Justisminister Grete Faremo

Tale på brottsprevention i nordiskt samarbete

Sundvollen 9. mai 1996

Innledning

Ærede forsamling.

Frihet, trygghet og sikkerhet er sentrale verdier i våre nordiske velferdssamfunn. Alle former for kriminalitet er en trussel enten mot enkeltmennesker eller mot samfunnet som sådant. Derfor er kriminalitetsbekjempelse og spesieltforebygging, en av de aller viktigste utfordringene vi står overfor. Det er således med ekstra stor glede jeg ønsker velkommen våre nordiske venner og kolleger til denne konferansen!

En sterk satsing på forebygging er en del av den "nordiske modell". At vi gjør felles sak innebærer at denne nordiske konferansen om kriminalitetsforebygging er ekstra viktig og spennende. Jeg er overbevist om at vi får til mer i fellesskap enn det vi gjør hver for oss.

Også på dette området står nordisk samarbeid sentralt. Og ikke uten grunn. Utviklingstrekkene i våre land er ganske like. Det er små forskjeller i vår straffelovgivning og rettspleie. Med viktigst av alt: Vi står overfor de samme utfordringer og det samme trusselbildet. Det gjelder både den mer tradisjonelle volds- og vinningskriminaliteten og den organiserte internasjonale kriminaliteten. Vi kan ikke gjøre jobben for hverandre, men vi kan lære og inspireres av hverandre.

Ved å samarbeide kan vi unngå unødig dobbeltarbeid - både når det gjelder å skaffe grunnlagskunnskaper og når det gjelder gode kriminalitetsforebyggende strategier. Ingen av oss sitter med svaret på hvordan vi kan forebygge ulike former for kriminalitet. Det finns heller ikke enkle løsninger eller en enkeltløsning. Vi vet at det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak på svært mange områder om vi skal lykkes i våre ambisjoner om å redusere kriminaliteten. Vår felles erkjennelse, kombinert med vår erfaring og kunnskap om ulike forhold som påvirker kriminaliteten, gjør at vi i fellesskap står godt rustet.

Kriminalitetsutviklingen

Kriminalitetsutviklingen i Norge de siste tiår har vært bekymringsfull. Ikke minst gjelder dette økningen i vold og narkotikakriminalitet. De utviklingstrekk vi har registrert her hjemme, er i all hovedsak de samme som har funnet sted i de øvrige nordiske land. Norden står ikke i noen særstilling - snarere tvert i mot. Fra alle verdens hjørner rapporteres om en økning av kriminaliteten, og tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet står høyt på dagsorden i de fleste land.

Det er mange forklaringer til denne økningen. Dels har den sammenheng med endringer i de sosiale strukturene. Nettverkene er ikke like tette som tidligere, ikke engang i små nærmiljøer. Folk flytter til byer - byene blir større og har langt på vei ført til en anonymisering som innebærer at den sosiale kontrollen minsker. Kriminalitet i noe omfang, er i stor grad et storbyproblem.

Vi sitter likevel ikke med mulighet til å reversere en samfunnsutvikling og endre bosettingsmønsteret. Vi kan heller ikke reversere den teknologiske utviklingen. Dagens og morgendagens problemer må løses med nye forutsetninger og de virkemidler vi nå har! Realisme er nødvendig - også når det gjelder forebyggende arbeid. Men optimismen og troen på at det hele tiden går an å finne gode løsninger på våre utfordringer skal være vår ledetråd. Ønsket om en tryggere hverdag for den enkelte skal være det sentrale.

Antallet forbrytelser var høyt ved inngangen til dette århundret. Så drev vi volden og utryggheten tilbake ved fremveksten av velferdsstaten. De fleste klarer seg bra i arbeid, skole og fritid, men vi har et mindretall som ikke nyter godt av de godene et flertall har fått med seg. De finner seg ikke til rette i utdanningssystemet og ekskluderes derved også lett fra arbeidslivet. Når det skjer settes også forpliktelsene og ansvaret i forhold til andre mennesker på prøve. Derfor er forebygging mot kriminalitet alt i alt vår totale innsats for å gi barn og unge gode trygge oppvekstvilkår. Det er også et spørsmål om å gi unge et tilbud om utdanning - om å gi unge trua på framtida.

Forebygging

Det er foreldrene som har oppdrageransvaret, og derved hovedansvaret for å ivareta barnas omsorg og utvikling. Det er i første rekke foreldrene som må sørge for at barn og ungdom utvikler holdninger som gjør dem i stand til å skille mellom rett og galt. Kjærlighet og grensesetting må gå hånd i hånd. Som foreldre må vi rose og rise (om enn ikke bokstavelig). I det hele tatt må vi gi ungene våre en trygg og god barndom som gjør barna i stand til å foreta selvstendige og fornuftige valg senere i livet. Men omsorgen må aldri være begrenset til egne barn og egen familie. Vi har også et ansvar som medmennesker og samfunnsborgere overfor andre barn og unge. Vi må bry oss. Det betyr ikke at vi skal "privatisere" eller pulverisere ansvaret. Vi må ha flere sikkerhetsnett. Samfunnet må ha omsorgspersoner og instanser som kan bistå og hjelpe dem som av en eller annen grunn faller utenfor.

Her ligger det store muligheter i samspillet mellom det offentlige, ulike organisasjoner og frivillige krefter. Det overordnede målet i kampen mot kriminaliteten er nettopp å skape trygghet for enkeltmennesker og ta vare på fellesskapets interesser.

Regjeringens hovedsatsingsområder for 1996 i Norge omfatter bl.a. styrking av det forebyggende arbeid i kampen mot kriminaliteten. Justissektoren kan ikke løse problemene alene, men ha et overordnet koordineringsansvar. Det må bygges et nettverk på tvers av profesjonsgrensene. Både hjem, skole, sosialvesen, barnevern, andre kommunale etater, frivillige organisasjoner og politi inngår i slike nettverk.

Uten grenser

Kriminaliteten kjenner ingen grenser. De hindringene som grensene representerer for politiet, vil derfor mange kriminelle utnytte strategisk for å unngå straffeforfølgning.

Organisert kriminalitet over landegrensene utgjør en stadig større utfordring i Europa. I tillegg til en hensynsløs narkotikatrafikk og illegal våpenhandel, ser vi menneskesmugling og bestillingstyverier ikke minst av dyre biler, i økende omfang. Den økonomiske kriminaliteten, herunder hvitvasking av penger, blir stadig mer avansert. Forbrytelser mot personer og institusjoner i et land foregår ofte ved hjelp av datateknologi, og uten at det er nødvendig for lovbryterne fysisk å passere grensene.

Det er mange årsaker til denne utviklingen. Vi har blant annet fått bedre kommunikasjonsmuligheter, økt handelssamkvem, en rask teknologisk utvikling og et mer åpent internasjonalt samfunn. Disse utviklingstrekkene, som i seg selv er positive, åpner samtidig for grenseoverskridende kriminalitet. Alle land - er berørt.

For å være best mulig rustet til å bekjempe slik kriminalitet er det avgjørende at landene samarbeider om å stoppe lovbrytere som opererer på tvers av landegrensene.

Vi må se i øynene at Norge og Norden vil være et attraktivt marked for de som skor seg på narkotikakriminalitet. Vi er attraktive av den enkle grunn at vi har en høy levestandard, at det er mye penger blant ungdom og at det dermed er mulighet for å selge narkotiske stoffer til en forholdsvis god pris. Nettopp derfor er det av avgjørende betydning at vi fører en politikk som innebærer et høyt kontrollnivå og strenge reaksjoner slik at risikoen for å bli tatt er så stor at dette i seg selv kan virke avskrekkende. Samtidig må vi ha tilstrekkelige og gode behandlings- og rehabiliteringstilbud for rusmisbrukerne.

Norden og Schengen

Det er ikke mulig for ett land å føre en god og effektiv kriminalpolitikk uten å ta i betraktning kriminalitetens internasjonale aspekter, selv om vi skulle bo på et bitte lite sted i Norden. Uansett på hvilket nivå det settes inn kriminalitetsforebyggende tiltak, er det nødvendig å se på sammenhengen mellom lokale tiltak, tiltak på nasjonalt nivå og behovet for et samarbeid på internasjonalt nivå for å komme den internasjonale kriminaliteten til livs.

Vi er i den situasjon at noen av de nordiske land er med i EU, andre ikke. Dessto viktigere er det at vi som naboer holder fast ved de mange saker vi kan samarbeide om - slik at gamle stier ikke gror igjen. Dertil er vårt nordiske fellesskap for viktig.

Det er en gammel sannhet at ytre fiender binder folk sammen. I vår tid er kriminaliteten en fiende som er en trussel for stadig flere mennesker. Som små land langt mot nord har vi det til felles at ikke bare vår egen, hjemlige kriminalitet er en trussel, men også den organiserte, internasjonale kriminaliteten som vi ser konturene av.

Justissektoren vil gjennom kriminalitetsforebygging kunne være en støtdemper og en sammenbindende kraft også overfor denne trusselen med sikte på å gi våre innbyggerebåde trygghet og sikkerhet som et fundament for en utadrettet og skapende virksomhet.

Det fordrer samarbeid på alle nivåer; både bilateralt på nordisk basis, så vel som internasjonalt og regionalt. De nordiske regjeringer har en felles og positiv holdning til Schengen-samarbeidet. Vi tror at et tett og effektivt politisamarbeid på tvers av grensene i Europa er til nytte for vår nasjonale innsats mot kriminalitet. Alle land som deltar i Schengen-samarbeidet forplikter seg til å treffe nødvendige tiltak for å bekjempe handel med narkotika og å forebygge narkotikaetterspørsel. Målet er at narkotikabekjempelsen skal være så effektiv som mulig. Dette forutsetter at vi har et tett og godt kriminaletterretningssystem slik at landene kan samarbeide om å avdekke narkotika- kriminaliteten.

Enigheten mellom de nordiske land og Schengen-landene av april i år om de institusjonelle rammene i en samarbeids-avtale mellom Schengen-landene og Norge og Island er viktig i så måte, og representerer en milepel i det nordiske samarbeid og vårt samarbeid med Europa. Vi har slått ring om den nordiske passfriheten, kanskje den del av nordisk samarbeid som betyr mest for folk. Vi bygger ikke nye grenser mellom Norden og resten av Europa.

Våre interesser er best tjent med at vi på denne måten sikrer de nordiske pass- og reisefrihetsordningene, deltar i et større reisefrihetsområde i Europa, og bedrer mulighetene for å bekjempe internasjonal og alvorlig kriminalitet som følge av et tettere politisamarbeid.

Det dreier seg med andre ord om økt frihet for Nordens innbyggere kombinert med størst mulig sikkerhet.

Situasjonen i Norden

Danmark fikk sitt kriminalpreventive råd i 1970, Sverige sitt Brottsförebyggande Råd (BRÅ) i 1974, mens Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) i Norge først ble etablert i 1980.

Sverige har fått sitt nasjonale, forskningsbaserte kriminalitetsforebyggende program. Danmark er i ferd med å få sin kriminalitetsforebyggende håndbok, og Finland gjør mye interessant på forskningsfronten.

I Norge har vi latt oss imponere - og inspirere.

Men - vi har på ingen måte bare sittet med hendene i fanget. I likhet med våre naboland, har vi satt i verk forskjellige tiltak som vi har stor tro på.

Som et ledd i å utvikle et tryggere, varmere og mer rettferdig samfunn, la Regjeringen høsten 1993 fram

handlingsplanen "Trygghet og nærhet i hverdagen". Planen er utarbeidet av 8 departementer i fellesskap, med Justisdepartementet som koordinator, og hvor justissektorens pådriveransvar i det forebyggende arbeidet understrekes. Som en følge av handlingsplanen er det satt i gang en rekke prosjekter og enkelttiltak som har som mål å skape en tryggere og bedre hverdag for alle. En rekke av tiltakene i handlingsplanen går på tvers av alle fag- og profesjonsgrenser. Handlingsplanen er nylig revidert, og den nye utgaven legger opp til en enda sterkere satsing mot vold og ordensforstyrrelser.

Mer enn noen gang er vi bevisste på nødvendigheten av å komme kriminaliteten i forkjøpet. Vi ønsker ikke bare å hindre at det skjer lovbrudd, men å endre forhold og livsbetingelser som kan friste til det.

Skal vi lykkes med dette er det nødvendig med et utstrakt samarbeid mellom ulike instanser sentralt og lokalt. Det gjør at innsatsen får bredde og slagkraft. Ikke minst er det viktig å øke våre kunnskaper gjennom systematiske evalueringer av de tiltak som iverksettes og gjennom ny forskning slik at nye tiltak baseres på grundige og oppdaterte kunnskaper om hva som skal bekjempes og hvordan vi bør gjøre det.

Et eksempel på tiltak med et slikt forebyggende perspektiv er blant annet det arbeid som KRÅD nå er i gang med i forhold til skoleverket: En omfattende undervisningspakke skal sette kriminalitetsforebygging på timeplanen i skolene. Det skal skje ved å engasjere og ansvarliggjøre elevene selv for de felles verdier og den kultur vårt samfunn bygger på.

Avslutning

Mange betviler nytten av konferanser. Hvilke nytte vi kan ha av den konferansen som nå så vidt har startet, vil tiden vise. Men jeg tror at kunnskapstilegnelse og informasjonsutveksling aldri er nytteløst. Og den felles kunnskapstilførsel som det legges opp til på denne konferansen, er uten tvil viktig sett i forhold til de felles utfordringene vi har når det gjelder kampen mot kriminalitet.

Konferansearrangøren har satt sammen et interessant program - det er opp til oss alle å dra nytte av det - hver i våre land - og forhåpentligvis i fellesskap.

Lykke til!