Historisk arkiv

Utredning om eierforhold i mediene: eierskapsutvalget foreslår ny medielov

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kulturdepartementet

Kontaktperson: Info.sjef Berit Griebenow,  tlf. 22 34 78 09

Sperrefrist: Kl.1100, tirsdag 21.02.1995
Pressemelding 19/95,21.02.1995

Utredning om eierforhold i mediene: eierskapsutvalget foreslår ny medielov

Utvalget som har vurdert eierforholdene i mediene leverte sin utredning NOU 1995:3 til kulturminister Åse Kleveland tirsdag. Utvalget har kartlagt dagens situasjon,vurdert konsekvenser av bl.a. eierkonsentrasjon og vurdert behovet for offentlige reguleringstiltak.

Eierskapsutvalget foreslår en ny medielov som skal sette begrensninger for hvor mye en aktør kan eie i ulike mediegrupper, gi bestemmelser om redaksjonell frihet i massemediene,fastsette plikt for mediene til å offentliggjøre fakta om eierforholdene samt gi rett til innsyn i hvem som eier medievirksomheter.

Utvalget har vært ledet av kulturdirektør Vigdis Moe Skarstein,Trondheim, og de øvrige medlemmer har vært adm.dir. Eivind Thomsen,Oslo, sjefredaktør Tor Axelsen, Oslo, adm.dir. Halvor Stenstadvold, Bærum, lærer Odd Arne Joø, Bærum, advokatfullmektig Mona Søyland, Oslo, forlagssjef Audun Heskestad, Rælingen, journalist Vigdis Bendiktsen, Tromsø og lektor Linda Kjerstad, Ålesund.

Sekretær har vært Egil Petter Stræte, Allforsk, Trondheim.

EIERBEGRENSNINGER FOR BåDE DAGSPRESSE OG KRINGKASTING

Utvalget foreslår eierbegrensninger for både dagspresse og kringkasting, men mener at hensynet til behovet for kaptitaltilgang og medienes konkurranseevne tilsier at begrensningene ikke kan være for strenge. Utvalgets flertall på fem medlemmer foreslår at ingen kan eie mer enn 30 prosent av det nasjonale avisopplaget. Mindretallet på fire medlemmer setter denne grensen til 50 prosent.

Flertallet, alle unntatt en, foreslår at ingen kan eie mer enn en tredel av andelene i et nasjonalt radio og/eller fjernsynsselskap.

Et samlet utvalg foreslår at ingen kan eie mer enn 30 prosent av det nasjonale nærkringkastingsmarkedet for lokalfjernsyn og nærradio. Utvalgets flertall vil ikke begrense adgangen til krysseierskap,bortsett fra at dominerende eiere innen dagspressen ikke skal kunne eie aksjer hos hverandre.

UTENLANDSK EIERSKAP

Utvalget har sett spesielt på utenlandsk eierskap i mediene. Utvalget legger til grunn at EØS-avtalen forbyr norske myndigheter enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet.

Utvalget mener imidlertid det bør vurderes om det skal stilles krav om norsk redaktør i sentrale allmenn- kringkastere. Utvalget legger vekt på at det er viktig å ha et kvalitativt godt tilbud som er basert på norsk redigering - både redaksjonelt og annonsemessig.

DAGSPRESSE

Utvalgets flertall på fem medlemmer foreslår at ingen aktør,definert som et konsern med dets eiere, ved erverv eller nyetableringer kan eie aviser som til sammen utgjør over 30 prosent av et nasjonalt dagsopplag av avisene. Mindretallet på fire ønsker en øvre grense på 50 prosent. Et mindretall på en ønsker en egen regulering for aviser med opplag mellom 5.000 og 150.000 eksemplarer.

KRINGKASTING

Utvalgets flertall foreslår en lovfesting av begrens- ninger på 1/3 av eierandelene i riksdekkende radio- og fjernsynsselskaper. Utvalget mener det bør åpnes for at norske fjernsynsselskaper med konsesjon kan heleie en tilleggskanal. Mindretallet, ett medlem, ønsker en strengere begrensning på eierandeler.

NÆRKRINGKASTING

Et enstemmig utvalg foreslår at dagens eierbegrensning i nærkringkasting blir opphevet og erstattet med nye bestemmelser:

  • ingen aktør kan kontrollere mer enn 30 prosent av det totale nærkringkastingsmarkedet på nasjonalt plan, for henholdsvis lokalfjernsyn og nærradio.
  • ingen enkelt aktør kan disponere mer enn en frekvens pr.konsesjonsområde
  • en avis kan ikke ha bestemmende innflytelse i mer enn ett av de lokale kringkastingsmdiene,i områder hvor det bare er en frekvens for henholdsvis lokalfjernsyn og nærradio.

REDAKSJONELL FRIHET

Utvalget foreslår å lovfeste et prinsipp om redaksjonell frihet i alle medievirksomheter innen dagspresse, ukepresse,tidsskrifter,fagpresse, forlag og kring- kasting.Redaksjonell frihet innebærer et redaksjonelt ansvar og vern.

Bestemmelsen om redaksjonelt ansvar i straffeloven bør legges inn i medieloven. Utvalget foreslår at det skal lovfestes at partene ved ansettelse av redaktør forplik- ter seg til å følge intensjonene i Redaktørplakaten. Utvalget mener at lovfesting av redaksjonell frihet kan forebygge eventuelle uheldige utslag av eierkonsentrasjon.

INNSYN I EIERFORHOLDENE

Utvalget foreslår at det skal lovfestes at alle medie- virksomheter skal informere aktivt om eierforholdene.

  1. For det første skal dette skje ved kontinuerlig offentlig- gjøring av de fem største aksjonærene,f.eks. med en fast rubrikk i alle utgaver av trykte medier og rulletekst i kringkasting.
  2. For det andre skal selskapet offentliggjøre når en aktør får kontroll over henholdsvis 10,25,50 og 75 prosent av aksjene eller andelene i selskapet.
  3. For det tredje skal fullstendig informasjon om eierforholdene i medievirksomhetene være lett tilgjengelig for alle.

Utvalget mener at generell innsikt i eierforholdene kan forebygge uheldige utslag hvis det i framtiden skulle skje overtramp fra eierne mot den redaksjonelle friheten.

Spørsmål om utredningen kan rettes til: Kulturdirektør Vigdis Moe Skarstein, Trondheim, tlf. 72 54 78 16.

Lagt inn 20 juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen