Historisk arkiv

Beredskapen i påskefjellet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Justis- og politidepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Justisdepartementet


29. mars 1996

Beredskapen i påskefjellet

Beredskapen i påsken er forsterket ved enkelte politikamre og lensmannskontorer. Dette vil være en styrke også for redningstjenesten. Enkelte politikamre og lensmannskontorer har utarbeidet spesielle planer med tanke på trafikken i fjellet.

I tillegg vil de frivillige hjelpeorganisasjonene utplassere sine ressurser og etablere beredskap på de mest aktuelle stedene for å stå til disposisjon for redningstjenesten.

Hovedredningssentralene tar ikke sikte på å etablere spesiell redningshelikopterberedskap i fjellet i påsken, bortsett fra et sivilt helikopter i Lom. Erfaringen tilsier at redningstjenestens behov kan dekkes fra de permanente redningshelikopterbasene på Sola, Ørland, Bodø, Banak, Vigra og Rygge. Det kan også leies inn sivilt helikoptermateriell ved behov. Skulle forholdene og behovet tilsi det, kan også hovedredningssentralene foreta kortvarig utplassering av redningshelikopter i aktuelle fjellområder.

Slik er redningstjenesten bygd opp:

Redningstjenesten i Norge er et samarbeid mellom offentlige institusjoner, private organisasjoner og merkantile virksomheter. Hovedredningssentralene og politiet koordinerer dette samarbeidet. Hovedredningssentralene i Stavanger og Bodø leder og koordinerer redningsaksjoner i sin landsdel . Hovedredningssentralene har fast ansatt redningspersonell.

Oppgave

Redningstjenesten har som oppgave å redde mennesker fra død eller skade i akutte ulykkes- eller faresituasjoner. Ved store aksjoner innkalles redningsledelsen ved hovedredningssentral og lokal redningssentral. Politimesteren er formann i redningsledelsen og har med medlemmer fra viktige institusjoner. Politimesteren kan også tilkalle andre rådgivere ved behov.

Store ressurser

Redningstjensten kan benytte et stort register av ressurser. Helikoptrene fra Forsvarets 330-skvadron er en hjørnestein i redningsberedskapen. Men også redningsskøytene, forsvarets fartøy og mannskaper, fiskefartøy og frivillige organisasjoner trekkes med og utgjør en verdifull ressurs i redningsberedskapen.

Hovedredningssentralene leder normalt redningsaksjoner til sjøs, mens de lokale redningssentraler leder aksjoner på land. Når aksjonene ledes lokalt, vil hovedredningssentralen bringe inn støtte, for eksempel fly og helikopter. Samarbeidet mellom hovedredningssentral og lokal redningssentral fungerer godt.

Ved leteaksjoner på land er frivillig mannskap en vesentlig del av beredskapen. Den lokale redningssentralen kan for eksempel kalle inn mannskaper fra Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller andre frivillige organisasjoner og enkeltpersoner i lokalbefolkningen.

Økonomi

De frivillige gjør et stort og ubetalt arbeid for å redde menneskeliv. Over redningstjenestens budsjett får de dekket sine faktiske utgifter.

Hovedredningssentralenes budsjett er på 21 000 000 kroner for 1996. Alle offentlige institusjoner, inkludert politiet, dekker sine egne utgifter.


Lagt inn 29 mars 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen