Stramt budsjett for fortsatt økt sysselsetting

Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf: 22 24 41 09, priv: 66 78 77 96, personsøker: 966 38481

Pressemelding 4. oktober 1996

Internett adresse: http://odin.dep.no/bud97/

1 av 5 sider totalt

___________________________________________________________________________

STRAMT BUDSJETT FOR FORTSATT ØKT SYSSELSETTING

Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Mange flere er kommet i arbeid, og arbeidsledigheten er på vei ned. Regjeringen legger opp til en økonomisk politikk i 1997 som støtter opp om en fortsatt balansert oppgang i norsk økonomi. Dette krever en stram budsjettpolitikk. Innenfor en lav utgiftsvekst er det likevel funnet rom for betydelige satsinger på mange områder, blant annet helse, omsorg og skole.

Statens inntekter fra Fastlands-Norge er på 358 milliarder kroner i 1997, eller vel en tredel av bruttonasjonalproduktet (BNP). Av dette utgjør skatter og avgifter omlag 75 prosent. De viktigste er inntektsskattene og merverdiavgiften.

Utgiftene - når olje- og gassvirksomheten er holdt utenfor - er på 382 milliarder kroner. Det betyr at statsbudsjettet har et oljekorrigert underskudd på vel 24 milliarder kroner. Det overføres 24 milliarder fra Statens petroleumsfond, slik at statsbudsjettet går i balanse. Det betyr at 41 av de om lag 65 milliarder kronene som er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten settes av i petroleumsfondet.

Budsjettpolitikken - eller finanspolitikken - brukes aktivt for å jevne ut svingningene i økonomien og styrke sysselsettingen. Med god vekst i økonomien legges det opp til lav samlet utgiftsvekst i statsbudsjettet for 1997.

Hovedtrekkene i budsjettpolitikken for 1997 er :

• Statsbudsjettets utgifter anslås å øke reelt med om lag ¼ prosent fra anslag på regnskap 1996 til 1997. Da er det korrigert blant annet for forhold som gjør det vanskelig å sammenligne budsjettene for forskjellige år. I forhold til vedtatt budsjett for 1996 innebærer budsjettforslaget for 1997 en reell, underliggende utgiftsvekst på om lag ¾ prosent.
• Skatte- og avgiftsnivået holdes reelt sett om lag uendret.
• Det overføres 24,2 milliarder kroner fra Statens petroleumsfond for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd.
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 65,1 milliarder kroner. Nettoavsetningen i Statens petroleumsfond anslås dermed til 40,9 milliarder kroner. I tillegg anslås Statens petroleumsfond å få 2,4 milliarder kroner i renteinntekter i 1997.
• Målt ved den olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettindikatoren, innebærer budsjettopplegget for 1997 en innstramming tilsvarende om lag 1 prosent av BNP for Fastlands-Norge . Dette innebærer at statsbudsjettet bidrar til å dempe aktiviteten i økonomien.
• Overskuddet i offentlig forvaltning, der også kommunene inngår, anslås til 54 milliarder kroner i 1997, mot vel 55 milliarder kroner i 1996. Det er dette overskuddsbegrepet for offentlig sektor som vanligvis brukes i internasjonale sammenligninger. Det anslåtte overskuddet i 1997 tilsvarer 5,1 prosent av BNP.

Regjeringen legger vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. For 1997 legges det til grunn en lønnsvekst på 3 1/2 prosent. Med en anslått prisstigning på 2 1/2 prosent, gir dette en reallønnsvekst på 1 prosent.

Arbeidsmarkedspolitikken innrettes slik at ledigheten ikke festner seg, men fortsatt kan reduseres. For 1. halvår 1997 legges det opp til 34 000 tiltaksplasser. Tiltaksnivået i 2. halvår 1997 vil bli vurdert nærmere i Revidert nasjonalbudsjett 1997.

Hovedlinjene i penge- og valutapolitikken ligger fast. Den operative retningslinjen for

Norges Bank er at pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer.

Skatter

Skatteopplegget for 1997 er i hovedsak basert på en videreføring av det skattesystemet som er etablert fra og med skattereformen 1992, og har følgende hovedelementer:

• Øvre grense i minstefradraget justeres opp med om lag 1½ prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3½ prosent. Grensene for toppskatten overreguleres med om lag 2 prosentpoeng. Formålet med overreguleringen er å hindre at stadig flere med middels inntekter må betale toppskatt. Toppskatten vil i 1997 gjelde inntekter over 233 000 kroner i klasse 1 og 282 500 i klasse 2.
• Generelle fradrag og inntektsgrenser justeres med den anslåtte lønnsveksten. Mer spesielle fradrag, samt særfradraget for alder og uførhet mv., holdes nominelt uendret fra 1996 til 1997.
• De generelle satsene i barnetrygden foreslås holdt på samme nominelle nivå som gjennomsnittet for 1996. Småbarnstillegget oppjusteres med 2½ prosent. Forsørgerfradrag og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms videreføres fra 1996 til 1997.

Avgifter

I avgiftsopplegget for 1997 legges det i hovedsak opp til samme reelle avgiftsnivå som i 1996, dvs. at mengdesatser prisjusteres og at verdiavgifter holdes uendret.

Regjeringen vil allerede i 1997 redusere tollsatsene på industrivarer til det nivået Norge har forpliktet seg til innen 1999/2004 (Avtalen om tollreduksjoner i Verdens Handelsorganisasjon).

Regjeringen foreslår å endre bilavgiftene for noen biltyper. "Flerbruksbilene" får en avgiftslettelse ved at vektdelen av engangsavgiften reduseres for tunge biler. Samtidig foreslås det at kombinerte biler ikke lenger skal være egen avgiftsklasse. Engangsavgiften på motorsykler foreslås basert på slagvolum, motoreffekt og stykkavgift, i stedet for verdi.

Avgifter på autodiesel blir foreslått økt med 2 prosent utover prisstigning, slik at avgiftsforskjellen mellom bensin og autodiesel blir noe mindre.

Avgiften på røyketobakk foreslås økt med vel 8 prosent og avgiften på sigaretter og andre tobakksvarer med vel 4 prosent utover prisstigning.

Når alle endringer for avgifter og toll ses under ett, opprettholdes statens inntekter.

Økonomiske hovedtall

I Nasjonalbudsjettet 1997 legger Finansdepartementet fram nye anslag for norsk økonomi.

Norsk økonomi er inne i en god utvikling. Etter tegn til svakere vekst gjennom andre halvår i fjor har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg klart opp igjen inneværende år. Konjunkturoppgangen fortsetter i 1997, men veksten ligger an til å bli noe lavere enn i inneværende år.

BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med 3½ prosent i 1996 og 2½ prosent i 1997. Som følge av fortsatt sterk økning i oljeproduksjonen kan veksten i samlet BNP komme opp i over 5 prosent i 1996 og vel 3 prosent i 1997.

Det private forbruket anslås å øke med 4 prosent fra 1995 til 1996. Varekonsumet, og spesielt antallet førstegangsregistrerte biler, har økt kraftig hittil i år. I 1997 anslås det private forbruket å øke med 3¼ prosent. Kraftig vekst i kjøp av biler bidrar til at det private konsumet vokser noe mer enn husholdningenes inntekter i 1996.

Boliginvesteringene anslås å synke litt i 1996. I de siste månedene har imidlertid igangsettingen av nye boliger tatt seg opp. I 1997 anslås en vekst på nesten 12 prosent.

Etter en økning i investeringene i fastlandsbedriftene på 42 prosent siden 1993, synes forholdene fortsatt å ligge til rette for høye investeringer. I inneværende år ventes en vekst på 13 prosent og neste år en ytterligere oppgang på 3½ prosent.

Investeringene i oljevirksomheten antas å falle moderat i 1996, og øke noe igjen i 1997.

Til tross for forholdsvis svak vekst blant våre handelspartnere, har den tradisjonelle vareeksporten fra norske bedrifter tatt seg betydelig opp så langt i år. Veksten i inneværende år er klart oppjustert fra Revidert nasjonalbudsjett. Den sterke økningen har sammenheng med at norske eksportører har klart å vinne innpass i nye markeder, særlig i Asia. Høyere internasjonal vekst neste år tilsier en fortsatt høy eksportøkning.

Den sterke oppgangen i økonomien har gitt en betydelig bedring i arbeidsmarkedet. Fra 1995 til 1996 anslås sysselsettingen å øke med om lag 50 000 personer. Sysselsettingen vil dermed ha økt med nesten 120 000 personer i løpet av tre år. Neste år legges det til grunn en ytterligere økning på 25-30 000 personer. Arbeidsledigheten anslås å avta fra 4,9 prosent i fjor til 4¼ prosent i år. I 1997 ventes den å falle ytterligere til 4 prosent.

Konsumprisindeksen økte med 1,5 prosent fra august 1995 til august 1996. De siste månedene har økte strømpriser trukket prisstigningen opp. Likevel forventes ikke konsumprisene å øke mer enn 1¼ prosent fra 1995 til 1996 som gjennomsnitt. Det er ¾ prosent lavere enn hos våre handelspartnere. I 1997 anslås konsumprisene å øke med 2½ prosent. Den økte prisstigningen fra 1996 til 1997 skyldes blant annet at lønnsveksten har tatt seg opp i år - og at den lave prisstigningen i år er påvirket av nedgangen i bilavgiftene fra siste årsskifte.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet anslås til om lag 66 milliarder kroner i 1996 og 71 milliarder kroner i 1997. Anslagene bygger på en gjennomsnittlig oljepris i 1996 og 1997 på hhv. 125 og 115 kroner pr. fat.

I Nasjonalbudsjettet presenteres også beregninger for årene 1998-2000. For denne perioden anslås en gjennomsnittlig produksjonsvekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent. For BNP i alt anslås veksten til 2¼ prosent.

Økonomiske hovedtall ¹⁾>. Prosentvis volumendring fra året før

¹⁾> Anslag for 1996 og 1997

Pressekontakter i Finansdepartementet:

Økonomiavdelingen: Ekspedisjonssjef Tore Eriksen, tlf.: 22 24 45 00
Finansavdelingen: Ekspedisjonssjef Ole Hovland, tlf.: 22 24 43 00
Skatteøkonomisk avdeling: Ekspedisjonssjef Hans H. Scheel, tlf.: 22 24 45 52
Avgifts- og tollavdelingen : Ekspedisjonssjef Tom Rådahl, tlf.: 22 24 42 00
Informasjonskontoret: Informasjonssjef Anne-Sissel Skånvik, tlf.: 22 24 41 09