Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 4.10.96

Statsbudsjettet 1997 nr. 3

Aktiv formidling og høg innsats for unge og langtidsledige

• Den økonomiske politikken til Regjeringa har gjort sitt til ei positiv utvikling på arbeidsmarknaden. Denne trenden har halde seg gjennom lengre tid. Dette er først og fremst gledeleg for dei tusenar som har fått seg arbeid, seier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge. - I løpet av dei 3 siste åra har sysselsetjinga auka med 136 000, og den registrerte arbeidsløysa er no komen ned under 1990-nivået. Den positive utviklinga har også ført til at veksten i talet på yrkeshemma no flatar ut.
• Med betringa i arbeidsmarknaden blir formidling til ledige stillingar stadig viktigare. Vi satsar mye på å hjelpe verksemder som ber om hjelp til å fylle ledige stillingar. Målet er at etaten skal formidle til 75 prosent av desse stillingane, seier Berge, og oppfordrar verksemder til å melde rekrutteringsbehov til arbeidsformidlinga. - Det er også eit mål å formidle arbeidssøkjarar til ein større del av alle dei stillingane som vert offentleg utlyste.

I takt med den positive utviklinga på arbeidsmarknaden vert tiltaksnivået justert noe ned i forhold til nivået i 1996. Forslaget til løyvingar er basert på eit gjennomsnittleg nivå på 34 000 plassar i 1. halvår.

• Dette er både tilpassa arbeidsmarknadssituasjonen og viktige målgrupper sine behov. Tiltaksnivået i 2. halvår vil bli vurdert nærare i samband med Revidert nasjonalbudsjett 1997, seier Berge.
• Det samla budsjettforslaget gir rom for høg innsats overfor ungdom og langtidsledige. Ungdomsgarantien står fast. Dette inneber at ungdom under 20 år som står utan skoleplass eller tilbod om arbeid, skal kunne få tiltak. I denne aldersgruppa er det spesielt viktig å satse på utdanning, og her kjem Reform 94 inn som ein viktig faktor, seier kommunal- og arbeidsminister Gunnar Berge.
• Den auka innsatsen for å motverke langtidsarbeidsløyse i aldersgruppa 20-24 år vert ført vidare. Det er eit mål at ledige i alderen 20-24 år som har vore utan tilbod om jobb, utdanning eller arbeidsmarknadstiltak i 6 månader, skal få eit tilbod om arbeidsmarknadstiltak. Arbeidsmarknadstiltak retta mot langtidsledige over 25 år vil også haldast på eit høgt nivå, seier Berge.

Innføring av nytt dagpengeregelverk i 1997 inneber at det ikkje lenger vil vere aktuelt med ein garanti om tiltak for personar etter 80 vekers dagpengeforbruk. Endringane i dagpengeregelverket gjev rom for at tiltaka i større grad enn til no kan bli sett inn når dei ledige har størst behov, og ikkje vert knytt til særskilde tidspunkt i dagpengeperioden. Ledige som går ut av sin første 80-vekers periode, kan søkje om dagpengar på ny etter nye regler. Ledige som går ut av sin andre 80-vekers dagpengeperiode utan å ha kome i arbeid, og som står utan dagpengerettar, skal få tilbod om arbeidsmarknadsstiltak i 1997.

• Regjeringa legg for 1997 opp til å oppretthalde delen yrkeshemma på tiltak på det høge nivået vi har i dag, seier Berge.

Det vert foreslått å løyve midlar til eit gjennomsnittleg nivå på om lag 20 450 plassar på dei spesielle arbeidsmarknadstiltaka for yrkeshemma. Yrkeshemma kan i tillegg delta på ordinære arbeidsmarknadstiltak eller på attføringstiltak finansiert over folketrygda.