Pressemelding

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Oslo, 25.06.96

Den kommunale sysselsettingen har stor betydning for små utkantkommuner

I en nylig framlagt rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi er det vist at betydningen av kommunal sysselsetting varierer betydelig mellom kommuner. I følge Statsråd Gunnar Berge dokumenterer utvalgets rapport den betydning kommunesektoren har for å opprettholde sysselsettingen i distriktene. Denne betydningen er også bakgrunnen for at Regjeringen foreslår å etablere et nytt regionaltilskudd i inntektssystemet til små utkantkommuner.

Kommunalt ansatte utgjør i følge Utvalgets rapport en betydelig større andel av sysselsettingen i små kommuner enn i store. I kommuner med mindre enn 3 000 innbyggere utgjør de kommunalt ansatte 28 prosent av sysselsettingen. Til sammenlikning er den kommunale andelen av sysselsettingen 12 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere.

I Finnmark utgjør de kommunalt ansatte 29 prosent av den totale sysselsettingen, mens tilsvarende tall for Oslo er 15 prosent. Andre fylker med høy kommunal sysselsettingsandel er Aust-Agder, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane. I tillegg til Oslo har Rogaland og Akershus en lavere kommunal sysselsettingsandel enn gjennomsnittet.

Høy kommunal sysselsettingsandel kan både skyldes mange kommunalt sysselsatte, men kan også skyldes at den samlede sysselsettingen er lav.

Utviklingen i kommunal sysselsettting

Sysselsettingen i kommuneforvaltningen i alt utgjorde i 1995 380 300 årsverk. Dette fordeler med 98 400 i kommunal undervisning i alt, 205 800 i helse og sosialtjenesten i alt og 76 100 i annen kommunal tjenesteproduksjon. Fra 1988 til 1995 økte sysselsettingen i kommuneforvaltningen i alt med 59 300 årsverk. Fordelt på de ulike tjenestene utgjorde denne økningen 4 800 i kommunal undervisning i alt, 45 900 i helse og sosialtjenesten i alt og 8 600 i annen tjenesteproduksjon.

Økte kommunale gebyrsatser

I rapporten fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi fremkommer det også at det var en betydelig økning i kommunale gebyrsatser i perioden 1989-96.

• Barnehagetakstene har økt med 5,7 prosent i årlig gjennomsnitt
• Egenbetalingssatsene for hjemmebasert omsorg har økt med ca. 3,5 prosent i årlig gjennomsnitt
• Avgiftene for vann, avløp, renovasjon og andre tekniske tjenester har økt med ca. 6,8 prosent i årlig gjennomsnitt.

En sammenveiing av satsene for alle disse tjenestene innebærer en samlet årlig satsøkning på om lag 6 prosent. Denne økningen er mer enn det dobbelte av den årlige gjennomsnittlige veksttakten for konsumprisindeksen.

Over perioden 1988-94 har de samlede kommunale gebyrinntektene økt fra knapt 10,9 mrd. kroner i 1988 til 18,4 mrd. kroner i 1994 i løpende kroneverdi, dvs med vel 7,5 mrd. kroner eller ca. 70 prosent samlet for perioden.

Noe svakere driftsresultat i kommunene i 1995

Nye regnskapstall for kommunene viser at kommunenes netto driftsresultat er redusert fra i overkant av 5 prosent i 1994 til i overkant av 3 prosent i 1995. Reduksjonen i netto driftsresultat skyldes i hovedsak svakere skatteinngang i 1995 enn i 1994.

Produktivitetsutvikling i kommunal tjenesteyting

Oppsummering kommunene:

I pleie og omsorgssektoren var det fra 1991 til 1994 en klar økning av ressursinnsatsen pr. bruker. Dette var tilfelle både innenfor institusjonsomsorgen og den åpne omsorgen. Det samme bilde finner vi innenfor den kommunale helsetjenesten hvor ressursinnsatsen målt pr. innbygger har økt. Innenfor skole og barnehager har ressursinnsatsen pr. elev/ barnehagebarn de siste årene vært uforandret.

Oppsummering fylkeskommuner:

I perioden 1988-94 var det en betydelig økning av ressursinnsatsen pr. elev i den videregående skole. I samme periode var ressursinnsatsen pr. innlagt pasient i sykehus om lag uforandret. Korrigert for endring i pasientsammensetning har det vært en nedgang i netto driftsutgifter pr. pasient.