Statsråd Gunnar Berge

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Stortingsmeldingen - en mer offensiv linje

Presseseminar 10. september 1996

---

Alt for lenge har vi i Arbeiderpartiet forsøkt å unngå en grundig diskusjon om innvandringsspørsmål og de store utfordringene som utviklingen av et flerkulturelt Norge innebærer. Vi har rett og slett vært for defensive. Vi har bare beveget oss ut på "banen" når vi har vært nødt til det fordi andre har utfordret oss, enten fra den ene eller andre kanten. Det er flere grunner til at vi har hatt en slik holdning og en lite aktiv strategi:

• Spørsmålene er kompliserte og ikke alltid så enkle å håndtere. Det gjelder feks. spenningsforholdet mellom vår vektlegging av likhet/ fellesskapsløsninger og vårt ønske om å gi rom for kulturelt mangfold
• Debatten har til tider vært svært polarisert og "idealistisk" med lite plass til den type pragmatiske svar på konkrete problemer som er vårt kjennemerke
• Ap har en sammensatt velgergruppe med omtrent hele spekteret av holdninger og synspunkter i innvandringsdebatten. Det er vanskelig å utforme en politikk som får oppslutning fra alle "fløyer"

Denne tida er imidlertid forbi. Nå vil vi å gå offensivt ut med en politikk som gir et svar på sentrale utfordringer, en politikk som kan være grunnlag for å diskutere innvandringsspørsmål med folk flest. Denne endringen har flere årsaker:

• Vi ser tendenser, bl.a. dokumentert av FAFO, til at deler av befolkningen med innvandrerbakgrunn lever i ytterkanten av samfunnet, uten vanlig arbeid, med dårlige norskkunnskaper, utrygge boforhold og uten særlig kontakt med det norske samfunnet i sin alminnelighet.
• Vi er svært bekymret for oppvekstvilkårene og framtidsutsiktene til barn og unge som vokser opp under slike forhold
• Vi har sett hvor lett betydelige velgergrupper kan la seg mobilisere av krefter som kynisk forsøker å utnytte usikkerhet, utrygghet og kunnskapsmangel blant folk til å spre fordommer og frykt

Vårt poltiske svar på utfordringene kommer i det nye prinsipp- programmet som skal vedtas på landsmøtet i november. Det kommer også i regjeringens melding til Stortinget om nyere innvandring, som etter planen skal legges fram rundt kommende årsskifte. Meldinga kommer til å inneholde en bred gjennomgang av hele feltet, f.eks. spørsmål knyttet til arbeid, bolig, oppvekst og opplæring, helse, trosforhold, kriminalitet, kultur mv.

Mål og prinsipper

Meldinga bygger på en erkjennelse av at Norge er og fortsatt vil være et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn enn det vi er vant til å forestille oss. Det skal være rom for kulturelt mangfold innenfor et fellesskap som alle innbyggere i Norge har like muligheter til å delta i. Denne setningen inneholder tre viktige stikkord for det politiske budskapet i meldinga:

• deltakelse
• mangfold
• fellesskap

Overordnete politiske mål om like muligheter til samfunnsdeltakelse, rettferdig fordeling, full sysselsetting og utjevning av levekår gjelder alle i Norge, uavhengig av opprinnelse, hudfarge, tro osv. Dette stiller store krav til alle innbyggerne og til ledere i samfunnet om å skape og vedlikeholde et fellesskap som står over de politiske skillelinjer, og som binder oss sammen i en nasjon. Et felles språk er en viktig faktor som binder mennesker sammen. Vi må også sikre at alle innbyggere forstår viktigheten av sin innsats, stor eller liten, for å skape en trygg fremtid. Norsk lov og de universelle menneskerettighetene er en felles ramme for mangfoldet i samfunnet.

Innvandrere skal ha like muligheter til samfunnsdeltakelse. Det blir et viktig prinsipp i meldingen. For enkelte innvandregrupper er situasjonen preget av høy arbeidsledighet, mangelfulle norskkunnskaper, vanskelige oppvekstvilkår og lite kontakt med storsamfunnet. Dette er områder meldingen vil drøfte. Arbeidslinja vil bli lagt til grunn for de tiltak som foreslås. Behovet for kunnskaper i norsk vil bli viet særlig oppmerksomhet.

Men det er også viktig å understreke at det i meldingen ikke legges opp til utstrakt bruk av særskilte tiltak for innvandrere. Ideelt sett bør innvandrere som andre innbyggere omfattes av generelle tiltak på alle samfunnsområder. De generelle tiltakene kan legges til rette, når det er nødvendig for å sikre at også innvandrere nås. Særtiltak for innvandrere kan brukes når det er nødvendig for å dekke spesielle behov. Norskundervisning og tolketjeneste er eksempler på denne type tiltak for innvandrere, på samme måte som vi har tiltak for andre grupper med spesielle behov - eldre, barn og unge, funksjonshemmede osv..

Jeg kan ikke nå gå inn på alt som vil bli foreslått i meldinga på ulike områder. Dels vil det være å foregripe begivenheter - ikke alt er avklart - dels gjelder mange forslag andre statsråders ansvarsområde. Jeg vil imidlertid si noe om innsatsen mot rasisme og diskriminering der vi har et eget ansvar. Her vil vi drive et aktivt arbeid og markere klare standpunkter. Min politiske rådgiver, Roger Ingebrigtsen vil dessuten si noe mer om andre deler av meldingen hvor KAD har hovedansvaret - arbeid og bolig.

Lovgivning og rasisme

Gjennom ratifiseringen av FNs rasediskrimineringskonvensjon har Norge forpliktet seg til å føre en politikk som avskaffer alle former for rasediskriminering. Etter norsk lov er det blant annet forbudt å framsette rasistiske ytringer eller å nekte en person varer og tjenester på grunn av rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.

Styrket lovverk I Kommunal- og arbeidsdepartementet har vi sett behovet for å styrke eksisterende lovverk, og har derfor utarbeidet et forslag til endring av arbeidsmiljøloven som vil innebære et forbud mot etnisk diskriminering i arbeidslivet. Slik lovgivning har en viktig signaleffekt, og bidrar til å skape et klima der diskriminering blir betraktet som en uakseptabel handling.

Mangelfull håndheving

Svært få saker som gjelder beskyttelse mot etnisk diskriminering blir prøvd for retten. Årsakene kan være mange. Dels kan dette skyldes at mange saker blir henlagt av påtalemyndigheten, dels at det ikke finnes gode nok ordninger som kan sikre ofrene nødvendig advokatbistand for å føre en sak for retten. Det er ord liten grunn til å tro at antall saker som blir brakt inn for retten gjenspeiler omfanget av rasisme og diskriminering i samfunnet.

Behovet for juridisk bistand

Konsekvensene av manglende håndheving av lovverket er alvorlige, både for den enkelte innvandrer og for samfunnet som helhet. I meldingen vil vi fokusere på ofrenes situasjon, og vi vil kartlegge omfanget av diskrimineringen og vurdere hvordan ofrene kan sikres nødvendig bistand.Jeg vil i denne forbindelse presisere at vi neppe kommer til å foreslå opprettelsen av et eget ombud mot rasisme og diskriminering. Det er imidlertid viktig å utnytte den kompetanse og kunnskap som ligger i innvandrer- og flyktningorganisasjonene, både når det gjelder å få oversikt over omfang av diskriminering og som bindeledd mellom enkeltindivider og advokater. I forbindelse med meldingsarbeidet drøftes alternative løsninger for å sikre juridisk eller annen bistand til personer som har blitt utsatt for diskriminering.

Økonomi og innvandring

Jeg kan ikke unnlate å si noen ord om et tema som har vært mye i fokus det siste året, ikke minst i Oslo-politikken. Det gjelder spørsmålet om økonomiske sider ved innvandring og innvandreres posisjon i det norske samfunnet.

I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen har departementet igangsatt flere forskningsoppdrag for å fremskaffe underlagsmateriale til ulike temaområder. Deriblant er det bestilt analyser og beregninger for å fremskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom innvandring og økonomi.

I en bredt anlagt stortingsmelding, som tar for seg alle sider ved nyere innvandring og utfordringer for Norge, vil det være naturlig å også inkludere økonomiske sider av innvandring. Følgende undersøkelser er satt i gang:

• ECON gjennomfører en litteraturstudie med gjennomgang av forskningen på temaet økonomisk virkning av innvandring i Vest-Europa, USA, Canada og Australia
• ECON har også et prosjekt som går ut på å analysere virkningene av innvandringen til Norge for den offentlige økonomi. Dvs. en analyse av innvandringens effekt på offentlige utgifter og inntekter.
• Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) analyserer verdiskapningseffekter av innvandring
• SSB skal gjennomføre beregning av hvordan ulik nettoinnvandring påvirker fremtidig arbeidsstyrke og dermed grunnlaget for finansiering av Folketrygden
• De økonomisk virkning av innvandring avhenger av innvandreres situasjon på arbeidsmarkedet. Departementet har igangsatt flere forskningsarbeid for å fremskaffe økt kunnskap om dette. Bl.a gjennomføres en analyse av Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) om norske bedrifters rekruttering av innvandrere med høyere utdanning.

Når dette temaet omhandles i meldingen, vil det bli satt inn i en større sammenheng. Resultatene fra undersøkelsene vil bli drøftet og sett i sammenheng med de forutsetninger som er lagt til grunn. Jeg kan se at det ligger en fare i at tall kan løsrives fra sin sammenheng og misbrukes i en polarisert debatt.

For å bidra til mest mulig saklig informasjon og for å kunne bidra til at undersøkelsene ikke skal kunne misbrukes, vil jeg legge opp til at de rapporter som forskningsmiljøene legger fram blir presentert på en skikkelig måte.

I arbeidet for en mer aktiv, gjennomtenkt politikk på innvandringsfeltet, i tråd med det grunnsynet jeg har skissert, må vi ha gode kunnskaper om alle relevante spørsmål. Jeg ønsker ikke at tilfanget av kunnskap, hverken på dette eller andre områder, skal være nødt til å begrenses på grunn av fare for misbruk. Men vi må ha en "vær varsom plakat", dette gjelder spesielt på områder hvor det er fare for stigmatisering av grupper eller enkeltindivider. Her har også pressen et ansvar.

Lagt inn 16 september 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen