Pressemelding Statsbudsjettet 1997

4 oktober 1996

Meir miljøretta forsking i 1997

Miljøvernepartementet (MD) kan etter Regjeringa sitt budsjettframlegg auke forskingsinnsatsen på miljøområdet med 26,5 millionar kroner i 1997. Totalt er bevilgninga til miljøvernforsking som er finansiert av MD på 228 mill kroner. Av dette går 96,3 mill kr til programforsking og 78,5 mill kr er basisbevilgning til miljøvernforskingsinstitutta.

Over 70 % av veksten går til oppfølging av Klimameldinga på område som regionale klimamodellar (4 mill. kr.) og demonstrasjon og utprøving av teknologi som reduserer utsleppa av klimagassar (16 mill. kr.). Det vil også bli løyvingar til marin- og polarforsking og til ny satsing på forsking innan miljøforurensing og helse.

Med referanse til klima/NOx-meldinga vil det i 1997 bli oppretta eit nytt program for forsking og utprøving av aktuelle teknologiar som kan redusere utslepp av CO2 og andre klimagassar. Føremålet med eit slikt program er å stimulere til auka bruk av teknologi som reduserer utsleppa av klimagassar. Programmet skal i første rekke rette seg mot landbasert industri og mot offshoreverksemda. Programmet vil vere ei sams satsing mellom Miljøverndepartementet og Nærings- og energidepartementet.

Programmet vil også medverke til at norsk industri er i fronten av teknologiutviklinga på området. Det vil kunne gi monaleg verdiskaping sidan dette er eit veksande næringsområde.

Som ein del av innsatsen på klimaforsking i 1997 blir det lagt opp til ei auka satsing på utvikling av regionale klimamodellar. FN sitt klimapanel peika i sin 2. hovudrapport i desember 1996 særskilt på behovet for utvikling av klimamodellar som meir nøyaktig kan vise korleis dei globale klimaendringane slår ut på regionalt nivå. Noreg har svært gode faglege føresetnader for å kunne medverke til ei vidareutvikling av slike regionale klima-modellar som i tillegg til betre å vise den klimautviklinga vi ventar oss i Noreg, også vil medverke til ei betre forståing av den globale klimautviklinga.

Årsaka til at Miljøverndepartementet går inn og finansierer forsking i helseretta miljøvern er aukande krav til å kunne gi svar på helsekonsekvensane av t. d. støy og andre former for forurensing. Kravet til meir kunnskap stig med auka medvit blant folk om samanhengane mellom miljø og helse. Behovet for epidemiologisk forsking, eksponeringsforsking og toksikologisk forsking som kan påvise samanhengar mellom miljøforurensingar og helse har ikkje klart prioriteringskonkurransen med andre viktige område innan helseforskinga.

Miljø- og helsestyresmaktene gjennomfører for tida ei utgreiing for å kunne innfri krava i Helsinki-deklarasjonen (1994) om å utarbeide ein sams nasjonal handlingsplan som koplar negative miljøeffektar med negative helseeffektar. Handlingsplanar som finst på begge område skal forsøkast integrert med kvarandre og med andre sektorar i samfunnet. Deklarasjonen bygger på og er i tråd med Riodeklarasjonen om ei berekraftig utvikling (1992), Helse for alle innan år 2000 (WHO 1980) og Det Europeiske Charter om miljø og helse som vart vedteke i Frankfurt (1989). Utgreiinga tek m. a. sikte på å klargjere ansvarsdelinga mellom Sosial- og helsedepartementet (SHD) og MD innan helseretta miljøvern/miljøretta helsevern og å klarlegge kunnskapsbehov.

Tradisjonell inndeling er at SHD har ansvar for forsking på effektane på menneske, medan MD har ansvar for forsking på miljøkomponentane. Denne avgrensinga er vanskeleg i praksis og stiller spesielle krav til korleis ein skal ta vare på heilskapsperspektivet i politikken.