Historisk arkiv

Monopros Limited - Søknad om rett til overflateleting etter diamanter i Finnmark. Endelig avgjørelse i klagesaken .

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Landbruksdepartementet

11.7.96

Monopros Limited - Søknad om rett til overflateleting etter diamanter i Finnmark. Endelig avgjørelse i klagesaken .

Landbruksdepartementet fattet 10. juli 1996 vedtak i klagesaken om rett til leting etter diamanter i Finnmark (Monopros-saken). Vedtaket ble fattet i samråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Selskapet Monopros Limited søkte om tillatelse til leting innenfor et område på 21 000 kvadratkilometer, og innenfor i alt 7 kommuner i Finnmark. Statskog SF fattet vedtak om å gi tillatelse, men vedtaket ble påklaget av Sametinget, kommunene Karasjok og Kautokeino, Norske Samers Riksforbund og Naturvernforbundet i Finnmark.

Landbruksdepartmentets klagevedtak innebærer at det ikke gis letetillatelse innenfor kommunene Karasjok og Kautokeino. For resten av det omsøkte området gis det rett til overflateleting. Letetillatelse innebærer ikke enerett til leting eller rett til senere avtale om utvinning.

Vedtaket ble fattet etter en avveining av de ulike interesser og synspunkter som har gjort seg gjeldende i saken. Under høringen av letesøknaden stillet bl.a. fylkeskommunen og flertallet av de berørte kommuner seg positive til letetillatelse. Fylkeskommunen fremhevet bl.a. mineralressursenes betydning m.h.t. utviklingen av et lønnsomt, konkurransedyktig og variert næringsliv i fylket. Flere av høringsinstansene fremholdt samtidig behovet for å vurdere konsekvensene av en eventuell senere utvinning, hensynet til kulturminner i området, samt de hensyn som må tas til øvrige næringsinteresser og til miljøet.

I høringsuttalelsene og klagene fra Sametinget og kommunene Karasjok og Kautokeino ble fremholdt at staten ikke aksepteres som eier av den umatrikulerte grunn i Finnmark. Statskog SF har derfor ikke rett til å gi letetillatelser som omsøkt. Vedtaket ble også påberopt å være uforenlig med grunnlovens § 110 A og ILO-konvensjonen om urbefolkningsrettigheter. Det ble også vist til at rettighetsspørsmålene er under utredning av Samerettsutvalget. Deler av reindriftsnæringen mener at mineralkartlegging kan gi skader på beitegrunnlaget. Naturvernforbundet i Finnmark uttrykte bekymring for at leteaktiviteten kan skade miljøet.

Landbruksdepartementet fremholder i klagevedtaket at gjeldende lovgivning om statens umatrikulerte grunn i Finnmark må kunne legges til grunn for behandling av søknaden og klagene. Landbruksdepartementet påpeker også at mineralforekomstene i fylket kan være et viktig fortrinn i forhold til næringsutvikling. De skadevirkninger som er påberopt for miljøet og reindriften må antas å bli små med det begrensede omfang letingen vil få på det enkelte letested. Mulige skadevirkninger ved letingen skal dessuten forebygges gjennom vilkår for tillatelsen, og eventuell senere drift vil bli regulert av bl.a. plan og bygningslovens regler om arealbruk.

Landbruksdepartementet la ved vurderingen vekt på at Sametinget og kommunene Karasjok og Kautokeino har vært sterkt imot at det skal gis letetillatelser så lenge spørsmålet om rettsforholdene i Finnmark fortsatt er under utredning. Sametinget og de samiske kommunene Karasjok og Kautokeino er ikke imot enhver leting og mineralutvinning, men de ønsker innflytelse over arealdisponeringen og utnyttingen av ressursene.

Kommunene Karasjok og Kautokeino utgjør uomtvistelig et samisk tyngdepunkt i Norge og Norden. Når situasjonen er den at disse kommunene sammen med Sametinget har prinsippielt begrunnede, samepolitiske innvendinger mot at letetillatelse gis på det nåværende tidspunkt, fant Landbruksdepartementet å burde tillegge dette avgjørende vekt, for så vidt gjelder det området som disse to kommuner utgjør. Målet må være å skape grunnlag for kontrollert og forsvarlig utnytting av eventuelle mineralforekomster, på en slik måte at det skjer med bred tilslutning.

Kontaktpersoner i Landbruksdepartementet:

Statssekretær Ottar Befring tlf. 22 24 91 02

Skogdirektør Oluf Aalde tlf. 22 24 93 60

Underdirektør Knut Øistad tlf. 22 24 93 62


Lagt inn 6 august 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen