Pressemelding Statsbudsjettet 1997

4 oktober 1996

Hovedprioriteringer i miljøvernpolitikken i 1997

Kulturminner, Statlig naturoppsyn, miljøforskning, miljøgifter, miljøbyer og arealressurser er viktige satsingsområder for Miljøverndepartementet i 1997

Miljøverndepartementets budsjett i 1997 utgjør tilsammen 2449,8 mill. kr. Dette er en nedgang på 2,3 prosent i forhold til 1996 dersom man tar hensyn til vrakpantordningen på 730 mill. kr. som var et engangstiltak og at 105,8 mill. kr. til programmet "miljøvern i kommunene" er overført Kommunal- og arbeidsdepartementet fra og med 1997. Nedgangen må også ses i sammenheng med de mange miljøverntiltakene som nå etableres gjennom andre departementers budsjetter. Disse er presentert i "Grønn bok". Departementene anslår de rene miljøtiltakene samlet sett til omlag 5. 8 mrd. kr. Dette er en økning på litt under en prosent i forhold til sammenliknbare tall for 1996. Vrakpantmidlene i 1996 og overføring av midler til kommunene fra Miljøverndpartementet og Landbruksdepartementet er da ikke medregnet hverken i 1996 eller i 1997.

Kulturminneåret 1997

Kulturminnevernet får sitt eget år i 1997. Sammen med Kulturdepartementet vil Miljøverndepartementet skape en positiv interesse og forståelse for de verdier som kulturminnene representerer som ressurs for oss alle. Kulturminner langs kyst og vassdrag, tekniske og industrielle kulturminner og bedre tilgjengelighet og kunnskap om kulturminner vil være hovedtemaer for året. Riksantikvarens budsjett er styrket med hele 17 prosent i denne forbindelsen fra 147 137 mill. i 1996 kr til 172 302 mill. kr. for 1997. Viktige tiltak innen kulturminnevernet vil være vernebygget over domkirkeruinene på Hamar, kystkultur, bygnings- og fartøyvern, tekniske og industrielle kulturminner.

Statens naturoppsyn (SNO)

Som en oppfølging av "lov om Statlig naturoppsyn"(SNO), foreslås det opprettet 26 nye stillinger til etablering av det statlige naturoppsynet. Oppsynet skal veilede, kontrollere og følge opp bestemmelser og forskrifter i friluftsloven, naturvernloven, lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, kulturminneloven, viltloven og lakse- og innenlandsfiskeloven. Arbeidet i det statlige naturoppsynet vil være et viktig redskap i arbeidet med å forebygge miljøkriminalitet.

Miljøgifter og andre helse og miljøskadelige stoffer

Problemer knyttet til helse- og miljøskadelige stoffer er grenseoverskridende, både fordi mange av stoffene transporteres over store avstander via luft- og havstrømmer, og fordi det foregår en utstrakt handel med produkter som inneholder slike stoffer. Muligheten til å løse problemer knyttet til slike stoffer, vil i stor grad være avhengig av internasjonal enighet om felles globale og regionale mål.

Helse og miljøskadelige stoffer, særlig i produkter, er et økende problem. Arbeidet med dette problemområdet vil bli høyt prioritert framover. Ulike tiltak kan være aktuelle, og en viktig del av dette arbeidet vil være å informere forbrukere og næringsliv om helse og miljøskadelige stoffer i produkter. Den fjerde nordsjøkonferansen i Esbjerg 1995 setter overordnede mål for de farligste av disse stoffene; miljøgiftene. Målet er at utslippene av miljøgifter skal stanse innen en generasjon (25 år).

Bransjeavtaler og klimaforskning

CO2-avgiften vil fortsatt være et hovedvirkemiddel i forhold til CO2 utslippene fra energibruk og produksjon. Miljøverndepartementet (MD) og Nærings- og energidepartementet (NOE) har innledet et samarbeid med prosessindustrien der hensikten er å vurdere evt. avtaler for å begrense utslippene av klimagasser som ikke omfattes av CO2-avgiften. Det foreslås også opprettet et nytt forskningsprogram for forskning og utprøving av aktuelle teknologier som kan redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser. Dette programmet vil være en felles satsing mellom MD og NOE

Miljøbyer, samordnet areal- og transportplanlegging

Utviklingen av de fem miljøbyene fortsetter (Tromsø, Bergen, Kristiansand, Fredrikstad og Gamle Oslo). Miljøbyene har utarbeidet miljøprogram i samarbeid med fylkeskommunene, statlige etater og lokale organisasjoner. Programmet vil være en felles rettesnor for kommunenes planlegging og forvaltning, og for statlige tiltak. Det blir lagt vekt på utvikling av levende bysentra og lokalsamfunn, stedsforming og forbedring av det fysiske miljøet, grøntstrukturer i byområdene og bedret avfallshåndtering. Erfaringer fra miljøbyarbeidet formidles til andre byområder.

De rikspolitiske retningslinjene for en samordnet areal- og transportplanlegging følges opp. Særlig i byregioner som dekker flere kommuner, er det viktig å utvikle areal- og kostnadseffektive utbyggingsmønstre, og en lokalisering av arbeidsplasser og tjenester som reduserer transportbehovet og muliggjør miljøvennlige transportformer. Arbeidet med arealovervåking vil også bli prioritert i årene framover, da arealene er en grunnleggende miljøressurs. Å holde oversikt over arealbruksutviklingen i sårbare og viktige områder er også en målsetting.

Pressekontakter: Ekspedisjonssjef Jon Rørvik, tlf. 22 24 57 10 Avdelingsdirektør Ola Rygh, tlf. 22 24 57 33