Pressemelding

4. oktober 1996

Landbruksdepartementets budsjettframlegg 1997

Forslaget til budsjett under Landbruksdepartementet er i alt på 13,653 milliarder kr. Av dette er 11,912 milliarder kr (vel 87 prosent) til gjennomføring av Jordbruksavtalen. Et levende og bærekraftig landbruk er en viktig forutsetning for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og for sikre levekårene i ulike deler av landet. Landbruket tar vare på viktige fellesverdier gjennom å forvalte store deler av Norges overflate og holde i hevd landskapet og kulturlandskapsverdiene.Det legges stor vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer.

Viktige punkter i budsjettforslaget

• Bygdeutviklingsmidler: Bevilgningen øker med 10 mill kr til i alt 400 mill kr
• Fortsatt økt satsing på matkvalitet, dyrehelse og plantehelse gjennom kvalitetssikring i hele verdikjeden.
• Tilskudd til miljø- og næringstiltak i skogbruk: Bevilgningen øker med 11 mill kr til i alt 240 mill kr. inkl. midler over Landbrukets utviklingsfond (LUF).
• Miljøtiltak i skogbruket: 10 mill kr til registrering og kartlegging av forekomster som er særlig viktige for det biologisk mangfold.
• Økologisk landbruk: Bevilgningen øker med 6,5 mill kr til 25 mill kr.
• Bevilgningen til omstillingstiltak i Finnmark øker fra 6 til 19 mill kr i 1997.
• Lånesystemet til næringslån i Statens Landbruksbank endres slik at renten blir mer lik den generelle renten i lånemarkedet. Behovet for bevilgninger til rentestøtte vil da nærmest falle bort.
• Konkurransestrategier for norsk mat (kvalitetskontroll fra jord til bord): Bevilgning på 61 mill kr.
• 5,1 mill kr til fullfinansiering av Svanhovd miljøsenter i Sør-Varanger.
• Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK): 2 mill kr ekstra til forskning innen alternativ veterinærmedisin og biologisk plantevern.
• 2 mill kr som startbevilgning til nytt forsknings- og administrasjonsbygg ved Planteforsk Ullensvang forskingssenter.
• Jordskifteverket: Bevilgningene øker med 3,5 prosent.
• Det skal gjennomføres tiltak med sikte på bedre tilskuddskontroll gjennom nytt økonomireglement for staten.
• Regionalt instituttprogram for grovfôrproduksjon i Nord-Norge. Samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk, Jordforsk og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
• Styrking av kapitalen i Akvaforsk.

Oversikt over utgiftene i budsjettframlegget, utgifter fordelt på kategorier:

*Programkategorien forskning og utvikling er ført opp med ca. 241 mill kr i oversikten. Dette beløpet omfatter basisbevilgningen til landbruksforskningsinstituttene og programbevilgningene via Norges Forskningsråd. I tillegg foreslås det forøvrig over departementets budsjett bevilget 175 mill kr til forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling. Når dette sammenholdes med en betydelig forskningsandel i bevilgningene til Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole innebærer dette en økning i FoU bevilgningen til landbruksforskning for 1997.

Landbruksdepartementets budsjett for 1997 betyr en reduksjon i bevilgningene på 1 038 mill kr, eller 7 prosent i forhold til 1996. Reduksjonene har bakgrunn i budsjett-tekniske forhold:

• Det øremerkede tilskuddet til kommunal landbruksforvaltning er holdt uendret, og er innlemmet i kommunenes rammetilskott.
• Forvaltningsansvaret for Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole er overført til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
• Omorganisering av landbruksforskningen

Korrigert for disse faktorene er budsjettforslaget for 1997 nominelt omtrent uendret i forhold til 1996. Antall stillinger er redusert fra 4024 til 2009. Denne reduksjonen skyldes at Norges landbrukshøgskole og Norges veterinærhøgskole overføres til Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, og omorganiseringen av de fire statlige forskningsinstituttene Planteforsk, Norsk institutt for skogforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Statens veterinære laboratorier.

Redusert utgiftsøkning

For å sikre velferdsgrunnlaget og sysselsettingen ser regjeringen det som viktig å redusere utgiftsøkningen i statsbudsjettet. Tiltak for økt verdiskaping, arbeid og utdanning og lav pris- og kostnadsvekst er sentrale elementer i denne sammenhengen. Overføringene til næringslivet blir kritisk gjennomgått, og en tar sikte på å samordne og effektivisere innsatsen i offentlig sektor. For jordbrukssektoren sin del er dette fulgt opp med en samlet reduksjon i rammene for de fire siste jordbruksoppgjørene på 2,9 milliarder kr, der 1,7 milliarder er reduserte priser.

Matvarekvalitet- og trygghet

Landbruket produserer viktige næringsmidler. Det er et hovedmål for regjeringen at maten skal være trygg for helsen (St meld nr 37, 1992-93). Kontroll og tilsyn med næringsmidler er derfor en prioritert oppgave for regjeringen og Landbruksdepartementet. Norge står på dette området overfor de samme utfordringene som andre europeiske land. Omfanget av matbårne sjukdommer er omtrent det samme i Norge som i våre naboland. Budsjettframlegget for 1997 innebærer en økning i bevilgningene til matvarekvalitet, dyrehelse og plantehelse på 33,7 mill kr eller 9,6 prosent fra 1996.

Store verdier i skogen

Det er knyttet store verdier til skogen i Norge, og den gir grunnlag for en av våre viktigste næringer. I 1995 var brutto produksjonsverdi fra skogbruket og den treforbrukende industrien på ca 30 milliarder kr, mens det ble eksportert treprodukter for ca 16 milliarder kr.

Regjeringen legger vekt på at investeringene i oppbygging av ny skog må holdes på et høgt nivå. Dette øker den økonomiske verdien av framtidsskogen med perspektiv ut over oljealderen. Disse tiltakene har også positiv virkning i klimasammenheng gjennom binding av karbon. Skogsektoren arbeider i et nasjonalt og internasjonalt marked med raske skiftinger. Et godt grep om miljøarbeidet og dokumentasjon av de resultatene en oppnår, er et viktig konkurransefortrinn i markedet.

Budsjettforslaget for 1997 innebærer en bevilgning til miljø- og næringstiltak i skogbruket på omlag 115 mill kr. I tillegg er det satt av omlag 125 mill kr til skogbruksformål over Landbrukets utviklingsfond. Samlet bevilgning er på 240 mill kr, som er en økning på 11 mill i forhold til 1996. I tillegg kan det bevilges midler til skogbrukstiltak over Bygdeutviklingsordningen. Midlene over statsbudsjettet vil i første rekke bli brukt til å bygge opp ny kvalitetsskog.

Gradvis og reell konkurranse for jordbruksvarer

Norge må utforme mål og virkemidler i den nasjonale landbrukspolitikken innenfor rammene av det internasjonale, handelspolitiske samarbeidet. OECD har forpliktet medlemslandene til å bedre det internasjonale landbruksmarkedet ved å senke støttenivået, gjøre støtteordningene mer produksjonsnøytrale og redusere grensevernet. GATT/WTO-avtalen innebærer forpliktelser med hensyn på grensevern, internstøtte og eksportsubsidier. I forbindelse med GATT/WTO-avtalen er det innført et nytt, tollbasert grensevern. Stortinget har vedtatt at dette skal praktiseres slik at norsk jordbruk blir gitt gradvis og reell konkurranse.

Distriktene er prioritert

Utviklingen i landbruket er i tråd med de retningslinjene Stortinget har trukket opp. Forbrukernes behov blir nå i større grad reflektert som følge av bl.a. økt innenlandsk konkurranse og økt importkonkurranse. Kostnads- og prisnivået har gått ned de siste årene, verdiskapingen har økt og markedsbalansen er bedre. Landbruksproduksjonen i Norge er høgere enn noen gang, og jordbruksarealet er det høgeste som er registrert de siste 50 år. Skogmengden er større enn noen gang før i nyere tid.

Distriktene opprettholder sin andel av landbruksproduksjonen. Regjeringen vil tilpasse distriktstiltakene slik at grunnlaget for inntekt og produksjon i distriktene blir opprettholdt i årene framover. Landbrukspolitikken vil derfor fortsatt ha en sterk distriktsprofil. De landbrukspolitiske virkemidlene er i dag bygd opp med store ekstratillegg for bruk og produksjoner i distriktene, og for mindre driftsenheter. Dette er en prioritering som fortsatt vil bli lagt til grunn, men det vil bli lagt vekt på å sikre familiebrukenes framtid.

I årets jordbruksppgjør ble de typiske distriktsnæringene innen jordbruket prioritert. I det foreliggende budsjettforslaget blir også tiltak i distriktene høyt prioritert.

Robust landbruk

I 1996 utføres det omlag 83 300 årsverk i jordbruket. Jordbruksarealet har økt med 3,2 prosent i perioden 1990-95 og er nå på 10,2 mill dekar. For landbruket er hovedstrategien å utvikle et mer robust landbruk som kan møte økt konkurranse både internt og fra andre land. Lavere kostnader i alle deler av matvarekjeden er en sentral del av strategien for å opprettholde en omfattende produksjon i alle deler av landet. Produksjon av mat betyr også en omfattende foredlingsindustri med verdiskaping og mange arbeidsplasser.

Bærekraftig reindrift

Målene for reindriftspolitikken er sammenfattet i begrepet bærekraftig reindrift. Med dette menes en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. I 1996 utføres det vel 1000 årsverk innen reindriftsnæringen. Det er ca. 190 000 tamrein i Norge. Reintallet i Finnmark er redusert med ca 55 000 dyr fra 1989 til 1996. Endret slaktetidspunkt gjør at nesten all slakterein tas ut om høsten. Dette sparer vinterbeitene for 9 000 rein i forhold til tidligere. Denne reduksjonen av beitepresset er i tråd med Regjeringens politikk, og har bl.a. sammenheng med endringer i virkemiddelbruken under reindriftsavtalen i perioden. Det er fortsatt behov for å redusere reintallet i de sentrale reindriftsområdene i Finnmark. Bevilgningen til omstillingsprogram for reindrift i Finnmark er foreslått øket fra 6 til 19 millioner kroner.

Bygdeutvikling

Regjeringen ønsker å bedre forholdene for et utvidet næringsgrunnlag på bygdene utenom tradisjonelt jord- og skogbruk. Det er et mål å fremme lønnsom næringsutvikling i og i tilknytning til landbruket gjennom småskalapreget virksomhet og lokalsamfunnstiltak. I dette arbeidet er det viktig å bruke alle tilgjengelige ressurser i lokalsamfunnet, både naturressurser og menneskelige ressurser.

Bygdeutviklingsmidlene er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å fremme slik næringsutvikling. Det er stor interesse for ordningen i alle deler av landet. En betydelig del av midlene forvaltes av fylkene i tråd med lokale prioriteringer og behov. Satsingen viser gode resultater i form av arbeidsplasser og positive ringvirkninger for distriktene. På bakgrunn av rapporteringen i forbindelse med bruken av BU-midlene i 1995 er det forventet en sysselsettingsøkning på 1 300 årsverk. Ca 1/3 av midlene går til kvinner, som samtidig står for halvparten av den forventede sysselsettingen i prosjektene.

Det foreslås å øke bevilgningene til bygdeutvikling med 10 mill kr til i alt 400 mill kr. I tillegg er det foreslått bevilget 120 mill kr til investeringer i tradisjonelt landbruk, 133 mill kr til miljøtiltak og 125 mill kr til skogbruk. Samarbeidstiltak med andre aktører for å få til nye næringer vil bli tillagt vekt. Det som er godt for bygdene er godt for landbruket, og det som er godt for landbruket er godt for bygdene.

Videreføring av miljøarbeidet

Det er lagt opp til å videreføre miljøinnsatsen. For 1997 er det foreslått å bruke 793 mill kr til spesielle miljøtiltak, mot 860 mill i 1996 (justerte tall pga. endret grunnlag for beregning av miljøandel). Nedgangen skyldes overføringen av Norges veterinærhøgskole og Norges landbrukshøgskole til Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet og omlegging til nettobudsjettering av forskningsinstituttene.

Tiltak med delvis miljøvirkning vil øke med 290 mill kr til 3 054 mill kr. De produksjonsnøytrale tilskuddene over jordbruksavtalen utgjør hovedtyngden av disse midlene.

Regjeringen legger opp til at miljøinnsatsen framover i sterkere grad skal virke sammen med næringsutvikling for å styrke konkurranseevnen og skape mer robust jordbruksproduksjon og bosetting. Slik satsing på miljøvennlig produksjon gjør at miljøinnsatsen blir mer forebyggende, og de kostbare tiltakene kan reduseres. Det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet skal sikres gjennom økt innsats der areal- og kulturlandskapstiltakene er sentrale.

Nye og utvidede miljøsatsinger i 1997 under Landbruksdepartementets ansvarsområde vil særlig være:

• Tilrettelegge for produksjon og omsetning av økologiske matvarer.
• Utvikle system for overvåking og kontroll innenfor kulturlandskap.
• Registrering og kartlegging av miljøkvaliteter i skog.
• Samordnet planlegging med miljøhensyn integrert i næringene.
• Utprøving av miljørettet ekstensivering i kornområdene, dvs. støtte til omlegging av produksjon i områder med stor fare for erosjon og miljøskader.
• Tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler vil bli intensivert, og kontrollen ved bruk vil bli skjerpet. Fra 1. juli 1997 vil bare de som har utdanning og sprøytesertifikat få tilgang til plantevernmidler.

Kontaktpersoner:

Ekspedisjonssjef Arni Hole

Administrasjons- og økonomiavdelingen

Tlf. 22 24 91 11

Rådgiver Rolf Ivar Gran

Administrasjons- og økonomiavdelingen

Tlf. 22 24 91 34

Rådgiver Lisbeth Udland Hansen

Informasjonsstaben

Tlf. 22 24 91 09