Historisk arkiv

Endringer i åndsverkloven

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kulturdepartementet


Kontaktperson: Eksp.sjef Helge Sønneland, tlf. 22 34 80 02

Sperrefrist: fredag 12.5.1995, kl.1130
Pressemelding 40/95, 12.05.1995

ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN

Vernetiden for åndsverk blir foreslått forlenget fra 50 til 70 år. I proposisjonen som ble fremmet i statsråd fredag blir også reglene for vern av fotografier foreslått innarbeidet i åndsverkloven. Fotografiloven av 1960 vil da bli opphevet.

Forlengelsen av vernetiden er en oppfølging av et EU-direktiv som skal settes i verk innen l.juli i år. Direktivet fastsetter at vernetiden for åndsverk skal være 70 år etter opphavsmannens død. For Norge og de fleste andre EØS-land betyr dette en forlengelse av vernetiden fra 50 til 70 år.

Vernetiden blir fortsatt 50 år for nærstående rettigheter. Det vil si rettigheter for utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og film og for kringkastingsforetak.

Gjennomføringen av direktivet i Norge medfører en omfattende gjenoppliving av rettigheter. Det blir derfor foreslått overgangsregler, særlig av hensyn til dem som har pådratt seg utgifter i forbindelse med bruk av verk som ifølge gjeldende lovgivning ikke lenger er vernet.

De får frist til 1. januar 2000 med å avslutte igangsatt eller forberedt bruk av åndsverk som nå igjen blir vernet. Overgangsregelen vil ikke gjelde for fonogrambransjen.

VERN AV FOTOGRAFIER

Fotografiloven blir foreslått opphevet i Norge som i resten av Norden, og vernet av fotografier foreslås tatt inn i åndsverkloven. Fotografier som er resultat av en skapende innsats blir betegnet fotografiske verk. De vil bli vernet som åndsverk og får 70 års vernetid. For øvrig skal fotografiske bilder ha en vernetid på 50 år, og vernet skal dessuten ikke opphøre før 15 år etter fotografens død. Nå utløper vernetiden 15 år etter fotografens død, men likevel ikke før det har gått 25 år fra bildet ble tatt.

Regelen om at bestiller av fotografier har enerett til disse blir ikke videreført. Det foreslås i stedet at bestiller må gi samtykke før opphavsmannen kan utnytte sine rettigheter til et bestilt portrettbilde.

Personvernregelen i fotografiloven blir foreslått videreført. Den fastslår at den avbildede skal gi sitt samtykke før den som har enerett til et bilde av personer kan gjengi det eller på annen måte gjøre det tilgjengelig for allmennheten.

Lagt inn 23 juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen