Søknads- og tilskuddsordninger for nasjonalanlegg

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Kulturdepartementet

Høringsnotat

Brosjyre/veiledning | Dato: 29.04.1996

Høringsnotater fra Kulturdepartementet

Søknads- og tilskuddsordning for nasjonalanlegg - høring

Brev utsendt til Fylkeskommunene ved kulturadministrasjonen

Innholdsfortegnelse

1.0 Introduksjon

Fra starten av 1980-årene har Kulturdepartementet hatt en søknads- og tilskuddsordning for såkalte riksanlegg. Denne kategori ble opprettet for å dekke behovet for anlegg som kunne ta internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser i Norge. I juni 1991 ble det innført en midlertidig stopp i tildelingen av status som riksanlegg. Dette fordi utbyggingen av riksanlegg hadde fått et uforholdsmessig stort omfang, sett i relasjon til hva en kunne forvente var et naturlig behov for slike anlegg i Norge. Departementet anså det derfor nødvendig å begrense tilgangen på midler til utbygging av riksanlegg, all den stund ordningen også svekket overføringene til kommunale idrettsanlegg gjennom fylkeskommunene.

Gjennom behandling av St. meld. nr. 41 (1991-92) "Om idretten folkebevegelse og folkeforlystelse" og påfølgende Innst. S. nr.28 (1992-93) sa Stortinget seg enig i at tildeling av riksanleggsstatus skulle stilles i bero til etter 1995.

I desember 1994 tok Kulturdepartementet initiativ til en utredning som skulle se nærmere på kategorien riksanlegg. Utredningsarbeidet resulterte i en rapport som forelå i juli 1995. Rapporten avdekket en rekke svakheter ved tildelingssystemet for riksanlegg. Hovedproblemet var at ordningen stimulerte til bygging av kostnadskrevende anlegg, med uklart bruks- og driftsansvar for særforbund og kommuner (eier). Forslag til endringer ble derfor utviklet og presentert i rapporten "Søkelys på riksanleggene" av juli 1995.

I juli 1995 ble denne utredningen sendt Kommunenes sentralforbund, Norges Idrettsforbund og fylkeskommunene for høring. Norges Idrettsforbund ble anmodet om å sende rapporten til særforbund og idrettskretser for intern høring. Høringsrunden ble avsluttet 2. oktober s.å., og departementet har nå foretatt en oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene.

Kulturdepartementet vil gjennom dette dokument presentere forslag til en ny tilskuddsordning for etablering av anlegg som skal kunne ta internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser i Norge. Riksanleggsapporten av juli 1995, samt elementer fremkommet under påfølgende høringsrunde, danner bakgrunnen for de vurderinger som er foretatt.

2.0 Nasjonalanlegg

En ny tilskuddsordning, for anlegg som skal tilfredsstillekravene til internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser, er ikke ment som en videreføring av konseptet for etablering av riksanlegg. Departementet vil presisere at den nye tilskuddsordningen skal ivareta to overordnede forhold:

· Skape en systematisk og rasjonell utbygging av anlegg som tilfredsstiller kravene til internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser, med henblikk på å sikre norsk idrett et utvalg av anlegg for særlig krevende internasjonale arrangementer

Sikre økonomien i denne type anlegg, både med tanke på investeringer og drift.

Det må etableres klare premisser for aktørenes medansvar for fullføring og drift. Behov for og drivbarhet av det enkelte anlegg vil være en viktige forutsetning for etablering.

Betegnelsen nasjonalanlegg foreslås brukt som benevnelse på de anlegg som etableres som arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge. Dette for bl.a. å unngå en sammenblanding med søknads- og tilskuddsordningen for riksanlegg.

"En ny betegnelse vil markere et brudd med det gamle systemet med riksanlegg, og vil på den måten være en viktig symbolsk handling. Samtidig vil fremgangsmåten kunne forhindre misforståelser og utilsiktede koblinger med tidligere praksis." (Riksanleggsrapport av juli 1995, s. 31)

Betegnelsen har fått en positiv respons, og er akseptert av sentrale aktører. Departementet har derfor funnet det hensiktsmessig å benytte termen i det videre arbeidet.

Formål

I alle idretter kreves anleggsfasiliteter utover det ordinære ved internasjonale mesterskap og konkurranser. Slike anlegg er store og kostnadskrevende. En statlig tilskuddsordning for slike anlegg er nødvendig dersom internasjonale mesterskap og konkurranser skal kunne arrangeres i Norge. Kulturdepartementet foreslår at formålet med nasjonalanleggene uttrykkes på følgende måte:

Nasjonalanleggene skal brukes til presentasjon av internasjonal eliteidrett i Norge, og være arena for internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge.Nasjonalanleggene bør fungere som sentra for de respektive særidretter, og bl.a. brukes til treningssamlinger for eliteutøvere i den/de aktuelle idretter.

Med internasjonale mesterskap menes her primært VM og EM. I tillegg skal større internasjonale konkurranser, som eksempelvis World Cup finaler, og under visse omstendigheter også andre World Cup arrangementer eller tilsvarende, legges til nasjonalanleggene.

Definisjon

Arrangementsmodellene for internasjonale mesterskap og konkurranser varierer idrettsgrener imellom. Hver enkelt idrettsgren og anlegg som kommer inn under ordningen, må derfor vurderes særskilt. En avtale mellom anleggseier og det respektive særforbund, hvor det fremgår hvilke arrangementer som årlig/regelmessig skal legges til nasjonalanleggene, må utarbeides for hvert anlegg, og godkjennes av Kulturdepartementet som grunnlag for tildeling av status og spillemidler. Et nasjonalanlegg vil per definisjon være:

Anlegg som tilfredsstillertekniske og funksjonelle standard krav for konkurranse, presse/media og publikum ved avvikling i de aktuelle øvelser, for relevante mesterskap og konkurranser. Anlegget må være utvalgt av Kulturdepartementet til å inngå i ordningen for nasjonalanlegg.

Omfang

3.0 Ansvar og forpliktelser

Fire aktører utkrystalliseres, og må betegnes som sentrale, ved realisering av de anlegg som her omtales. Norges Idrettsforbund og respektive særforbund vil måtte håndtere det ansvar og de forpliktelser som skal tillegges idretten. Kulturdepartementet og den respektive kommune, vil være naturlige medspillere fra det offentliges side. Regelverket må knytte disse aktørene sammen, slik at aktiviteten i anlegget reflekterer det primære formål med anlegget, samt at forutsetningene for en forsvarlig økonomisk drift sikres.

Kommunen (eier)

Kommunelovens § 51 og forskriftene<1> gir begrenset adgang til å kreve kommunal driftsgaranti for eventuelle nasjonalanlegg. Den nye søknads- og tilskuddsordningen stiller derfor krav om kommunalt eierskap for slike anlegg. Kommunen vil således ha et overordnet ansvar for investeringer og drift.

Særforbund

Særforbundene pålegges gjennom de nye retningslinjene et langt klarere ansvar enn tilfellet har vært tidligere. I første rekke vil dette være nødvendig i forhold til bruken av det enkelte nasjonalanlegg. Særforbundene må forplikte seg til å arrangere internasjonale mesterskap og bestemte større internasjonale konkurranser i Norge, i nasjonalanlegget. Forpliktelsene bør også omfatte en utvidet bruk av anlegget i forhold til treningssamlinger o.l..

Norges Idrettsforbund

Norges Idrettsforbund vil være sentral for den utvelgelse, kommunikasjon og oppfølging som er påkrevd overfor respektive særforbund. Hvis særforbund påviselig misligholder sin del av en brukeravtale med anleggseier, skal Norges Idrettsforbund innfri særforbundets økonomiske forpliktelser ved å betale utestående beløp. Norges Idrettsforbund vil således måtte garantere for aktuelle særforbunds økonomiske forpliktelser overfor anleggseier. Garantien kan gis med sikkerhet i de overføringer det/de aktuelle særforbund mottar fra staten via Norges Idrettsforbund.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har det overordnede ansvar for behandling av de søknader som fremmes, og fastsetter hvilke særforbund som kan etablere nasjonalanlegg. Departementet har ansvaret for å utvikle krav og retningslinjer, samt å kontrollere at aktørene etterfølger disse. Videre skal departementet drive en oppfølgende virksomhet, ikke bare med tanke på eventuelle nyinvesteringer, men med henblikk på å utvikle prosedyrer for kontroll. Dette gjelder både bruk og drift av anlegget.

En skjematisk fremstilling av aktører, roller, forpliktelser og ansvar er presentert i tabellen nedenfor:

Tab.1: Aktører, roller, forpliktelser og ansvar

Kommune

Særforbund

Norges Idrettsforbund

Kulturdepartementet

Eier

Påtar seg de forpliktelser som er etablert gjennom krav og retningslinjer for nasjonalanlegg

Søker om spillemidler

Bygger ut og driver

Bruker

Får mulighet til å etablere nasjonalanlegg i enkelte idrettsgrener.

Inngår avtale med anleggseier, som innbefatter forpliktelser knyttet til bruk, samt at økonomiske vilkår klarlegges.

Prioriterer og innstiller hvilke særforbund som kan etablere nasjonalanlegg.

Gir en erklæring i forbindelse med anleggseiers søknad, hvor man forplikter seg til å tre inn ved mislighold av avtale mellom kommune og særforbund

Ved mislighold betaler Norges Idrettsforbund for de økonomisk forpliktelser som særforbundene har inngått i en brukeravtale.

Fastsetter krav og retningslinjer for nasjonalanlegg

Fastsetter hvilke særforbund som kan etablere nasjonalanlegg.

Behandler søknad fra anleggseier.

Kontrollerer utbygging og drift

Forpliktelsene må inngå i en avtale med anleggseier. I denne avtalen må de økonomiske vilkår for bruk av anlegget fremgå. Særforbundets bruk av anlegget skal generere penger til drift, og bidra til å sikre driftsgrunnlaget i det respektive nasjonalanlegg. En slik presisering vil være i tråd med de politiske signaler som er gitt i "Idrettsmeldingen".<2>

Dersom et særforbund ikke har vilje eller evne til å gi slike forpliktelser, bør nasjonalanlegget ikke utbygges/etableres. Mislighold av inngåtte forpliktelser vil få konsekvenser for det aktuelle særforbund. Det forutsettes at særforbundene fremlegger en plan for bruk av nasjonalanlegget. En slik plan vil bidra til en tettere kobling mellom særforbund og nasjonalanlegg. Særforbundets bruk av anlegget har en markedsføringseffekt, som må bevisstgjøres, slik at kommunene kan få maksimalt utbytte i forhold til de forpliktelser de påtar seg. Avtalene kan ikke være ensartet, all den tid ulike idretter og anlegg krever forskjellige løsninger. Rammeverket må derfor være fleksibelt.

4.0 Prosessen frem mot etablering av nasjonalanlegg

Den nye tilskuddsordningen for nasjonalanlegg vil være forbeholdt et begrenset utvalg av idrettsgrener og anlegg. Kulturdepartementet vil avgjøre hvilke idretter og anlegg som skal inngå i utvalget. For å komme i posisjon til å søke om spillemidler til nasjonalanlegg, vil prosessen være noe annerledes enn hva tilfellet er for ordinære idrettsanlegg.

Anlegg, som skal tilfredsstille kravene for internasjonale mesterskap og konkurranser, er store og kostnadskrevende. Det er derfor nødvendig å begrense statens omkostninger i forhold til den totale utbygging av slike anlegg. Bare et mindre antall idretter og anlegg kan derfor inngå i en ny tilskuddsordning. En forutsetning vil være at en utnytter eksisterende bygningsmasse for de idretter/idrettsgrener som kommer i betraktning. Kulturdepartementet antar at ordningen vil kunne omfatte 5-10 idretter. De idretter og anlegg som er presentert i Riksanleggsrapporten av juli 1995 (s. 34-40) er etter departementets vurdering et naturlig utgangspunkt.

Hvilke anlegg som kan å få status som nasjonalanlegg, vil avgjøres etter en vurdering basert på et sett av kriterier (se kap. 5). Ved utvalg av idretter og anlegg vil to aktører være særlig sentrale. Norges Idrettsforbund fremmer et prioritert forslag overfor Kulturdepartementet som tilkjennegir hvilke idretter/idrettsgrener som bør få adgang til å etablere nasjonalanlegg. Dersom det eksisterer flere alternativer til lokalisering av nasjonalanlegg i en idrett/idrettsgren skal dette fremgå av Norges Idrettsforbunds innstilling. Kulturdepartementet behandler innstillingen og avgjør hvilke idretter som kan etablere anlegg med status som nasjonalanlegg. Etablering av nasjonalanlegg vil imidlertid bare kunne skje under forutsetning av at partene<3> aksepterer og kommer til enighet i forhold til de krav og retningslinjer som gjelder for denne type anlegg.

Av ressursmessige hensyn vil selve etableringen av nasjonalanlegg måtte skje i en prioritert rekkefølge. Dette betyr at Kulturdepartementet vil tilnærme seg aktuelle nasjonalanlegg enkeltvis. Det er således ingen automatikk i at et anlegg, som av Kulturdepartmentet betraktes som aktuelt nasjonalanlegg, får tildelt status. Status som nasjonalanlegg vil bare tildeles i de tilfeller hvor en gjennom forhandlinger mellom berørte parter har kommet til enighet omkring betingelser som er i tråd med krav og retningslinjer for nasjonalanlegg. Ansvar og forpliktelser skal nedfelles i et juridisk bindene avtaleverk, som vil ligge til grunn for behandling av senere søknader om eventuelle spillemiddeltilskudd.

Dersom et anlegg har fått tildelt status som nasjonalanlegg, har kommunen (anleggseier) anledning til å søke om spillemidler ved utbygging, ombygning eller rehabilitering av anlegget.

På neste side er prosessforløpet gjengitt i et flytdiagram (figur 1).

NASJONALANLEGG - PROSESSFORLØP

Figur 1: Prosessforløp for etablering av nasjonalanlegg. Et flytdiagram.

5.0 Kriterier for utvalg av idretter og anlegg

Gjennom den nye søknads- og tilskuddsordningen for nasjonalanlegg vil et begrenset utvalg av idretter kunne etablere nasjonalanlegg. Det vil bare være idretter/idrettsgrener som har særlige forutsetninger og en særlig rolle i det norske idrettsbildet som vil kunne etablere anlegg av denne kategori. Kulturdepartementet vil avgjøre hvilke idrettsgrener og anlegg ordningen vil omfatte etter innstilling fra Norges Idrettsforbund, og på basis av foreliggende avtaler mellom partene.

I Riksanleggsrapporten av juli 1995 ble kriterier for vurdering og utvalg av idretter og anlegg presentert. De fleste av høringsinstansene mente kriteriene var et godt utgangspunkt, og departementet har derfor bare foretatt mindre justeringer.

Tabell 2: Kriterier for utvalg av idretter og anlegg

Omfang og omkostninger vedinternasjonale mesterskap og konkurranser

De internasjonal mesterskapog konkurranser, som anleggene etableres for, må være av økonomisk håndterbar karakter. (I flere idretter er omfanget av internasjonale mesterskap og konkurranser slik, at en ikke kan forsvare å tilrettelegge idrettsanleggfor slik arrangementeri Norge, ikke minst med tanke på etterbruken av anleggene.)

Økonomisk forsvarlig på lang sikt

Nasjonalanlegg som ønskes etablert, må bli gjenstand for økonomiske analyser, og bli vurdert til å være økonomiskdrivbar i et lengre tidsperspektiv.

Regelmessige mesterskap og konkurranseri Norge

Norge bør ha en internasjonale posisjon i de idretter som gis mulighet til å etablere nasjonalanlegg. Muligheten for at internasjonale mesterskap og konkurranser legges til Norge, vil da være langt større.

Lokalisering

Lokaliseringen av det enkelte nasjonalanlegg må ta hensyn til at anlegget og omgivelsene er tenkt som sentrum for internasjonal toppidrett i Norge i den aktuelle idrett.Dette fordi internasjonale særforbund som tildeler internasjonale idrettsarrangementer, vurderer kostnader knyttet til reise, opphold, tidsbruk etc.Befolkningsgrunnlaget i nasjonalanleggets nærområde må være av en slik størrelse at både markeds-, bruker- og publikumspotensialet gir tilstrekkelig grunnlag for det/de formål anlegget skal dekke.

Høyt internasjonalt nivåpå norske utøvere over lengre tid

Det må dokumenteres at det finnes en bredde av utøvere/lag/landslag, som holder et høyt internasjonalt nivå, i de idretter som får etablere nasjonalanlegg. Nivået må sees i relasjon til idrettens totale utbredelse og internasjonale standard.

Idrettsgrenens nasjonale betydning

En idrett kan ha nasjonal betydning på flere måter. Ved utvalg av idrettsgrener til nasjonalanlegg, vil følgende elementer vektlegges:

Tradisjonsrike idretter som reflekterer nasjonale verdier, og som gir et positivt samlende bidrag til fellesskapet.

Idretter hvor den nasjonale egenart er fremtredende.

Antall aktive deltagere i idretten.

Idretter av landsomfattende karakter.

Idretter hvor anlegg og internasjonale konkurranser har en særlig sterk nasjonal og internasjonal posisjon.

Disse kriteriene vil ligge til grunn for en vurdering av alle idretter/idrettsgrener som ønsker å etablere nasjonalanlegg. Utvalget av idretter vil være begrenset. Hvilke idretter/idrettsgrener som skal kunne etablere nasjonalanlegg, kan imidlertid ikke avgjøres gjennom en vurdering av idrettene alene. Flere elementer vedrørende anleggsfasilitetene vil således også ha avgjørende betydning.

En samlet vurdering av alle kriteriene vil utgjøre grunnlaget for utvelgelse av idretter og anlegg som vil inngå i en søknads- og tilskuddsordning for nasjonalanlegg. Utvalget vil etableres over et lengre tidsrom, og måtte bli gjenstand for regelmessig revurdering og fornying. Utvalget vil gjenspeile hvilket ambisjonsnivå norsk idrett og storsamfunnet har og kan tåle på dette felt.

6.0 Forslag til krav og retningslinjer for nasjonalanlegg

Nedenfor presenteres Kulturdepartementets forslag til krav og retningslinjer for en ny tilskuddsordning for nasjonalanlegg. Bestemmelsene utgjør rammeverket for etablering av, og søknad om spillemidler til anlegg som skal tilfredsstille kravene til internasjonale mesterskap og større internasjonale mesterskap i Norge.

Retningslinjer og regler for søknad om stønad i form av spillemidler til nasjonalanlegg fastsettes av Kulturdepartementet.
Et nasjonalanlegg er et anlegg som tilfredsstiller tekniske og funksjonelle standard krav for internasjonale mesterskap og konkurranser, og som er utvalgt av Kulturdepartementet til å inngå i tilskuddsordningen for anlegg av denne kategori.
En idrett/idrettsgren kan bare ha ett nasjonalanlegg . Dersom flere idrettsgrener inngår som del av internasjonale mesterskap, skal nasjonalanlegget i disse idrettsgrenene ha samme lokalitet.
Nasjonalanleggene skal ha en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap (VM og EM) og store internasjonale konkurranser (f.eks. World Cup finaler). Kravet til standard gjelder de idrettslige deler av anlegget, samt krav til arrangementsmessige forhold, fasiliteter for publikum, medier m.m..
I særtilfeller kan tilskuddsordningen benyttes for anlegg som har en spesiell posisjon som arena for internasjonale arrangementer. Kravet til standard vil da være relatert til den/de internasjonale konkurranser anlegget etableres for.
Bare et begrenset utvalg av idretter/idrettsgrener kan etablere nasjonalanlegg. Utvalget skal foretas på bakgrunn av en vurdering basert på følgende kriterier:
- a. Omfang og omkostninger ved internasjonale mesterskap og konkurranser.
- b. Økonomisk forsvarlig på lang sikt
- c. Regularitet vedrørende internasjonale mesterskap og konkurranser i Norge.
- d. Lokalisering
- e. Høyt internasjonalt nivå på norske utøvere over lengre tid.
- f. Idrettens/idrettsgrenenes nasjonale betydning
Norges Idrettsforbund fremmer forslag overfor Kulturdepartementet på hvilke idretter/ idrettsgrener som bør få adgang til å etablere nasjonalanlegg. Forslaget skal være et resultat av en vurdering av idretter/idrettsgrenene i relasjon til de kriterier som er angitt i punktet ovenfor.
I tillegg kan idretter/idrettsgrener som selv mener å være berettiget en mulighet til å etablere nasjonalanlegg, fremme sine synspunkter overfor Norges Idrettsforbund. Norges Idrettsforbund skal vurdere å ta stilling til om forslaget bør inngå i innstillingen som fremmes overfor Kulturdepartementet.
Kulturdepartementet behandler Norges Idrettsforbunds innstilling. Behandlingen omfatter samtaler/forhandlinger med aktuelle kommuner (eier) og særforbund, hvor forutsetningene for formålstjenlig aktivitet og forsvarlig økonomisk drift i anleggene avklares.
Forpliktelser og ansvar fordeles og nedfelles i et avtaleverk mellom de impliserte parter.
Med parter menes her Norges Idrettsforbund, særforbund, kommune og Kulturdepartementet. Avtalen skal reflektere de krav og retningslinjer som gjelder for søknads- og tilskuddsordningen for nasjonalanlegg. Gjennom avtalen skal både bruk av og økonomi for anlegget være sikret. Herunder skal særforbundets utnyttelse av det aktuelle nasjonalanlegg avklares. De økonomisk vilkår for leie må fremgå av avtalen.
Avtalen skal være undertegnet av alle parter før Kulturdepartementet avgjør om anlegget kan innvilges status som nasjonalanlegg.
Søknad om tilskudd kan ikke ikke rettes til Kulturdepartementet før anlegget har fått status som nasjonalanlegg.
En revurdering av de idretter/idrettsgrenene som inngår i tilskuddsordningen, samt en vurdering av andre idrettsgrener (for eventuelt å utvide tilskuddsordningen til å gjelde flere), foretas hvert 5. år. Dette systemet inntrer fra det tidspunkt ordningen ansees som etablert av Kulturdepartementet.
Ved søknad om spillemidler kan stønad innvilges med inntil 50% av godkjente kostnader ved utbygging, ombygning eller rehabilitering av nasjonalanlegg. Kulturdepartementet vil i hvert tilfelle vurdere og avgjøre størrelsen på et eventuelt investeringstilskudd i form av spillemidler. Stønad innvilges til de idrettslige deler av anlegget,samt publikums- og mediafasiliteteretter en nærmere vurdering.
Investeringer, som vil øke finanskostnadene til nasjonalanleggene, kan ikke foretas uten samtykke fra Kulturdepartementet. Planlagte investeringer skal fremgå av utbyggingsplan, som skal vedlegges søknaden, og som skal inngå i avtaleverket som etableres.
I særskilte tilfeller kan anleggseier søke Kulturdepartementet om driftstilskudd. Et eventuelt driftstilskudd vil bli vurdert i forhold til driftsregnskap, driftsbudsjett og bruksplan for anlegget, som må vedlegges søknaden. Anlegg som departementet vurderer til å ha en økonomisk inntjeningsevne, eller som har mulighet til å dekke driftsomkostninger gjennom andre offentlige avsetninger (etterbruksfond), driftsavtaler m.m., vil ikke kunne påregne et slikt tilskudd.
Som hovedregel godkjennes bare en kommune som eier av et nasjonalanlegg.
Søknad om spillemidler til etablering, ombygning eller rehabilitering fremmes av anleggseier (kommunen), gjennom fylkeskommunen.
Før en kan søke om tilskudd i form av spillemidler, må nasjonalanlegget inngå i kommunedelplanen og fylkessektorplanen for idrettsanlegg, og være prioritert i disse.
En eventuell søknad om spillemidler skal inneholde:
- a. Avtale mellom Norges Idrettsforbund, særforbund og kommunen. Avtalen må være godkjent og vedtatt av det respektive særforbundsting eller styre etter fullmakt, samt kommunestyre.
- b. Garanti fra Norges Idrettsforbund relatert til særforbundets bruk av anlegg.
- c. Forhåndsgodkjente planer for anlegget. En teknisk godkjenning av de idretts funksjonelle sider ved anlegget.
- d. Detaljerte kostnadsoverslag knyttet til utbyggingsplanen for anlegget.
- e. Redegjørelse for de enkelte poster i finansieringsplan.
- f. Uttalelse fra Idrettsrådet i den angjeldende kommune.
- g. Driftsplan og driftsbudsjett for anlegget.
- h. Opplysninger om kontonummer og regnskapsansvarlig
- i. Tinglyst skjøte/leieavtale, Grunnboksutskrift for Gnr./Bnr. (kommune)
- j. Brukerplan for anlegget

Det presiseres at de generelle vilkår for tilskudd fra spillemidlene (pkt. 2.2 Forskrifter og bestemmelser 1995) også gjelder for etablering av nasjonalanlegg. Kulturdepartementet behandler og avgjør søknaden.

(For utfyllende informasjon se pkt. 5.2, "Krav til de enkelte vedlegg", i Forskrifter og bestemmelser s. 21-22: 1995)

<1> Kommunelovens § 51: Garantiforpliktelser. Pantsetting for andres gjeld.

1. En kommune eller en fylkeskommune kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser når det foreligger en særlig kommunal eller fylkeskommunal interesse, eller er bestemt i lov eller stortingsbeslutning. Det kan ikke stilles garanti for økonomiske forpliktelser som er knyttet til utøvelse av næringsvirksomhet.

2. Vedtak om garantistillelse skal godkjennes av departementet.

3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantistillelse, herunder om adgang til å stille garanti for drift og for ansattes økonomiske forpliktelser.

Videre heter det i forskriftene: §2 GARANTIFORMÅL

Kommuner og fylkeskommuner har adgang til å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser når:

Dette er bestemt i lov eller stortingsbeslutning
Det foreligger særlig kommunal/fylkeskommunal interesse.

Særlig kommunal/fylkeskommunal interesse foreligger når:

Formålet med virksomheten det garanteres for er en kommunal/fylkeskommunal primæroppgave, og tyngden av brukerne av primæroppgaven bor i kommunen/fylket.

<2>"Departementet understreker særforbundenes ansvar for bruk av sine riksanlegg ved tildeling av større konkurranser og egne treningssamlinger." (St.meld.nr.41 1991-92, s. 142)

<3>Kommune (eier), særforbund, Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet.

Lagt inn 29 april 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN--redaksjonen