Pressemelding Statsbudsjettet 1997

4. oktober 1996

Alle kommunar skal lage handlingsplan for miljø og utvikling

I ei stortingsmelding som kjem neste år om miljøpolitikk for ei berekraftig utvikling, vil kommunane sitt arbeid med handlingsplanar for miljø og utvikling få ei brei omtale. Arbeidet med Agenda 21 skal gjerast lokalt, ha eit globalt perspektiv og aktivisere folk på brei basis. Lokal Agenda 21 tek utgangspunkt i eit utvida miljøbegrep der også spørsmål om helse, økonomi, kultur og sosiale aspekt er innarbeidd. Livskvalitet og samanhengen mellom helse og miljø skal på dagsordenen.

Det var på FNs konferanse for miljø og utvikling i Rio i 1992 Agenda 21 - eit program for eit nytt århundre kom til. Den omfattande handlingsplanen har berekraftig utvikling som overordna mål. Kommunar verda over vert oppmoda til samarbeid med innbuarane sine, organisasjonar og private føretak, om å utvikle eit program for ei berekraftig framtid.

Frå MIK til LA 21

Miljøprogrammet (LA 21) kjem som ei positiv vidareføring av reformen "Miljøvern i kommunane" (MIK), som blei ein suksess. I tillegg til dei ressursane kommunane sette inn i reformen, blei det løyvd kring 700 millionar kroner over statsbudsjettet. Satsinga ga mange gode resultat både innan dei tradisjonelle områda som vatn, avløp, renovasjon, friluftsliv og ressursforvalting, og innan nyare område som kjeldesortering, kulturminne, biologisk mangfald og miljølære i skulen. Dei fleste kommunane har lokale handlingsplanar for miljø, og 420 av 435 kommunar har tilsett miljøvernleiar. Frå 1997 vil MIK bli innarbeidd i det kommunale systemet og budsjettmidlar vil vera innarbeidd i rammetilskotet frå staten.

Styrke lokaldemokratiet

Kommunane blir i Agenda 21 oppmoda til å legge til rette for brei folkeleg deltaking i det lokale arbeidet. Særleg legg ein vekt på at kvinner, barn og unge tek del i planleggingsprosessane.

Kommunane i verda og verda i kommunane

Noko av det viktigaste i arbeidet med LA 21 vil vera å synleggjera den innverknad alle små og store lokale tiltak har i global samanhang, og korleis lokalsamfunna møter dei store miljøutfordringane.

Samarbeid mellom kommunar i den rike og fattige del av verda er ei av dei nye utfordringane i LA 21. Slikt samarbeid kan gi betre forståing av at vi deler den same jorda og bidra til større innsyn i samanhengen mellom livsstil og skjeiv delinga av ressursane. Eksempel på slikt samarbeid er venskapssamarbeidet mellom miljøbyen Fredrikstad og San Martin i Guatemala og skoleutveksling mellom skular i Noreg og skular i Tanzania.

Grøn produksjon og grønt forbruk

Det er viktig å synleggjera kva styresmakter, næringslivet og dei enkelte hushald kan gjera for å fremja meir miljøvenleg, grønare produksjon og forbruk. Det vil bli satsa på tiltak som grønt kontor, grøne kommunar, grøne familiar osv. Det skal ikkje fokuserast berre på individuelt forbruk, men i minst like stor grad på kollektivt og strukturelt forbruk som infrastruktur for transport og tilrettelegging for kollektivtransport, kildesortering osv.

Arbeidet framover

I det vidare arbeidet kan ein og byggje på erfaringane frå bl.a. SAM-programmet (Samvirke mellom lokale og kommunale ressursar), kommuneprosjektet for biologisk mangfald, og på prosjektet "Berekraftig lokalsamfunn" som er gjennomført av Statens forureiningstilsyn.

Det konkrete innhaldet i LA 21 vil variere frå kommune til kommune. Aktuelle tema vil vere kva lokalsamfunna skal gjere med utslepp til luft, vatn og jordsmonn, og korleis ta vare på det biologiske mangfaldet. Andre stikkord er grøne innkjøp og grøne bustadområde, ei arealplanlegging som tek vare på det biologiske mangfaldet og tiltak for vern og bruk av kulturminne.

Godt samarbeid mellom styresmaktene, frivillig sektor og lokalt næringsliv vil vera grunnlaget for å oppnå resultat av LA 21-satsinga. Informasjon og formidling av kunnskap må lokale og sentrale styresmakter ta ansvar for, i samarbeid med sentrale samarbeidspartar som Kommunanes Sentralforbund og enkelte organisajonar som til dømes Miljøheimevernet.