Miljøvernminister Thorbjørn Berntsen

Kulturarv - En kilde til verdiskaping

Sandefjord 23. september 1996

KULTURMINNER OG NÆRINGSUTVIKLING - BØRS ELLER KATEDRAL. Politiske hovedutfordringer

- Børs eller katedral ? Ole Brumm ville kanskje ha sagt: "Ja takk - begge deler!". Men ut fra en tradisjonell tankegang har vi vel lettere for å assosiere katedralen med kulturminnevernet, enn børs og børsvirksomheten. I dagens situasjon med raske sosiale, økonomiske og kulturelle endringer i samfunnet kan det imidlertid være behov tenke utradisjonelt for å utvikle nye virkemidler og finne løsninger på nye problemstillinger.

Det folk flest forbinder med kulturminnevern er det å ta vare på gravhauger, steinalderboplasser, bergkunst, ruiner, bygninger og anlegg, kulturlandskap osv. I hver bygd og by i Norge, på hvert eneste sted med fast bosetting finner vi kulturminner i en eller annen form. Kulturminner og kulturmiljøer er en viktig del av vår felles arv og gir oss viktig kunnskap bl.a. om forholdet mellom mennesker og natur opp gjennom tidene.

Kostnadene med å bevare kulturminnene kommer ofte i fokus, og da særlig den belastning disse utgjør for eiere av fredete bygninger og for andre samfunnssektorer. Kulturarven som økonomisk potensiale får ikke like mye oppmerksomhet. Videre legger vi vekt på å få fram kulturminnenes kunnskaps- og opplevelsesverdier, mens vi ikke har vært like flinke til å fokusere på de økonomiske, bruksmessige og samfunnsmessige verdier.

Det er viktig å få fram kulturminnevern som en ressurs i samfunnsøkonomisk sammenheng, og i større grad enn tidligere fokusere på hva kulturminner og kulturmiljøer bidrar med av sosiale og økonomiske ringvirkninger i samfunnet og ikke bare hva kulturminnevernet koster.

Kulturminner, kulturlandskap, kulturmiljø er viktige forutsetninger for å styrke menneskenes tidsmessige orientering. De gir tidsperspektiv, som enkeltindivider og samfunn trenger for å kunne oppfatte seg og sin livssituasjon som ledd i et kjede. Dette er en grunnleggende erkjennelse for å kunne oppnå den generasjons-overskridende forståelsen som er nødvendig for å forplikte seg i forhold til framtiden. Gjenkjennelsen av kulturminneverdier omkring oss, styrker også tilhørighetsfølelser og kulturidentitet og gir dermed trygghet og økt livskvalitet.

Kulturminner utgjør også et enormt kunnskapsforråd. De er kilder til kunnskap om menneskers liv og virke fra eldste tid helt opp til våre dager. De eldste tiders kunnskaper er ikke bevart i skriftlig form og er dermed glemt. Men glemt kunnskap kan gjenvinnes gjennom forskning. Sporene etter tidligere generasjoners tilpasning til det naturgitte ressursgrunnlaget gir relevant informasjon til dagens mennesker. De nyttemessige og pedagogiske verdiene er en skjult ressurs som vi først i den senere tid har begynt å forstå omfanget av, og som vi må vite å nyttiggjøre oss til beste for fremtidige generasjoner.

Formålet med denne konferansen er å fokusere på de utfordringer vi møter når vi skal finne fram til næringsvirksomheter som på samme tid sikrer levedyktige bygde- og kystsamfunn og vise respekt for kulturarven. Det er positivt at dette nå blir gjort til et sentralt tema. Uten bosetting i levedyktige lokalsamfunn er det umulig å ta vare på vår rike kulturarv.

Det er først og fremst turisme man tenker på ved økonomisk utnyttelse av kulturarven. Trenden i masseturismen har gått fra "sommer-sol-sand"-konseptet til opplevelsesferien basert på kulturarv, urørt natur og friluftsliv. Det er det genuine, ekte og rene som selger. Betingelsen for bruk av kulturminner og kulturmiljøer i næringsøyemed er et kvalitetsrettet vern.

Miljøbasert næringsutvikling, kultur- og naturbasert næringsutvikling er aktuelle begreper. Det kulturhistoriske laksefiske i Lågen, hvor gamle fangstmetoder brukes som trekkplaster for å få turister til Lardal kommune inngår i denne type næringsutvikling. Dette er for øvrig tema som blir behandlet nærmere senere i dag og i morgen.

Kvalitet krever spesialkompetanse, f.eks. ved restaureringsarbeid, som igjen gir grobunn for flere arbeidsplasser for håndverkere, arkitekter osv. Flere eller tryggere arbeidsplasser blir også resultatet i de bransjene som leverer materialer til slikt arbeid. At det kan skapes ny næring av gamle håndverkstradisjoner, vil dere også få presentert eksempel på i løpet av konferansen. Jeg mener det er grunn til å hevde at kulturminnevern er et viktig distriktspolitisk virkemiddel bl.a. ved at det skapes arbeidsplasser i distriktene og bedre infrastruktur gjennom turisttrafikken. Vi har også eksempler på at eksportindustrien gjør seg nytte av kulturarven. Stiftelsen Norsk Kulturarv - som er en av arrangørene på denne konferansen, samarbeider med Norske meierier om eksport av osteprodukter.

Kulturarven er et felleseie, som vi er forpliktet til å stelle slik at de overlever inn i fremtiden. Hvis ikke dagens forbruksperspektiv forandres til et mere skånsomt bruksperspektiv, er fremtidsutsiktene for kulturminnene svært negative innen flere områder.

Både nasjonalt og internasjonalt er det et hovedmål for Regjeringen å fremme en bærekraftig utvikling. Som ledd i dette må vi bl.a. arbeide for å endre industrilandenes produksjons- og forbruksmønstre som er hovedårsak til de globale miljøproblemene. Alle må derfor gjøre sitt for å bidra til en omlegging av energibruken i mer miljøvennlig retning, sikre det biologiske mangfoldet og redusere bruken og utslipp av miljøfarlige stoffer i produksjonsprosesser og produkter.

Bærekraftig utvikling forutsetter en sterk motivering for å forplikte seg i forhold til fremtiden og kommende generasjoner. Som jeg allerede har nevnt, får vi gjennom kulturminner og kulturmiljøer kunnskap om hvordan tidligere generasjoner klarte seg i tider med knappe ressurser. Denne lærdommen kan blir essensiell. Metoder for å oppnå en bærekraftig utvikling kan ofte hentes fra kunnskap som ligger i kulturminner og hos håndverkere med kjennskap til gamle teknikker. Blant annet kan kunnskap knyttet til tradisjonelle byggeteknikker, materialbruk og driftsmåter bidra til mer bærekraftig ressursbruk. Eldre byggeskikk kan bl.a. medføre lavere energibruk og lengre holdbarhet.

Kulturminnerelatert forskning om energiforbruk, utslipp, materialbruk og teknikker har vist at samfunnsnyttig kunnskap kan hentes direkte fra kulturminner og overføres dagens bygningssektor. Dette er resultater som vil bli viktige i arbeidet med å få beslutningstakere til å endre sine produksjonsmønstre. Et av målene må være at stadig mer av avfallet brukes som en ressurs og at vi etterhvert beveger oss inn i en livssyklus som bygger på fra-vugge-til-vugge prinsippet.

Den stående bygningsmassen med tilhørende infrastruktur representerer en stor del av Norges realkapital. Materialproduksjonen i verden representere en stor del av vårt samlete energiforbruk. Bruk, gjenbruk og resirkulering av bygninger og anlegg, bygningsdeler og bygningsmaterialer og tiltak for å redusere nedbrytningshastigheten på materialer som av følge av forurensning, vil virke energi- og ressursbesparende og dermed bidra til en bærekraftig utvikling.

Jeg vil i den forbindelse nevne at Regjeringen i 1997 vil legge fram en stortingsmelding om miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling. Meldingen vil bl.a. drøfte positive og understøttende drivkrefter i retning av en bærekraftig samfunnsutvikling. Kulturminnevernet er ett av de temaene som det vil bli fokusert på i meldingen.

For å oppnå en positiv bærekraftig utvikling må også forvaltningen forbedres gjennom kunnskapsoppbygging og administrativ utvikling. Vi må arbeide for å styrke kulturminnevernets regionale forvaltningsapparat, videreutvikle bruken av plan- og bygningsloven som et miljøpolitisk redskap og sette de ulike samfunnssektorene og forvaltningsområdene bedre i stand til å ivareta og bruke kulturminnene på en bærekraftig måte.

Kontrollmulighetene må også styrkes bl.a. gjennom miljøovervåking og samarbeid. Undersøkelser foretatt i Nittedal viser f.eks, at i løpet av 20 år er 20 prosent av den eldre bygningsmassen revet. Hvis vi også tar med ombygginger av eldre hus, som har ført til at det opprinnelige preget er borte, blir det reelle svinnet enda høyere. Det er all grunn til å tro at vi finner tilsvarende utvikling også andre steder. Fortsetter denne tendensen, er det fare for at bygninger fra det forrige århundre ikke vil være bevart for kommende generasjoner.

Det er derfor viktig at kommunene gjør kulturminnene kjent for sine innbyggere. Det må være et mål at kulturminnevernet etter hvert får en selvfølgelig plass i kommunepolitikken i alle kommunene, slik vi ser eksempler på en del steder.

I 1997 vil kulturminnene stå i fokus. Sammen med kulturministeren har jeg tatt initiativ til å gi kulturminnene et løft, gjennom en egen særskilt markering av eget nasjonalt Kulturminneår. Kulturminneåret vil bli offisielt åpnet i Ålesund i januar 1997 og skal bidra til å skape positiv interesse og forståelse for kulturarven og synliggjøre kulturminnene som en ressurs for samfunnet og samfunnsutviklingen.

Et godt kulturminnevern bygger på høy bevissthet om de verdiene dette representere i befolkningen. Informasjon og kunnskapsoverføring er viktige virkemidler. I Kulturminneåret vil det blir satset på å bedre tilgjengeligheten til og kunnskapen om kulturminner der folk bor og arbeider. Det vil bli fokusert på verdier, variasjon, vern og bruk. Ett av de tre hovedtemaene for året er derfor formulert som en oppfordring: "Bli kjent med dine kulturminner".

De to andre hovedtemaene gjelder kulturminner langs kyst og vassdrag og tekniske og industrielle kulturminner - og er til dels sammenfallende. Norges utvikling som industrinasjon er grunnlagt på naturressurser som blant annet vannkraft og fiskerier. Tekniske og industrielle kulturminner finner vi derfor både langs vassdragene, som møller, fløtningsanlegg og sager; og langs kysten som fiskeforedlingsanlegg og skipsverft.

Kulturminnevernet er en integrert og viktig del av miljøvernpolitikken. I tillegg må andre sektorer bli bevisst og ta hensyn til kulturminneverdiene ved utøvelse av egen virksomhet, blant annet gjennom å sikre kulturminner og kulturmiljøer fra egen virksomhet. Det vil derfor være en ekstra utfordring i Kulturminneåret å få en bedre integrering av kulturminnevernet i andre sektorer, så vel som i den kommunale og fylkeskommunale planlegging. Det er også viktig å utvikle bedre modeller og rutiner for samarbeid mellom ulike aktører som er engasjert i kulturminnearbeidet.

Strategi og tiltak for å nå målet med denne markeringen setter krav til innats fra myndigheter og samfunnssektorer på tiltakssiden. Flere departementer, direktorater og andre statlige organer er trukket inn i det foreberedende arbeidet. Men like viktig er det å mobilisere grasrota.

Et vellykket kulturminneår er avhengig av aktive lokalsamfunn. Museene, de frivillige organisasjonene får en sentral rolle når det gjelder gjennomføringen. Men det er også viktig at kommunene engasjerer seg. Jeg tror at deres medvirkning vil være avgjørende for å kunne skape et lokalt engasjement. Jeg vil også oppfordre arbeidsliv og bransjeorganisasjoner til å tenke på om de kan være med å markere Kulturminneåret innenfor egen virksomhet. De to hovedtemaene knyttet til kystkultur og industriens kulturminner burde engasjere mange.

Vi ønsker å skape nærhet til de kulturminneverdier som finnes der forlk bor og arbeider, slik at de kan oppleves som det de er; en felles kulturskatt som vi alle kan glede oss over og bidra til å hegne om.

Forberedelsene til Kulturminneåret er i gang. Denne konferansen her i Sandefjord er en del av den forberedende satsingen. En rekke frivillige organisasjoner har fått tildelt midler fra Miljøverndepartementet i 1996 til planlegging og iverksetting av prosjekter i forbindelse med Kulturminneåret, bl.a. en landsomfattende stafett som skal gå langs kysten og vannveiene, fra Pasvik til Halden med avslutning i Oslo i september 1997.

Jeg håper derfor at Kulturminneåret 1997 kan bli utgangspunktet for en langsiktig planlegging, der lokalmiljøene ut fra egen interesse, tar vare på verdiene i all sin virksomhet. Befolkningens økende interesse stiller krav til beslutningstakerne på dette området.

Henry Ford skal ha sagt følgende:

"Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er fremskritt. Å arbeide sammen er suksess."

At vi er kommet sammen til denne konferansen håper jeg vil bli begynnelsen på et fruktbart samarbeid mellom offentlige myndigheter - sentrale og lokale - næringslivet, organisasjoner og andre når det gjelder utfordring om å finne fram til næringsutvikling som kan bidra til opprettelse og ny utvikling i distriktene basert på godt kulturminnevern. Jeg tror slikt samarbeid kan føre fremskritt når det gjelder å se kulturminnene som en viktige ressurs og at koplingen distriktspolitikk og kulturminnevern kan bli en suksess til slutt.

Jeg ønsker lykke til med konferansen og arbeidet videre.