Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 04.10.95

STATSBUDSJETTET 1996

Meir til distrikts- og regionalpolitikken

Operasjonsramma, som viser aktivitetsnivået innan distrikts- og regionalpolitikken, går opp med 4,9 prosent i forslaget til statsbudsjett for 1996. Det vert foreslått ei operasjonsramme på 1664 millioner kroner i 1996 mot 1 586 millioner kroner i 1995.

Løyvingsramma vert redusert med 1,7 prosent i same periode. Dette skuldast redusert behov for tilskot til dekning av tap under frikommuneforsøket og at tilskotet til etterbruksfond OL fell bort.

I dette budsjettet vert to område prioritert innan distrikts- og regionalpolitikken, nemleg "Omstilling Østfold/Grenland" og INTERREG. Grenland og sentrale deler av Østfold utgjer dei tyngste industriområda i Noreg. Begge områda har opplevd ein kraftig nedgang industrisysselsettinga. Gjennom "Omstilling Grenland/Østfold" ynskjer ein å bidra til ein ny giv i områda. Det er sett av 35 millioner kroner til "Omstilling Grenland/Østfold".

• Regjeringa satsar på ein aktiv regional- og distriktspolitikk. Trass strame budsjettrammer aukar operasjonsramma på 4,9 prosent. Spesielt spanande vert det å følgje INTERREG-arbeidet, då dette er ei ny erfaring for oss, seier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.

Regjeringa sitt mål for norsk deltaking i INTERREG er å betre vilkåra for næringsutvikling, verdiskaping og sysselsetting i grenseregionane. Deltaking i INTERREG kan bidra til å motverke konkurranseulemper for norsk næringsliv, når Sverige og Finland set i gong større EU-finansierte strukturfondsprogram. Noregs deltaking vil òg styrke det nordiske samarbeidet og samarbeidet i Barentsregionen. Regjeringa gjer framlegg om å løyve 62,5 millioner kroner til det grenseregionale samarbeidet.

Regjeringa foreslår å redusere kommunale næringsfond med 10,9 millioner kroner i 1995 til 94,1 millioner kroner i 1996. Dette må sjåast i samanheng med at Regjeringa ynskjer å redusere dei øyremerka tilskota sin del av dei totale overføringane til kommunane. Tapsfondsavsetninga på distriktsretta lån og garantiar er føreslått sett ned frå 30 til 25 prosent. Desse blei i si tid, som følgje av bankkrisa, auka frå 25 til 30 prosent. Departementet reknar med at bankane igjen fungerer normalt, og gjer derfor framlegg om å redusere tapsløyvingane. Dei frigjorte midla er i stor grad gått til distriktsutviklingstilskot. Elles er det berre små endringar på budsjettet frå 1995 til 1996.