Justisminister Grete Faremo

Statsråd Grete Faremos innlegg under storbykonferansen i Stavanger

20. september 1995

I. INNLEDNING - økende voldstendenser i Norge:

Vold er et økende problem i vårt samfunn. Ikke minst er grov vold mot eldre, mot barn og kvinner opprørende i sin råskap. Også økningen av vold blant unge menn er svært foruroligende. Volden er i første rekke en tragedie for dem som rammes. Voldskriminaliteten rammer imidlertid ikke bare ofrene. Den gir langt flere en følelse av utrygghet og engstelse i hverdagen, samtidig som den i økende grad utfordrer den almenne trygghet og tilliten til vår samfunnsorden.

Det er et mål for Regjeringen å utvikle et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn. Justissektoren skal være drivkraften i arbeidet med å redusere volden. Det finnes ingen enkle løsninger i dette arbeidet. Årsaken til vold, andre kriminelle handlinger eller annen uakseptabel oppførsel skyldes svært komplekse sammenhenger. Forebygging av vold stiller derfor krav til samarbeid mellom forskjellige etater, profesjoner og private og offentlige organisasjoner.

Det aller viktigste er dog holdningene som skapes i hjemmene.

I 1993 la regjeringen frem et nasjonalt forebyggingsprogram for økt trygghet og nærhet i hverdagen. Flere av tiltakene er gjennomført og nye tiltak er iverksatt. Regjeringen har derfor nylig revidert handlingsplanen. Utgangspunktet for den reviderte planen er planen fra 1993, men innsatsen på området er ytterligere styrket. Programmet er basert på synliggjøring av felles innsats gjennom tverrdepartementale tiltak i samarbeid mellom etater og profesjoner, og omfatter en rekke tiltak med den målsetting å forebygge vold. 8 departementer er engasjert i arbeidet som nå er godt i gang.

Kriminalitetstviklingen de siste årene - aktuelle tall

Kriminaliteten har økt betydelig i flere tiår. Et typisk trekk ved utviklingen det siste tiåret er at det har skjedd en forgroving av forbrytelsene. Mest utpreget er tendensen til forgroving i forbindelse med volds- og sedelighetskriminalitet.

På landsbasis har vi sett gledelige tegn til stagnasjon i den samlede, registrerte kriminaliteten etter 1989. For enkelte lovbruddtyper har det også funnet sted en nedgang. Denne tendensen finner vi ikke igjen for volds-kriminaliteten. Den har fortsatt å øke også i 1990-årene. Særlig har den grove volden økt.

Positive trekk finnes dog. Flere tiltak, blant dem gatevoldsaksjonen, har ført til at økningen i volden har flatet ut. Dette positive trekket ser vi nå flere steder - blant annet her i Stavanger.

I 1990 ble det anmeldt 9259 forbrytelser mot liv, legeme og helbered. Tallene for årene 1991 til 1994 var henholdsvis 9982, 10809, 11466 og 11859. Tallet for første halvår i 1995 er 6021. I tillegg til de anmeldte forbrytelsene vet vi at et stort antall lovbrudd ikke blir anmeldt. Ifølge levekårsundersøkelsen fra 1991 er det grunn til å tro at mindre enn ti prosent av voldstilfellene blir anmeldt til politiet.

Til tross for disse nedslående tall er det grunn til å understreke at vi lever i et land med lav voldskriminalitet i forhold til de fleste andre nordiske land og Europa forøvrig.

Nordisk statistikk for 1994 gir bl.a. en oversikt over antall overfall/mishandling( assault ) og drap registrert av politiet i de nordiske land. Tabellen viser følgende tall for 1992:

Land	Overfall	Drap	Befolkning pr 1.1.93
Danmark	8 741	62	5 180 614
Finland	19 086	155	5 054 982
Norge	9 298	50	4 299 167
Sverige	45 232	174	8 692 013

(merknad: disse tallene er de "nyeste" tallene for nordisk statistikk på området.)

Vi har satset mye på voldsbekjempelse de siste årene. Jeg vil kort nevne noen av de mest aktuelle satsningsområdene:

• Politiets innsats mot voldskriminalitet er forsterket gjennom gatevoldaksjonen. Gatevoldsaksjonen har vært ført siden august 1993, og gjennomføres i dag ved 16 politidistrikter, herunder i Stavanger.
• Foruten å fokusere på gatevold er det initiert en økt satsing på å bekjempe vold i hjemmet.
• Man arbeider videre for å bedre voldsofrenes stilling. Jeg kan i den forbindelse kort nevne at:
  • om få uker kommer en informasjonsbrosjyre til kriminalitetsofre om hvilke rettigheter de har, hvor de kan henvende seg, hvem de kan søke hjelp hos o.l.
  • I løpet av høsten skal det opprettes et kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Senteret skal systematisere og formidle kunnskap om vold og voldsofre, samt utvikle kunnskap gjennom forskning. Senteret vil være operativt fra 1. januar 1996.
  • Departementet vil etablere offerhjelpmottak som prøveprosjekt i noen politidistrikter. Offermottakene skal gi hjelp, råd og veiledning til ofre for kriminalitet som henvender seg til mottakene.
• Forebyggende arbeid er et viktig og prioritert arbeid i politiet.
• Handlingsplanen mot vold i bildemediene.

Gatevoldaksjonen - Forsterket innsats mot vold

Før jeg går nærmere inn på regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene vil jeg benytte anledningen til å si noe om gatevoldaksjonen.

I 1995 er det avsatt tilsammen 30 millioner kroner til tiltak for å redusere voldskriminaliteten til de største byene i Norge. Disse midlene er øremerket gatevoldaksjonene, og kommer i tillegg til politiets ordinære innsats mot voldskriminalitet. Bekjempelse av voldskriminalitet er imidlertid ikke bare et spørsmål om økte ressurser. Like viktig er det å utnytte de eksisterende ressursene strategisk og målrettet.

Politiets innsats mot voldskriminalitet er forsterket gjennom gatevoldaksjonen. Aksjonen begynte høsten 1993, og omfatter i dag 16 politidistrikt, herunder Stavanger politidistrikt. Gatevoldaksjonen er i utgangspunktet en opptrapping av innsatsen mot voldsutviklingene i de største og mest voldsbelastede byene.

Foruten å fokusere på "gatevold" er det initiert en økt satsing på å bekjempe vold i hjemmet.

Gatevoldaksjonen har to hovedmål;

• å bekjempe og redusere vold på offentlige steder og i forbindelse med skjenkesteder
• å skape trygghet og øke synliggjøringen av politiet for publikum.

Politiet skal gjennom kartlegging og analyse av voldskriminaliteten i politidistriktene iverksette en rekke tiltak. Jeg vil kort nevne noen;

• Politiet skal gjennom tilstedeværelse og synliggjøring skape trygghet for publikum. Uniformerte fotpatruljer skal prioriteres. Hovedfilosofien når det gjelder aksjonen er at politiet skal være på rett sted til rett tid.
• Politiet skal virke konfliktdempende og gripe inn der det er fare for at vold kan utvikle seg.
• Politiet skal drive oppsøkende virksomhet mot skjenkesteder, herunder veilede og samarbeide med dørvakter.
• Politiet skal arbeide tverretatlig og tverrfaglig for å bekjempe volden.
• Politiet skal avdekke og bekjempe vold mot eldre og vold i familien.
• Politiet skal sørge for rask etterforskning for å legge grunnlaget for en hurtig oppfølging av voldssakene fra påtalemyndighetens side.

Vi har sett gode resultater i storbyene, herunder i Stavanger, etter målbevisst arbeid mot voldskriminaliteten. Evaluering av gatevoldaksjonene i 1993 og 1994 viser at aksjonen etter departementet og politiets mening har vært vellykket. Politiets økte tilstedeværelse og synliggjøring har virket konfliktdempende. Politiet har positivt forhindret konflikter mellom potensielle voldsutøvere og offere. Politiet har videre fått positive tilbakemeldinger fra publikum som har uttrykt at de føler økt trygghet ved politiets innsats mot gatevold. I flere av de største byene ser vi at antall voldsanmeldelser er i ferd med å reduseres i de områdene hvor politiet setter inn ressurser. Dette viser at det nytter å bekjempe volden i sentrum av storbyene.

Undersøkelser viser at en stor andel legemskrenkelser skjer i tilknytning til skjenkesteder hvor gjerningsmannen og/eller offer er påvirket av alkohol. Politikamrene har viet skjenkesteder stor oppmerksomhet under gjennomføringen av gatevoldaksjonen. Samarbeid med de ansatte, dørvaktkurs og oppsøkende virksomhet fra politiets side har gitt resultater. Ansatte ved skjenkesteder har gitt uttrykk for at føler økt trygghet og at de som en konsekvens av samarbeidet lettere takler konfliktsituasjoner.

II Sammenheng mellom samfunnsvold og medievold?

Stadig oftere blir økningen i bildemedienes formidling av grov vold trukket frem som en forklaring på de økende voldstendensene i samfunnet. Man kan ikke gi noen entydig svar på sammenhengen mellom vold i bildemediene og vold i samfunnet. Senere tids forskning viser imidlertid at det er en slik sammenheng ved at vold i bildemediene kan bidra til å forsterke og befeste en negativ utvikling hos barn i en ugunstig oppvekstsituasjon.

Mens bare en begrenset gruppe blir utøvere av de ekstreme voldshandlinger som mediene stadig oftere melder om, vil den økende opplevelse av vold gjennom mediene kunne bidra til større likegyldighet overfor vold hos langt flere. Ettersom vi ikke kan endre eller reagere direkte i forhold til de voldelige situasjoner og beskrivelser som vi eksponeres for i bildemediene, kan seere som resultat av dette utvikle en følelsesmessig og pasifiserende avstand til det som i nest omgang oppleves i det virkelige liv. Dersom våre evner til å reagere mot overgrep og vold blir svekket, får vi et kaldere samfunn. Dermed kan veien legges åpen for en ytterligere økning av vold som uttrykk for frustrasjon og markeringsbehov, og som middel til konfliktløsning innen nærmiljø og familie.

Mange menneskers oppfatning av vold og kriminalitet bygger i hovedsak på inntrykk fra mediene, og ikke på egne erfaringer. For mange fører dette til en frykt for å bli utsatt for vold eller annen kriminalitet som er langt større enn den virkelige situasjonen skulle tilsi. For dem det gjelder er angsten likevel reell.

Utviklingstrekk

Frem til 1980 var det norske mediebildet relativt oversiktlig. Levende bilder ble i all hovedsak formidlet gjennom det kommunale kinosystem og NRK`s ene fjernsynskanal. I løpet av de siste tiår har mediebildet blitt stadig mer spesialisert og fragmentert. Stadig flere har tilgang på satelittformidling av fjernsyn, PC og dataspill. De som har tilgang til og kunnskap om bruken av det nye medietilbudet, står overfor et enormt tilfang av opplevelser og informasjon.

Svært mange føler seg imidlertid fremmedgjort i forhold til den teknologiske utviklingen; En utvikling som kan svekke felleskulturen i samfunnet så vel som i den enkelte familie, og vanskeliggjøre de voksnes rolle som korrektiv og kontrollinstans i forhold til barn og unges mediebruk. Vi vil i fremtiden få et samfunn som vil stille store krav til den enkeltes evne til å sortere informasjon og inntrykk.

Samtidig som vi søker å møte de utfordringer som utviklingen stiller oss overfor, må vi ikke miste av syne de fantastiske muligheter til økt kommunikasjon, kunnskap, læring, innsikt og nye former for samhandling som de audiovisuelle medier åpner opp for. Her har også myndighetene ern forpliktelse med hensyn til å legge forholdene til rette slik at flest mulig får kunnskap om og tilgang på de nye informasjonskanalene. Det forutsetter at vi tar det visuelle spåk på alvor og erkjenner at også det må læres.

Tradisjonelt sett er vi vant til å kunne forby eller stenge ute det vi ikke liker og det vi anser som skadelig.

Internasjonalisering og integrering av medietilbudet ved den moderne teknologien innebærer at det i fremtiden vil bli en stadig nærmere og direkte forbindelse mellom sender og mottager, noe som vanskeliggjør nasjonal styring av medietilbudet ved lovregulering. Det betyr imidlertid ikke at vi står maktesløse overfor den økende tilgang på vold og grov pornografi som formidles i bildemediene.

III Regjeringens handlingsplan

Sammenhengen mellom den økende volden i samfunnet og den stadig økningen av grov underholdningsvold i bildemediene ble drøftet i en interpellasjon i Stortinget 12. april 1994. Debatten viste bred politisk enighet om at man ønsker en grundig vurdering av tiltak som kan bidra til å redusere bildemedienes formidling av vold.

Regjeringens handlingsplan mot vold i bildemedia er kommet i stand etter felles initiativ fra Kulturdepartementet og Justisdepartementet. Barne- og familiedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er trukket inn som viktige samarbeidspartnere underveis. Problemstillingene som knytter seg til vold i bildemediene er svært sammensatte, og må derfor møtes med et bredt spekter av tiltak. Det er i særlig grad de fire ovennevnte departementene og deres underliggende etater som er direkte eller indirekte engasjert.

Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak. Tiltakene tar som nevnt sikte på å mobilisere til økt innsats, dessuten informative og holdnings-skapende tiltak, styrket kontroll med film-, video- og fjernsynsbransjen, vurdering av lovverket på medieområdet og tiltak for å styrke norsk forskning på området.

Mobiliserende tiltak:

Det er i dag et sterkt engasjement i mange deler av samfunnet for en offensiv mot vold og grov pornografi i mediene. Utfordringen er å samle potensielle aktører og bidra til en samordning av tiltakene og tenkningen, slik at kvaliteten av det man gjør blir best mulig og gjennomslagskraften størst mulig.

Mobilisering må for det første skje ved informasjon om handlings-planen og om de aktiviteter og tiltak den omfatter. Som ledd i arbeidet med å presentere handlingsplanen skal det til sammen arrangerers seks konferanser i de største byene. I vår ble det arrangert konferanser i Oslo, Kristiansand, Trondheim og Tromsø. I dag arrangers konferansen i Stavanger, mens konferansen i Bergen vil bli arrangert neste uke. Målet med storbykonferansene er å mobilisere til aktiv handling for å få redusert bruken av vold i bildemediene. Dette kan bare skje i samarbeid mellom de ulike aktører innen film-, video-, kino- og fjernsynbransjen, samt politikere, politiet, medieforskere, lærere, hjemmene og representanter fra forskjellige organisasjoner.

Mobilisering forutsetter videre en jevn innsats for å synliggjøre hvor viktig det er at spørsmål omkring vold blir tatt på alvor. Eksempler på dette er bl.a. å nå ut med informasjon om nye aldersgrenser på kino, hvordan man skal få bedre informasjon om egnethet og grad av vold i filmer, få kunnskap om hva som foregår innenfor medieforskning eller rådgivning om hvordan man skal forholde seg til nye medier. Det må gis kontinuerlig informasjon, både via kurs, konferanser, kampanjer og andre aktiviteter i lokalmiljøene.

Informative tiltak:

De informative tiltakene må for det første skje ved å sikre mediebrukeren bedre informasjon om programtilbudd, slik at de kan vite om det som tilbys inneholder voldsskildringer, og eventuelt hvor omfattende og grove de er. Videre må de profesjonelle aktørene som er involvert i formidling eller kontroll av medietilbudet ansvarliggjøres.

Kunnskap og holdninger

- Tiltak i skoleverket og andre holdningsskapende tiltak
I ethvert holdningssakpende arbeid rettet mot barn og ungdom må foreldre og skoleverket trekkes aktivt med. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har hovedansvaret for holdningsskapende arbeid i skole, samt for skolering og etterutdannelse av lærere. Bildemediene vil oppta en stadig større del av barn og unges hverdag og få en stadig sterkere innflytelse på oppvekst, læring, på utvikling av holdninger og verdier. Som en konsekvens av dette må bildeforståelse og filmanalyse få en sterkere plass i skolen.

Etter regjeringens oppfatning er det behov for å vektlegge mediekunnskap på alle trinn i skoleverket. I forbindelse med utarbeidelsen av ny læreplan for grunnskolen, vil opplegg for undervisning i mediekunnskap bli drøftet. Det vil videre bli produsert et studiehefte om vold i film beregnet på den videregående skolen.

For at undervisningen i mediekunnskap skal kunne gjennomføres på en konstruktiv måte, må lærere få mulighet til skolering gjennom grunn-, etter- og videreutdannelse i faget. Handlingsplanen omfatter derfor en rekke tiltak som henvender seg til denne målgruppen. Samtidig er det viktig å heve kompetansen og styrke

engasjementet hos foreldre og foresatte, lærere og førskolelærere gjennom kurs og bevisstgjørende tiltak.

Det er videre behov for å skolere lærere, førskolelærere og mediepedagoger til å holde kurs om vold i bildemediene. Man vil arrangere slike kurs fra høsten 1995.

Men i denne sammenheng må også foreldrenes ansvar for barna nevnes. Alt for mange bruker ukritisk fjernsynet, videoen og PCer med dataspill som "barnevakt". Barn og tenåringer lærer seg ufattelig raskt mulighetene - ofte langt raskere enn oss voksne.
Det hjelper ikke med allverdens tiltak fra myndighetene om ikke hjemmene er sitt ansvar bevisst. Vi vet at det florerer med piratkopierte filmer som inneholder både vold og porno i ungdomsmiljøene. Derfor har foreldrene et stort ansvar for å holde et øye med hva sønner og døtre drar i hus. Slike filmer oppleves som spennende og forbudte av de som ser dem - men skaper helt unaturlige holdninger til både vold og sex.
Et eksempel hvor foreldre fant 10 harde pornofilmer på rommet til sin 13 år gamle sønn hører med til dagens Norge. Den første hadde han fått fatt i da han var 10 år - og mange av dem var kopiert fra venner, noen hadde han tatt opp på en av kanalene foreldrene tok ned på parabol når de ikke var hjemme. Og han hadde også kopiert sine videre til venner.

Er kontrollen og oppfølgingen i hjemmene så dårlig ser vi fort at myndighetene får en umulig kontrolloppgave.

Handlingsplanen legger opp til å aktivisere aktuelle organisasjoner og miljøer i holdningsskapende arbeid rettet mot flerkulturelle miljøer. Relevant informasjon fra handlingsplanen vil derfor bli oversatt til andre språk, med sikte på å nå fremmedspråklige foreldre. Videre vil innvandrerungdom få tilbud om undervisning i bruk av levende bilder som en del av arbeidet mot vold.

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er et regjeringsoppnevnt råd. Rådet skal ta initiativ til kriminalitets-forebyggende tiltak, samt koordinere og informere om disse. KRÅD vil utforme en "pakke" med forebyggende tiltak og holdningsskapende arbeid mot vold i skolen.

Tiltak for styrket kontroll:

Politiet opplever resultatene av voldskriminalitet på nært hold, og møter både ofre og utøvere. Politiet har derfor gode forutsetninger for å drive holdningsskapende og forebyggende arbeid på dette området. Handlingsplanen mot vold i bildemediene tar derfor sikte på et nært samarbeid med politiet.

Politiet har behov for mer kunnskap om hvordan vold på film og video påvirker barn og unge, forebygging av skadelige virkninger og om grensen for ulovlig voldsfremstilling. Politihøgskolen vil derfor i samarbeid med Statens filmtilsyn innarbeide i undervisningen informasjon om ekstreme voldsfremstillinger og gjennomføring av tiltak mot videovold, herunder forebyggende tiltak og beslag av ulovlige videogram. Det vil bli utarbeidet kurs både for grunn- og etterutdannelsen.

Hyppigere og mer effektive kontroll av videomarkedet vil gjøre ulovlig omsetning vanskeligere. Politiet trenger mer kunnskap om hva de skal se etter hos forhandlere, samt kjennskap til konsesjonsordninger og lovverk. Statens filmtilsyn samarbeider derfor med Justisdepartementet om å lage en hjelpepakke til politiet. Denne skal inneholde lover og forskrifter, og råd og veiledning om fremgangsmåten ved beslag av ulovlig omsatte videogram.

Kripos har et nasjonalt ansvar for kriminaletterretning, og et spesielt ansvar for etterretning vedrørende barnepornografi/vold og norske borgere som begår slike overgrep i utlandet. Kripos vil arbeide for å øke sin kompetanse på spredning av vold og barnepornografi gjennom datanettverk. Jeg vil i den forbindelse nevne at Kripos i høst har arrangert et ukeskurs med forelesere fra USA om etterforskning av datarelatert kriminalitet, herunder barnepornografi på datanettet.

Politiet beslaglegger omfattende materiell i slike saker.

Dette gir ofte overskuddsinformasjon, som ikke kan relateres til den konkrete sak. Denne informasjonen kan imidlertid være av interesse ved andre tjenestesteder eller være et ledd i bekjempelsen av den internasjonale organiserte kriminaliteten på dette området. Kripos vil kunne gi denne informasjonen riktig behandling og oppfølging.
Kripos ble i 1994 tildelt to nye stillinger som skal rettes mot dette arbeidet. Arbeidet og ikke minst samarbeidet med andre land er kommet godt i gang.

Vurdering av lover og regler m.v.

Regjeringen ser behov for å gjennomgå de deler av lovverket som kan bidra til å redusere mengden av voldsskildringer i bildemediene. Man vil tilstrebe regler som i større grad regulerer med utgangspunkt i det innhold som formidles, og ikke knyttes opp til den teknologi som formidler dette.

Rettslig vurdering av dataspill / elektroniske oppslagstavler:
Den som utgir, selger eller leier ut underholdningsfilm eller video som viser grove voldsskildringer kan straffes etter straffelovens § 382. Bestemmelsen får også anvendelse for dataspill der det brukes levende fotografiske bilder. Når det gjelder andre dataspill med datagrafikkskapte bilder er imidlertid forholdet mer uklart. Justisdepartementet vil derfor i samarbeid med Kulturdepartementet og Statens filmtilsyn vurde dagens regelverk, eventuelt behov for nye regler i forhold til dataspill.

Elektroniske oppslagstavler og andre baser som formidler informasjon til en større gruppe mennesker, er naturlig å betrakte som "bildemedier". Elektronisk spredning av voldelige bilder fra databaser omfattes sannsynligvis ikke av forbudet i straffeloven § 382. Det vil derfor bli vurdert om forbudet i bestemmelsen skal utvides til også å ramme elektronisk spredning av bilder der det er gjort bruk av grove voldsskildringer.

Evaluering, forskning og utredning:

Situasjonen i bildemediene har i Norge forandret seg dramatisk de siste 10-15 årene. Dette skyldes særlig den teknologiske utviklingen som har integrert datateknologien og den mer tradisjonelle medieteknologi. Dette understreker behovet for at norske forhold i større grad blir gjenstand for forskning.

Når Regjeringen nå iverksetter en bred anlagt innsats mot vold i bildemediene, har vi ikke bare behov for mer kunnskap om de virkninger medievolden har på oss. Vi har også behov for mer kunnskap om effekten av og kvaliteten på de tiltak som iverksettes. For det første må vi vite om vi har nådd de aktuelle målgruppene, om ressursene ble riktig utnyttet, hvilken effekt innsatsen hadde, hvor vellykket samarbeidet med andre aktører var osv. Kort sagt må prosjektene evalueres. Videre må tiltakene brukes som grunnlag for å sikre oss bedre oversikt over det tilbud av medievold som norske forbrukere har tilgang på. Vi må dessuten skaffe oss bedre kunnskap om hvem som tar i bruk hvilket tilbud, for klarere å se sammenhengene.

Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Styringsgruppen for handlingsplanen og Den norske dataforening være ansvarlig for at det blir forsket på voldsinnslag, påvirkningseffekter , kjønnsforskjeller m.v. i tilknytning til dataspill. Man ønsker spesielt å undersøke hvilken virkning det har at spilleren selv må utføre operasjonene (manipuleringene) der man må velge mellom forskjellige voldelige løsninger for å komme videre i spillet("virtual reality").
Politihøgskolen har som mål å utvikle kompetanse når det gjelder forskning på vold i bildemediene. Forskningsprosjektet "Vold og sex i fjernsynsmedier - virkning på barn og unge" skal videreføres.

IV Avslutning

Handlingsplanen ble iverksatt i mars i år og skal gå over tre år.
Departementetene har avsatt 6,6 mill. kroner til handlingsplanens forskjellige tiltak. I tillegg vil det være en betydelig bruk av ressurser over eksisterende budsjettrammer i øvrige departementer og underliggende etater. Mange aktører forutsettes å delta. For å sikre samordning, gjennomføring og evaluering av de tiltak som iverksettes innenfor rammen av handlingsplanen, har Kulturdepartementet opprettet et eget sekretariat. Sekretariatets oppgaver er å koordinere innsatsen fra de ansvarlige departementer, følge opp handlingsplanens tiltak, drive informasjons- og veiledningstjeneste og initiere ny forskning.
En rekke at tiltakene i planen er igangsatt, og vil bli fulgt opp av de enkelte departementene.

---

Lagt inn 20 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen