Gudmund Hernes
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Karl Glad
Næringslivets Hovedorganisasjon

Yngve Hågensen
Landsorganisasjonen i Norge

Halvdan Skard
Kommunenes Sentralforbund

Nils Totland
Administrasjonsdepartementet

VIKTIG REFORM FOR ARBEIDSLIVET

Reform 94 angår all videregående opplæring, men de største endringene finner sted i yrkes- og fagopplæringen. Målet er en opplæring som bedre ivaretar samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse.

Reform 94 gjør det fordelaktig for bedriftene å tenke langsiktig og strategisk når det gjelder opplæring og kompetanseoppbygging.

Dette gjelder også offentlig virksomhet, dvs. både statlige og kommunale bedrifter, fylkeskommuner og kommuner.Både private og offentlige bedrifter bør ta kontakt med yrkesopplæringsnemnda i fylket og drøfte mulighetene for å ta inn lærlinger !

Et samfunn i stadig utvikling krever omstilling og tilpasning til nye utfordringer. Reform 94 tar derfor sikte på en bred opplæring som legger grunnlag for utvikling og ny læring i samsvar med skiftende behov.

Reformen legger til rette for utvidet samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Skolen og lærebedriftene deler oppgavene mellom seg. Hver av dem tar seg av den delen av opplæringen der de har størst kompetanse. I lærefagene skal derfor den grunnleggende opplæringen foregå i skole, mens den avsluttende spesialiseringen finner sted i lærebedrift.

Partene i arbeidslivet har hittil spilt en sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av fagopplæringen. Det vil de fortsatt gjøre. De nasjonale og fylkeskommunale organene, hvor partene i arbeidslivet har flertall, er opprettholdt.

Utviklingen av Reform 94 har foregått i samarbeid og forståelse med arbeidslivets parter.

GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER I FAGOPPLÆRINGEN

Denne brosjyren gjelder fagopplæring i samsvar med prinsippene i Reform 94, dvs. opplæring for personer med lovfestet opplæringsrett.

Begrepet fagopplæring dekker opplæringsløpet fra og med grunnkurs fram til avsluttende fagprøve/svenneprøve i fag som er underlagt lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Retten til opplæring

Reform 94 gir unge som har fullført grunnskolen våren 1994 eller senere, rett til tre års heltids opplæring fram til studie- eller yrkeskompetanse. Personer som etter sakkyndig vurdering trenger det, kan få opplæring ut over tre år, men ikke mer enn fem år.

Det kan også inngås lærekontrakt mellom lærebedrift og personer uten opplæringsrett. Bakerst i brosjyren finnes det en kort omtale av forhold som gjelder slike lærlinger.

Struktur

Reform 94 forutsetter at de to første årene av fagopplæringen tas i skole, mens den avsluttende opplæringen tas i lærebedrift. Dette kalles "2+"-modellen.

Person som får videregående opplæring

• i skole kalles elev
• i arbeidslivet kalles lærling.

Første året i skole kalles grunnkurs (Gk). Stortinget har vedtatt 13 brede grunnkurs. 11 av disse dekker fagene under lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Andre året i skole kalles videregående kurs 1 (Vk I). Disse kursene er mer spesialiserte enn grunnkursene. Det er fastsatt om lag 80 VK I-kurs, men antall og omfang vil fortløpende bli vurdert.

Det er omkring 200 lærefag, dvs. fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet, hvor den avsluttende opplæringen normalt skal finne sted i bedrift eller i offentlig virksomhet.

Departementet har bestemt at opplæringen i bedrift skal kombineres med verdiskaping og vare i to år for fag som følger hovedmodellen. Det innebærer at løpet fra grunnkurs til avsluttet fag-/svenneprøve tilvanlig tar fire år.I verdiskapingstiden deltar lærlingen som arbeidstaker i bedriftens ordinære arbeid innenfor fagområdet.

Fylkeskommunen har ansvar for å oppfylle opplæringsretten. Dersom det ikke kan skaffes læreplass slik at den avsluttende opplæringen kan foregå i bedrift, skal det tilbys avsluttende opplæring i skole. Læreplan og sluttkompetanse er den samme. Når hele opplæringen foregår i skole, blir den totale opplæringstiden tre år. Læreplan og sluttkompetanse er den samme.

Tredje året i skole kalles videregående kurs 2 (Vk II).

Noen få spesielle fag følger særløp, dvs. at opplæringen i bedrift begynner etter grunnkurs og omfatter to år med opplæring og ett år med verdiskaping i bedrift - totalt fire år. Lærlinger som følger særløp, skal så langt det er praktisk mulig, følge undervisning og ta eksamen i de felles allmenne fagene i løpet av de første årene i bedrift.

Lite skolemotiverte elever kan etter sakkyndig vurdering ta hele opplæringen i bedrift. Kravene til teori og praksis er de samme som i de ordinære opplæringsløpene.

Fagopplæringen er ikke en blindvei for den som tar sikte på studiekompetanse. En kan oppnå generell studiekompetanse ved å ta allmennfaglige påbyggingsmoduler etter at fagbrevet er tatt.

Det er en fordel såvel for den enkelte yrkesutøver som for bedriftene at en kan bygge høyere utdanning på fagutdanningen. Personer med høyere utdanning bygget på grunnleggende fagutdanning representerer høy faglig kompetanse og stort utviklingspotensiale for bedriften.

Læreplaner

Det er utarbeidet felles, gjennomgående læreplaner for hele opplæringsløpet for hvert fag, dvs. både for den opplæringen som foregår i skole og i bedrift. Læreplanen beskriver den kompetansen eleven eller lærlingen skal nå gjennom formell opplæring fram til fag-eller svennebrev.

Læreplanverket består av

• en generell del som fastsetter de overordnede målene for all videregående opplæring
• en fagspesifikk læreplan (tidligere opplæringsplan) som fastsetter målene og hovedmomentene for opplæringsløpet.

De fagspesifikke læreplanene inneholder bl.a.

• generell informasjon om fagene
• beskrivelse av den kompetansen som skal nås
• oversikt over fag og timer
• vurderingsordningen for fagene.

Læreplanene i lærefagene er laget i nært samarbeid med opplæringsrådene der arbeidslivet er representert.

Det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere kjenner hele det faglige innholdet i opplæringen, både den delen som finner sted i skole, og den delen som forutsettes gitt i bedrift eller offentlig virksomhet. Slik kunnskap gir partene mulighet til å tenke strategisk og til å ta aktivt del i den oppbyggingen av kunnskap som arbeidslivet trenger.

Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten er en lovfestet fylkeskommunal tjeneste for ungdom som har rett til opplæring og som ikke er i opplæring eller arbeid.

Oppfølgingstjenesten koordinerer tiltak for å hjelpe disse ungdommene inn i meningsfylt opplæring eller arbeid.

Fylkeskommunens tilbud om pedagogisk/psykologisk tjeneste gjelder både elever og lærlinger.

FAGLIGE OG ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR LÆREBEDRIFTENE

En lærebedrift er en enkeltbedrift, sammenslutning, offentlig etat eller institusjon, opplæringskontor eller opplæringsring som er godkjent som lærebedrift etter kravene i lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Lærebedrift kan m.a.o. foruten privat bedrift, være statlig eller kommunal bedrift, eller annen offentlig virksomhet, f.eks. en kommune eller fylkeskommune.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda godkjenner lærebedrifter.

FAGLIGE FORUTSETNINGER

For å bli godkjent som lærebedrift, må bedriften eller virksomheten

• kunne gi opplæring som tilfredsstiller kravene i læreplanen i det aktuelle faget
• ha en faglig utdannet person (faglig leder) som forestår opplæringen.

Representanter for arbeidstakerne skal sammen med faglig leder føre tilsyn i den enkelte lærebedrift. De skal påse at:

• lærebedriftens opplæringsmuligheter er tilfredsstillende
• lærekontrakter blir opprettet
• fagenes læreplaner blir fulgt
• lærlingene får den opplæring de har krav på.

Flere ansatte i bedriften vil kunne få ansvar for deler av opplæringen. Deres oppgaver og ansvar er underlagt faglig leder.

I de fleste fag er teorikravet dekket når eleven har gjennomgått grunnkurs og Vk I, men i noen fag kan det være teorikrav ut over dette. Tilskuddet bedriften får for hver lærling, skal også dekke denne teoriopplæringen.

Fagprøven er den avsluttende prøven ved opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. I håndverkspregede fag kalles prøven svenneprøve. Prøven bedømmes av en prøvenemnd.

Bedriften plikter å melde lærlingen til fag-/svenneprøve.

Når lærlingen har avlagt fag- eller svenneprøven, opphører kontraktsforholdet automatisk. Dersom opplæringsforholdet skal gå over i et ordinært arbeidsforhold, må ny avtale inngås.

Hvis prøven ikke blir bestått, har lærebedriften ingen forpliktelser til å gi videre opplæring. Lærlingen har imidlertid krav på å få framstille seg til annengangs prøve, og bedriften plikter å medvirke til dette. Omkostningene dekkes av fylkeskommunen. Dersom bedrift og lærling er enige om det, kan læretiden forlenges ved frivillig avtale før annengangsprøven blir holdt.

Lærekontrakten kan heves dersom bedrift og lærling er enige om det. Det forutsettes at lærebedriften først har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftlig om forholdet.

Med samtykke fra fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten heves av bedrift eller lærling hvis

• den annen part har gjort seg skyldig i vesentlige brudd på sine plikter
• lærling eller bedrift er ute av stand til å fortsette læreforholdet
• lærlingen skriftlig erklærer at det vil være til urimelig ulempe for ham eller henne å fortsette kontraktstiden ut.

Når et læreforhold ikke kan fortsette, skal fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda sørge for at opplæringsretten blir oppfylt, enten ved omplassering til annen lærebedrift eller opplæring i skole. Bedriften som ikke kan fortsette opplæringen, bør hjelpe til med å skaffe ny læreplass.

Opplæring i skole i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet avsluttes med ordinær fagprøve.

Personer med lang allsidig praksis i et lærefag, har anledning til å ta fag- eller svennebrev uten å ha gjennomgått systematisk opplæring. For å kunne framstille seg til fagprøve, må de dokumentere at de har en allsidig praksis som er minst 25 % lengre enn den fastsatte læretiden i faget.

Denne ordningen kalles ofte §20-ordningen fordi bestemmelsen finnes i §20 i lov om fagopplæring arbeidslivet. Personer som melder seg til prøve med utgangspunkt i §20, kalles populært for "§20-kandidater".

"§20-kandidater" framstiller seg til samme fag- eller svenneprøve som lærlinger og elever. Teoriprøve må avlegges om teorikravet ikke er dekket på annen måte.

Ved å bidra til at ansatte avlegger prøve etter §20, kan bedrifter hjelpe arbeidstakere i bedriften til å få formell status. Slik høyner bedriften sin kompetanse.

Økonomiske forutsetninger

Forholdene er lagt godt til rette for at bedriftene skal kunne ta inn lærlinger. Bl.a.er det økonomisk mer gunstig for bedriftene å ha lærlinger enn det var tidligere. Opplæringstiden i bedrift er kortere og tilskuddene fra det offentlige er vesentlig øket.

Lærebedrifter som gir opplæring i samsvar med Reform 94, får tilskudd fra det offentlige. Satsene fastsettes av departementet.

For ett års heltids opplæring gis det for tiden et basistilskudd på 53 000 kroner pr. lærling. Det gis ikke tilskudd til verdiskapingsdelen. Når lærlingen har bestått fag- eller svenneprøven, får bedriften i tillegg et kvalitetssikringstilskudd på 7 500 kroner pr. lærling for hvert år av læretiden i bedrift, også for verdiskapingsdelen. Maksimumsbeløp er 15 000 kroner. Tilskuddet kan brukes til nærmere spesifiserte tiltak for å få bedre kvalitet i opplæringen, for eks. til etterutdanning av instruktører.

Lærebedrifter som tegner kontrakt med lærlinger som ikke får opplæring i regi av fylkeskommunen, mottar tilskudd etter gammel tilskuddsordning. Dette tilskuddet utgjør om lag halvparten av det som gis for lærlinger som får opplæring i lærebedrift i regi av fylkeskommunen.

Fra høsten 1996 får både opplæringsringer og opplæringskontorer driftstilskudd. Dette beregnes ut i fra opplæringstiden i bedrift for den enkelte lærling.

Etter anbefaling fra fagets opplæringsråd, fastsetter departementet læretiden for det enkelte fag. Den skal ikke overstige tre års heltids opplæring, men kan strekkes over inntil fire år dersom den er kombinert med verdiskaping.

For opplæringstiden skal lærlingen ikke ha lønn.

I verdiskapingstiden deltar lærlingen i bedriftens produktive virksomhet og mottar lønn. Lærlingens lønn vil normalt være fastsatt i tariffavtalen for faget.

Det gis tilskudd til bedriften for opplæringstiden - ikke for verdiskapingstiden.

OMFANG

Reform 94 forutsetter at ca 1/3 av årskullet skal ta videregående opplæring i fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet. Det er i samsvar med arbeidslivets egne behovsanalyser.

Det betyr at det hvert år vil være behov for omlag 17.000 nye læreplasser til unge med opplæringsrett. I tillegg vil det være behov for plasser til andre ungdommer og til voksne over 21 år som har adgang til å tegne lærekontrakt.

Etter som tiden i lærebedrift i de fleste tilfeller vil strekke seg over to år, vil det til enhver tid være behov for plass til i underkant av 40.000 lærlinger som er i opplæring.

Læreplasser må skaffes i de fagene hvor de som har tatt den grunnleggende opplæringen i skolen, trenger læreplass for å få avsluttet opplæringen. Det er derfor nødvendig at bedriftene tar inn lærlinger.

Fylkeskommunene avklarer behovet for lærebedrifter og læreplasser i de enkelte fag med arbeidslivet. Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom arbeidslivet - både privat og offentlig sektor - og fylkeskommunen bl.a. med sikte på utforming av kapasiteten på elev- og fagopplæringstilbudet.

For å kunne planlegge opplæringen, bl.a. med sikte på å oppfylle ungdommens rett til opplæring, må fylkeskommunen ha oversikt over hvor mange læreplasser bedriftene stiller til disposisjon. Fylkeskommunene inngår derfor avtaler med bedriftene. Avtalene og elevenes søkning viser om alle får fullføre opplæringen i bedrift, eller om det må opprettes videregående kurs II i skolen.

FORMIDLING FRA SKOLE TIL LÆREBEDRIFT

Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen er 2 år i skole og deretter vanligvis 2 år i bedrift, fordelt på opplæring og verdiskaping. Opplæringssystemet skal ivareta både den enkelte ungdoms rett til å fullføre opplæringen og bedriftenes behov for lærlinger.

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda formidler lærlinger til de lærebedriftene som har inngått avtale om opplæring. Yrkesopplæringsnemnda og bedriftene skal gjennom gjensidig, god kontakt finne fram til gode løsninger på spørsmålet om inntak av lærlinger sett både fra bedriftens og lærlingens side.

Prinsippet om lik rett til utdanning er grunnlaget for formidlingen. Hvis det er flere søkere enn ledige læreplasser, tas det hensyn til karakterer. Ved formidlingen skal det legges vekt på elevenes og bedriftenes ønsker, geografiske forhold og kjønnsfordeling. Bedriften kan stille krav til lærlingen begrunnet i bedriftens virksomhet. Slike krav skal ikke virke diskriminerende. Lærlinger kan formidles på tvers av fylkesgrensene.

Yrkesopplæringsnemndas oppgave er på fylkeskommunens vegne å bistå til en formidling som medfører at bedriftene får de lærlinger de er best tjent med.

Det kan gis fortrinnsrett til læreplass i en lærebedrift hvis

• eleven står i nært familiært forhold til bedriften
• det eksisterer spesielle arbeidsmessige forbindelser mellom bedriften og eleven.

Når formidling er endelig foretatt, skal det inngås lærekontrakt mellom lærlingen og bedriften ved læretidens begynnelse.

Yrkesopplæringsnemnda i fylket skal ha lærekontrakten til godkjenning og registrering.

Bedriften avgjør om den vil inngå lærekontrakt med den eleven som er formidlet av yrkesopplæringsnemnda.

PLIKTER OG RETTIGHETER I LÆREFORHOLDET

Lærlingens rettigheter og plikter

Lærlingen har krav på å få den opplæringen som læreplanen forutsetter.

Lærlingen er arbeidstaker i lærebedriften og har de rettigheter og plikter som følger av lover og tariffavtaler.

Lærlinger kan på samme vilkår som skoleelever og studenter få lån og stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning. Dette gjelder for opplæringstiden, ikke for verdiskapingstiden.

Lærlingen har plikt til å

• delta aktivt i opplæringen
• medvirke til godt arbeidsmiljø
• gjennomføre eventuell teoriopplæring
• framstille seg til fag-/svenneprøve.

Bedriftens rettigheter og plikter

Lærebedriften har rett til økonomisk tilskudd fra det offentlige til opplæringen.

Bedriften skal sørge for at:

• opplæringen skjer etter fastsatt læreplan
• lærlingen får den opplæring som er nødvendig for å nå de fastsatte mål
• lærlingen meldes til fagprøve/svenneprøve.

Dessuten skal bedriften

• legge vekt på å skape et godt arbeids- og læremiljø
• stille til rådighet nødvendig arbeidsplass, materialer m.v. når lærlingen skal avlegge fag-/svenneprøve

· melde fra til yrkesopplæringsnemnda hvis lærebedriften stanser eller ikke finner det mulig å gi lærlingen tilfredsstillende opplæring.

VIKTIGE ORGANER

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet(KUF)

Lov om fagopplæring i arbeidslivet(lfa) og lov om videregående opplæring (lvo) gir bestemmelser om videregående opplæring.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet treffer avgjørelser i prinsippsaker, og bestemmer bl.a. etter uttalelse fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, om et fagområde skal legges inn under loven eller tas ut av loven.

Initiativ til at et arbeidsområde eller fag opprettes som lærefag, kan tas av tariffparter på området eller av departementet.

Det finnes flere partssammensatte organer på fagopplæringens område, bl.a. Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, opplæringsrådene og yrkesopplæringsnemndene. Arbeidslivet har en vesentlig innflytelse på fagopplæringen gjennom disse organene.

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA)

Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) skal bistå departementet med råd og ta initiativ for å fremme fagopplæringen. RFA oppnevnes av Kongen for fire år om gangen.

Flertallet av medlemmer er oppnevnt etter forslag fra arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Dessuten oppnevnes det medlemmer etter forslag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Opplæringsråd

Departementet har 20 opplæringsråd som er inndelt etter bransjer, og som gir faglige råd til departementet. Hvert fag eller fagområde under lov om fagopplæring i arbeidslivet er knyttet til et opplæringsråd.

Hvert opplæringsråd dekker som regel flere fagområder.

Opplæringsrådene har flertall av representanter fra arbeidstakerne og arbeidsgiverne, oppnevnt etter forslag fra tariffpartene. I tillegg har de andre medlemmer med bred kjennskap til opplæringens innhold og oppgaver.

Opplæringsrådene skal

• arbeide for å fremme kvaliteten i opplæringen
• ta initiativ i spørsmål som gjelder fagopplæring på rådets virkefelt i arbeidsliv og skole
• avgi uttalelse bl.a. om forslag til læreplaner, læretid og opplæringstid/verdiskapingstid.

Opplæringsrådene er klageinstans for faglige vedtak i yrkesopplæringsnemdene.

Yrkesopplæringsnemnda

Yrkesopplæringsnemnda har på vegne av fylkeskommunen et vesentlig ansvar for gjennomføringen av fagopplæringen.

Nemnda har

• medlemmer foreslått av arbeidsgivernes og arbeidstakernes organgisasjoner
• en representant for lærlingene
• medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsettingsspørsmål
• medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål.

Nemnda skal på vegne av fylkeskommunen bl.a.:

• formidle lærlinger til bedrifter
• godkjenne lærebedrifter, inklusive opplæringskontorer og opplæringsringer

• føre tilsyn med opplæringsforholdene i bedriftene
• godkjenne praksis for § 20-kandidater.
• administrere fag- og svenneprøver.

Yrkesopplæringsnemnda har sekretariat som står for det praktiske, daglige arbeidet. Sekretariatene har kontakt med lærebedriftene og kan yte bistand i praktiske og faglige spørsmål. I en del fylker kalles sekretariatet for fagopplæringskontoret.

Yrkesutvalg

Yrkesopplæringsnemnda kan oppnevne rådgivende yrkesutvalg, dvs. faglig rådgivende organer som skal bistå yrkesopplæringsnemnda og lærebedriftene i faglige spørsmål.

Prøvenemnd

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda oppnevner en eller flere prøvenemnder for fag som det er prøvekandidater i. Prøvenemnd kan være felles med andre fylker.

Prøvenemnda bedømmer den praktiske delen av fagprøven.

Klagenemnd

Den som ikke består fag- eller svenneprøven, kan klage over den avgjørelsen prøvenemnda har truffet.

Klagen avgjøres av ei klagenemnd oppnevnt av departementet ved Eksamenssekretariatet etter innstilling fra opplæringsrådet i faget.

Klagenemnda skal enten omgjøre den avgjørelsen prøvenemnda har truffet, eller forkaste klagen.

Klage over saksbehandling og formelle feil behandles i fylkeskommunen med utgangspunkt i forvaltingsloven.

Faglige klager knyttet til vedtak i yrkesopplæringsnemnda behandles i opplæringsrådet som klageinstans.

Opplæringskontor og opplæringsring

En del bedrifter kan ikke påta seg opplæringsansvar for lærlinger alene. Bedriften kan f.eks. være for spesialisert eller ha for lite stabil ordretilgang. Det er derfor lagt til rette for samarbeid mellom bedrifter om opplæring.

Opplæringskontor kan opprettes for å etablere formelt samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap påtar seg opplæringsansvar. Lærekontrakten inngås mellom lærlingen og opplæringskontoret. Opplæringen finner sted i en eller flere av medlemsbedriftene.

Opplæringsring er organ for samarbeid mellom enkeltbedrifter som samlet godkjennes som lærebedrift. Lærekontrakt inngås mellom lærlingen og den lærebedriften som har hovedansvaret for opplæringen.

Det er gjerne bransjeforeninger som tar initiativ til å opprette opplæringskontorer og -ringer, som skal godkjennes av yrkesopplæringsnemnda.

Offentlige virksomheter kan danne egne opplæringsringer eller -kontorer, eller inngå i samarbeid med private bedrifter som har aktivitet på det aktuelle fagområdet. Også skoler kan bidra til organisering og opplæring innenfor en opplæringsring eller et opplæringskontor.

Bedrifter og offentlige virksomheter kan m.a.o. delta i opplæring av lærlinger selv om de ikke alene kan gi opplæring i hele det faglige innholdet i læreplanen i faget.

EVALUERING AV REFORM 94

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foretar en evaluering av Reform 94. Hensikten er bl.a.å finne ut i hvilken grad sentrale mål for reformen blir nådd. Dette er viktig med sikte på å skaffe kunnskaper og innsikt som gjør det mulig å foreta eventuelle justeringer og forbedringer av opplæringen.

ETTERUTDANNING

De som skal drive opplæringen i lærebedriftene, tilbys etterutdanning for å kunne gi opplæring i samsvar med prinsippene i Reform 94 og de nye læreplanene.

Etterutdanningen er modulstrukturert. Utgangspunktet er en grunnmodul med flere mulige fordypningsmoduler. Etterutdanningstilbudet omfatter både skolering i pedagogikk og innføring i rammeverket, dvs. lover, forskrifter etc.

Organiseringen og gjennomføringen av etterutdanningen blir planlagt og koordinert innenfor det enkelte fylke. Styrende prinsipper for etterutdanningen er egenaktivitet, fleksibilitet og lokalbaserte løsninger.

Det offentlige og arbeidslivet deler kostnadene ved etterutdanningen.

++

Lærlinger uten opplæringsrett

Personer som ikke har lovfestet rett til opplæring, kan på visse vilkår tegne lærekontrakt. Det kan ikke godkjennes lærekontrakt med kandidat som fyller praksiskravet for prøve i faget etter § 20.

Lærlinger uten lovfestet rett til opplæring har 6 måneders prøvetid. Det samme har lærebedriften. Kontrakt må skrives innen en måned etter at læreforholdet er påbegynt. I prøvetiden har lærling og bedrift 14 dagers gjensidig oppsigelsestid. Lærling som begynner i lære etter fylte 21 år, kan gjennomgå full praktisk opplæring i lærebedrift og få godskrevet relevant skolegang i læretiden.

Ta kontakt med fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda

Arbeidslivet er gitt medansvar for en meget viktig del av fagopplæringen. Det er derfor viktig å øke tallet på læreplasser og sikre et opplegg som kan gi lærlingene kvalitativt høyverdig opplæring i de respektive fagene.

Bedriftene bør kontakte fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda for å drøfte hvordan de kan bidra til opplæring av framtidens fagarbeidere.

Yrkesopplæringsnemnda gir informasjon. Bl.a. kan de hjelpe til med å skaffe det gratismaterialet som er nevnt i denne brosjyren.

På annet sted i brosjyren finner du adresse, telefon- og telefaxnummer til yrkesopplæringsnemndene.

Forkortelser

LFA Lov om fagopplæring i arbeidslivet

KUF Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet

Gk Grunnkurs, første år i videregående skole

Vk Videregående kurs I eller II

RFA Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

++

ANNET INFORMASJONSMATERIELL

Generelt om reformen

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets brosjyre, F2963. Reform 94.

Her settes inn oversikt over KUFs andre brosjyrer om R 94. Inklusive de engelske

Læreplaner

• Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring, voksenopplæring. Generell del. Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, 1993. Heftet kan kjøpes gjennom Akademika A/S, Oslo.
• Læreplaner for grunnkursene. Publikasjon F-3039. Heftet med alle planene samlet kan kjøpes gjennom Akademika A/S, Oslo.

Fylkeskommunene har fått kopieringsgrunnlag.

· Læreplaner for VK I og VK II sendes fylkeskommunene og statens utdanningskontorer etter hvert som de blir ferdige.

Lover

• Lov 21.06.7 om videregående opplæring, med endringer
• Lov 23.05.80 om fagopplæring i arbeidslivet, med endringer.

Forskrifter, regler, rundskriv

• Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling av lærlinger (Rundskriv F-111-93)
• Overgangsbestemmelser vedrørende tegning av lærekontrakter (Rundskriv F-128/93)
• Nytt reglement for opplæringsråd (Rundskriv F-45-94)
• Tilbudsstrukturen i Reform 94 (Rundskriv F-62-94)
• Forskrift for opplæringskontor og opplæringsring
• Kommentarrundskriv (F70/94) ang. lov om videregående opplæring og lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Materiell til etterutdanning

KUFs etterutdanningsmateriell for skoler og lærebedrifter. Med hjelp fra opplæringskontoret eller yrkesopplæringsnemnda, kan bedriftene gjennomføre lokale etterutdanningskurs i bedriftene. Aktuelt materiale for lærebedrifter er:

Del 1: Reform 94: Bakgrunn og innhold. Videogram med lærerhefte og kurslederhefte.

Del 4: Kunnskapsbegrepet og kompetanse. Beregnet på lærebedrifter.

Partene i arbeidslivet har dessuten utarbeidet materiell som interesserte kan få ved å henvende seg til den respektive organisasjon.