Statssekretær Karin Kjølmoen

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Etablererkonferansen 1996

Åpningsinnlegg på etablererkonferansen i Tromsø 19. februar 1996

1. Innledning

Kjære forsamling!

Vi er samlet til årets etablererkonferanse, og for meg er det en glede å holde dette åpningsinnlegget. Behovet for nyetablerere og nyskapere er stort. En vellykket næringsutvikling krever og er avhengig av nyskaping. Derfor er det viktig at vi sammen, slik som her, gir dette feltet den oppmerksomhet det fortjener.

I dette innlegget vil jeg fokusere på Kommunal- og arbeidsdepartementets satsing på feltet nyskaping/nyetablering. Først vil jeg begrunne hvorfor vi satser på nyskaping/nyetablering og hvem som kan hjelpe til, så vil jeg si noe om hvordan departementet satser på dette feltet.

2. Hvorfor satser vi på nyskaping og nyetablering

Vi har i de senere år styrket innsatsen rettet mot nyskaping og nyetablering. Årsaken til det er enkel; vi gjør det for å imøtekomme framtidens behov for verdiskaping og arbeidsplasser. Satsing på nyskaping og nyetablering er dessuten en viktig strategi i arbeidet med å sikre levedyktige regioner i hele landet.

Selv om det i det regionale støtteapparatet er en generell og uttalt vilje til å satse på nyskaping i form av nyetableringer, så er vår erfaring at forståelsen for nyetableringenes utviklingsbetingelser og betydning mange steder er begrenset. Dette innebærer ofte at den praktiske planleggingen og tilretteleggingen blir mest innrettet mot behovene hos de eksisterende og større bedriftene. Satsingen på de nye og de små bedriftene blir ofte sett på som et supplement, eller en "nødløsning" i mangel av tilstrekkelig vekst i det tradisjonelle næringslivet.

Et slikt syn undervurderer de små foretakenes betydning. Som Gunnar Berge sa i sin regional- og distriktspolitiske redegjørelse 16. mai i fjor, vil en vellykket næringsutvikling kreve økt satsing på nyskaping. I stor grad skjer nyskaping ved omstillinger og videreutvikling av eksisterende bedrifter, men dette er ikke nok. Vi trenger mer entreprenørskap og nyetableringer i næringslivet. I de mange nye små bedriftene finnes et viktig potensiale for utviklingen av morgendagens næringsliv. Innsatsen mot dem vil derfor bli styrket i tiden framover.

Før jeg går over til å si noe om hvordan vi satser, har jeg lyst til å si litt om de små bedriftenes betydning for sysselsettingen.

2.1 De små bedriftenes betydning for sysselsettingen.

I Norge har de små bedriftene med mindre enn 20 årsverk stor betydning i næringslivet.

La oss se litt på hvordan strukturen i norsk næringsliv er når det gjelder størrelsen på bedriftene.

I Norge er det vanlig å regne bedrifter med mindre enn 20 årsverk for små bedrifter. Bedrifter med mellom 20 og 100 årsverk for mellomstore og store bedrifter er dem med over 100 årsverk. Norsk næringsliv består i hovedsak av småbedrifter. I 1990 var det snaut 210.000 bedrifter i privat sektor. Over 97 % av disse besto av mindre enn 20 årsverk. Til sammenligning hadde bare 1% av bedriftene over 100 årsverk.

Ser vi på sysselsettingen i bedriftene er fortsatt småbedriftene viktige, om enn ikke så overveldende. Bedrifter med under 20 årsverk står for 45% av samlet sysselsetting, mens de store bedriftene, med over 100 årsverk utgjør 28% av all sysselsetting.

2.2 Det har skjedd en sterk økning i antall nyetableringer fra 1970 til 1990.

Videre er det verd å merke seg at det har skjedd en sterk økning i antall nyetableringer fra 1970 til 1990. I denne perioden er antallet enbedriftsforetak nesten tredoblet innen sekundærnæringene og doblet innen tertiærnæringene.

Antallet enbedriftsforetak samlet i sekundær og tertiærnæringene, er økt fra ca. 88.000 i 1970 til ca. 190.000 i 1990. Dette betyr at det har vært en kollosal økning av nyetableringer av slike foretak i perioden, spesielt siden vi vet at en god del flere har blitt opprettet og senere nedlagt i perioden og ikke inngår i nettoendringer. Utskiftningen av foretak i næringslivet er stor det er derfor nødvendig med betydelig tilgang av nye bedrifter for å kunne opprettholde sysselsettingen og et dynamisk næringsliv.

Konklusjonen på dette må være at småbedriftene har en stor betydning i næringslivet. Og kan vi stimulere til at flere etablerer egen virksomhet og til større grad av overlevelse blant disse, vil det ha stor betydning for sysselsettingen og verdiskapingen nasjonalt og regionalt.

Når dette er sagt vil jeg understreke at selv om eksisterende industri og store bedrifter i liten grad kan forventes å øke antallet ansatte i årene framover, så vil de spille en vesentlig rolle i utviklingen av nye bedrifter og produkter.

2.3 Hvem kan bidra i arbeidet med å legge til rette for nyskaping og nyetablering?

Jeg har nå sagt noe om hvorfor det bør satses mer på nyetableringer, men spørsmålet blir så hvem kan bidra til dette? Svaret er at i tillegg til næringslivet selv, er både vi i departementet, dere i fylkene og de ansatte i kommunene sentrale aktører. Hva bør så det offentlige gjør på dette feltet?

Regjeringen har som mål å skape flere arbeidsplasser, for å redusere arbeidsledigheten og for å gi arbeid til de nye som entrer arbeidsmarkedet. For at vi skal kunne nå en slik målsetting er vi avhengig av eksisterende bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å skape ny virksomhet.

Etablerern skal gjennom mange kritiske faser før etableringen er et faktum. Mange etablerer bedrift for første gang - hvordan kan de vite hva en forretningsplan skal inneholde? Det kan nok være behov for produktene deres, men hvordan nå frem til markedet? Det eksisterende næringslivet ivrer heller ikke for å hjelpe fram en ny konkurrent, og hvordan sikre seg tilgang på risikovillig kapital?Hvordan få kjennskap til alle dokumenter og krav som skal tilfredsstilles før man er etablert? Utfordringene er mange og store.

Det offentlige kan ikke hjelpe den enkelte etablerer med å drive virksomheten, men vi kan og må påta oss et ansvar for å stimulere tilgangen på etablerere og at disse gis best mulige rammebetingelser. Og sist, men ikke minst, vi må bidra med kompetanse for å gjøre terskelen for å lykkes lavere. KAD ønsker å legge forholdene best mulig til rette for etablering av ny virksomhet. Men for å lykkes i arbeidet med næringsutvikling er det for oss i departementet helt avgjørende å ha et godt samarbeid med dere i fylkene og kommunene.

Strukturen i næringslivet med mange små bedrifter tilsier at kommunene med sin nærhet til bedriftene og etablererne har en sentral rolle når det gjelder å tilrettelegge for næringslivet lokalt. En svært viktig rolle spiller også dere i fylkene. Begge kan dere støtte opp om potensielle og nyetablerte småbedrifter ved å legge til rette for:

• Godt tilretteleggingsarbeid. Stikkord er: behovsorientert, utadvendt og aktivt arbeid for å utløse lokale ressurser
• God organisering. Ansvar for og arbeid med etablererne er mange etaters ansvar. Dere som befinner dere på fylkesnivået har et spesielt ansvar for å se til at aktørene spiller på lag og utfyller hverandre til beste for "etablerersaken"
• God service. Etablereren skal først og fremst bruke tiden sin til å tjene penger og bygge opp virksomheten. Vi i det offentlige må ha dette for øye og gi tilstrekkelig informasjon og rask og korrekt saksbehandling slik at etablererne ikke bruker unødig med ressurser på å forholde seg til myndighetene.

Jeg har nå sagt litt om hvorfor vi satser og om hvem som kan bidra i tilretteleggingen for nyskaping og nyetablering. I det følgende vil jeg si litt om hvordan departementet jobber på feltet.

3. Hvordan arbeider departementet på feltet etablering/nyskaping

Departementet har arbeidet aktivt med etablererfeltet siden 1988. Tiltakene og ordningene har etterhvert blitt omfattende. Jeg vil derfor presentere noen smakebiter.

Departementets innsats kan deles inn i fire:

1. For det første jobber vi med kunnskapsutvikling, dvs bygge opp og bearbeide kunnskap og statistikk om betingelsene for næringsutvikling
2. For det andre er vi opptatt av å fremme nye arbeidsformer og holdninger i næringsutviklingsapparatet
3. For det tredje satser vi på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer og
4. For det fjerde stimulerer vi til økt etablerervirksomhet gjennom økonomiske støtteordninger

Jeg går ikke inn på de økonomiske støtteordningene, som i hovedsak er: Etablererstipend,Kommunale næringsfond og Regionale programmer for næringsutvikling, da jeg regner med at dette forumet er vel kjent med disse ordningene.

3.1 Kunnskapsutvikling

Kunnskapsutvikling er viktig for å skape en økt allmenn forståelse av hvorfor det er så viktig å satse på nyskaping og nyetablering.

Næringsutvikling som fag er blitt viet relativt liten oppmerksomhet. Vi har derfor iverksatt flere prosjekter for å videreutvikle den faglige kunnskapen om betingelsene for næringsutvikling. Her vil jeg spesielt nevne arbeidet som pågår på Handelshøyskolen BI der temaet næringsutvikling som fag og utfordring er satt i fokus. BI har ansatt to professorer i næringsutvikling, Arild Hervik og Olav Spilling. KAD har bidratt med midler til denne satsingen.

For å kunne drive god næringsutvikling er det viktig at vi kjenner til hvordan næringslivet er sammensatt med hensyn til størrelsesstruktur, næringer, bidragtil sysselsettingen etc. Vi har derfor finansiert et prosjekt der målet er å gi ut en "SMB-bok", som vil belyse struktur og sammensetning i norsk næringsliv. Olav Spilling ved BI er ansvarlig for denne. Første utgave av boka kommer til høsten -96.

3.2 Fremme nye arbeidsformer og holdninger i næringsutviklingsapparatet

Det andre innsatsområdet vårt omfatter som nevnt det å fremme nye arbeidsmåter og holdninger i næringsutviklingsapparatet. Det har vært rettet kritikk mot myndighetenes behandling og holdninger overfor nyetablerere. Dette tar vi alvorlig, og på ulike måter forsøker vi å bedre vilkårene for nyskaping og nyetableringer. En sentral oppgave for oss er derfor å tilrettelegge for endrede arbeidsformer og holdninger i næringsutviklingsapparatet. Vi tror at effektiv nyskaping og satsing på nye aktører og bedrifter forutsetter andre arbeidsformer, enn hvis oppgaven bare er å ta vare på og hjelpe det eksisterende næringslivet. På denne bakgrunn har vi iverksatt prosjektet "Etablering og nyskaping som strategi for regional utvikling".

Som mange her er kjent med er dette prosjektet er en oppfølger av avdelingens fire-årige EtablererService-prosjekt, og går ut på:

• Å få opp en strategi for etablering og nyskaping i fylket
• Å bedre organiseringen av etablerings- og nyskapingsarbeidet, med klargjøring av roller og oppgaver mellom forvaltningsnivåer og aktører
• Å introdusere prinsipper for etablererveiledning og opplæring i tråd med nyere pedagogiske metoder

Prosjektet gjennomføres i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag, og avsluttes nå til sommeren. Gjennom dette prosjektet håper vi å finne fram til arbeidsformer som gjør aktørene på fylkesnivå til mer aktive pådrivere i nyskapingsarbeidet. For det er helt opplagt at tilgangen på etablererkandidater, samt muligheten for at disse makter å skape lønnsomme bedrifter, er avhengig av mentalitet, kultur og adferd i lokalsamfunnet og hjelpeapparatet.

3.3 Kampanje

En sentral erfaring fra EtablererService-prosjektet er at hjelpeapparatet for nyetablerere og bedrifter trenger oppgraderinger både på individuelt og organisatorisk plan. Som kjent vil derfor KAD, i samarbeid med blant annet Kommunenes Sentralforbund, iverksette en kampanje. Målet med denne er todelt . For det første skal vi formidle erfaringer om brukervennlig tilrettelegging og for det andre ønsker vi å utvikle kommunen som serviceorgan. Tiltakene vil rette seg mot å øke kompetansen til hjelpeapparatet på lokalt nivå for at de skal kunne yte den service som etterspørres av etablererne. Vi planlegger en rekke tiltak og arrangementer i forbindelse med kampanjen, og som kjent ønsker vi å ha en dialog med dere i denne sammenheng. Kampanjen står på dagsorden for morgendagen og vil bli grundigere gjennomgått da.

3.4 Satsing på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer

Det jeg vil nå si litt om i det følgende er det tredje innsatsområdet, satsingen på nyskaping og nyetableringer gjennom en mer effektiv og offensiv bruk av forskningsmiljøer. Departementet legger en betydelig innsats i å bidra til å styrke kompetansen i næringslivet i distriktene. Målet for den kompetanserettede satsingen er todelt. For det første skal den bidra til å gjøre kunnskap tilgjengelig for næringslivet i alle regioner, og for det andre skal den bidra til å bedre bedriftenes muligheter til å utnytte eksisterende kunnskap.

Det første målet - tilgjengeligheten - er rettet mot ulike kunnskapsmiljøer for å styrke kontakten mellom kunnskapsmiljø og bedrifter. Det andre målet er rettet direkte mot bedriftene. Departementet finansierer flere programsatsinger rettet mot begge mål. Programmene kjøres stort sett i regi av NFR (Norges Forskningsråd) eller SND.

Næringslivet har behov for ulike typer kunnskap, og departementets innsats er derfor rettet mot forskjellige kunnskapsmiljø. Vi har programmer rettet mot nasjonale forskningsmiljøer og mot regionale kunnskapsmiljøer. Eksempler på program rettet mot nasjonale forskningsmiljøer har de treffende navnene TEFT og FORNY.

TEFT-programmet som er et landsdekkende teknologispredningsprogram, skal bidra til at små og mellomstore bedrifter etablerer kontakt til og utvikler samarbeid med de teknologiske forskningsinstituttene. Programmet skal også bidra til å utvikle en mer "småbedriftsvennlig" profil hos de fire største teknologiske instituttene.

FORNY-programmet står for forskningsbasert nyskaping og nyetablering og har som målsetting å kommersialisere forskningsbaserte forretningsideer. Det skal stimulere og bidra aktivt til videreføring av ideer og oppfinnelser som har et kommersielt potensiale, eller som representerer en ny eller unik anvendelse av teknologi for norsk næringsliv. Gjennom blant annet TEFT og FORNY søker vi å utnytte de nasjonale kunnskapsmiljøene og sørge for at også distriktsbedriftene nyter godt av tilbudet.

Skolen har også en viktig rolle når det gjelder næringsutvikling. Et av prinsippene som er lagt til grunn for Reform 94 er at ungdom i framtiden skal få en utdanning som gjør de endringsdyktige, i den forstand at de kan gå inn i jobber som ikke allerede er skapt. Selv om de fleste av oss i framtiden vil kunne gå inn i ferdig definerte jobber, vil en stadig økende del av ungdommen måtte skape sin egen arbeidsplass. Regjeringen arbeider derfor aktivt for at entreprenørskap og utvikling av elevbedrifter skal bli en ordinær del av virksomheten i grunnskole og videregående opplæring.

Departementet støtter og deltar i en interdepartemental gruppe for tiltaket Distriktsaktiv skole. Som sikkert mange av dere vet er et av målene i forbindelse med Distriktsaktiv skole å gi de unge i grunnskolen tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. Jeg tror dette er svært viktig, og jeg er helt sikker på at det vil gi gode resultater når en i unge år blir motivert for entreprenørskap og næringsutvikling. Elevbedrifter er en flott måte å kombinere skole og næringsutvikling på.

3.4. Nettverkskreditt

Helt til slutt i dette innlegget har jeg lyst til å nevne Nettverkskreditt, også kalt kvinnebanken. Departementet ser på Nettverkskreditt som et spennende supplement til de øvrige virkemidlene som tar sikte på å skape nye småbedrifter. Det er særlig to forhold som gjør ordningen spesielt interessant. For det første er det en finansieringsordning som ivaretar kvinners måte å etablere seg på, dvs små etableringer som kan vokse på sikt og som følgelig har behov for mindre lån av gangen. For det andre ivaretar nettverkskreditt ordningen det mange etablerer har behov for, nemlig veiledning og oppfølging gjennom hele etableringsprosessen.

Jorunn Strømsvåg fra Nettverkskreditt i Lofoten skal holde et innlegg om ordningen i morgen Før jeg avslutter vil jeg derfor bare nevnte at Kommunal- og arbeidsdepartementet og Landbruksdepartementet ved årsskiftet bevilget midler til et nasjonalt informasjonskontor i Lofoten. Dette kontoret har som mål å utvikle samholdet mellom de ulike nettverkskreditt-enhetene som allerede er etablert, samtidig som det skal legge forholdene bedre til rette for at nye enheter kan iverksettes.

4. Avslutning

For å oppsummere. Behovet for nyskaping og nyetablering er stort. En vellykket næringsutvikling krever økt satsing på dette feltet. Vi må derfor oppprioritere innsatsen rettet mot nyetablererne, nyskaperne, oppfinnerne, samt de mange små og kreative småbedriftene. Oppgaven med å sørge for et livskraftig næringsliv står vi sammen om. Derfor er det viktig at vi snakker sammen og i fellesskap utarbeider kreative løsninger som fører oss dit vi vil.

Takk for oppmerksomheten.