P R E S S E M E L D I N G
Miljøverndepartementet

7. april 1995

LAVE OZONVERDIER OG NYE NASJONALE REGULERINGER FOR Å REDUSERE UTSLIPPENE AV STOFFER SOM NEDBRYTER OZONLAGET

Det er i perioden januar-april 1995 målt oppsiktsvekkende lave ozonverdier over Arktis, deler av Skandinavia og Sibir. Mye tyder på at ozonnedgangen i vårmånedene over den nordlige halvkule har akselerert de siste årene. De siste ozonmålingene fra Antarktis viste også rekordlave ozonkonsentrasjoner over disse områdene. I likhet med hva som er dokumentert for Antarktis, har forskere funnet at det også over nordområdene trolig har forekommet en kjemisk nedbrytning, som er forårsaket av menneskeskapte utslipp av ozonreduserende stoffer, i tillegg til en naturlig nedbrytning. Det er bred internasjonal forskerenighet om risikovurderingen av denne negative utviklingen.

"De rekordlave ozonverdiene over Antarktis og Arktis viser hvor viktig det var at man i 1987 nettopp benyttet føre-var-prinsippet ved fremforhandlingen av Montrealprotokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget", uttaler miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. I protokollen ble forpliktende tiltak vedtatt hovedsaklig på vitenskapelig grunnlag og før problemet hadde meldt seg med full tyngde. Dersom man hadde ventet med avtalen til sammenhengen mellom utslipp og skader var entydig klarlagt, ville situasjonen, på bakgrunn av de ozonnedbrytenes stoffenes lange levetid, ha blitt langt mer alvorlig i løpet av noen år.

Norge var tidlig ute med å regulere de viktigste ozonreduserende stoffene (KFK og haloner) og vi er blant de land som så langt har foretatt størst reduksjon i det nasjonale forbruket av disse stoffene. Det er i Norge nå også innført forbud mot å bruke, importere, eksportere og produsere de ozonnedbrytende stoffene karbontetraklorid (tetraklormetan) og metylkloroform (1,1,1-trikloretan). Dette fremgår av to nye forskrifter om disse ozonreduserende og helseskadelige stoffene som ble fastsatt av Miljøverndepartementet 28. mars 1995. I tillegg har Miljøvern-departementet revidert forskriften om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av klorfluorkarboner (KFK) og haloner ("KFK-forskriften") slik at denne nå omfatter ytterligere ti typer KFK i tillegg til de opprinnelig fem typene som var regulert.

"Innføringen av forskriftene for regulering av disse stoffene vil sikre at vi har styringseffektive virkemidler som gjør oss i stand til å overholde våre internasjonale utfasingsforpliktelser for stoffene innenfor de gitte tidsfrister", uttaler miljøvernminister Thorbjørn Berntsen.

Det er i perioden januar-april 1995 målt svært lave ozonverdier over Arktis, deler av Skandinavia og Sibir. I enkelte deler av nordområdene er det i denne perioden målt opp til 50 % lavere ozonverdier enn normalt. Bak disse målingene står 300 forskere fra en rekke europeiske land som deltar i forskningsprosjektet SESAME1 hvor bl.a. NILU2 har en sentral rolle. De siste 10-15 årene har ozonlaget over nordområdene blitt redusert med 5-6 % pr. tiår. I 1992 og 1993 ble det målt spesielt lave ozonverdier og mye tydet på at ozonnedgangen i vårmånedene over den nordlige halvkule hadde akselerert. Dette kan synes bekreftet av årets måleresultater.

Selv om utviklingen over Antarktis har kommet lengre m.h.p. ozonnedbrytning, er det er store likhetstrekk mellom utviklingen over polarområdene. De siste ozonmålingene fra den antarktiske våren (september og oktober) viste også rekordlave ozonkonsentrasjoner over disse områdene. "Ozonhullet", dvs. mer enn 50% nedbrytning av ozonkonsentrasjonen, er blitt stadig større og dypere over Antarktis og selve nedbrytningen har startet stadig tidligere i vårsesongen. I likhet med hva som er dokumentert for Antarktis, har forskere ved bl.a. NILU funnet at det også over nordområdene trolig har forekommet en kjemisk nedbrytning, som er forårsaket av menneskeskapte utslipp av ozonreduserende stoffer, i tillegg til en naturlig nedbrytning.

"De rekordlave ozonverdiene over Antarktis og Arktis viser hvor viktig det var at man i 1987 nettopp benyttet føre-var-prinsippet ved fremforhandlingen av Montrealprotokollen om stoffer som bryter ned ozonlaget", uttaler miljøvernminister Thorbjørn Berntsen. I protokollen ble forpliktende tiltak vedtatt hovedsaklig på vitenskapelig grunnlag og før problemet hadde meldt seg med full tyngde. Dersom man hadde ventet med avtalen til sammenhengen mellom utslipp og skader var entydig klarlagt, ville situasjonen, på bakgrunn av de ozonnedbrytenes stoffenes lange levetid, ha blitt langt mer alvorlig i løpet av noen år.

Montrealprotokollen legger opp til trinnvis reduksjon og deretter stans i produksjonen og forbruket av ozonreduserende stoffer. Protokollen skal i år, for tredje gang siden 1987, reforhandles m.h.t. forpliktelser på bakgrunn av ny kunnskap om ozonlagets tilstand, teknologiutvikling og konsekvenser av ozonnedbrytningen. "Gledelig er det at hele 146 land har sluttet seg til protokollen og at forpliktelsene begynner å gi resultater", sier Berntsen.

Norge var tidlig ute med å regulere de viktigste ozonreduserende stoffene (KFK og haloner) og vi er blant de land som så langt har foretatt størst reduksjon i det nasjonale forbruket av disse stoffene. Det er nå også innført forbud mot å bruke, importere, eksportere og produsere karbontetraklorid (tetraklormetan) og metylkloroform (1,1,1-trikloretan). Dette fremgår av to nye forskrifter om disse ozonreduserende og helseskadelige stoffene som ble fastsatt av Miljøverndepartementet 28. mars 1995.

I tillegg har Miljøverndepartementet revidert forskriften om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av klorfluorkarboner (KFK) og haloner ("KFK-forskriften"). Det er nå forbud mot bruk, import, eksport og produksjon av ti aktuelle typer KFK som hittil ikke har vært regulert. Dette kommer i tillegg til de fem typene som allerede er regulert i den opprinnelige KFK-forskriften.

"Norge er gjennom Montrealprotokollen om ozonreduserende stoffer internasjonale forpliktet til å stanse forbruket og produksjonen av bl.a. KFK, karbontetraklorid og metylkloroform innen 1.1. 1996. Innføringen av forskriftene for regulering av disse stoffene vil sikre at vi har styringseffektive virkemidler som gjør oss i stand til å overholde våre internasjonale utfasingsforpliktelser for stoffene innenfor de gitte tidsfrister", uttaler Berntsen.

Kontaktperson i Miljøverndepartementet:Konsulent Monica Ness, tel.: 22 34 59 90

Noter;

1 SESAME står for The Second European Stratospheric Arctic and Mid-latitude Experiment

2 NILU står for Norsk institutt for luftforskning

Lagt inn 26 juni 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen