Prime Minister Gro Harlem Brundtland

Den norske Sjømannskirke

Singapore, 21 September 1995

Kjære venner!

La meg først få takke - på vegne av alle oss som kommer fra Norge - for invitasjon, et deilig måltid og for hyggelig samvær med alle her i Sjømannskirken i Singapore.

Det er en glede for meg å besøke den institusjonen som gjennom snart 150 år har vært det viktigste samlingspunktet - ja ankerfestet - for titusener av norske sjømenn, og som nå står overfor nye og bredere oppgaver ettersom vårt næringsliv internasjonaliseres. Særlig er det hyggelig å besøke kirken i Singapore, en av våre største og mest aktive stasjoner, når den i år feirer sitt 40-årsjubileum.

Mye har endret seg såvel for norsk skipsfart som for Sjømannskirken og dens oppgaver, siden Modolf og Ingeborg Rossebø i 1955 startet sitt arbeid blant norske sjøfolk i Singapore. Antallet norske skipsanløp var vesentlig høyere enn idag, og det var flere norske sjøfolk som trengte Sjømannskirkens bistand - blant annet på grunn av at liggetiden ved kai var lenger enn i dag.

Jeg tror likevel ikke at Sjømannskirkens oppgaver idag er blitt mindre viktige for den enkelte sjømann. Kanskje nettopp fordi oppholdet i sjøen er lengre, det norske miljøet ombord mindre og arbeidstempo og ansvar økende, er behovet for kontakt med Sjømannskirken viktig, selv om arbeidsmetoder og kontaktmønster mellom kirken og sjøens folk har vært - og er - i forandring.

Sjømannskirken har fått nye og bredere oppgaver i kjølvannet av den omfattende internasjonaliseringen av norsk næringsliv de siste 10-15 årene. Dette er en utvikling som vil fortsette. Singapore er i en god illustrasjon både på internasjonaliserings- prosessen og de nye oppgavene som en aktiv og fremtidsrettet sjømannskirke kan påta seg. I hele Øst-Asia finnes det i dag ca. 450 norske bedrifter, hvorav ca. 110 er her i Singapore. For de nærmere 700 nordmennene som er knyttet til bedriftene her i Singapore - og som utgjør det klart største norske samfunnet i Asia - er Sjømannskirken det norske samlingspunktet, med viktige oppgaver.

Først og fremst er Sjømannskirken hjembyens eller hjembygdens kirke for dem som er her i kortere eller lengre tid. Her møter vi kjente ritualer og ord for livets ulike dager - både de lyse, de mørke og de grå. Det sies ofte at vi nordmenn går oftere i kirken når vi bor utenlands med en sjømannskirke i nærheten, enn når vi er hjemme. Den norske kirke i utlandet har kanskje ett og annet å lære moderkirken derhjemme om hva det vil si å være folkekirke.

Samtidig er Sjømannskirken det sosiale ankerfestet, livlinjen hjemover. Her kan folk komme sammen på norsk vis - bokstavelig talt i norsk havn, og i noen øyeblikk hvile ut, finne trygghet, stenge for alle fremmede språklige og kulturelle inntrykk, finne ro.

Slik er Sjømannskirken sosialt kitt og bærebjelke i det norske nettverket som vi alle trenger når vi er ute, enten vi er sjøfarende, fastboende, turister, besøkende familier eller studenter.

Både storting og regjering legger stor vekt på Sjømannskirkens arbeid. Da Stortinget ifjor behandlet Regjeringens melding om "en kirke uten grenser", ble det gitt uttrykk for stor anerkjennelse for det arbeidet Sjømannskirken har utført og utfører blant norske sjøfolk. Samtidig ga Stortinget støtte til de nye og bredere oppgavene som følger for Sjømannsmisjonen.

La meg igjen få takke for den hyggelige mottagelsen vi alle har fått her på Sjømannskirken, og for den orienteringen om arbeidet som sjømannsprest Freddy Berg nettopp har gitt oss. Jeg synes det også er hyggelig å kunne registrere det nære og gode samarbeid som eksisterer mellom kirken, ambassaden, Eksportrådet og norsk næringsliv. Det samarbeidet er en forutsetning for at vi skal kunne ha et godt miljø for alle som er her ute.

Sjømannskirken i Singapore er åpenbart en kirke som med sine 40 unge år er i sin beste og mest kreative alder. Jeg ønsker lykke til med det kommende jubiléet, og med det viktige arbeidet som dere nedlegger såvel for sjøens folk som for de mange norske kvinner, menn og barn som bor og arbeider her.

Takk for oppmerksomheten.

---

Lagt inn 16 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen