Kulturminister Åse Kleveland

Innlegg på Nordisk Råds Europakonferanse

København, 4. mars 1996

President,

De nordiske land er sterkt engasjert i spørsmålet om økt åpenhet i EU. Fra norsk side støtter vi fullt ut de bestrebelser som de nordiske medlemslandene gjør på dette området innen EU-samarbeidet.

Den grad av åpenhet som arbeidet i EU omfattes med, påvirker den demokratiske prosess i medlemslandene så vel som i EFTA-landene. Dermed vil graden av åpenhet påvirke opplevelsen av legitimitet ved de beslutninger som treffes også hos oss.

I Europa har vi en egen konvensjon om menneskerettigheter hvor ytringsfrihet og informasjonsfrihet står helt sentralt. Det forplikter oss til å sikre at sentrale organer som treffer beslutninger av betydning for oss alle, ivaretar det som er en forutsetning for bruken av ytringsfriheten på en fullverdig måte, dvs. informasjonsfriheten og prinsippet om offentlighet for forvaltningens dokumenter.

Som kulturminister er mitt ansvarsområde kulturfeltet i videste forstand. Det omfatter mediespørsmål generelt, såvel som kringkasting spesielt. I tillegg kommer opphavsretten, som er et sentralt rettsområde for kulturfeltet og i utviklingen av nye tjenester på de elektroniske nettverk.

På alle disse områdene arbeides det med utvikling av nye regler innen EU. Samtlige områder er omfattet av det indre marked, og er dermed relevante for EØS-avtalen. Det betyr at vi på disse områdene som har så stor betydning for ytringsfriheten, også i EFTA-landene vil være direkte berørt av den politikk for åpenhet som følges i EU.

For Norge fremstår en utvidelse og styrking av retten til innsyn i dokumenter som det viktigste. Innsynsretten bør utvides til å gjelde dokumenttyper som i dag unntas fra det offentlige, særlig dokumenter som inngår i Rådets arbeid med ny lovgivning. Men ønsket gjelder også dokumenter i den forvaltning som utøves av Kommisjonen, f.eks. i dens mange rådgivende komiteer. Som EØS-land vil større åpenhet om debatter om nye rettsakter i EU gi oss bedre mulighet til å øve innflytelse på beslutningsprosessen som leder til at nytt regelverk innlemmes i EØS-avtalen. En aktiv deltakelse som er avgjørende for å realisere EØS-avtalens intensjoner.

Vi har konstatert med tilfredshet av Rådet i EU i oktober i fjor vedtok å begrense bruken av ikke-offentlige erklæringer knyttet til vedtakelse av rettsakter. Det er min forhåpning at bruken vil avta vesentlig, og helt opphøre når det gjelder erklæringer som har betydning for tolking eller praktisering av regelverket. Skulle slike erklæringer likevel bli avgitt, skulle det være unødvendig å understreke at det er viktig for EØS-samarbeidet at EFTA/EØS-landene blir informert.

Jeg velger, herr president, å uttrykke forhåpning om at spørsmålet om økt åpenhet vil få en sentral plass ved EUs regjeringskonferanse, og slik bidra til å nå det mål som de nordiske land samlet står bak. Bare da vil EU kunne være det forbildet for demokratiske prosesser i og utenfor Europa som man har uttrykt ambisjoner om.