen og berørte myndigheter.

Målet med prosjektet er blant annet å bedre bedriftenes evne og mulighet til å dokumentere aktuelle tiltak for å oppnå en premie som er mest mulig riktig i forhold til risiko.

Det foreslås videre at det settes av 700 000 kroner til et bedriftshelsetjenestesekretariat. Sekretariatet skal ha to stillinger, og knyttes til Statens arbeidsmiljøinstitutt. Bedriftshelsetjenesten i Norge består stort sett av mange små ordninger som er spredt ut over hele landet, og fagpersonalet savner ofte faglig kontakt i sitt daglige arbeid.

Sekretariatet skal bidra til faglig utvikling og veiledning av bedriftshelsetjenesten, koordinere bedriftshelsetjenestens innsats på utvalgte satsningsområder og formidle informasjon om regelverk og faglige nyheter. Statens arbeidsmiljøinstitutt får en viktig nasjonal og faglig rolle for utvikling og koordinering av bedriftshelsetjenesten.

Nytt bygg til sametinget

Det foreslås bevilget i alt 90,5 millioner kroner til Sametinget i 1997. Dette er 12,2 millioner kroner mer enn i 1996, en økning på 15,6 prosent.

Det er foreslått 10 millioner kroner til startbevilgning til sametingsbygg i Karasjok. Byggets kostnadsramme er beregnet til 92,8 millioner kroner. Det foreslås også bevilget 1 million kroner til Sametingets informasjonsarbeid i forbindelse med sametingsvalget høsten 1997.

- Sametingsbygget skal forankres i samiske kulturtradisjoner og ha et særpreg som er et parlamentsbygg verdig, sier Gunnar Berge.

Avdelingskontakter for budsjettet:

Arbeidsavdelingen:
Ekspedisjonssjef Morten Reymert, tlf.: 22 24 47 00
Avdelingsdirektør Ola Ribe, tlf.: 22 24 47 10

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen:
Førstekonsulent Astri Neset, tlf.: 22 24 69 59

Avdelingen for samiske spørsmål:
Byråsjef Leif Dunfjeld, tlf.: 22 24 70 95
Førstekonsulent Kate Rognli, tlf.: 22 24 70 96

Bolig- og bygningsavdelingen:
Byråsjef Magne Hyrve, tlf.: 22 24 71 32

Innvandringsavdelingen:
Avdelingsdirektør Anne Nafstad Lyftingsmo, tlf.: 22 24 71 78

Kommunalavdelingen:
Avdelingsdirektør Thor Bernstrøm, tlf.: 22 24 72 43

Regionalpolitisk avdeling:
Ekspedisjonssjef Jan Sandal, tlf.: 22 24 70 00
Førstekonsulent Odd Godal, tlf.: 22 24 70 21

Plan- og administrasjonsavdelingen
Avdelingsdirektør Trond Bøe, tlf.: 22 24 68 30

linkdoc006005-990932#docKommunal- og arbeidsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

KULTURDEPARTEMENTET:

FORMIDLING STYRKES På HELE KULTURSEKTOREN

KULTURTILBUD TIL BARN OG UNGE BYGGES UT

Budsjettforslaget fra Kulturdepartementet er på 2 982,7 millioner kroner. Budsjettet har en vekst på 85,2 millioner kroner eller 3 prosent. I tillegg kommer satsingen på nasjonale kulturbygg på 67 millioner kroner som blir foreslått under Administrasjonsdepartementets budsjett. Medregnet dette blir veksten på 5,3 prosent. Veksten er et uttrykk for at Regjeringen ønsker å videreføre kultur som en prioritert oppgave.

Kultur

Styrking av formidlingsvirksomheten på hele kultursektoren og utbygging av kulturtilbudet til barn og unge blir fortsatt sterkt vektlagt. Innsatsen for å bedre den estetiske utformingen av miljøet blir også videreført. Kvalitet og bred deltakelse blir poengtert på alle kulturområder. Regjeringen prioriterer billedkunst, kunsthåndverk og dans, fordi disse områdene er svakere utbygd enn andre. Tiltak for å styrke de flerkulturelle aspekter blir høyt prioritert.

NYE TILTAK:

Kulturbygg

Til kulturbygg blir det foreslått satt av 76,95 millioner kroner i 1997 på Kulturdepartementets budsjett. I tillegg kommer statlige bygg på Administrasjonsdepartementets budsjett, hvor det i 1997 er satt av 65 millioner kroner til nybygg for de tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger. De skal samlokaliseres på Nedre Foss i Oslo. Den totale kostnadsrammen for bygget er 273 millioner kroner. Til forprosjektering av Nasjonalbibliotekets bygg i Oslo blir det foreslått 2 millioner kroner. Nasjonalbiblioteket overtar Universitetsbibliotekets bygg på Drammensveien, når UB flytter ut.

Trøndelag Teater er fortsatt det største enkeltprosjektet på Kulturdepartementets budsjettpost for nasjonale kulturbygg, med forslag om en bevilgning på 14,8 millioner kroner i 1997. Samlet tilskudd til teatret kommer dermed opp i 150 millioner kroner.
Arbeidet med Ivar Aasen-senteret er satt i gang, og det blir foreslått å sette av 6,5 millioner kroner i 1997.
Til Prøysenhus i Ringsaker er det satt av 3,8 millioner kroner til ombygging, utstilling og kjøp av huset.
Til Hålogaland Teater blir det foreslått 1 million kroner for å utarbeide byggeprogram og videre prosjektering av alternativ lokalisering.
Til Rogaland Teater blir det foreslått 15 millioner kroner, hvorav 7,5 millioner kroner neste år, til utbedring av verkstedlokalene.
Sørlandets Kunstmuseum får 21 millioner kroner over to år, med 10 millioner kroner i 1997, til lokaler i Katedralskolen.

Kunstnerpolitiske tiltak

Arbeidstipendene blir økt med 1 500 kroner til 99 000 kroner pr stipendmottaker. Æresstipendene blir økt med 4 000 kroner til 130 000 kroner pr mottaker. Det er lagt inn midler til to nye statsstipend, til Sondre Bratland og Lars Roar Langslet.
7,2 millioner kroner blir satt av til økte utgifter til visningsvederlag, bibliotekvederlag og utsmykking av offentlige bygg.
Formidling av norsk musikk nasjonalt og internasjonalt blir styrket med 1,5 million kroner i 1997 i form av støtte til Norsk Musikkinformasjon.

Billedkunst og kunsthåndverk

Riksutstillinger er høsten 1996 skilt ut fra Museet for samtidskunst og etablert som egen statsinstitusjon. I 1997 foreslås 19,8 millioner kroner og tre nye stillinger i tillegg til de 13 stillingene institusjonen har. Riksutstillinger har en sentral rolle i oppfølgingen av den nasjonale planen for formidling av billedkunst og kunsthåndverk, og får i 1997 også ansvaret for en videreføring og utvikling av Pilotgalleriene for barn og unge.
Utsmykkingsfondet for offentlige bygg blir styrket med 3 millioner kroner og får et budsjett på 21,3 millioner kroner, hvorav 2 millioner kroner er øremerket utsmykking av det nye Rikshospitalet.
Sørlandets Kunstmuseum får midler til bygg i 1997, og til ombyggingen av Kunstnernes Hus blir det satt av 1 million kroner neste år.
Bevilgningene til utstillingsvederlag for knutepunktinstitusjoner og visningsvederlag er oppjustert med om lag 0,8 millioner kroner.

Musikk

Rikskonsertenes skolekonsertordning er styrket med 2,1 millioner kroner for å gi tilbud om konserter til 6-åringene.Rikskonsertene får en ny stilling til arbeidet med å videreutvikle skolekonsertordningen til å bli landsdekkende. Til den flerkulturelle virksomheten til Rikskonsertene er det lagt inn en økning på 0,5 millioner kroner.
Norsk Musikkinformasjon blir styrket med 1,5 millioner kroner for å videreutvikle sin informasjonsvirksomhet om norsk musikkliv nasjonalt og internasjonalt.
Til oppfølging av Handlingsplan for folkemusikk og folkedans og videre styrking av folkemusikkformidlingen er det satt av 0,5 millioner kroner. Samme beløp går til styrking av Ole Bull Akademiet på Voss.
En økning på 1 million kroner blir satt av til festivaler og 2 millioner kroner blir foreslått til styrking av symfoniorkestrene.

Teater og opera

Driftstilskuddet til Den Norske Opera blir foreslått økt med 3 millioner kroner for å sikre det kunstneriske nivået og bredden i repertoaret.
De nasjonale institusjonene får en viss kompensasjon for de økte lønnsutgiftene. Driftstilskuddet til Trøndelag Teater blir økt med 2,3 millioner kroner.
Når det nye teaterbygget står ferdig i 1997 vil teatret få et bygg som et tre ganger større enn det gamle teaterbygget.
Til Operaen i Kristiansund blir det foreslått å øke tilskuddet med 0,2 millioner kroner.

Dans

Regjeringen legger vekt på å bedre forholdene for danserne, og foreslår en styrking på 4,3 millioner kroner, som blir fordelt med 1 millioner kroner til turnemidler til Riksteatret, 1,3 millioner kroner til aspirantordning og generell styrking av balletten ved Den Norske Opera, 0,2 millioner kroner til en ny danserstilling ved Nye Carte Blanche og 1,8 millioner kroner i økt tilskudd til de frie sceniske gruppene, øremerket dans. For de frie sceniske gruppene er det lagt inn en generell forutsetning om at minst 1/3 av bevilgningen skal gå til dans.

Språk, bibliotek og litteratur

Bibliotekvederlaget er økt med om lag 2,3 millioner kroner på bakgrunn av en treårig avtale med opphavsrettsorganisasjonene.
5 millioner kroner blir foreslått til IT-satsing i biblioteksektoren som et ledd i oppfølgingen av statssekretærutvalgets rapport "Den norske IT-veien".
To nye stillinger er foreslått til arbeidet med utbygging av Nasjonalbiblioteket, og en ny stilling ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek.
1,7 millioner kroner går til styrking av ulike institusjoner, bl.a. NORLA og Norsk forfattersentrum som har til hovedoppgave å formidle kunnskap om norsk litteratur.

Museum

Kulturdepartementet samarbeider med Miljøverndepartementet om markering av Kulturminneåret 1997, og foreslår en økning på 5,65 millioner kroner til satsing på kulturminner. Av dette er 3,15 millioner kroner satt av til økning i tilskuddet til museumsdrift i samband med tekniske og industrielle kulturminner og 2,5 millioner kroner til andre prosjekt, bl.a. IT-satsing knyttet til Kulturminneåret, men med ringvirkninger langt fram i tid. Internasjonalt Kultursentrum og Museum i Oslo er et flerkulturelt tiltak som har fått tilskudd fra Norsk kulturråd i startperioden. Departementet foreslår 1 millioner kroner i driftstilskudd til museet, som særlig er rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn

Arkiv

Edb-funksjonen i Riksarkivet blir foreslått styrket som ledd i arbeidet med å ta i bruk informasjonsteknologi på arkivområdet.
Til Statsarkivet i Bergen foreslås en økning på 1 millioner kroner til arbeidet med et system for mikrofilming og mekanisk framfinning av dokumenter.

IT-utvikling

Kulturdepartementet har satt i gang arbeidet med en IT-plan på kulturområdet. Planen er et ledd i oppfølgingen av rapporten "Den norske IT-veien. Bit for bit".
5 millioner kroner blir foreslått satt av til arbeidet med en prosess som knytter bibliotekene sammen i nettverk.

Medier - Film og audiovisuelle produksjoner

Produksjonen av norsk film viser framgang både i kvantitet og kunsterisk kvalitet. Tallet på nye spillefilmer og andre filmproduksjoner øker.
Det bør fortsatt satses på markedsføring, distribusjon og salg av norsk filmer. Produksjonen av filmer for barn og unge er fortsatt for lav, men er sterkt økende.

Til Audiovisuelt produksjonfond blir det foreslått bevilget 48, 9 millioner kroner. I tillegg kommer tilskudd fra TV 2. Fondet skal i hovedsak benyttes til samproduksjoner mellom film- og fjernsynsmiljøene, og til støtte til visse nærkringkastingsformål.

Produksjonstilskuddet til Nordnorsk filmsenter AS øker med 0,3 millioner kroner i 1997.En del av tilskuddet skal øremerkes til samisk filmproduksjon. Målet er minst en samisk film pr år med støtte fra sentret.Dette er en prøveordning for en treårs periode.

Tilskuddet til novellefilmproduksjon øker med 0,7 millioner kroner og til manuskriptutvikling med 750 000 kroner for å fremme norsk kvalitetsfilm.
Bevilgningen til restaurering av film øker med 0,4 millioner kroner.
150 000 kroner gis i tilskudd til en manus-kursserie for barnefilm i regi av Statens studiesenter for film.

Til oppfølging av den treårige handlingsplanen mot vold i bildemediene blir det satt av 2,5 millioner kroner.

Pressestøtte

Hovedtrekkene i tilskuddsordningene til pressen blir videreført. Til samiske aviser blir det foreslått en økning på 1 million kroner med henvisning til den sentrale rollen den samiske pressen har i utviklingen av samisk språk og identitet. Det foreslås å avvikle hoveddelen av tilskuddet til etterutdanning av ikke-redaksjonelle medarbeidere i pressen.

Kringkasting

Regjeringen legger vekt på å styrke allmennkringkastingen i Norge. NRK må sikres vilkår som gjør selskapet i stand til å ivareta sine forpliktelser som den viktigste allmennkring-kasteren. Kringkastingslisensen blir derfor foreslått økt med 40 kroner, til 1 495 kroner for fargemottakere. For svart/hvittmottakere blir lisensen fortsatt 600 kroner.

Idrett

Tilskuddet til idrettsformål kommer i hovedsak fra spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS. Prognoser tyder på at tilskuddet i 1997 blir om lag det samme som i 1996, 594 millioner kroner. Kulturdepartementet foreslår i tillegg en bevilgning på 9,2 millioner kroner , som omfatter administrasjonstilskuddet til Norges Idrettsforbund, stipend til toppidrettsutøvere, tilskudd til Landslaget Fysisk Fostring i Skolen og til forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til idrett for barn og unge.

linkdoc006005-990940#docKulturdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

LANDBRUKSDEPARTEMENTET:

BUDSJETTFRAMLEGG 1997

Forslaget til budsjett under Landbruksdepartementet er i alt på 13,653 milliarder kroner. Av dette er 11,912 milliarder kroner (vel 87 prosent) til gjennomføring av Jordbruksavtalen. Et levende og bærekraftig landbruk er en viktig forutsetning for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og for sikre levekårene i ulike deler av landet Landbruket tar vare på viktige fellesverdier gjennom å forvalte store deler av Norges overflate og holde i hevd landskapet og kulturlandskapsverdiene.

Viktige punkter i budsjettforslaget

• Bygdeutviklingsmidler: Bevilgningen øker med 10 millioner kroner til i alt 400 millioner kroner
• Tilskudd til miljø- og næringstiltak i skogbruk: Bevilgningen øker med 11 millioner kroner til i alt 240 millioner kroner inkl. midler over Landbrukets utviklingsfond (LUF).
• Miljøtiltak i skogbruket: 10 millioner kroner til registrering og kartlegging av forekomster som er særlig viktige for det biologisk mangfold.
• Økologisk landbruk: Bevilgningen øker med 6,5 millioner kroner til 25 millioner kroner.
• Bevilgningen til omstillingstiltak i Finnmark øker fra 6 til 19 millioner kroner i 1997.
• Lånesystemet til næringslån i Statens Landbruksbank endres slik at renten blir mer lik den generelle renten i lånemarkedet. Behovet for bevilgninger til rentestøtte vil da nærmest falle bort.
• Konkurransestrategier for norsk mat (kvalitetskontroll fra jord til bord): Bevilgning på 61 millioner
• 5,1 millioner kroner til fullfinansiering av Svanhovd miljøsenter i Sør-Varanger
• Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK): 2 millioner kroner ekstra til forskning innen alternativ veterinærmedisin og biologisk plantevern
• 2 millioner kroner som startbevilgning til nytt forsknings- og administrasjonsbygg ved Planteforsk Ullensvang forskingssenter
• Jordskifteverket: Bevilgningene øker med 3,5 prosent.
• Det skal gjennomføres tiltak med sikte på bedre tilskuddskontroll gjennom nytt økonomireglement for staten.
• Regionalt instituttprogram for grovfôrproduksjon i Nord-Norge. Samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk, Jordforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
• Styrking av kapitalen i Akvaforsk.

Oversikt over utgiftene i budsjettframlegget, utgifter fordelt på kategorier:

* Programkategorien forskning og utvikling er ført opp med ca. 241 millioner kroner i oversikten. Dette beløpet omfatter basisbevilgningen til landbruksforskningsinstituttene og programbevilgningene via Norges Forskningsråd. I tillegg foreslås det forøvrig over departementets budsjett bevilget 175 millioner kroner til forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling. Når dette sammenholdes med en betydelig forskningsandel i bevilgningene til Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole innebærer dette en økning i FoU bevilgningen til landbruksforskning for 1997.

Landbruksdepartementets budsjett for 1997 betyr en reduksjon i bevilgningene på 1 038 millioner kroner, eller 7 prosent i forhold til 1996. Reduksjonene har bakgrunn i budsjett-tekniske forhold:

• Det øremerkede tilskuddet til kommunal landbruksforvaltning er holdt uendret, og er innlemmet i kommunenes rammetilskott.
• Forvaltningsansvaret for Norges Landbrukshøgskole og Norges Veterinærhøgskole er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
• Omorganisering av landbruksforskningen.

Korrigert for disse faktorene er budsjettforslaget for 1997 nominelt omtrent uendret i forhold til 1996. Antall stillinger er redusert fra 4 024 til 2 009. Denne reduksjonen skyldes at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overføres til Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, og omorganiseringen av de fire statlige forskningsinstituttene Planteforsk, Norsk institutt for skogforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomiske forskning og Statens veterinære laboratorier.

Redusert utgiftsøkning

For å sikre velferdsgrunnlaget og sysselsettingen ser regjeringen det som viktig å redusere utgiftsøkningen i statsbudsjettet. Tiltak for økt verdiskaping, arbeid og utdanning og lav pris- og kostnadsvekst er sentrale elementer i denne sammenhengen. Overføringene til næringslivet blir kritisk gjennomgått, og en tar sikte på å samordne og effektivisere innsatsen i offentlig sektor. For jordbrukssektoren sin del er dette fulgt opp med en samlet reduksjon i rammene for de fire siste jordbruksoppgjørene på 2,9 milliarder kroner, der 1,7 milliarder er reduserte priser.

Matvarekvalitet- og trygghet

Landbruket produserer viktige næringsmidler. Det er et hovedmål for Regjeringen at maten skal være trygg for helsen (St meld nr 37, 1992-93).

Kontroll og tilsyn med næringsmidler er derfor en prioritert oppgave for regjeringen og Landbruksdepartementet. Norge står på dette området overfor de samme utfordringene som andre europeiske land. Omfanget av matbårne sjukdommer er omtrent det samme i Norge som i våre naboland. Budsjettframlegget for 1997 innebærer en økning i bevilgningene til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse på 33,7 millioner kroner eller 9,6 prosent fra 1996.

Store verdier i skogen

Det er knyttet store verdier til skogen i Norge, og den gir grunnlag for en av våre viktigste næringer. I 1995 var brutto produksjonsverdi fra skogbruket og den treforbrukende industrien på ca 30 milliarder kroner, mens det ble eksportert treprodukter for ca 16 milliarder kroner. Regjeringen legger vekt på at investeringene i oppbygging av ny skog må holdes på et høgt nivå. Dette øker den økonomiske verdien av framtidsskogen med perspektiv ut over oljealderen. Disse tiltakene har også positiv virkning i klimasammenheng gjennom binding av karbon. Skogsektoren arbeider i et nasjonalt og internasjonalt marked med raske skiftinger. Et godt grep om miljøarbeidet og dokumentasjon av de resultatene en oppnår, er et viktig konkurransefortrinn i markedet.

Budsjettforslaget for 1997 innebærer en bevilgning til miljø- og næringstiltak i skogbruket på omlag 115 millioner kroner. I tillegg er det satt av omlag 125 millioner kroner til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond. Samlet bevilgning er på 240 millioner kroner, som er en økning på 11 millioner i forhold til 1996. I tillegg kan det bevilges midler til skogbrukstiltak over Bygdeutviklingsordningen. Midlene over statsbudsjettet vil i første rekke bli brukt til å bygge opp ny kvalitetsskog.

Gradvis og reell konkurranse for jordbruksvarer

Norge må utforme mål og virkemidler i den nasjonale landbrukspolitikken innenfor rammene av det internasjonale, handelspolitiske samarbeidet. OECD har forpliktet medlemslandene til å bedre det internasjonale landbruksmarkedet ved å senke støttenivået, gjøre støtteordningene mer produksjonsnøytrale og redusere grensevernet. GATT/WTO-avtalen innebærer forpliktelser med hensyn på grensevern, internstøtte og eksportsubsidier. I forbindelse med GATT/WTO-avtalen er det innført et nytt, tollbasert grensevern. Stortinget har vedtatt at dette skal praktiseres slik at norsk jordbruk blir gitt gradvis og reell konkurranse.

Distriktene er prioritert

Utviklingen i landbruket er i tråd med de retningslinjene Stortinget har trukket opp. Forbrukernes behov blir nå i større grad reflektert som følge av bl.a. økt innenlandsk konkurranse og økt importkonkurranse. Kostnads- og prisnivået har gått ned de siste årene, verdiskapingen har økt og markedsbalansen er bedre.

Landbruksproduksjonen i Norge er høgere enn noen gang, og jordbruksarealet er det høgeste som er registrert de siste 50 år. Skogmengden er større enn noen gang før i nyere tid.
Distriktene opprettholder sin andel av landbruksproduksjonen.

Regjeringen vil tilpasse distriktstiltakene slik at grunnlaget for inntekt og produksjon i distriktene blir opprettholdt i årene framover. Landbrukspolitikken vil derfor fortsatt ha en sterk distriktsprofil. De landbrukspolitiske virkemidlene er i dag bygd opp med store ekstratillegg for bruk og produksjoner i distriktene, og for mindre driftsenheter.

Dette er en prioritering som fortsatt vil bli lagt til grunn, men det vil bli lagt vekt på å sikre familiebrukenes framtid.

I årets jordbruksppgjør ble de typiske distriktsnæringene innen jordbruket prioritert. I det foreliggende budsjettforslaget blir også tiltak i distriktene høyt prioritert.

Robust landbruk

I 1996 utføres det omlag 83 300 årsverk i jordbruket. Jordbruksarealet har økt med 3,2 prosent i perioden 1990-95 og er nå på 10,2 millioner dekar. For landbruket er hovedstrategien å utvikle et mer robust landbruk som kan møte økt konkurranse både internt og fra andre land. Lavere kostnader i alle deler av matvarekjeden er en sentral del av strategien for å opprettholde en omfattende produksjon i alle deler av landet. Produksjon av mat betyr også en omfattende foredlingsindustri med verdiskaping og mange arbeidsplasser.

Bærekraftig reindrift

Målene for reindriftspolitikken er sammenfattet i begrepet bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. I 1996 utføres det vel 1000 årsverk innen reindriftsnæringen. Det er ca. 190 000 tamrein i Norge. Reintallet i Finnmark er redusert med ca 55 000 dyr fra 1989 til 1996. Endret slaktetidspunkt gjør at nesten all slakterein tas ut om høsten. Dette sparer vinterbeitene for 9 000 rein i forhold til tidligere. Denne reduksjonen av beitepresset er i tråd med Regjeringens politikk, og har bl.a. sammenheng med endringer i virkemiddelbruken under reindriftsavtalen i perioden. Det er fortsatt behov for å redusere reintallet i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark. Bevilgningen til omstillingsprogram for reindrift i Finnmark er foreslått øket fra 6 til 19 millioner kroner.

Bygdeutvikling

Regjeringen ønsker å bedre forholdene for et utvidet næringsgrunnlag på bygdene utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. Det er et mål å fremme lønnsom næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket gjennom småskalapreget virksomhet og lokalsamfunnstiltak. I dette arbeidet er det viktig å bruke alle tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet, både naturressurser og menneskelige ressurser.

Bygdeutviklingsmidlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å fremme slik næringsutvikling. Det er stor interesse for ordningen i alle deler av landet. En betydelig del av midlene forvaltes av fylkene i tråd med lokale prioriteringer og behov. Satsingen viser gode resultater i form av arbeidsplasser og positive ringvirkninger for distriktene.

På bakgrunn av rapporteringen i forbindelse med bruken av BU-midlene i 1995 er det forventet en sysselsettingsøkning på 1 300 årsverk. Ca 1/3 av midlene går til kvinner, som samtidig står for halvparten av den forventede sysselsettingen i prosjektene.

Det foreslås å øke bevilgningene til bygdeutvikling med 10 millioner kroner til i alt 400 millioner kroner. I tillegg er det foreslått bevilget 120 millioner kroner til investeringer i tradisjonelt landbruk, 133 millioner kroner til miljøtiltak og 125 millioner kroner til skogbruk. Samarbeidstiltak med andre aktører for å få til nye næringer vil bli tillagt vekt.
Det som er godt for bygdene er godt for landbruket, og det som er godt for landbruket er godt for bygdene.

Videreføring av miljøarbeidet

Det er lagt opp til å videreføre miljøinnsatsen. For 1997 er det foreslått å bruke 793 millioner kroner til spesielle miljøtiltak, mot 860 millioner i 1996 (justerte tall pga. endret grunnlag for beregning av miljøandel). Nedgangen skyldes overføringen av Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet og omlegging til nettobudsjettering av forskningsinstituttene

Tiltak med delvis miljøvirkning vil øke med 290 millioner kroner til 3 054 millioner kroner. De produksjonsnøytrale tilskuddene over jordbruksavtalen utgjør hovedtyngden av disse midlene.

Regjeringen legger opp til at miljøinnsatsen framover i sterkere grad skal virke sammen med næringsutvikling for å styrke konkurranseevnen og skape mer robust jordbruksproduksjon og bosetting. Slik satsing på miljøvennlig produksjon gjør at miljøinnsatsen blir mer forebyggende, og de kostbare tiltakene kan reduseres. Det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet skal sikres gjennom økt innsats der areal- og kulturlandskapstiltakene er sentrale.

Nye og utvidede miljøsatsinger i 1997 under Landbruksdepartementets ansvarsområde vil særlig være:

• Tilrettelegge for produksjon og omsetning av økologiske matvarer.
• Utvikle system for overvåking og kontroll innenfor kulturlandskap.
• Registrering og kartlegging av miljøkvaliteter i skog.
• Samordnet planlegging med miljøhensyn integrert i næringene.
• Utprøving av miljørettet ekstensivering i kornområdene, dvs. støtte til omlegging av produksjon i områder med stor fare for erosjon og miljøskader.
• Tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler vil bli intensivert, og kontrollen ved bruk vil bli skjerpet. Fra 1. juli 1997 vil bare de som har utdanning og sprøytesertifikat få tilgang til plantevernmidler.

Pressekontakter:

Administrasjons- og økonomiavdelingen:
Ekspedisjonssjef Arni Hole, tlf.: 22 24 91 11
Rådgiver Rolf Ivar Gran, tlf.: 22 24 91 34

Informasjonsstaben:
Rådgiver Lisbeth Udland Hansen, tlf.: 22 24 91 09

linkdoc006005-990984#docLandbruksdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

MILJØVERNDEPARTEMENTET:

HOVEDPRIORITERINGER I MILJØVERN-POLITIKKEN I 1997

Kulturminner, statlig naturoppsyn, miljøforskning, miljøgifter, miljøbyer og arealressurser er viktige satsingsområder for Miljøverndepartementet i 1997.

Miljøverndepartementets budsjett i 1997 utgjør tilsammen 2 449,8 millioner kroner. Dette er en nedgang på 2,3 prosent i forhold til 1996 dersom man tar hensyn til vrakpantordningen på 730 millioner kroner som var et engangstiltak og at 105,8 millioner kroner til programmet "miljøvern i kommunene" er overført Kommunal- og arbeidsdepartementet fra og med 1997. Nedgangen må også ses i sammenheng med de mange miljøverntiltakene som nå etableres gjennom andre departementers budsjetter. Disse er presentert i "Grønn bok". Departementene anslår de rene miljøtiltakene samlet sett til omlag 5,8 milliarder kroner. Dette er en økning på litt under en prosent i forhold til sammenliknbare tall for 1996. Vrakpantmidlene i 1996 og overføring av midler til kommunene fra Miljøverndpartementet og Landbruksdepartementet er da ikke medregnet hverken i 1996 eller i 1997.

Kulturminneåret 1997

Kulturminnevernet får sitt eget år i 1997. Sammen med Kulturdepartementet vil Miljøverndepartementet skape en positiv interesse og forståelse for de verdier som kulturminnene representerer som ressurs for oss alle. Kulturminner langs kyst og vassdrag, tekniske og industrielle kulturminner og bedre tilgjengelighet og kunnskap om kulturminner vil være hovedtemaer for året. Riksantikvarens budsjett er styrket med hele 17 prosent i denne forbindelsen fra 147 137 millioner i 1996 kr til 172 302 millioner kroner for 1997. Viktige tiltak innen kulturminnevernet vil være vernebygget over domkirkeruinene på Hamar, kystkultur, bygnings- og fartøyvern, tekniske og industrielle kulturminner.

Statens naturoppsyn (SNO)

Som en oppfølging av "lov om Statlig naturoppsyn" (SNO) foreslås det opprettet 26 nye stillinger til etablering av det statlige naturoppsynet. Oppsynet skal veilede, kontrollere og følge opp bestemmelser og forskrifter i friluftsloven, naturvernloven, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, kulturminneloven, viltloven og lakse- og innenlandsfiskeloven. Arbeidet i det statlige naturoppsynet vil være et viktig redskap i arbeidet med å forebygge miljøkriminalitet.

Miljøgifter og andre helse og miljøskadelige stoffer

Problemer knyttet til helse- og miljøskadelige stoffer er grenseoverskridende, både fordi mange av stoffene transporteres over store avstander via luft- og havstrømmer, og fordi det foregår en utstrakt handel med produkter som inneholder slike stoffer. Muligheten til å løse problemer knyttet til slike stoffer, vil i stor grad være avhengig av internasjonal enighet om felles globale og regionale mål.

Helse og miljøskadelige stoffer, særlig i produkter, er et økende problem. Arbeidet med dette problemområdet vil bli høyt prioritert framover. Ulike tiltak kan være aktuelle, og en viktig del av dette arbeidet vil være å informere forbrukere og næringsliv om helse og miljø-skadelige stoffer i produkter. Den fjerde nordsjøkonferansen i Esbjerg 1995 setter overordnede mål for de farligste av disse stoffene; miljøgiftene. Målet er at utslippene av miljøgifter skal stanse innen en generasjon (25 år).

Bransjeavtaler og klimaforskning

CO2-avgiften vil fortsatt være et hovedvirkemiddel i forhold til CO2-utslippene fra energibruk og produksjon. Miljøverndepartementet (MD) og Nærings- og energidepartementet (NOE) har innledet et samarbeid med prosessindustrien der hensikten er å vurdere evt. avtaler for å begrense utslippene av klimagasser som ikke omfattes av CO2-avgiften. Det foreslås også opprettet et nytt forskningsprogram for forskning og utprøving av aktuelle teknologier som kan redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser. Dette programmet vil være en felles satsing mellom MD og NOE.

Miljøbyer, samordnet areal- og transportplanlegging

Utviklingen av de fem miljøbyene fortsetter (Tromsø, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad og Gamle Oslo). Miljøbyene har utarbeidet miljøprogram i samarbeid med fylkeskommunene, statlige etater og lokale organisasjoner. Programmet vil være en felles rettesnor for kommunenes planlegging og forvaltning, og for statlige tiltak. Det blir lagt vekt på utvikling av levende bysentra og lokalsamfunn, stedsforming og forbedring av det fysiske miljøet, grøntstrukturer i byområdene og bedret avfallshåndtering. Erfaringer fra miljøbyarbeidet formidles til andre byområder.

De rikspolitiske retningslinjene for en samordnet areal- og transportplanlegging følges opp. Særlig i byregioner som dekker flere kommuner, er det viktig å utvikle areal- og kostnadseffektive utbyggingsmønstre, og en lokalisering av arbeidsplasser og tjenester som reduserer transportbehovet og muliggjør miljøvennlige transportformer. Arbeidet med arealovervåking vil også bli prioritert i årene framover, da arealene er en grunnleggende miljøressurs. Å holde oversikt over arealbruksutviklingen i sårbare og viktige områder er også en målsetting.

Pressekontakter:

Ekspedisjonssjef Jon Rørvik, tlf.: 22 24 57 10
Avdelingsdirektør Ola Rygh, tlf.: 22 24 57 33

linkdoc006005-990993#docMiljøverndepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET:

FORTSATT GOD UTVIKLING FOR NÆRINGSLIVET

Norge har hatt en positiv utvikling i økonomien og næringslivet de siste årene. Vi er i dag blant de land i Europa med lavest arbeidsledighet, høyest vekst i nasjonalprodukt, sterkest utenriksøkonomi og lavest prisvekst.

- Bedre vilkår for bedriftene har styrket konkurransekraften i norsk næringsliv. Statsbudsjettet for 1997 er et bidrag til at denne positive utviklingen fortsetter, sier nærings- og energiminister Jens Stoltenberg.

Regjeringens budsjettforslag for Nærings- og energidepartementet for 1997 har en utgiftsside på ca. 62 millioner kroner og en inntektsside på 29 milliarder kroner. Det lave beløpet på utgiftssiden skyldes at netto driftsinntekter fra statens forretningsmessige petroleums-virksomhet med 4 milliarder kroner inngår på utgiftssiden i budsjettet. Budsjettforslaget for 1997 representerer en reduksjon av utgiftene med ca4,5 milliarder kroner og en reduksjon av inntektssiden med i underkant av 3,8 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet for 1996. Forslaget for departementet innebærer dermed en bedring av budsjettbalansen med nærmere 700 millioner kroner i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 1996.

Økt satsing på bioenergi og introduksjon av ny energiteknologi

Regjeringen foreslår en kraftig økning av innsatsen innen energiøkonomisering og innføring av nye energiteknologier. Det foreslås en samlet bevilgning til disse formål på 143 millioner kroner, mot 91 millioner kroner i 1996. Det er en økning på 57 prosent. I tillegg finansieres de regionale Enøk-sentra ved hjelp av en egen avgift på overføring av kraft. Bioenergi er prioritert innenfor denne satsingen, med en økning fra 8 til 53 millioner kroner. Arbeidet på bioenergiområdet vil omfatte forskning, forsøksprosjekter og informasjon. Satsingen på gassteknologi foreslås også økt i 1997, til 15 millioner kroner, mot 6 millioner kroner i 1996. Innenfor denne rammen kan det også gis støtte til introduksjon av gassbusser.

Petroleumsvirksomheten

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er ventet å øke fra om lag 64 milliarder kroner i 1996 til vel 65 milliarder kroner i 1997. Av dette er 29 milliarder netto kontantstrøm fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), 35 milliarder er skatter og avgifter, mens det er budsjettert med 1,3 milliarder kroner i utbytte fra Statoil.

Inntekts- og utgiftssiden i Nærings- og energidepartementets budsjett vil være sterkt påvirket av SDØE. I 1997 er driftsoverskuddet for SDØE budsjettert til 25 milliarder kroner som er 7,4 milliarder kroner høyere enn i opprinnelig vedtatt budsjett for 1996. Anslaget for driftsinntektene er basert på en gjennomsnittlig oljepris på 115 kroner pr. fat.

Utbyttet fra Statoil utbetalt i 1997 anslås til 1,3 milliarder kroner.
Dette er i tråd med gjeldende utbyttepolitikk hvor selskapet betaler 30 prosent av konsernets resultat etter skatt i utbytte. Til sammenligning er det i år utbetalt 1,85 milliarder kroner i utbytte.

Næringsutvikling og -finansiering

Den ferdigforhandlede internasjonale avtalen i regi av OECD om avskaffelse av direkte og indirekte subsidier til skipsbyggingsindustrien, er ikke ratifisert av USA. Regjeringen går av den grunn inn for å videreføre nåværende skipsbyggingsstøtte i tråd med forlenget EØS-direktiv fram til 1. juli 1997. Det foreslås en bevilgning på 400 millioner kroner til videreføring av skipsbyggingsstøtten med uendrede støttesatser for første halvår 1997, dvs. samme beløp som er bevilget for første halvår 1996.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SND) utviklingstilskudd for 1997 settes til 280 millioner kroner, en reduksjon på 5 millioner kroner sammenlignet med 1996. Rammen for SNDs landsdekkende risikolåneordning foreslås redusert fra 550 millioner kroner i 1996 til 360 millioner kroner for 1997.

Den internasjonale markedsføring av Norge som reisemål er et prioritert område og Regjeringen foreslår derfor en videreføring av bevilgningen til NORTRA på 93,5 millioner kroner. Det er en mindre nedgang i forhold til bevilgningen for 1996.

Forskning og utvikling

Regjeringen legger særlig vekt på å styrke satsingen på informasjonsteknologi, miljø-/klimaforskning og bioteknologi i 1997. Totalt er det budsjettert med vel 1,4 milliarder kroner til forskning og utvikling på Nærings- og energidepartementets budsjett for 1997. Dette er en mindre reduksjon i forhold til 1996. Regjeringen legger gjennom sin forskningspolitikk og sine bevilgninger til forskning og utvikling grunnlaget for at næringslivet øker sin egen forskningssatsing slik at den samlede forskningsinnsatsen øker.

Aksjeselskaper og statsforetak

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 152,5 millioner kroner til statens aksjeselskaper, en reduksjon på 90 millioner kroner sammenlignet med budsjettet for 1996. Reduksjonen i bevilgningene på denne sektoren er resultatet av en bevisst politikk for å effektivisere driften i selskapene og å avvikle ulønnsom virksomhet. Det foreslås bl.a. et tilskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S på 64 millioner kroner, en reduksjon på 70 millioner kroner sammenlignet med 1996. Videre er det ikke ført opp midler til A/S Sydvaranger, fordi den malmbaserte virksomheten skal avvikles.

Til Kings Bay Kull Comp. A/S foreslås en bevilgning på 34 millioner kroner for 1997, en økning på 23 millioner kroner i forhold til 1996. Økningen skyldes sluttfinansiering av utbygging av flyplassen i Ny-Ålesund som gjennomføres i 1996. Videre er det ført opp 15 millioner kroner til bygging av ny (dieseldrevet) kraftstasjon i 1997 som er nødvendig for å sikre elektrisitetstilførselen i Ny-Ålesund-samfunnet. Sikker elektrisitetstilførsel er en nødvendighet for forskningsvirksomheten i Ny-Ålesund. Nytt kraftverk vil også bidra til å redusere luftforurensningen.

På inntektssiden budsjetteres det med 400 millioner kroner i avdrag fra Statnett SF og 425 millioner kroner i avdrag fra Statkraft SF i 1997, mens renteinntektene fra statens lån til de to statsforetakene er budsjettert til 430 millioner kroner. Dette er en nedgang på 330 millioner kroner i forhold til 1996. Reduksjonen skyldes at foretakene foretok betydelige nedbetalinger av lånene i 1996. For 1996 anslås det et utbytte fra Statnett SF for regnskapsåret 1995 på 113 millioner kroner, samme beløp som i 1996.

Utbyttet fra øvrige selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning eksklusiv Statoil er samlet budsjettert til 757 millioner kroner i 1997. Det er 207 millioner kroner høyere enn i opprinnelig vedtatt budsjett for 1996.

Infrastruktur og veiledning

Regjeringen foreslår at støtten til Norges Industriattacheer (NIA) avvikles.

Avgiftssatsene knyttet til patent- og varemerkesøknader ved Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) foreslås redusert fra 1. januar 1997. Samlet foreslås det en reduksjon i Patentstyrets inntekter med 10 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1996. Dette vil gi balanse mellom Patentstyrets utgifter og inntekter i 1997.

Pressekontakter:

Avdelingsdirektør Lasse Øvstedal, tlf.: 22 24 65 40
Underdirektør Johan Schlanbusch, tlf.: 22 24 65 42
Informasjonssjef Anne Ekern, tlf.: 22 24 61 09

linkdoc006005-990996#docNærings- og energidepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET:

VEG- OG JERNBANEBEVILGNINGER FORTSATT PÅ HØGT NIVÅ

• Veg- og jernbanebevilgninger fortsatt på høgt nivå
• Økte bevilgninger til IT-forskning

Dette er to av hovedpunktene i Regjeringens forslag til 1997-budsjett for samferdselssektoren.

- Forslaget har en klar distrikts- og miljøprofil. Veg- og jernbaneinvesteringene er fortsatt på et høgt nivå. Virkningene av alt dette kommer næringsliv og publikum over hele landet til gode gjennom lave kostnader for samferdselstjenester og et bedre, sikrere og mer miljøvennlig transportsystem, sier samferdselsminister Kjell Opseth.

- Budsjettforslaget er særlig preget av store investeringer i jernbanens kjøreveg og investeringer til utbygging av Gardermobanen. Det er nødvendig å modernisere jernbanen og styrke dens konkurransekraft. Regjeringen går derfor inn for å videreføre investeringene i NSBs kjøreveg på et høgt nivå. Dette fører til at de samlede ordinære investeringene til jernbanens kjøreveg i årene 1994-97 dermed ligger nær seks prosent høgere enn forutsatt i Norsk jernbaneplan for denne perioden.

- Riksveginvesteringene er fortsatt på et høgt nivå, men noe lavere enn forutsatt i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1994-97. Denne utviklingen må sees i sammenheng med at Regjeringens budsjettpolitikk tar sikte på å stabilisere den økonomiske utviklingen slik at den samlede etterspørselen ikke blir for sterk og bidrar til å utløse pressproblemer i form av tiltakende pris- og lønnsvekst.

- Forslaget til samferdselsbudsjett er preget av at Regjeringen også legger fram et eget forslag om å omdanne Postverket og NSBs trafikkdel til selskaper organisert etter særskilte lover, med virkning fra 1. desember 1996. En slik organisering legger bedre til rette for at virksomhetene kan møte utfordringer som følger av den teknologiske utvikling og kundenes krav. Organiseringen tilfredsstiller samtidig kravene til økonomisk resultat og overordnet samfunnsmessig styring, sier samferdselsminister Kjell Opseth.

Vegformål: 9,7 milliarder kroner

Til vegformål foreslår Regjeringen i alt 9 694 millioner kroner, noe som er 15 millioner kroner mer enn for 1996. Forslaget betyr dermed at Regjeringen fortsatt opprettholder om lag de siste årenes høge nivå for vegbevilgningene. Av det foreslåtte beløpet skal 4 145 millioner kroner nyttes til riksveginvesteringer. I tillegg til ordinære investeringsbevilgninger over statsbudsjettet kommer midler som stilles til rådighet fra bompengeordningene. For neste år er det ventet at "bompengemidlene" til riksveginvesteringer vil bli større enn det anslåtte1996-beløpet på om lag 1 100 millioner kroner.

En stor del av investeringene vil bidra til å bedre miljøforholdene og fører også til bedre framkommelighet for kollektivtrafikken. Utbygging av gang- og sykkelveger og spesielle trafikksikkerhetstiltak er særlig prioritert. I den foreslåtte investeringsbevilgningen inngår også 31,2 millioner kroner i tilskudd til rassikring og 127,3 millioner kroner til særskilte investeringer for kollektivtrafikk i storbyene.

Til vegadministrasjonen, medregnet Vegtrafikktilsynet (det tidligere Biltilsynet), er det foreslått 1 528,4 millioner kroner.

3 721,7 millioner kroner er avsatt til vedlikehold og drift av riksvegene, medregnet støtte til drift av riksvegfergene. I tillegg er det avsatt 151,1 millioner kroner til spesielt vedlikehold som følge av oppheving av telerestriksjoner på riks- og fylkesvegnettet.

Som tilskudd til fylkesveganlegg er det avsatt 148,1 millioner kroner. Av dette beløpet skal 50 millioner kroner nyttes til Aksjon Skoleveg, noe som betyr en økning på 13 millioner kroner i forhold til 1996. Økningen har blant annet sammenheng med innføring av skoleplikt for 6-åringer.

Jernbaneformål: 5,9 milliarder kroner

Regjeringen foreslår å bruke i alt 5 925 millioner kroner til jernbaneformål i 1997. 1 690 millioner kroner av dette er lånebevilgninger mv. til investeringer i Gardermobanen.

Til investeringer i jernbanens kjøreveg foreslår regjeringen 1 211 millioner kroner. Dette betyr at investeringene i kjørevegen blir videreført på et høgt nivå, og fører til at de samlede ordinære investeringer i NSBs kjøreveg i årene 1994-97 ligger nær seks prosent høgere enn forutsatt i Norsk jernbaneplan for denne perioden. Denne satsingen har sammenheng med at Regjeringen legger stor vekt på å modernisere jernbanen og dermed styrke dens konkurransekraft.

Bevilgninger til investeringer i kjørevegen skal særlig brukes til bygging av dobbeltspor-seksjoner, fjerning av "flaskehalser" og linjeomlegging. Prioritet vil bli gitt til tiltak som bedrer driftssikkerheten og øker kjørehastigheten. Videre arbeid med å modernisere Østfold- og Vestfoldbanen, forbindelsesspor mellom Hovedbanen og Gardermobanen og utbedring av Oslo-tunnelen, gjennom utvidelse av Nationaltheatret stasjon, er høgt prioritert i 1997.

Til drift og vedlikehold av kjørevegen blir det foreslått 1 759 millioner kroner. Midlene skal særlig nyttes til tiltak som er nødvendig for å opprettholde en sikker og tilfredsstillende trafikkavvikling.

975 millioner kroner er foreslått bevilget til statlig kjøp av persontransporttjenester. Beløpet er 8,3 prosent høgere enn for 1996, og gjelder InterCity-tog, nærtrafikk-, region- og lokaltog. Økningen skyldes blant annet at offentlige kjøp av tjenester også vil omfatte alle persontog mellom Kristiansand og Stavanger og nattoget mellom Trondheim og Bodø. Disse togene kan dermed opprettholdes selv om de i dag drives med betydelig underskudd.

290 millioner kroner er for neste år foreslått bevilget i forbindelse med restrukturering av NSBs trafikkdel. Beløpet er knyttet til omstillingstiltak som er nødvendig for å bedre NSBs konkurranseevne og styrke driftsøkonomien.

Luftfartsformål

Utgifter til driften av det statlige luftfartsnettet vil også i 1997 bli fullt ut dekket av statens inntekter fra denne sektoren. Luftfartsavgiftene utgjør 72,7 prosent av de samlede inntektene. Resten av inntektene kommer hovedsakelig fra forretningsmessige aktiviteter ved flyplassene, for eksempel utleie av lokaler og parkeringsplasser.

Til investeringer i flyplassnettet for stamrutetrafikken og på de regionale flyplassene blir det foreslått til sammen 973,8 millioner kroner Av dette er 255 millioner kroner knyttet til hovedflyplassutbyggingen på Gardermoen og 71,8 millioner kroner gjelder utviklingskostnader til etterbruk av Fornebu. Resten, det vil si 647 millioner kroner, vil investeres i det øvrige flyplassnettet, og av dette beløpet skal 223,6 millioner kroner gå til videreføring av utbyggingene ved Tromsø lufthavn, Langnes og Harstad/Narvik lufthavn, Evenes.

Som tilskudd til regionale flyplasser blir det foreslått å avsette 236,9 millioner kroner. Av dette overføres 106,5 millioner kroner til Luftfartsverket som kompensasjon for økt statlig engasjement i forbindelse med statlig overtakelse av regionale flyplasser i 1997.

Den statlig overtakelsen av regionale flyplasser vil legge grunnlaget for en mer effektiv bruk av de samlede offentlige ressurser i luftfarten og styrke en mer overordnet samfunnsmessig styring. Regjeringen ønsker på denne måten å sikre en fortsatt solidarisk luftfartspolitikk, slik at hele landet kan opprettholde et godt transporttilbud.

273, 4 millioner kroner er ført opp som tilskudd til drift av innenlandske flyruter. Beløpet gjelder i det vesentlige drift av Widerøes nåværende konsesjonsområde, som er lyst ut på tre-årig anbud fra 1. april 1997.

350 millioner kroner foreslås avsatt i ansvarlig lånekapital til Oslo Lufthavn AS. Dessuten foreslår Regjeringen å bevilge 3 400 millioner kroner i lån til Oslo Lufthavn AS - til utbygging av flyplassanlegget på Gardermoen. Utgifter til denne utbyggingen vil hovedsakelig bli finansiert ved lån som skal tilbakebetales med avgifter og andre inntekter fra flytrafikken samt forretningsmessige aktiviteter på flyplassen. Planlegging og utbyggingsarbeid er "i rute" og skjer i samsvar med tidligere fastlagte framdriftsplaner.

Særskilte transporttiltak: Tilskudd til Hurtigruta

Regjeringen foreslår at det skal bevilges 217,9 millioner kroner som tilskudd til drift av Hurtigruta. Forslaget er i samsvar med gjeldende avtale mellom staten og Hurtigruteselskapene.

Staten sikrer landsdekkende posttjenester

Regjeringen legger i en egen proposisjon fram forslag om at Postverket blir omdannet fra forvaltningsbedrift til særlovselskap fra 1. desember 1996. I forslag til statsbudsjett for 1997 er det derfor ikke tattt inn budsjettforslag for Postverket på samme måte som for tidligere år. I forbindelse med en restrukturering av Postverket foreslår imidlertid Regjeringen at det bevilges 500 millioner kroner i 1997 som tilskudd til nødvendige omstillingstiltak for å bedre Postverkets konkurranseevne og styrke driftsøkonomien.

For å sikre et tilbud av likeverdige posttjenester over hele landet, foreslås det bevilget 419,9 millioner kroner i betaling til Postverket for å opprettholde den bedriftsøkonomisk ulønnsomme delen av postnettet.

Samferdselsdepartementet har fastsatt at portoen for A-post innenlands i 1997 skal øke med gjennomsnittlig 4,8 prosent fra 1. januar 1997. Portoen for brev under 20 gram, sendt som A-post, vil øke fra kr 3,50 til kr 3,70, mens satsen for brev med vekt opptil 50 gram økes fra kr 5,50 til kr 6,00. For de øvrige vektklasser er det ikke gjort endringer. A-post-portoen ble sist øket i 1993.

Statens teleforvaltning

Utgiftene til Statens teleforvaltning er ført opp med 149,2 millioner kroner. Statens teleforvaltning får sine utgifter dekket gjennom gebyrer og avgifter. Oppgavene til Statens teleforvaltning omfatter blant annet markedsovervåkning, fastsetting av forskrifter, tildeling og oppfølging av konsesjoner, autorisering, frekvensforvaltning, typegodkjenning av teleutstyr og internasjonalt arbeid på telesektoren. Det foreslås nå at et nytt posttilsyn skal inngå som en del av det nåværende Statens teleforvaltning fra 1. juni 1997. Opprettingen av postilsynet, som skal føre tilsyn med postvirksomheten i Norge, er en oppfølging av stortingsmeldingen om postvirksomheten i Norge.

Forskning og utvikling: Vekt på IT-teknologi og miljøtiltak

Til forskning og utvikling foreslås det bevilget 103,3 millioner kroner. Dette er en økning på 22,5 millioner kroner fra 1996. Økningen har hovedsakelig sammenheng med Regjeringens satsing på informasjonsteknologi.17,8 millioner kroner er foreslått til transportforskning, som øker med 6,2 millioner kroner i forhold til 1996, blant annet med sikte på at midlene skal nyttes til forskning som omfatter bruk av informasjonsteknologi i transportsektoren. Den økte satsingen på informasjonsteknologi fører også til at bevilgningen til telekommunikasjons-forskning øker med 16,4 millioner kroner - til 30,4 millioner kroner. Til utredninger om miljø og trafikksikkerhet er det avsatt 18,9 millioner kroner. I alt 36,2 millioner kroner foreslås som tilskudd til utvikling av bedre og mer brukertilpasset kollektivtransport og som tilskudd til forsøk med bruk av alternative drivstoff og annen ny miljøteknologi i transportsektoren.

Pressekontakter:

Økonomiseksjonen, Avdeling for administrasjon og økonomi:
Avdelingsdirektør Osmund Jacobsen, tlf.: 22 24 81 50 (priv. 22 37 14 93)
telefaks 22 24 56 11, E-post: osmund.jacobsen@sd.dep.telemax.no

Informasjonskontoret:
Informasjonssjef Ivar Torvik, tlf.: 22 24 81 08 (priv. 22 60 21 42)
telefaks 22 24 95 71, E-post: ivar.torvik@sd.dep.telemax.no

linkdoc006005-991005#docSamferdselsdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET:

7,2 MILLIARDER MER TIL VELFERD OG HELSE

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1997 er på 133 492 millioner kroner. Det tilsvarer 13 prosent av forventet brutto nasjonalprodukt, og utgjør ca. 1/3 av statsbudsjettet. Folketrygdens utgifter utgjør 87 prosent av utgiftene. Forslaget til 1997-budsjett øker med 5,7 prosent eller 7,2 milliarder kroner i forhold til årets budsjett. Hvis man ser bort fra økt grunnbeløp og enkelte tekniske forhold, er den underliggende reelle veksten på ca. 2,2 prosent.

Hovedsatsingsområdene er:

• Økt behandlingskapasitet ved sykehusene
• Styrking av psykiatrien
• Flere ensengsrom i sykehjem
• Bedre tilbud til psykisk utviklingshemmede
• Oppfølging av velferdsmeldingen
• Økt stønad til funksjonshemmede og bedre mulighet til å kombinere trygd og arbeid

Det foreslås innført innsatsstyrt finansiering i sykehusene fra 2. halvår 1997. For å innfri en ny garanti på maksimalt 30 dagers ventetid for vurdering av sykdom (vurderingsgarantien), styrkes sykehusenes poliklinikker kraftig. Midlene til økt behandlingskapasiet gir dessuten rom for om lag 5 prosent flere innleggelser på årsbasis.

Sosialministerens kommentar:

- Budsjettet innebærer en styrking av eldreomsorgen. Ved siden av å øke bevilgningen til bygging av flere enerom, vil departementet vedta forskrifter om kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, sier Hill-Marta Solberg.

- Regjeringen følger opp Velferdsmeldingen ved å øke bevilgningen til velferdsformål med 320 millioner kroner. Det legges til rette for at flere uførepensjonister skal kunne gjenoppta eller utvide sin yrkesaktivitet uten å miste trygden, og det vil bli gunstigere for alders-pensjonister å arbeide etter fylte 67 år. Sammen med økt grunn- og hjelpestønad, større vekt på rehabilitering og tekniske hjelpemidler og økt pensjon for unge uføre, vil dette bedre hverdagen for mange mennesker, sier Hill-Marta Solberg.

Helseministerens kommentar:

- En økning på 847 millioner kroner til helsetjenesten er nødvendig for å innfri ny ventetidsgaranti og redusere ventetiden på sykehusbehandling, sier Gudmund Hernes.
Budsjettforslaget gir dessuten rom for å øke rekrutteringen av helsepersonell og videreutdanne viktig personale. Med økte bevilgninger, mer personale og bedre organisering vil behandlingskapasiteten øke, sier Hernes.

- Store fremskritt innen medisinsk teknologi vil gi økt etterspørsel etter helsetjenester fremover. Det stiller sterke krav til prioriteringer, og krever derfor et desentralisert offentlig helsevesen som er underlagt demokratisk kontroll og nasjonal styring. Fra 1. juli 1997 innføres et innsatsstyrt finansieringssystem. Hensikten er å stimulere til kortere ventetid for pasientene. Jeg vil samarbeide med fylkeskommunene for å sikre at intensjonen om økt behandlingskapasitet bli virkeliggjort, sier Gudmund Hernes.

Budsjettets profil

Budsjettforslaget viderefører Regjeringens hovedlinje i velferdspolitikken. Velferdsmeldinga inneholdt flere forslag til tiltak og endringer i stønadsordninger. Hensikten er å bedre fordelingsprofilen på trygde- og omsorgsytelsene, og å bidra til hjelp til selvhjelp.
Videre foreslås det tiltak som vil bidra til å vri ressursbruken fra kontantytelser til økt kommunal og fylkeskommunal tjenesteyting.

Viktige forslag er økt arbeidsgiveransvar for sykepenger fra to til tre uker, som vil motivere til større innsats på arbeidsplassene for redusert sykefravær, og innstramning i refusjoner til leger uten kommunal eller fylkeskommunal driftsavtale. Budsjettmidler som frigjøres gjennom disse tiltakene settes inn til å øke behandlingskapasiteten i offentlige sykehus samt å styrke innsatsen for eldre og funksjonshemmede.

For å skaffe rom for den kraftige satsingen på helsetjenesten, er det nøvendig også å foreta en viss oppjustering av egenbetalingssatsene. Utgiftstaket på egenandeler foreslås økt med 100 kroner i året, og egenandelene for legehjelp mv. foreslås økt med 9 prosent. Maksimumsbeløpet for egenandeler på medisiner på blå resept foreslås økt med 30 kroner. For de som allerede har utgifter til egenandeler for helsetjenester utover det foreslåtte taket på 1 290 kroner i året, vil egenadelsøkningene for legehjelp og medisiner ikke få noen betydning.

En bedre helsetjeneste

For å øke behandlingstilbudet og bedre kvaliteten på helsetjenestene foreslås det å øke bevilgningen i 1997 med 847 millioner kroner fordelt slik:

Det foreslås også avsatt midler til:

Bevilgningen på 677 millioner kroner for å øke behandlingskapasiteten foreslås fordelt slik:

Innsatsstyrt finansiering

Fra 1. juni 1997 vil det bli innført innsatsstyrt finansiering i sykehusene. Systemet er basert på en blandingsmodell som ivaretar positive sider ved dagens rammefinansieringssystem, samtidig som det tilføres et element av aktivitetsbasert finansiering. Finansieringen er basert på det såkalte DRG-systemet (Diagnose-Relaterte-Grupper). Den statlige refusjonen vil bli tildelt den enkelte fylkeskommune på grunnlag av innsendte aktivitetsdata. Det legges også opp til økt dagkirurgisk aktivitet.

Personelltiltak

Til sammen 70 millioner kroner foreslås avsatt til tiltak for å bedre personelltilgangen og styrke kompetanseutviklingen i sykehus. 20 millioner kroner disponeres til å sikre tilstrekkelig antall turnusplasser for leger, fysioterapeuter og jordmødre. Til sykehusinterne videreutdanninger i sykepleie, utenlandsrekruttering av legespesialister, ultralydutdanning for jordmødre og rekruttering av stråleterapeuter foreslås avsatt 30 millioner kroner. Dessuten foreslås det å benytte 20 millioner kroner til en forsøksordning der behandlingsaktivitet belønnes med midler til kompetanseheving. 3,7 millioner kroner foreslås bevilget til igangsetting av utdanning av operasjonshjelpepleiere.

Nye behandlingsmetoder mot kreft

Det forelås en øremerket satsing på 20 millioner kroner for å bygge ut kapasiteten for utfordringer av nye og lovende behandlingsmetoder mot kreft (høydose cellegift kombinert med benmargstransplantasjoner). I tillegg 10 millioner kroner til å bedre kapasiteten for lindrende strålebehandling og 5 millioner kroner til utforskning av nye metoder for å påvise og behandle tidlig spredning av kreft.

Tilbud om gratis meningokokkvaksine til alle i ungdomsskolen

Siden 1990 har mellom 100 og 200 mennesker blitt rammet av hjernehinnebestennelse (gruppe B og C meningokokksykdom) En tredel av dem som har blitt rammet av sykdommen, er ungdommer. Beregninger antyder at vaksinering over en femårsperiode kan forebygge 270 nye tilfeller, inklusive over 50 dødsfall. Statens institutt for folkehelse vil produsere og distribuere vaksinene.

Oppfølging av Abortmeldingen

Regjeringen foreslår å styrke det forebyggende arbeidet med 5 millioner kroner, og starter bl.a. forberedelsen av et forsøk med utdeling av gratis p-piller for kvinner opp til 25 år.

En bedre eldreomsorg

For å sikre en tilfredstillende standard i pleie- og omsorgssektoren tar departementet sikte på å innføre nye forskrifter i løpet av 1997.
Fortsatt er det omlag 15 000 personer som må dele rom med andre. Utbygging av enerom er en prioritert oppgave samtidig som det er nødvendig å øke det totale tilbudet av omsorgs-boliger og sykehjemspalsser i kommunene. Regjeringen foreslår å sette opp bevilgningene til disse formålene med ytterligere 90 millioner kroner i 1997. Midlene bevilges over Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjett.

150 unge funksjonshemmede ut av sykehjem

Det antas at ca 400 personer under 67 år som bor i alders- og sykehjem, kan dra nytte av og ønsker et botilbud utenfor institusjonen. Det foreslås bevilget 45 millioner kroner for å stimulere kommunene til å etablere alternative boformer for denne gruppen, og departementet øker engangstilskuddet til hver enkelt person. Det legges til rette for at 150 personer får et kommunalt tilbud utenfor institusjon i løpet av 1997. Utflytting må skje i samråd med den enkelte bruker og mest mulig i tråd med brukernes ønsker. For å sikre den enkelte et godt hjelpetilbud, er det et krav at kommunene utarbeider individuelle tiltaksplaner for den enkelte person.

Tiltak for rusmiddelmisbrukere

Innsatsen for rusmiddelmisbrukere foreslås styrket med 12 millioner kroner. Den økte bevilgningen vil først og fremst benyttes til forebyggende rusmiddelarbeid, samt tiltak rettet mot hardt belastede rusmiddelmisbrukere. Det er fortsatt behov for å øke innsatsen rettet mot gravide rusmiddelmisbrukere.

Bedre tilbud til psykisk utviklingshemmede

Det foreslås å øke bevilgningen til tiltak for psykisk utviklingshemmede med tilsammen 69 millioner kroner i forhold til årets budsjett. En vesentlig del av midlene vil gå til kommuner som får ansvaret for særlig ressurskrevende utviklingshemmede.

Avvikling av ordningen med avkorting av pensjon under sykehusopphold

I dag avkortes pensjonen dersom et sykehusopphold varer mer enn fire måneder, og ordningen har de siste årene først og fremst rammet revmatikere. Det foreslås at ordningen avvikles fra 1. mai. Merutgiftene på 1997-budsjettet er anslått til 34 millioner kroner.

Kompensasjon for krigsskadde jøder m.fl.

Stortinget har vedtatt at utenlandske statsborgere og flyktninger som kom til Norge etter krigen skal ha rett til krigspensjon. Ordningen foreslås innført fra 1. juni 1997, og merutgiftene på budsjettet er anslått til 5 millioner kroner.

OPPFøLGING AV FORSLAG I VELFERDSMELDINGEN

• Heving av friinntektsgrensen for revurdering av uføregrad fra 0,5G til 1G
• Utvidelse av "frysperioden" for rett til uførepensjon under arbeidsforsøk
• Forsøk med lavere gradering av uførepensjon enn 50 prosent
• Etablering av forum for integrering av yrkeshemmede.
• Styrking av hjelpemiddelsentralene
• Oppheving av regelen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke må overstige tidligere arbeidsinntekt
• Gunstigere avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt for personer mellom 67 og 70 år
• Økt garantert minste tilleggspensjon for fødte/unge uføre
• Omlegging og økning av grunn- og hjelpestønad
• Økt stønad til gravferdshjelp. Et nytt behovsprøvd tillegg på inntil 8 000 kroner.

Tiltak for enslige forsørgere

Reglene for avkorting av overgangstønad mot arbeidsledighetstrygd (dagpenger) foreslås endret fra 1. mai, og det foreslås bevilget 3,5 millioner til dette på trygdebudsjettet.
Det foreslås videre bevilget 8 millioner kroner for å etablere oppfølgingsordninger for enslige forørgere i alle landets fylker, etter modell av de nettverksprosjekter som er i gang. De øvrige forslag i Velferdsmeldingen som gjelder omlegging av stønader til enslige forørgere vil bli forelått iverksatt med virkning fra 1. januar 1998, for at det skal bli tilstrekkelig tid til forberedelse. I den forbindelse er det foreslått å bevilge 20 millioner kroner til trygdekontorene.

linkdoc006005-991018#docSosial- og helsedepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997

UTENRIKSDEPARTEMENTET:

AKTIV SATSING På INTERNASJONALT SAMARBEID

Årets budsjett legger opp til et omfattende internasjonalt engasjement

• Bistandsbudsjettet øker med 7,4 prosent til 9,2 milliarder kroner
• Øst-Europa-satsingen videreføres. Det opprettes et investeringsfond for Øst-Europa på 70 millioner kroner
• Det foreslås bevilget 1 560 millioner kroner til humanitær bistand, konfliktløsning og styrking av menneskerettigheter
• Det høye nivået på støtten til internasjonalt samarbeid om globale miljøutfordringer opprettholdes. Det foreslås bevilget 1 860 millioner kroner til miljøtiltak for 1997. I våre nærområder videreføres støtten for å bedre atomsikkerheten i Nordvest-Russland
• Det settes av 209 millioner kroner til eksportfremmende tiltak
• Refusjonsordningen for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk foreslås videreført og styrket i tråd med Stortingsmeldingen

Rammer for budsjettet

Til utenriksformål, handel og skipsfart foreslås det for 1997 bevilget 3 344,8 millioner kroner. Det er en nominell økning på 6,2 prosent i forhold til bevilgningen for 1996.

Til utviklingshjelp foreslås det i 1997 bevilget 9 209,4 millioner kroner, en nominell økning på 638 millioner kroner eller 7,4 prosent.

7,4 prosent økning i bistandsbudsjettet

Med en økning i bistandsbudsjettet på 7,4 prosent, vil Norge opprettholde sin plass blant de land i verden som bevilger mest til utviklingshjelp i forhold til brutto nasjonalinntekt (BNI). I 1997 vil utviklingshjelpen utgjøre 0,88 prosent av BNI (etter ny beregningsmåte).

Økningen vil først og fremst bli rettet mot helse og utdanning. Hovedvekten vil bli lagt på å bidra til styrking av grunnleggende sosiale tjenester.

Veksten i støtten til de frivillige organisasjonene fortsetter. Den totale bistanden kanalisert via frivillige organisasjoner forventes å bli godt over 2 milliarder kroner i 1997.

Det er foreslått en økning av den øremerkede bistanden til Afrika på 193 millioner kroner.
Tilsammen vil 50 prosent av norsk bilateral bistand gå til Afrika, mot 47 prosent i 1995.

På den multilaterale siden øker bevilgningene til helse med 55 millioner kroner. Midlene vil bli kanalisert gjennom flere multilaterale organisasjoner, blant annet Verdens Helseorganisasjon.

Det er også foreslått en økning på 50 millioner kroner til utdanningssektoren gjennom ulike organisasjoner.

Tiltak for barn trappes opp. I tillegg til en markert økning i støtten til FNs barnefond UNICEF, foreslås det økte bidrag gjennom multilaterale organer til grunnutdanning, tiltak mot barnearbeid og programmer for barns helse. Norge vil høsten 1997 arrangere en større internasjonal konferanse for å styrke kampen mot barnearbeid.

Samarbeid med de nye demokratiene i Sentral- og Øst-Europa

Regjeringen legger opp til å videreføre tidligere program- og prosjekttiltak overfor Sentral- og Øst-Europa, med særlig vekt på Norges nærområder i Nordvest-Russland og Baltikum. De viktigste virkemidlene i denne satsingen vil være Samarbeidsprogrammet for Øst-Europa, Handlingsplanen for atomsaker, Barentssamarbeidet og Østersjøsamarbeidet. I tillegg kommer Garantiordningen for eksport og investeringer i SUS-landene/Baltikum samt opprettelsen av Investeringsfondet for Øst-Europa.

For å bidra til stabilitet, omstilling til et demokratisk styre og en bærekraftig, markedsorientert økonomi i disse områdene, foreslår Regjeringen totalt å bevilge 255,9 millioner kroner i 1997, fordelt på følgende måte:

Hovedtyngden av det prosjektrettede samarbeidet konsentreres om Nordvest-Russland og Baltikum.

Investeringsfond for Øst-Europa

For å bidra til å fremme norske investeringer i Sentral- og Øst-Europa, foreslår Regjeringen videre å opprette et norsk investeringsfond for Øst-Europa. Til dette formålet foreslås bevilget 70 millioner kroner i 1997. Dette fondet kommer i tillegg til det investeringsfondet for Nordvest-Russland som ble vedtatt opprettet av Stortinget i juni 1996. Begge fondene vil bli administrert av SND.

Garantiordninger

Rammen for den særskilte garantiordningen for eksportkreditter og investeringer i SUS-landene og Baltikum er foreslått utvidet fra 1,8 milliarder kroner til 3 milliarder kroner i 1997. Tapsfondsavsetningen for garantiordningen for SUS/Baltikum er for 1997 fastsatt til 100 millioner kroner.

Humanitær bistand, konfliktløsning og menneskerettigheter

Bevilgningene til nødhjelp i krisesituasjoner, til tiltak for å løse og forebygge konflikter, samt til demokrati- og menneskerettighetstiltak, foreslås videreført på et høyt nivå. I alt foreslås bevilget 1 560 millioner kroner av bistandsbudsjettet til disse formålene i 1997.

Støtten blir kanalisert via norske og internasjonale humanitære organisasjoner, FN-systemet og norske, internasjonale og lokale menneskerettighetsorganisasjoner.

Regjeringens forslag innebærer enkelte økninger av bevilgningene i forhold til 1996. Bevilgningen til Afrika foreslås økt til 353 millioner kroner, særlig på bakgrunn av situasjonen i Rwanda og Burundi. Bevilgningen til tiltak i Latin-Amerika foreslås økt til 60 millioner kroner, spesielt på grunn av freds- og forsoningsprosessen i Guatemala.

Rammen for bevilgningene til det tidligere Jugoslavia holdes på om lag samme nivå. Den humanitære bistanden trappes noe ned, til 250 millioner kroner. Samtidig foreslår Regjeringen at den norske innsatsen i området videreføres gjennom langsiktige tiltak i forbindelse med gjenoppbyggingsarbeidet. Det foreslås bevilget 100 millioner kroner til dette formålet.

Humanitær bistand til Afghanistan og Sør-Kaukasus vil fortsatt bli prioritert. Det samme gjelder innsats i forbindelse med fredsprosessen i Midt-Østen.

Eksportfremmende tiltak

Regjeringen foreslår en bevilgning på drøyt 209 millioner kroner til internasjonalisering og eksportfremme i 1997. Dette vil sikre om lag samme aktivitetsnivå som i 1996. Bevilgningen fordeles som i 1996 på driftstilskudd til Norges Eksportråd og ulike internasjonaliserings-prosjekter.

Utenriksdepartementets del av internasjonaliseringsmidlene vil blant annet gå til å utvikle og gjennomføre regionale handlingsplaner med sikte på å oppmuntre til ny norsk satsing på viktige markeder som Asia, Latin-Amerika, Det sørlige Afrika og Midt-Østen. En egen plan, Kultex, er opprettet for å øke eksporten av kulturbaserte produkter og tjenester. Planen vil bli administrert av Norges Eksportråd.

Atomsikkerhet

Det er en prioritert oppgave for Regjeringen å arbeide for å redusere faren for radioaktiv forurensning i våre nærområder. Det foreslås for 1997 bevilget 100 millioner kroner til atomsikkerhetstiltak.

Norge ønsker å være en pådriver i det internasjonale samarbeide med russerne på dette området. Fra norsk side legger man også stor vekt på at andre land også deltar i dette viktige arbeidet.

Den norske innsatsen de 2-3 siste årene har gitt positive resultater. Norskfinansierte tiltak har bidratt til å redusere faren for alvorlige ulykker ved Kola-kraftverket. Dette arbeidet vil bli videreført i 1997.

Mye av innsatsen i tiden fremover vil være miljøvernsamarbeid i forbindelse med opphugging av utrangerte russiske atomubåter. Fra norsk side ser man med sterk uro på opphopningen av atomavfall fra ubåter og den fare for ulykker og forurensning som dette medfører. Man vil også videreføre samarbeidet med Russland og andre land vedrørende atomlagringsskipet "Lepse" og om fullføring av renseanlegget for flytende lavradioaktivt avfall i Murmansk.

Internasjonalt miljøsamarbeid

Utenriksdepartementet er ansvarlig for å samordne Norges arbeid med å fremme en bærekraftig utvikling internasjonalt. I departementets strategi søkes dette oppnådd ved å integrere miljøhensyn i alle prosjekter og programmer og ved å øke den direkte miljørettede bistanden. Dette gjelder både støtte til land i Sentral- og Øst-Europa og bistand til land i Sør.

Den norske innsatsen for samarbeid om globale miljøutfordringer videreføres i 1997 på samme høye nivå. Utenriksdepartementet foreslår totalt en bevilgning på 1 860 millioner kroner til miljøtiltak for 1997, mot 1 801 millioner kroner bevilget for 1996.

Klimatiltak

Dertil foreslås ca. 23 millioner kroner for finansiering av klimatiltak i andre land. Slike tiltak vil bli gjennomført dels i samarbeid med Verdensbanken, dels direkte med de aktuelle land. Det er i 1996 inngått et prosjektsamarbeid mellom Costa Rica og Norge der felles gjennomføring av klimatiltak kombineres med nasjonale tiltak i Costa Rica for skogbevaring og beskyttelse av biologisk mangfold.

EFTA, EFTA-domstolen og overvåkingsorganet ESA

Det norske tilskuddet til EFTA for 1997 vil ligge på 333 millioner kroner. Tilskuddet er fordelt på EFTA-sekretariatet, EFTA-domstolen og Overvåkingsorganet ESA. I tillegg kommer Låne- og tilskuddsordningen i tilknytning til EØS-avtalen, som utgjør 217 millioner kroner av 1997-bidraget.

Etter nedbyggingen av EFTA-organene i 1995 som følge av EU-medlemskap for Finland, Sverige og Østerrike er personalrammene nå tilpasset de reduserte behovene. Budsjettrammene for EFTA-organene kan begrenses til samme nivå som i 1996. Det er imidlertid fortsatt uavklart om det kan påløpe tilleggsutgifter forbundet med at tidligere ansatte i EFTA-sekretariatet har anlagt sak i ILO med krav om høyere kompensasjon enn det som ble tilstått ved fratredelse.

Refusjonsordning for sysselsetting av sjøfolk

Regjeringen ønsker å videreføre og styrke refusjonsordningen i tråd med Stortingsmeldingen "Hvor fartøy flyte kan" for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk. Det foreslås derfor at det avsettes en bevilgning på 339 millioner kroner for skip i det ordinære registeret NOR, for skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister NIS med full norsk sikkerhetsbemanning og NIS-passasjerskip som satser på norsk bemanning. Rederiene vil få dekket 19 prosent av sjøfolkenes brutto lønnsutgifter.

I tillegg foreslår Regjeringen en videreføring av den egne ordningen for NIS-skip med en bevilgning på 75 millioner kroner. For å komme inn under denne ordningen må skipsledelsen og to stillinger for voksne underordnede, samt to opplæringsstillinger, være besatt av sjøfolk med skatteplikt til Norge. For å styrke rekrutteringen vil det bli gitt en større andel refusjon til lavere offisersstillinger og opplæringsstillinger.

Regjeringen legger vekt på at ordningen skaper arbeidsplasser for norske sjøfolk på norske skip, og på at det skapes nye arbeidsplasser på skip i NOR- og NIS-registeret.

Regjeringen ser det som positivt at det har vært en vekst i antall arbeidsplasser i den norske flåten etterhvert som disse ordningene har blitt etablert.

Pressekontakter:

Pressetalsmann Ingvard Havnen, tlf.: 22 24 30 10

Informasjonsleder for handelssaker Tove Gartland, tlf.: 22 24 37 06

Informasjonsleder for bistand Hans J. Frydenlund, tlf.: 22 24 39 09

linkdoc006005-991019#docUtenriksdepartementets hovedside for statsbudsjettet 1997