P R E S S E M E L D I N G
Justisdepartementet

26. april 1996

Stortingsmelding om flommen på Østlandet

Regjeringen legger i dag fram Stortingsmeldinga om flommen på Østlandet. Meldinga konkluderer med at krisehåndteringen under flommen i hovedsak var tilfredsstillende. Erfaringene fra flommen gjør det derfor ikke nødvendig å fastsette nye hovedprinsipper for krisehåndtering i fred. Det er likevel behov for å gjennomgå og forbedre enkelte sider ved beredskapen, blant annet på varslingssida.

Det legges ikke opp til en spesiell beredskapsordning for flomkatastrofer. Det har vært et mål at forslagene til tiltak skal gjelde for flere former for kriser i fredstid, slik at vi står bedre rustet uansett hvilke kriser som inntreffer i framtida.

Samlet viser erfaringene at beredskapen mot kriser i fred fortsatt må være forankret i kommunene og det ordinære beredskaps-apparatet, mens regionale og sentrale forvaltningsnivåer må ha en tilretteleggings- og samordningsfunksjon.

Det foreslås ikke endringer i kommunenes økonomiske ansvar for å iverksette tiltak, eller oppgjør etter katastrofesituasjoner. Meldinga signaliserer at også i framtida kan kommunene få økonomisk oppgjør etter de samme retningslinjene som gjaldt under flommen.

Meldinga peker blant annet på følgende sentrale forbedringspunkter:

• Varslingssystemene og rapporteringsrutinene for kriser i fredstid skal gjennomgås for å skape hensiktsmessige og enhetlige rutiner.
• Kommunene må planlegge et eget ledelsesapparat for krisesituasjoner. Samarbeid i en krisesituasjon mellom kommuner og andre aktører, bør skje gjennom de kommunale beredskapsrådene.
• Forbedring av den kommunale beredskapsplanleggingen skal skje gjennom en ytterligere satsing på tilretteleggings- og motivasjonsarbeid fra beredskapsmyndighetenes side.
• Prinsippet om at bistand fra forsvaret og sivilforsvaret skal avgrenses til akutte krisesituajoner, foreslås videreført.
• Også under framtidige kriser av stort omfang vil Regjeringen vurdere å etablere et midlertidig, sentralt organ på høyt nivå for å samordne departementenes innsats.

Kommunene klarte under flommen å organisere virksomheten slik at tjenestetilbudet i hovedsak kunne opprettholdes og innbyggerne kunne få nødvendig støtte og hjelp i den vanskelige situasjonen. Arbeidet som ble utført av myndighetene for å begrense skadeomfanget og opprettholde tjenestetilbudet til publikum, fungerte godt. I tillegg gjorde både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner en verdifull innsats.