Historisk arkiv

100 år siden Framferden, begynnelsen til norsk og internasjonal polarforskning - Utdrag fra miljøvernminister Thorbjørn Berntsens tale ved regjeringens middag på Akershus Festning, Artellerimagasinet, 6.9.1996

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Miljøverndepartementet


PRESSEMELDING
Miljøverndepartementet


6. september 1996

100 år siden Framferden, begynnelsen til norsk og internasjonal polarforskning

Utdrag fra miljøvernminister Thorbjørn Berntsens tale ved regjeringens middag på Akershus Festning, Artellerimagasinet, 6.9.1996

Med et navigasjonsinstrument fra Framferden, en altazimuth, som gave til Frammuseet fra regjeringen og Norsk Polarinstitutt, avsluttet miljøvernminsteren sin middagstale på Akershus Festning idag . Talen la i hovedtrekk vekt på de strabasiøse forhold Nansen og hans 13 menn opererte under, og de enesteående forskningsresultater som ble oppnådd takket være oppholdet i isødet i årene mellom 1893 og 1896.

I sin tale under middagen på Akershus Festning i dag uttrykte miljøvernminister Thorbjørn Berntsen sin dypeste medfølelse med alle de som ble rammet av den tragiske ulykken med et russisk passasjerfly der 141 mennesker omkom. Denne ulykken fletter seg inn i en rekke ulykker og tragedier som har hendt gjennom århundrene i de polare strøk. Nansens fremstøt mot Nordpolen endte som vi vet godt, takket være en god del flaks.

- Fram nådde mye lenger nord enn noen tidligere ekspedisjon. Forskningen som foregikk på ferden fikk stor betydning, og var et gjennombrudd for moderne polarforsknig på verdensbasis. Nansens og Johansens forsøk på å gå til Nordpolen vakte berettiget oppsikt verden over, sa Berntsen, som mente at selv om de ikke nådde polpunktet kom de mye lenger nord enn noe menneske tidligere har vært, nemlig 86 grader og 14 minutter nord.

Uten kommunikasjonsutstyr eller redningsopplegg vandret de gjennom isødet i russisk territorium til Franz Josefs Land der de "fant det sikrest at stanse og forberede os for vinteren" som Nansen skrev i et telegram til VG , og videre: "da det var for sent for den lange reisen til Spitsbergen, skjød vi bjørne til mad, hvalross til brændsel; vi bygde en hytte av sten og jord og mose, lagde taket av hvalrosskind dækket med sne, brugde spæk til koking, lys og oppvarming, bjørnekjød og spæk var vår eneste føde, bjørneskind var seng og sovepose. Vinteren gikk bra, og begges helbred var utmerket."

Det arktiske kostholdet var ikke kalorifattig: 19 isbjørner ble skutt under overvintringen, noe som tilsvarer rundt 5 kilo isbjørnkjøtt om dagen fordelt på Nansen og Johansen. Heller ikke ombord på Fram var det særlig spartansk, der andre ekspedisjoner i Arktis hadde sultet og lidd, og hundrevis av menn hadde bukket under for sult, kulde og skjørbuk gikk de 13 framkarene opp i vekt med rundt 2 kilo pr. måned.

Nettopp overvintringen på Franz Josefs Land, og Frams ferd gjennom russisk område, er grunnen til at vi idag har gjester fra Russland og Storbritannia tilstede, sa Berntsen. Det ble på russisk jord at Nansen og Johansen traff den britiske ekspedisjonen under ledelse av Jackson da de skulle sette ut på en meget farefull kajakktur mot Svalbard. - Uten dette historiske møtet kan det være at Nansen og Johansen aldri hadde kommet tilbake, med den konsekvens det hadde fått, bl.a. for den store humanitære innsats i Russland som Nansen sto for, understreket miljøvernministeren. Han sa også at hendelsene på Franz Josefs Land er markert gjennom en nylig gjennomført ekspedisjon i Polarinstituttets regi. Offisielle representanter for både Norge, Russland og Storbritannia og ikke minst Nansen-familien deltok med forskere fra tre land.

Berntsen rettet deretter en takk til de russiske myndigheter representert ved visepresident Chillingarov i den russiske dumaen og ambassadør Youri Fokine for et godt samarbeid i nordområdene innen forskning og miljøvern. Collin Archer ble også priset av Berntsen for byggingen av Fram som i dag er et viktig kulturminne og et nasjonalt klenodie. Berntsen takket deretter Framkomiteen, Frammuseets ansatte og alle som har gjort en innsats for å bevare skipet og formidle kunnskap om norske polartradisjoner. Som tegn på regjeringens og Norsk Polarinstiutts takknemlighet overrakte Thorbjørn Berntsen en althazimuth (navigasjonsinstrument), brukt under Nansens og Johansens polferd, til Frammuseet.


Kontaktperson: prosjektleder Tore Ising, tlf. 22 24 59 96


Lagt inn 9 september 1996 av Statens Forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen