Målrettet bruk av boligsubsidier - Samarbeid mellom kommunene, husbanken og boligsamvirket

Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Målrettet bruk av boligsubsidier -
Samarbeid mellom kommunene, husbanken og boligsamvirket

Tale ved Boligkonferansen 1995 arrangert av Kommunenes Sentralforbund, Husbanken og
Norske Boligbyggelags Landsforbund i Bodø 21. september 1995

1996 vil bli et år med omlegging av virkemidlene i boligpolitikken og nye utfordringer for Husbanken, kommunene og boligsamvirket. Dette er også det sentrale tema når jeg på denne konferansen er utfordret med tittelen En ny sosial boligpolitikk? - målrettet bruk av boligsubsidier.

Stortingsmelding nr. 34 (1994-995)

I tråd med den stortingsmeldingen vi la fram i vår vil vi i budsjettet for 1996 foreslå at de subsidiene som har blitt brukt til underrente for nye lån fra Husbanken, nå skal bli gitt som tilskudd fra Husbanken. Det er beregnet at en årgang lån fra Husbanken får 430 millioner kroner i rentestøtte og vi foreslår at disse midlene skal brukes til å styrke ordninger for direkte tilskudd. Samtidig foreslår vi at fastsettelsen av renten i Husbanken skal legges om. Det som i 1996 blir mest gunstig er nok den flytende renta som Husbanken kan tilby og som ligger an til å bli noe i underkant av seks prosent. En slik flytende rente skal endres etter bestemte regler i løpet av året. Både låntakerne og Husbanken får derfor en situasjon der det gjelder å holde seg godt informert og takle mulige renteendringer. Husbankens tilbud om fast rente vil i 1996 ligge opp mot 7,5 prosent - forøvrig det samme som topprenta på eldre Husbanklån.

Når vi foreslår endringer i virkemiddelbruken er det for å få en mer effektiv bruk av de midler staten satser for å nå de målsettinger vi har for norsk boligpolitikk. Vi tror at det blant annet kan skje gjennom en videreutvikling av samarbeidet om lokal boligpolitikk. Det er verdifullt at KS, NBBL og Husbanken går sammen om disse årlige boligkonferansene - og jeg vil oppfordre til et intensivert samarbeid i den praktiske hverdagen ute i lokalsamfunnet.

Regjeringens stortingsmelding om Husbankens subsidieprofil ligger til behandling i Stortinget. Regjeringen vil derfor legge fram forslag i statsbudsjettet for neste år som følger opp linjene fra stortingsmeldingen. Derfor kan jeg vel trygt si at meldingen som er av et begrenset omfang kan være nyttig lesing for dere som driver med å omsette boligpolitikken i praktiske handlinger. I statsbudsjettet vil jeg foreslå at Husbanken i framtida får fire dominerende og viktige tilskuddsordninger:

• boligtilskudd
• oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem
• tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet
• bostøtte

Som dere vet er bostøtten viktig, og den skal virke som lim i det boligsosiale systemet vi har. Vi har ikke i stortingsmeldingen lagt fram noen forslag som endrer bostøttens virkemåte, så jeg skal ikke bruke tid nå på omtale av den. Regjeringen arbeider imidlertid med tiltak som skal sikre at bostøtten fortsatt blir et godt virkemiddel - bl a vurderer vi hvordan en kan samordne botilskuddet fra Sosialdepartementet med Husbankens bostøtte. Begge deler blir som kjent nå administrert av Husbanken.

Boligtilskuddet

Boligtilskuddet fra Husbanken vil i 1996 bli en betydelig post i statsbudsjettet. Kommunene vil på flere måter kunne få en avgjørende rolle ved bruken av denne posten. Det er i de kommunene som gjør best boligpolitisk arbeid at Husbankens tilskudd vil ha den beste effekten. Boligtilskuddet kan brukes aktivt til bygging av nye boliger som dekker sosiale behov i kommunen, og jeg vil oppfordre kommunenes partnere i den lokale boligpolitikken, særlig boligbyggelagene, til å være aktive i arbeidet for å utnytte denne tilskuddsordningen godt.

Boligtilskuddet skal brukes til boligetablering for dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet og som tilskudd til dem som har behov for støtte til spesielle boligløsninger. Dette betyr at vi her har en tilskuddsordning som kan støtte opp om kommunenes spesielle utfordringer i boligpolitikken. Både sentralt og lokalt er det en fordel at vi når har fått en smidig ordning med en samlet tilskuddsordning for flere målgrupper. Det er over år variasjon i behovet for tilskudd både mellom kommunene og mellom ulike formål i den enkelte kommune. Husbankens boligtilskudd er nå tilpasset dette.

La meg nevne viktige områder der Husbanken og kommunene skal utnytte boligtilskuddet:

• finansiering av boliger for funksjonshemmede
• finansiering av boliger for flyktninger
• utbedring av boliger for eksempel for eldre og bevegelseshemmede
• finansisering av utleieboliger som har et sosialt formål

Boligetablering

Regjeringen vil styrke boligtilskuddet slik at kommunene får en bedre mulighet til å stimulere boligetablering for unge. Bruk av boligtilskuddet kan øke effekten av etableringslån fra kommunene. En kombinasjon av lån og tilskudd kan gi ungdom eller andre i en vanskelig etableringsfase en betalingsbelastning de kan leve med. Verken prinsippielt eller i praktisk budsjettsammenheng kan vi gi tilskudd til alle unge som skal etablere seg. Vi må vurdere hvert tilfelle for seg og gjøre en behovsprøving både av boligønsker, økonomi, sosiale forhold og framtidsutsikter. Jeg sier ikke at dette er enkelt, men det er viktig at kommunene kan gi en håndsrekning til de dette gjelder.

Regjeringen foreslår at kommunene kan bruke en del av boligtilskuddet til å dekke risiko knyttet til etableringslån. Vi mener det er riktig at kommunene gjør vurderingene knyttet til å gi lån til den enkelte. Da må kommunene også ta noe risiko og selv ta opp lånet fra Husbanken. Men Regjeringen vil gjennom dette forslaget redusere frykten i kommunene for risikoen ved fornuftig bruk av etableringslån. Jeg vil påstå at kostnadene for kommunene raskt kan bli langt større ved å unnlate å bruke dette virkemiddelet, men de gjenfinnes i andre budsjetter.

Nå er det ikke alle som kommunen skal hjelpe til en egen eid bolig. Det finnes folk og det finnes situasjoner der det er mest riktig å satse på utleieboliger. Husbanken skal gi tilskudd til utleieboliger som sikrer en virkelig gunstig finansiering. Vi har også fjernet forskjellen mellom ulike finansieringstilbud i Husbanken til utleieboliger. Nå ligger det til rette for at kommunene kan anskaffe utleieboliger til ulike sosiale formål og disponere dem på en smidig måte i årene som kommer. Det skal vurderes lokalt om det er riktig å bygge nytt eller gå inn i brukte boliger. De kommunene som sørger for at det finnes et slikt tilbud i lokalsamfunnet, vil få en viktig ressurs i arbeidet med å sikre bosetting av flyktninger, løse sosiale problemer og gi tilbud til ungdom i en vanskelig etableringsfase.

Enkelte steder har vi en ulykkelig situasjon der du kan se tydelig hvilke boliger som er kommunens utleieboliger til sosiale formål. De kommunale boligene, men også beboerne, har da gjerne fått et negativt stempel. Det bidrar ikke til å løse de sosiale problemene beboerne har og er også en belastning for nabolaget. Løsningen er ikke at kommunen kvitter seg med ansvaret - for her er det oppgaver som må løses. Løsningen ligger heller i en bedre forvaltningsskikk for kommunens utleieboliger. Dette er omtalt noe i vårt rundskriv om kommunal boligpolitikk, som jeg har sett ligger i konferansemappene, og det er interessante forsøk på å jobbe med disse problemene rundt i landet. Slike løsninger må bl a gjelde økonomiforvaltningen, brukernes betaling og ordninger for bostøtte. Vi må også være oppmerksomme på skikkelig vedlikehold, og spredning og integrering av boliger for vanskeligstilte i kommunen. Jeg har forstått at en bl a i vertskommunen Bodø er opptatt av slike spørsmål.

Brukerbetaling

Boliger for eldre reiser noen av de samme problemstillingene knyttet til kommunen som eier og forvalter. Det kan ofte være grunn til å skille mellom de eldres behov for en tilpasset bolig, trygghet, sosial kontakt og omsorgstilbud på den ene siden, og behovet for subsidiering og formen for kostnadsdekning på den andre siden. Det er viktig å legge opp til et likeverdig bo- og omsorgstilbud for de eldre uavhengig av inntekt og formue, men det betyr ikke at ikke mange eldre kan betale hva det koster å bo - f eks fordi de har en boligformue fra før. Vi har i dag ikke lenger så klart skille mellom sykehjem og omsorgsboliger der det gis omfattende pleie og omsorg, men reglene for betaling for bolig og tjenester er forskjellige. For stat og kommune er det maktpåliggende å sikre et godt pleie- og omsorgstilbud og å sørge for tjenlige boliger. Samtidig må vi skjerme grupper med svak økonomi mot høye kostnader. Derfor har Regjeringen i sommer satt ned et utvalg som skal vurdere de økonomiske, juridiske og administrative sider ved dagens betalingsordninger innen pleie- og omsorgssektoren. Utvalget skal komme med forslag om betalingsordninger som ikke i seg selv styrer valget mellom institusjon og selvstendig bolig. I utvalgets mandat heter det at forslagene skal ta utgangspunkt i brukernes praktiske behov og bidra til å opprettholde et differensiert pleie- og omsorgstilbud. Utvalget er bedt om å utrede en modell hvor brukerbetalingen er oppdelt i flere kostnadselementer, bl a betaling for selve bofunksjonen.

Lederen for bolig- og bygningsavdelingen Inger Lindgren er medlem av utvalget. og vi vil derfor følge dette arbeidet nært, både ut fra en boligpolitisk og lokalpolitisk synsvinkel. Det vil ha stor interesse å holde kontakt med kommuner eller boligbyggelag som kjenner dette feltet der boligforvaltning og omsorgstjenester møtes. Det kan være et stort behov for å analysere eksempler på praktisk organisering, og vi mottar gjerne innspill.

Boligtilskudd og oppstartingstilskudd - 1995
Positivt med høy etterspørsel fra kommunene

Nå vil dere vel ikke la meg slippe herfra før jeg også har kommentert budsjettsituasjonen for 1995. Som kjent har boligtilskuddet blitt tatt i bruk på en lovende og god måte i mange kommuner, og Husbanken melder at det oppstår kø for å få tilskudd.

Det er også god etterspørsel etter lån i Husbanken, og Husbanken har derfor innført prioriteringsregler for oppføringlån. De som får tildelt boligtilskudd eller oppstartingstilskudd i år, vil også få lån til sitt prosjekt. Som kjent har Husbanken også foretatt visse omprioriteringer innenfor låne- og tilskuddsordningene for å avhjelpe situasjonen.

Budsjettall 1995:

• Boligtilskudd 260 mill kroner
• Oppstartingstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem 267 mill kroner

Først og fremst vil jeg vurdere den høye etterspørselen vi opplever som positiv. Det er godt å se at Regjeringens tiltak for å stimulere etablering av omsorgsboliger og sykehjem, boligtilbud til funksjonshemmede, flyktninger og til andre vanskeligstilte fører til høy kommunal aktivitet. Det er slik vi vil ha det.

Det systemet vi har lagt opp til for tilskuddene, skal også gi Husbanken så stor fleksibilitet som mulig innenfor de budsjettrammer som Stortinget har vedtatt. Gjennom budsjettforslaget for 1996 vil også Regjeringen prioritere disse formålene og ressursene som står til disposisjon blir større enn noen gang. Jeg regner derfor med at Husbanken og kommunene kan drøfte de innsendte prosjektene og klargjøre sakene fram til de i alle fall kan få tilsagn om støtte etter nyttår.

Jeg ser godt at det er vanskeligheter knyttet til lengre behandlingstid av prosjekter som ellers ligger til rette for å få tilsagn og er klare til igangsetting. Slike problem kan vi nok oppleve fra tid til annen når vi samtidig skal stimulere aktivitet i mange kommuner og holde god budsjettdisiplin i staten. Dersom etterspørselen er for høy i forhold til rammene, må vi på kort sikt ordne det med kø, men ellers må vi eventuelt se nærmere på hvilke formål Husbanken skal prioritere. Siden vi snart legger fram et godt forslag til boligbudsjett for 1996, er dette imidlertid ikke noe viktig tema i dag. Husbanken vil fra nyttårsskiftet ha betydelige midler til både oppstartingstilskudd for omsorgsboliger og sykehjem og til boligtilskudd til etablering, boligutbedring og utleieboliger. Det er derfor ingen grunn til å redusere innsatsen i kommunene med å planlegge viktige boligtiltak, selv om enkelte nå opplever kø.

Byfornyelse og kommunal boligplanlegging -
Stortingsmelding nr. 14 (1994-95)

En tilsvarende oppfordring har jeg til kommuner og boligbyggelag når det gjelder å finne fram til nøkkelprosjekter og områder der Husbanken kan yte tilskudd for å fremme byfornyelse og boligkvalitet. Jeg har inntrykk av at de tre største byene aktivt har lagt opp til en økt byfornyelse, og jeg håper inderlig at også de nye bystyrene vil støtte en slik kurs. Tiltakene for bedre bolig- og miljøkvaliteter utenfor den tradisjonelle byfornyelsen er imidlertid en ny satsing fra Regjeringen. Vi følger her opp målene vi satte oss i stortingsmelding nr 14 (1994-95) Om levekår og boforhold i storbyene. Fra Regjeringens side ser vi boforhold og kvaliteter i bomiljøet som sentrale faktorer i en politikk for å utjevne levekårsforskjeller. Dette er en særlig stor utfordring i Oslo indre øst, men det er mange av våre litt større byer som har utfordringer av samme type.

Derfor ser jeg en klar sammenheng mellom en sosial boligpolitikk og kommunenes politikk for miljøforbedringer og fornyelse av boligmassen. I stortingsmeldingen peker vi på behovet for å sikre en variert sammensetting av boligene i alle byområder. Det vil være en strategi som i det lange løp betyr mye for den sosiale sammensettingen i de ulike boligområdene. Dette er viktig særlig i de store byene, men en aktiv boligplanlegging er viktig i andre kommuner også. Derfor må det ikke legges en kortsiktig markedsvurdering til grunn i de enkelte regulerings- og byggesaker. Når det utarbeides kommunedelplaner, bør disse derfor også inneholde en analyse av boligstrukturen i området og mål om variert befolkningssammensetning. Byområdene må i planleggingen i større grad vurderes som helheltlig lokalsamfunn med varierte boligbehov. Det må også fra kommunenes side legges stor vekt på det fysiske miljøet og tjenestetilbudet i bydelene. Selv om boligstandarden og det offentlige tjenestetilbudet er godt, vil dårlige og trafikkfarlige utearealer, støy og forurensing virke avskrekkende på mange, særlig barnefamiliene, og bidra til en ensidig befolkningssammensetning. Miljøtiltakene må derfor stå helt sentralt i helhetlige byfornyelsesstrategier. Også i lys av målene for utjevning av forskjeller i levekår og beforhold er miljøbyarbeidet og utvikling av en områderettet forvaltning interessant og viktig.

Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet

Regjeringen har derfor foreslått at Husbanken skal få en ny tilskuddsordning for boligkvalitet. Ordningen skal brukes både for å fremme fornyelse av boliger og boligområder og for å få med viktige kvaliteter f eks ved fortetting i byene med nye boliger. Tilskuddene skal brukes for å sikre at boligområdene har grunnleggende kvaliteter for brede befolkningsgrupper. Det skal legges vekt på livsløpskvaliteter i boligområdet og tilrettelegges for et godt oppvekstmiljø. For at Husbankens nye tilskudd til boligkvalitet skal ha den ønskete virkningen, er det viktig at kommunene har en strategi for forbedring av levekår i de ulike byområdene og følger opp med egne tiltak.

Når vi nå legger opp til å stimulere utviklingen av bolig- og bomiljøkvaliteter med tilskudd fra Husbanken, er det nettopp for å støtte tiltak som er samfunnsmessig nyttige og lønnsomme, men som den enkelte beboer ikke isolert vil velge å legge penger i. Jeg ser en viktig spore til samarbeid mellom Husbanken og kommunene i dette. Husbanken må stille krav til kommunene om utvikling av helhetlige løsninger for bomiljøene. Kommunene vil på sin side få et nytt virkemiddel i arbeidet for å påvirke utviklingen i boligområdene.

Jeg har pekt på bomiljøkvaliteter og tiltak for en endring av boligsammensetningen i ensidige strøk, og på slike områder har rimeligvis en kommunal strategi en sentral rolle. Når kommunene har planer og tiltak kan Husbanken bygge på disse i sin prioritering og styring av tilskuddsmidlene. Men jeg vil si til boligbyggelagene, at det er fullt legitimt at dere selv legger planer fram for Husbanken direkte, hvis kommunen ikke er på banen.

Selv om vi ennå ikke har utarbeidet de endelige retningslinjer for ordningen, vil et av de prioriterte formålene være å stimulere tilbygg og sammenslåing av leiligheter i eldre boligområder med en ensidig sammensetning av små leiligheter. Dette gjelder blant annet i mange av mellomkrigstidens boligområder i storbyene, og i våre eldre drabantbyer fra etterkrigstiden. Disse områdene, som ellers har mange gode boligkvaliteter, tilfredsstiller ikke dagens normer for større familieboliger. Dette fører til for mye gjennomflytting og ustabilitet i nærmiljøene, og resultatet blir en for ensidig befolkningssammensetning. Ved leilighetssammenslåing vil kostnadene svært ofte overstige verdien av den nye leiligheten, og vi kan derfor ikke forvente at markedet eller et borettslag selv løser dette problemet. Derfor kan et tilskudd skape nye muligheter til offensiv politikk. I enkelte strøk kan det beste være å stimulere nybygging av større leiligheter, gjerne i regi av de etablerte borettslagene. I stortingsmeldingene fra departementet og Regjeringens forslag til statsbudsjett vil dere på disse feltene finne nye utfordringer som dere hver på sitt sted skal finne en lokal løsning på.

Avslutning

Til avslutning vil jeg gjerne gi dere et lite sitat. Det er etter en student som leverte en besvarelse til forberedende prøve i filosofi. Historien er hentet fra en liten bok som heter Sofus verden. Oppgaven som ble besvart var om dualismen og Sokrates tenkning, og sitatet er følgende:

• Sokrates hadde to ører og en munn, slik at han lyttet dobbelt så mye som han pratet.

Jeg ser dette som et ideal for oss politikere også - og for mine embetsmenn og tjenestemenn som er her for å føre dialog. Vi er interessert i å høre om erfaringer med bruk av lovverk og Husbankens tilbud. Vi ønsker å vite hvordan det er å omsette de boligpolitiske mål i praktisk, lokal handling. Også derfor er vi glade for å bli invitert for å holde slike foredrag.

Etter konferansen skal både dere og vi fra departementet og Husbanken hjem igjen til forberedelsene som kreves ved omleggingene av Husbankens subsidieprofil. Det nye opplegget for tilskudd fra Husbanken skal styrke virkemidlene kommunene har i lokal boligpolitikk. Vi gir også boligbyggelagene nye muligheter for å ta initiativ til fornyelse og kvaliteter i boligområdene. Arrangørene utfordret meg med tittelen En ny sosial boligpolitikk.

Jeg vil svare at vi gjennomføre en boligpolitikk som er sosial når vi klarer å forene tre forhold:

1. En balanse i boligmarkedet generelt, med et godt tilbud av nøkterne og rimelige boliger
2. En god lokal boligplanlegging og iverksetting som stimulerer en variert boligsammensetning og gode bomiljø
3. Sist, men ikke minst, tiltak for dem som ikke alene kan skaffe seg en god nok bolig på det åpne boligmarkedet.

Boligpolitikken hadde kanskje en høyere stjerne og større oppmerksomhet i flere miljøer tidligere - men jeg er overbevist om at boligspørsmål også i framtida gir utfordringer som er helt sentrale for et godt velferdssamfunn. Derfor vil Regjeringen fortsatt gi Husbanken en sentral stilling - og derfor trenger vi samarbeidet med kommunene og med boligsamvirket.

Om regelverk for betaling i sykehjem og omsorgsboliger

Betaling for opphold i sykehjem og institusjon er regulert av vederlagsforskriften.

Etter den betales som vederlag en prosentandel av inntekten til dekning av kost, losji, medisiner og helsetjenester - 75% av minstepensjon og 85% av overstigende inntekt.

Vederlaget dekker også "boutgiften" og det gis ikke bostøtte eller boligtilskudd til sykehjem.

Betalingen i omsorgsboliger og andre boformer for eldre utenom institusjon er ikke regulert av vederlagsforskriften, men av andre forskrifter gitt etter lov om sosiale tjenester og lov om helsetjenesten i kommunene. I disse boformene kan kommunen kreve betaling for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Kommunen kan selv fastsette regler for betaling, men ikke høyere enn selvkost. Det er fastsatt utgiftstak som er inntektsavhengig.

I disse boformene er det opp til kommunen selv å fastsette husleie, eventuelt subsidiere husleie. Beboerne kan få bostøtte og boligtilskudd.