Justisminister Grete Faremo

Statsråd Grete Faremos innlegg på seminar om ytringsfrihet

19. september 1995

"Kjære seminardeltakere!

Jeg vet at jeg har kulturministeren med meg når jeg vil innlede med å rette en hjertelig takk til innlederne og andre som har deltatt i debatten her i dag. Vi har ønsket å belyse ytringsfriheten i vårt land i et videre perspektiv enn det tradisjonelle juridiske, og det synes jeg vi har lyktes med.

Etter en lang og innholdsrik dag vil jeg ikke driste meg til å foreta noen tradisjonell oppsummering av debatten. Jeg vil i stedet prøve å rette søkelyset fremover.

Vi kan glede oss over å leve i et av de landene i verden med størst ytringsfrihet. Dette gjelder både den formelle juridiske siden av ytringsfriheten, og de reelle mulighetene til å ytre seg, gjennom en mangfoldig og omfattende medieflora. Som et av få land, selv i Vest-Europa, har vi dessuten regler om allmenhetens rett til innsyn i forvaltningens saksdokumenter.

Utviklingen gir imidlertid god grunn til å gå inn i en grunnleggende debatt om ytringsfrihetens kår.

Den tekniske utviklingen stiller oss overfor en ny og stadig mer internasjonalisert mediesituasjon. Dyr teknologi og grenseløse markeder kan gjøre medieverdenen til en arena der man må være kapitalsterk for å komme til orde, og der den enkelte nasjonalstat kan stå nokså maktesløs overfor utviklingen. Medietilbudet og informasjonsstrømmen øker stadig, uten at det nødvendigvis gir seg utslag i en tilsvarende utvikling i det innholdsmessig mangfold.

Videre har samfunnet gjennomgått en utvikling i retning av stadig mindre respekt for tradisjonell autoritet, og stadig større åpenhet om emner som tidligere var tabu. Dette setter også sitt preg på massemedia. Vi kan vel alle fra tid til annen ha blandede følelser overfor denne utviklingen.

La meg derfor slå klart fast: En utvikling i retning av mer inngående og innsiktsfull kritikk av dem som utøver makt, både innen næringslivet og i offentlige organer, er av det gode, og representerer en styrking av demokratiet. Åpenhet og debatt omkring vanskelige problemer i menneskenes liv er også nødvendig dersom vi skal som samfunn skal kunne gjøre noe med disse problemene.

Denne utviklingen gir imidlertid på mange måter media et større ansvar enn før. Pressen opptrer ikke bare som en observatør til den politiske prosess, men er i realiteten en aktiv medspiller i denne prosessen. Og den stadig åpnere omtalen av vanskelige og vonde enkeltsaker som involverer privatpersoner, medfører et stort ansvar, både overfor dem som omtales, og overfor det publikum som blir presentert for menneskelige tragedier og råskap.

Misforstå meg ikke: Det er slett ikke min mening at de trekk ved utviklingen som mange vil stille et spørsmålstegn ved, nødvendigvis skal møtes med nye lover og offentlige inngrep. Kanskje vi isteden bør nå frem til ny erkjennelse av hvilken rolle myndighetene ikke kan spille i forhold til disse vanskelige spørsmålene.

Men jeg vil håpe at også medienes representanter vil gå inn i debatten med vilje til ansvar og sans for helhet og proporsjoner.

Som dere er kjent med, ønsker regjeringen å sette ned en ytringsfrihetskommisjon som skal utrede en modernisering av ytringsfrihetsvernet i grunnloven. Dette seminaret har delvis vært tenkt som en opptakt til arbeidet med å utforme mandatet og sammensetningen av kommisjonen. Regjeringens målsetting er at kommisjonens mandat og sammensetning vil gjøre den til et egnet forum for en grunnleggende gjennomtenkning av hvilket vern ytringsfriheten trenger i fremtiden. Her må kommisjonen nødvendigvis måtte veie hensynet til ytringsfriheten mot andre grunnleggende hensyn. Vi kommer ikke forbi at hensynet til ytringsfriheten og f eks hensynet til enkeltindividets menneskeverd av og til kan komme i konflikt med hverandre. Ikke noe samfunn jeg kjenner til har vært villig til å gi ytringsfriheten forkjørsrett alltid og i enhver situasjon. Dermed er det ikke sagt at grensene fortsatt skal trekkes slik det gjøres i dag. Det er lett å peke på ufullkommenheter i dagens § 100 i grunnloven.

En slik grunnlovsutredning vil nødvendigvis ta noen tid. I mellomtiden vil det skje mye som hvert på sitt felt vil skape debatt omkring ytringsfriheten og informasjonsfriheten i vårt samfunn. Disse debattene vil sikkert gi verdifulle innspill også til kommisjonens arbeid.

Departementet vil om kort tid sende Straffelovrådets utredning om reform av injurielovgivningen ut på høring.

Som dere er kjent med, vil regjeringen videre fremme en stortingsmelding om praktiseringen av offentlighetsprinsippet.

Jeg vil også nevne at regjeringen vil nedsette et utvalg for å foreta en generell gjennomgang av personregisterlovgivningen.

Jeg er derfor sikker på at vi i tiden fremover vil få en frisk debatt om ytringsfrihet og informasjonsfrihet, parallelt med arbeidet i den ytringsfrihetskommisjonen som skal nedsettes. Jeg ser frem til en åpen og konstruktiv debatt om dette viktige emnet.

Takk for oppmerksomheten!