Pressemelding

Oslo, 7. september 1994

Brevvekslingen med EU bekrefter:

Ingen store endringer i norsk distriktspolitikk

Hovedtrekkene i dagens norske distriktspolitikk, - også den differensierte arbeidsgiveravgiften - kan videreføres både innenfor EØS og ved et eventuelt medlemskap i EU. Regjeringens sterke prioritering av Finnmark og Nord-Troms vil kunne fortsette. Dette går fram av brevvekslingen med Kommisjonen.

- Jeg har flere ganger gitt uttrykk for at når brevet fra Kommisjonen foreligger, vil det bli bekreftet at hovedtrekkene i dagens nasjonale distriktspolitikk vil kunne videreføres innen EØS og ved et EU-medlemskap. Jeg er glad for at denne bekreftelsen foreligger nå, sier statsråd Gunnar Berge. - EU-motstandeme har bedt meg om å legge kortene på bordct i distriktspolitikken. Det virker som de ikke forstår at reglene om statsstøtte er de samme for EU og EØS. I virkeligheten driver disse EU-motstanderne med en aksjon for å torpedere hele EØS-avtalen. Nå bør de tone flagg, sier Berge.

Handelsminister Grete Knutsen har mottatt et brev fra Kommisjonær Karel van Miert som er ansvarlig for konkurransepolitikken i EU. Her framgår det at van Miert vil foreslå at dagens nasjonale distriktspolitiske område i Norge blir godkjent. Godkjenningen er basert på det nye kriteriet om lav befolkningstetthet som ble vedtatt av Kommisjonen 1. juni i år. Det gjelder områder med inntil 12,5 innbyggere på km2.

- EU har forandret sitt regelverk med et kriterium om befolkningstetthet. Dette er tilpasset de nordiske lands behov, og viser at EU har hørt på Norden. Det gir oss rett til å videreføre den norske prioriteringen av distriktspolitikken. Dette viser hvor viktig det er å være med i prosessen, fastslår Berge.

ESA, EFTAs overvåkningsorgan, vedtok 20. juli de samme endringer i regelverket som Kommisjonen vedtok 1. juni i år. Det er altså det samme regelverket som nå vil bli lagt til grunn både innenfor EØS-området o; ved et eventuelt EU-medlemskap.

Arbeidsgiveravgiften

En del mindre tilpasninger for arbeidsgiveravgiften vil gjres over en to-års-periode. For den nasjonale distriktspolitikken er det ingen forskjell mellom EØS og et EU-medlemskap. Men et EU-medlemskap vil i tillegg åpne andre muligheter for regionalpolitiske satsinger. Norge vil få overføringer fra EUs strukturfond til regionale programmer og landsdekkende programmer.

I brevet fra Kommmisjonær Karel van Miert slås det fast at transportstøtte kan være bade direkte transportstøtte slik vi har i en del fylker i dag, men også indirekte transportstøtte i form av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Dette betyr at begge disse ordningene vil kunne videreføres.

I regelverket stilles det en del vilkår som må oppfylles for at støtten skal være akseptabel. Det vil bli nødvendig å målrette den noe mer enn i dag. Enkelte bransjer vil bli unntatt. Det gjelder når støtten ikke kan være avgjørende for bedriftens lokalisering. Det tenkes på bedrifter som utnytter stedbundne ressurser - gruver og kraftverk. Det kan ikke gis kompensasjon for transport utenfor landets grenser. For enkelte bransjer med overkapasitet, såkalte problembransjer, blir det nødvendig å melde støtten på forhand for den enkelte bedrift.

For en del landbruksprodukter vil det bli utarbeidet regelverk senere. Dette innebærer ikke at Kommisjonen ønsker strengere regler for støtte til produsenter av disse varene sammenliknet med andre bransjer, men et regelverk som dekker støtte til disse produsentene må ses i sammenheng med andre spørsmål som drøftes innen landbruksområdet.

Nødvendige tilpasninger av den differensierte arbeidsgiveravgiften og av transportstøtten kan foretas i løpet av en to-årsperiode fra et eventuelt medlemskap, dvs. med virkning fra 1.1.97. Det samme vil gjelde innenfor EØS. Behovet for justeringer vil også bli sett i sammenheng med det utredningsarbeidet Regjeringen varslet i Stortingsmeldingen om regionalpolitikken som ble lagt frem i fjor vår.

Finnmark og Nord Troms

Van Miert foreslar at Finnmark og de fire kommunene Kvænangen, Skjervøv, Nord-Reisa og Kafjord i Nord-Troms skal gis status som 9.3.a område. Det betyr høyeste distriktspolitiske prioritet innenfor EU. For å fa en slik status kreves det at brutto nasjonalprodukt pr. innbvgger er laere enn 75% av EU-gjennomsnittet, malt i kjøpekraft.

Forslaget fra Kommisjonær van Miert innebarer for eksempel at ordningen med investeringstilskudd på inntil 40% fra SND kan fortsette. Kommisjonær Karel van Miert har ikke tatt stilling til støttenivået for de ulike sonene inenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Dette er det ESA, EFTAs overvåkingsorgan, som skal gjøre. ESA vil ta stilling til støttenivået i løpet av høsten.

Av praktiske grunner har brevet fra Kommisjonær Karel van Miert ikke kunnet bli lagt frem til formelt vedtak i Kommisjonen. Dette vil imidlertid skje så snart som mulig slik det blir gitt uttrvkk for i brevet.

- Jeg har grunn til å tro at dette vil finne sted på et kommisjonsmøte i løpet av september, slik at et formelt vedtak foreligger før Stortinget behandler St. meld. nr. 40 den 29. og 30. september. Vi regner med at van Mierts forslag vil bli vedtatt uten endringer, sier statsråd Gunnar Berge.

Oslo, 7. september 1994
linkdoc036005-070002#docVedlegg.

Informasjonssjef Erling Hansen Tlf.: 22 34 68 10 Tlf. privat: 66 91 26 79
Informasjonsrådgiver Anne Marit Schiong Tlf.: 22 34 68 09 Tlf. privat: 22 62 19 67

Forværelse tlf.: 22 34 68 07
Telefax nr.: 22 34 91 45