P R E S S E M E L D I N G
Samferdselsdepartementet

7. april 1995

NY TELELOV SKAL SIKRE
- FORTSATT SAMFUNNSMESSIG STYRING PÅ TELESEKTOREN

• For å sikre fortsatt samfunnsmessig styring på teleområdet og vekst innen tele- og IT-industrien i Norge, er det nødvendig med en ny telelov.

Dette er et av hovedpunktene i Regjeringens forslag til ny telelov. Forslaget, som ble lagt fram i statsråd i dag, betyr at eksisterende lovgivning vil bli erstattet av en lov som i langt større grad avspeiler den faktiske og rettslige situasjon på teleområdet. - Den nye loven vil være et redskap for å nå politiske mål på teleområdet, og den gir blant annet muligheter for at en i framtida skal klare å opprettholde en sterk nasjonal teleoperatør i Norge, heter det i forslaget.

Lovforslaget betyr at man vil få klarere og mer spesifiserte hjemler til å regulere televirksomheten. Slik regulering, særlig gjennom fastsetting og håndheving av konsesjonsvilkår for virksomhet på telesektoren, er nødvendig for å styre utviklingen i pakt med de overordnede mål for telepolitikken. Disse målene innebærer at husstander og bedrifter over hele landet skal være sikret et grunnleggende tilbud av teletjenester av høy kvalitet og til like vilkår. Et landsomfattende tilbud skal omfatte taletelefoni, ulike dataoverføringstjenester og såkalte leide samband. - På områder hvor det er konkurranse, er det nødvendig med et lovverk som sikrer at den enkelte leverandør er forpliktet til å følge krav som gjelder for finansiering av tilbudet og krav til tjenestenes omfang og kvalitet. Det er også viktig å legge til rette for at konkurransen skjer under like forhold, går det fram av forslaget.

Lovforslaget inneholder ikke endringer i grensen mellom enerett og konkurranse. Den nye loven vil imidlertid gi et nødvendig hjemmelsgrunnlag for endringer i grensedragningen når dette, etter behandling i Stortinget, måtte være aktuelt. I tråd med at forslaget har som mål å avspeile den faktiske situasjon på teleområdet, er det lagt vekt på at loven skal være et nyttig styringsverktøy i en tid med store endringer, både nasjonalt og internasjonalt.

I forslaget pekes det på at den nye loven også vil være et viktig verktøy når det gjelder å fremme en effektiv utnyttelse av ressursene som brukes i telesektoren, noe som igjen styrker verdiskapningen. En effektiv telesektor er svært viktig for å skape vekst og økt sysselsetting i alle deler av næringslivet. Norsk IT-/telekommunikasjonsindustri hadde i 1994 en omsetning på 23 milliarder kroner, med en eksportvekst på 22 prosent og sysselsatte 21 000 personer. Det har vært en sammenhengende vekst i næringen siden 1989. IT-bedriftene er spredt rundt i hele landet.

NY TEKNOLOGI FJERNER "GAMLE MARKEDSGRENSER" - OG SKAPER NYE TILBUD

I forslaget blir det vist til at telemarkedene er i sterk endring og vekst, både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen er blant annet preget av at telekommunikasjonen får et stadig mer internasjonalt preg. Bruken av teletjenester blir samtidig mer kompleks, blant annet som følge av sammensmelting av tele- og datamarkedene og framveksten av nye tjenester. Den nye loven være et hjelpemiddel for å fremme en ønsket utvikling og vekst på telesektoren, både i Norge og internasjonalt.

Skillet mellom telekommunikasjon og kringkasting er også i ferd med å bli visket ut. Dette er også en av grunnene til at Samferdselsdepartementet mener at det er behov for et lovverk som gir en bedre oversikt over den rettslige situasjon, og som også kan være et mer hensiktsmessig redskap for både telemyndighetene og aktørene i telemarkedene.

Ny teknologi har ført til at telemonopolet er blitt mindre omfattende. I tillegg er det utviklet nye produkter og tilbud som er nære alternativer til og erstatter de tradisjonelle teletjenestene. Dette har ført til at det i praksis er blitt konkurranse på en større del av telemarkedene, for stadig flere tjenester. Den tekniske utviklingen legger grunnlaget for at det i økende grad blir enklere å gå utenom de enerettsbaserte tilbudene. Lovforslaget tar hensyn til denne utviklingen. Den nye loven vil blant annet - gjennom innføring av konsesjonsordninger - gi mulighet for å regulere virksomheten til aktører som opererer i grensen mellom eneretts- og konkurranseområdene, noe som en i dag ikke har hjemmel til å regulere.

- Forutsetningene for en effektiv opprettholdelse av enerettsområder gjennom håndheving av formelle bestemmelser, er blitt svekket. Telemarkedene preges av sterk og økende konkurranse på stadig flere områder, både innenfor det enkelte land og mellom landene. Denne utviklingen fører til at monopolet kommer under sterkt press og blir uansett vanskelig å opprettholde selv om en skulle ønske det. Det er derfor nødvendig med et lovverk som er tilpasset en slik utvikling, går det fram av begrunnelsen for lovforslaget.

STATENS TELEFORVALTNING - SOM "OVERVÅKER" AV TELEMARKEDET

Samferdselsdepartementet går i forslaget inn for at Statens teleforvaltning skal få en større rolle som overvåker av telemarkedet. Dette omfatter tilsyn med aktørenes atferd i markedet og tilsyn med at aktørene oppfyller vilkårene for tilknytning til nett og monopoltjenester.

I tillegg til være markedsovervåker på teleområdet har Statens teleforvaltning også disse oppgavene: Fastsetting og oppfølging av forskrifter, standardisering, oppfølging og kontroll med konsesjoner, frekvensforvaltning, autorisasjon av leverandører og installatører, typegodkjenning av utstyr, laboratoriemålinger og internasjonalt samarbeid på telesektoren.

---

Lagt inn 19 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen