Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Miljøutfordringer for byggeindustrien

Bygg reis deg '95, Sjølyst, 19. september 1995

Innledning

De konkrete problem

Hva består miljøproblemene i? Konkret består det i at vi forrykker CO2 -balansen ved bruk av fossilt brennstoff, at vi tar knekken på ozonlaget med menneskelagde kjemiske stoffer, at vi slipper ut svovel og nitrogenoksyder i atmosfæren som medfører forsuring av miljøet, at vi slipper ut miljøgifter som akkumuleres i næringskjeden og ødelegger denne, at vi er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet, at vi opprettholder militær og sivil kjernefysisk aktivitet som innebærer uante konsekvenser i tusener av år fremover, at vi hogger ned skogen med erosjon og ørkenspredning som resultat, at vi dumper giftig avfall som ødelegger det lokale livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker, og at verdens befolkningen øker raskere enn noen gang tidligere... Vi var 1 milliard mennesker på denne planeten ved inngangen av århundret - ved utgangen er vi 6 milliarder...

Bærekraftig utvikling

Svaret på disse utfordringene er en opprettholdbar eller bærekraftig utvikling. Begrepet "bærekraftig utvikling" stammer fra Brundtlandkommisjonens rapport. Min personorienterte tolkning av dette begrepet er som følger: En bærekraftig utvikling innebærer at jeg i dag lever på en slik måte at alle andre mennesker i dag og i all fremtid, kan tilfredsstille sine behov.

Med andre ord: Den aktivitet som ikke ødelegger i dag og for fremtiden - den er bærekraftig!

Eksponensiell vekst

Hele vårt økonomiske system baserer seg i dag på vekst - eksponensiell vekst. Denne type vekst forutsetter at det ikke finnes noen grenser. Det gjør det imidlertid!

Eksponensiell vekst forutsetter at det ikke finnes noen grenser...

Det tradisjonelle industrisamfunnet har basert seg på en lineær produksjonsfilosofi; fra råvare til produkt til avfall. Kloden fungerer annerledes - i kretsløp. Vår klode er et lukket system - ingenting blir borte, ingenting er nytt. Det eneste vi får inn er energi fra solen. For at kretsløpet skal kunne fortsette i det uendelige må vi mennesker leve av dets rente og ikke forbruke naturkapitalen. Kretsløpssamfunnet må erstatte det lineære industrisamfunnet som har dominert de siste 150 år. Naturens grenser må bli retningsgivende for all menneskelig aktivitet. Økonomisk vekst som ikke foregår innenfor de økologiske rammene kan derfor ikke fortsette.

Å nå de miljøpolitiske målene vi har i Norge er et første skritt på denne veien. Selvsagt reises det spørsmål om disse målsetningene er innenfor naturens tålegrense. Pr. i dag er disse målsettingene vitenskapelig begrunnet så langt det er mulig - vi har ingen bedre indikatorer. Utover dette må føre-var prinsippet ligge til grunn.

Vår klode er et lukket system - bortsett fra solenergi inn, og litt varmetap ut. Det er det samme sted vi henter våre ressurser fra, som vi deponerer vårt avfall. Mennesket kan ikke i lengden overskride jordens grenser. I dag akkumulerer vi en gjeld som før eller siden vil forfalle. Vi må komme over til en situasjon hvor vi høster av naturens overskudd uten å forringe naturens muligheter til å frembringe nye overskudd.

I naturens kretsløp
er det både produsenter og konsumenter. Produsentene (de grønne cellene) har gjennom fotosyntesen evnen til å samle opp og strukturere den eneste vedvarende energikilden vi har - solenergien. Mennesket har som konsument skapt sin velstand på å utnytte denne lagrede solenergien - i et stadig raskere tempo. Våre forfedre jegerne og samlerne hadde et beskjedent uttak - tilsvarende et kaloriforbruk på ca 2.500 kcal/dag. I dag krever den vestlige verdens forbruksmønster et daglig energiforbruk på ca 100 ganger vår egen organismes behov. Denne eksponensielle vekst kan ikke fortsette. Samtidig med en 100-dobling av energiforbruket pr capita har jordens folkemengde blitt femdoblet - bare i dette århundret. Som jordens mest grådige konsument utnytter vi nå 40% av den landbaserte produksjonen fra de levende grønne cellene - i tillegg til at vi hvert år forbruker energiressurser (olje, gass og kull) som tilsvarer arven fra flere millioner års planteproduksjon.

Endret produksjons og forbruksmønster

Både lokale og globale tiltak er viktig og nødvendig for å styre utviklingen i retning av bærekraftighet. Å endre vårt produksjons- og forbruksmønster er sentralt for å klare omleggingen. På dette feltet er vi foreløpig langt fra målet. Produksjons- og forbruksmønster representerer en skjevfordeling. 20% av verdens befolkning tjener 80% av verdens inntekter.

Vårt arbeid består av to hovedutfordringer. For det første må de varer og tjenester vi forbruker være bærekraftige. For det andre kan vi ikke fortsette å bruke ressurser på å produsere ting som er "unødvendige". Den første delen, overgangen til bærekraftig produksjon av varer og tjenester, tror jeg er oppnåelig ved å endre rammebetingelsene for produksjon og forbruk. Den andre delen, hvordan produsere de rette tingene i en verden hvor mange ikke får dekket sine mest grunnleggende behov, krever en revurdering av hele vårt økonomiske system.

Skal vi få til en overgang til bærekraftig produksjon av varer og tjenester krever dette at vi må få mer ut av det vi putter inn - mindre ressurser må brukes pr. enhet vare. Skal dette skje, må vi jobbe mot det "ideelle" produkt:

Det ideelle produkt

Hva er så et "ideelt" produkt? Jeg tror følgende kriterier gir en pekepinn:

• Designfasen er avgjørende. Miljøaspektet må få 1. prioritet. Produkter må designes for optimal miljøstandard i produksjon, i bruk og som avfall.
• I produksjon bør produktene, så langt det er mulig, produseres kun med fornybare råvarer og fornybar energi.
• Når produktet er i bruk bør det ha lang levetid (være lett å reparere, enkelt å bruke riktig, og ha minimale eksterne effekter.
• Når produktet blir avfall bør det kunne gjenvinnes.

Vugge-til-vugge-prinsippet gjenspeiler det ideelle produkt. Sirkelen må lukkes... - minst mulig inn, og minst mulig ut. Nasjonale og internasjonale rammebetingelser fra myndigheter og marked vil bidra til dette.

Dette er den ønskede situasjonen. Den må vi ha som mål.

Dagens situasjon

Et stykke på vei har vi kommet. Vi er i dag i en situasjon hvor utslippene fra industriens produksjonsanlegg er drastisk redusert. I tillegg er vi i ferd med å få kontroll med de viktigste avfallsstrømmene. Fortsatt er imidlertid den samlede forurensningsbelastningen for stor.

To hovedområder peker seg ut i den videre satsingen. For det første må vi oppnå en større grad av gjenvinning. For det andre må forurensningen og ressursbruken fra selve forbruket reduseres. Myndighetenes fokus er dermed i ferd med å flytte seg fra produksjonsprosessen og over til selve produktet og dets egenskaper. Begge disse utfordringene må angripes i produktutviklingen.

Produktutviklingsfasen er avgjørende

Premissene for produktets liv legges i produktutviklingen. Her bestemmes materialvalget, produksjonsmetoden, kvaliteten, reparerbarheten og gjenvinningsmulighetene. Alle disse parametrene er av stor interesse for miljøvernmyndighetene. Vi kan allikevel ikke gå inn å diktere hvordan designen skal være - og ikke har vi kompetanse til det heller. Vi vil imidlertid fremover se på hvordan vi kan gå inn og legge forskjellige rammebetingelser som påvirker disse parameterene.

Et konkret eksempel som beviser at det er fullt mulig å benytte de riktige materialene og sette disse sammen til et godt bygg er det nye NILU-bygget som sikkert mange kjenner til. Andre typer pilotprosjekter har vist at det er går an å redusere mengden avfall som leveres til deponi fra rivningsprosjekter med 95% ved å benytte selektiv rivning. NILU-prosjektet viste en overbevisende økonomisk fordel ved miljøriktig prosjektering og bygging. I dette bygget på over 6000 m2 forsøkte man å se på den miljømessige helheten ved et kommersielt bygg og ikke bare på fraksjoner. Områder det ble fokusert på var byggets energiforbruk, kildesortering og gjenvinning i byggeperioden, mest mulig miljøvennlig materialvalg, tilrettelegging for kildesortering av avfall i driftsfasen, samt effektiv arealbruk.

For selektiv riving må metoder og markeder utvikles mer før det blir lønnsomt. Men - med stigende priser på levering av usortert avfall til deponi - og flere dyktige riveentreprenører i markedet vil dette bildet snart snu seg til miljøets beste. Det hører også med at flere kommuner nå vurderer å innføre krav om avfallsplaner før bygge- og rivetillatelse gis.

Utfordring for produksjonsbedrifter

Den konkrete utfordringen til dere som representerer produksjonsbedrifter for ulike typer byggematerialer ligger derfor i å tenke miljø på tegnebrettet! Følgende spørsmål kan brukes som sjekkliste:

• Kan miljøfarlige stoffer unngås?
• Kan fornybare ressurser benyttes?
• Kan gjenvunnede materialer benyttes som ressurs?
• Kan levetiden forlenges og bedre vedlikeholdsrutiner innføres?
• Kan produktet repareres, flyttes og modifiseres?
• Kan forurensning og utslipp fra bruk elimineres?
• Kan produktet gjenvinnes?

Jeg tror ikke at disse spørsmålene kun dreier seg or miljøet. Jeg tror denne måten å tenke på vil være bra for bedriftens økonomi - og på sikt - kanskje et spørsmål om å overleve eller ikke! Følgende strategiske valg må tas:

• Man kan velge å være passiv og vente på offentlige reguleringer.
• Eller - man kan være aktiv, framsynt og tilpasse seg et marked og samfunn som krever miljøvennlige endringer.

For den offensive bedrift ligger utfordringen i miljøutvikling utover myndighetenes krav. De mest konkurransekraftige bedriftene vil ligge foran offentlige reguleringer. Jeg er ikke i tvil om at dette er framtidens strategi.

Miljøeffektivitet som konkurransefaktor

Norsk næringsliv, norsk industri og norske samfunnsaktiviteter kan bli så og si bærekraftige. En slik utvikling tror jeg kan kombineres med økonomisk overskudd og økt verdiskaping. Miljøvern innebærer ofte å spare ressurser. Ressurser koster. Derfor vil miljøvern ofte være lønnsomt. I tillegg vil markedet ha miljøeffektive produkter. Dette er produkter som gir høy grad av behovstilfredsstillelse og som samtidig påfører miljøet lave belastninger gjennom hele livsløpet.

Vi ser både her hjemme og ikke minst i Europa ellers at miljø blir en stadig viktigere konkurransefaktor. Store industriselskaper innfører miljøledelsessystemer og krever at alle deres leverandører gjør det samme. Miljøkrav i innkjøp til offentlig forvaltning er i ferd med å innføres. Forbrukerne krever miljøvennlige varer, og ordninger for miljømerking av varer skyter fart.

Det er viktig for næringslivet at man lager sin egen plattform. De enkelte bedrifter bør ikke vente på felles utspill, men utarbeide sin egen miljøvernstrategi. Dersom miljøprofilen skal lykkes, er det en nødvendig forutsetning at den er forankret i bedriftens ledelse og har forståelse i alle ledd nedover.

NHO har utfordret til handling

Den miljøetiske utfordringen for bedriftsledere er godt formulert i heftet "Miljø og etikk" som NHO har gitt ut i skriftserien "Næringsliv og Etikk":

"Bedriftsledere har en plikt til å tenke på miljømessige konsekvenser, til å ta ansvar for mulighetene for framtidige generasjoner. Miljøskader kan ikke lenger, som i en nytteetisk tenkemåte, veies mot andre velferdsgoder. Miljøskader skal unngås så langt som mulig, uten at dette skaper alvorlige politiske eller sosiale problemer."

Myndighetenes tiltak overfor byggeindustrien

Problemer i byggebransjen

Miljøutfordringen for bygg- og anleggsbransjen kan summeres opp i følgende stikkord: Arealbruk, avfall, bygningsmaterialer, energiforbruk, estetikk, innemiljø, støy og vannforbruk. Disse kan igjen fordeles over byggets livsløp - planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold, rehabilitering, ombygging og rivning. I tillegg er byggets lokaliseringen viktig for å oppnå effektive transportløsninger.

Jeg vil benytte anledningen til å peke på noen tiltak som vil kunne bedre situasjonen:

GRIP-veiledere for økt miljøeffektivitet

Det nyetablerte GRIP senter - stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk (et samarbeid mellom miljøvernmyndighetene, NHO, LO, KS, Norges Naturvernforbund og Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon) har utarbeidet en serie veiledningshefter rettet mot byggherrer og byggeiere. I veilederen GRIP-bygg gis råd og tips om hvordan en byggherre kan utvikle et miljøeffektivt bygg ved å ta miljøhensyn gjennom hele byggeprosessen. Et slikt bygg vil øke i verdi etterhvert som markedet utvikler seg i en bærekraftig retning. Bygget kjennetegnes ved

• minimalt energiforbruk og utslipp i forhold til antall brukere.
• enkelt å renholde og vedlikeholde.
• lett å endre og tilpasse nye bruksmønstre.
• lang bruks- og levetid for bygg, bygningsmoduler og materialer.
• god tilgjengelighet og profil for brukere og nærmiljø.
• tilrettelagt for miljøriktig adferd hos brukere.
• et innemiljø som øker verdiskapingen hos brukere.
• bygningsdeler som lett kan demonteres, ombrukes eller resirkuleres.

I løpet av høsten vil GRIP senter presentere en veileder for miljøeffektiv forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, GRIP-FDV.

MiljøProfil for bygg

I regi av GRIP senter utvikles det nå MiljøProfil for bygg. MiljøProfil for bygg et frivillig system for miljøklassifisering av bygg. De senere års kritikk mot takster og tilstandskontroll har vist at eiendomsmarkedet i økende grad trenger informasjon om byggets iboende miljøegenskaper. MiljøProfil for Bygg er svaret på dette behovet, der bygget bedømmes i forhold til de fire hovedområdene energi, innemiljø, forurensning og utemiljø. Metoden inneholder ca 130 sjekkpunkter, og er nå i ferd med å bli utprøvet på ti pilotbygg under ledelse av Norges byggforskningsinstitutt. Bransjeutvalget som er nedsatt vil ventelig avgi sin innstilling før jul. Jeg forventer at markedet deretter vil gripe til dette verktøyet for å forbedre beslutningsgrunnlaget ved eiendomsforvaltning og eiendomsoverdragelser. Flere kommuner deltar i utprøving av metoden, og også banker og forsikringsselskaper vil utnytte denne for å bedre å kunne vurdere risikoen i sine engasjement.

Svanemerket

Svanemerket får stadig større utbredelse. Innen bygg er det utviklet noen kriteriesett og vi finner i dag svanemerkede sponplater, laminatgulv og akustikkplater. Arbeid er nå i gang på hele bygningsområdet. I de neste 2-3 årene vil det foreligge kriterier på en rekke nye bygningsområder. Jeg vil på det sterkeste oppfordre alle byggevareprodusenter til å følge med på denne utviklingen, tilpasse sine produkter til kriteriene og søke om svanemerket.

Bygge- og rivningsavfall i søkelyset

De siste årene har avfall stått i fokus. Miljøvernmyndighetene går nå gjennom avfallsstrøm etter avfallsstrøm for å snu disse fra fyllplass til gjenvinning. Denne strategien representerer nye utfordringer - og muligheter - for bedriftene. En avfallsstrøm Miljøverndepartementet nå vil ta fatt på er bygg- og rivningsavfall.. Dette avfallet er den desidert største avfallsstrømmen i Norge, totalt omlag 3,5 mill tonn pr år. Miljøverndepartementet håper derfor på et konstruktivt samarbeid med bransjen i tiden som kommer.

Appell

Dagens situasjon sett under ett viser at omstillingen er kommet i gang, men at mye fortsatt gjenstår. Forutsetningen er at alle tar sitt ansvar alvorlig. Miljøvernmyndighetene kan bidra med noe. Vår hovedjobb ligger i å legge de riktige rammebetingelsene. Den kreative jobben er det imidlertid i stor grad dere som må gjøre - det er tross alt dere som har den nødvendige innsikten, vet hvor skoen trykker, og kan løse problemene.