P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

7. april 1995

NSBs trafikkdel:
TILTAK FOR MER EFFEKTIV OG LØNNSOM DRIFT

NSB skal sette i verk en rekke tiltak for å redusere utgiftene og øke inntektene for trafikkdelen. I første omgang vil tiltakene føre til en resultatforbedring på 265 millioner kroner i 1995. I tillegg vil NSB arbeide videre med innsparingstiltak som ennå ikke er endelig avklart og eventuelle nye tiltak. Tiltakene skal gjennomføres med sikte på at NSB blir i stand til å holde vedtatt driftsbudsjett for 1995, som er gjort opp med et underskudd på 90,5 millioner kroner.

Dette går fram av et forslag som Regjeringen la fram i statsråd i dag. Forslaget tar for seg seg den handlingsplanen som NSBs styre tidligere har lagt fram for å få gjennomført innsparinger og effektivisering i driften av NSBs trafikkdel.

En del av handlingsplanen omfatter også forslag til investeringer som først for årene etter 1995 vil føre til ytterligere innsparinger. For i år foreslås det til sammen 125 millioner kroner til slike ekstraordinære investeringer, mens de samlede behovet for slike effektivitetsfremmende investeringer utgjør 375 millioner kroner for perioden 1996-98. Disse framtidige investeringene må prioriteres innenfor de samlede investeringsbeløp som måtte bli vedtatt for hvert enkelt år.

Den foreslåtte investeringsbevilgningen på 125 millioner kroner i 1995 fordeler seg slik:

• 50 millioner kroner til standardisering og omlegging av godstrafikken. Av dette beløpet skal 20 millionar kroner nyttes til modernisering av containervogner, mens 30 millioner kroner er satt av til utvikling av godsterminalen i Bergen.
• 20 millioner kroner skal nyttes til investeringer som vil effektivisere billettsalg, stasjonsdrift og togekspedisjon. Beløpet omfatter blant annet anskaffelse av billettstemplingsmaskiner og ombygging av stasjoner.
• 30 millioner kroner er satt av til investeringer for å effektivisere vedlikeholdet av togene. Beløpet skal nyttes til ny hjuldreiebenk i Lodalen, vedlikeholdshall for lokomotiver i Bergen og vedlikeholdsgrav i Skien.
• 25 millioner kroner gjelder investeringer i blant annet datautstyr til Reisebyrådivisjonen i NSB. Disse investeringene vil i årene etter 1995 føre til vesentlige innsparinger i driftsutgiftene for reisebyråvirksomheten og dermed styrke denne virksomhetens konkurranseevne.

DRIFTSBUDSJETTET - INNSPARINGER I 1995

Resultatforbedringen på 265 milllioner kroner som det i denne omgang legges opp til for NSBs trafikkdel, omfatter både tiltak som fører til reduserte driftsutgifter og tiltak som vil gi økte driftsinntekter. For de fleste av tiltakene er innsparingseffekten for 1995 regnet med virkning fra 1. juni i år. Resultatforbedringen fordeler seg slik:

• 80 millioner kroner gjelder såkalt generell effektivisering og har sammenheng med følgende endringer: Justering av budsjetterte personalkostnader, reduserte materiellkostnader i godstrafikken, reduserte kapitalkostnader på grunn av lavere investeringsomfang og lavere rente på statslån enn tidligere forutsattt og inntektsøkning i persontrafikken, særlig som følge av lansering av nytt ekspresstog-materiell.
• 9 millioner kroner er knyttet til effektivisering og omlegging av togserveringen
• 10 millioner kroner har sammenheng med omlegging og effektivisering av renholdet av rullende materiell
• 1 million kroner gjelder nedlegging av sentralvaskeriet for vask av sengetøy, i Lodalen. For å kunne drive vaskeriet videre regner NSB med at det i 1996 er nødvendig å investere 16 millioner kroner i nye maskiner og utbedring av lokalene. I stedet skal vask av sengetøy desentraliseres og legges ut på anbud til vaskerier ved de viktigste endestasjonene for natt-togene. Før i vaskseriet i Lodalen legges ned, skal NSB vurdere om det kan være lønnsomt å opprettholde et vaskeri i Lodalen for det sentrale Østland-området.
• 15 millioner kroner er knyttet til reduksjon i administrasjon, staber og støttefunksjoner
• 35 millioner kroner spares inn ved reduksjon i driftsapparatet
• 3 millioner kroner spares inn ved effektivisering av EDB-driften.
• 15 millioner kroner gjelder effektivisering av verkstedsriften
• 40 millioner kroner har sammenheng med overgang til en aktuarmessig betaling av arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse. Dette fører til at NSBs arbeidsgiverinnskudd blir redusert fra 8 prosent til 6 prosent i 1995.
• 24 millioner kroner er knyttet til salg av boliger som eies av NSBs Trafikkdel
• 13 millioner kroner har sammenheng med at Regjeringen nå foreslår at anskaffelse av togmateriell til den nye Gardermobanen heretter skal belastes NSB Gardermobanen AS. Beløpet gjelder i hovedsak plan- og kapitalutgifter i forbindelse anskaffelse av togmateriell som allerede er bestilt.
• 20 millioner kroner skyldes redusert kjørevegsavgift. Reduksjonen har sammenheng med at Stortinget ved sluttbehandlingen av statsbudsjetttet for 1995 vedtok å redusere kjørevegsavgiften. Denne reduksjonen var ikke innearbeidet i NSBs driftbudsjett for 1995.

INGEN OPPSIGELSER

Innsparingstiltakene fører til at ytterligere 253 personer vil bli overført til NSBs Personalsenter i 1995. I samsvar med retningslinjer som tidligere er fastsatt av Regjeringen vil ingen bli oppsagt. For å at man skal få den forutsatte innsparingseffekt av NSBs handlingsplan foreslår derfor Regjeringen at det over statsbudsjettet for 1995 bevilges ytterligere 60 millioner kroner til Personalsenteret. Etter dette vil Personalsentereet ha til sammen 127 millioner kroner til disposisjon i 1995. Dette gir grunnlag for å dekke personal- og omstillingskostnader for gjennomsnittlig 470 overtallige personer i 1995. Ved inngangen til 1995 var 350 personer knyttet til Personalsenteret.

YTTERLIGERE TILTAK

NSBs handlingsplan omfatter også enkelte innskrenkninger i en del særordninger som gjelder for tilsatte i NSB. Disse endringene vil ikke føre til innsparinger i 1995. Innskrenkningene gjelder blant annet fribillettordningen, ordningen med at NSB betaler de tilsattes medlemsinnskudd i Statens Pensjonskasse og ordningen med tilskudd fra NSB til de tilsattes sjukekasse. Endringene vil kunne føre til innsparinger først fra og med 1996. De ansattes organisasjoner i NSB har reist spørsmålet om det foreligger forhandlingsrett i forbindelse med endringene. Samferdselsdepartementet vil ut fra dette få spørsmålet nærmere utredet og vil komme tilbake til saken i budsjettet for 1996.

Reisebyrådivisjonen

I forslaget blir det ellers vist til at styret i NSB tidligere har gått inn for at Reisebyrådivisjonen blir gjort om til et aksjeselskap, fullt ut eiet av NSB. En slik omorganisdering vil gi NSBs reisebyråer en økonomisk og forretningsmessig handlefrihet på linje med det som er tilfelle med andre konkurrerende reisebyrå, mener NSB-styret. - En slik omdanning av reisebyråvirksomheten til statlig aksjelselskap er ikke av betydning når det gjelder innsparinger i 1995. NSB må legge fram et mer konkret forslag der de budsjett- og personalmessige spørsmål er mer avklart. Samferdselsdepartementet tar sikte på å kunne legge saka fram i budsjettforslaget for 1996, slik at en utskilling av reisebyråvirksomheten i tilfelle kan skje fra 1. janauar 1996, heter det.

Biltrafikkdivisjonen

I forslaget blir det også vist til NSBs styre har bedt om at NSBs administrasjon kommer med forslag til hva som må til for at NSBs biltrafikkdivisjon skal få nødvendig handlefrihet i framtida. NSB-styret har ennå ikke klargjort hvilke tiltak som er aktuelle å sette i verk. - Samferdselsdepartementet regner med at utskilling av NSBs biltrafikkdivisjon i et eget statsaksjsslskap, fullt ut eid av NSB, kan være den mest aktuelle løsningen. Departementet legger til grunn at NSBs i første omgang må ta avklare sitt endelige syn i saken, med sikte på at den så kan legges fram for Stortinget i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 1996. Samferdselsdepartementet forutsetter at NSB i det videre arbeid med dette spørsmålet har et nært samarbeid med de tilsattes organisasjoner, går det fram av Regjeringens forslag.

DEKNING AV ØKTE BEVILGNINGER I 1995

Regjeringen foreslår at de ekstra, effektivitetsfremmende investeringene på 125 millioner kroner i 1995 blir dekket av midler som tidligere er ført opp til anskaffelse av rullende materiell til NSB Gardermobanen AS. Disse midlene blir nå frigjort ved at NSB Gardermobanen AS påtar seg ansvaret for planlegging av driften av Gardermobanen og dekker utgiftene til anskaffelse av togmateriell til denne banen. Regjeringen foreslår at alle investeringer og kostnader ved kjøp av rullende materiell til Gardermobanen heretter blir dekket ved lån fra staten på samme vilkår som for kostnadene for utbygging av denne banen.

Det blir derfor foreslått å øke lånerammen til NSB Gardermobanen AS med 145 millioner kroner i 1995. Et slikt opplegg er for øvrig i tråd med de forutsetninger som er lagt til grunn for beregningen av lønnsomhetskravet til Gardermobanen og innebærer dermed ikke noen reduksjon av fastsatt lønnsomhetskrav for denne banen. amferdselsdepartementet vil seinere - og i god tid før åpningen av banen i 1998 - komme tilbake med endelig forslag til organisering av driften av Gardermobanen, går det fram av Regjeringens forslag.

Økningen av bevilgningen til NSBs Personalsenter med 60 millioner kroner foreslås dekket slik: 15 millioner kroner dekkes ved omdisponeringer innenfor vedtatt jernbanebudsjett for 1995, mens 45 millioner kroner foreslås som en tilleggsbevilgning over statsbudsjettet for 1995.

---

Lagt inn 19 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen