Statsminister Minister Gro Harlem Brundtland

Haakon Lies 90-årsdag

Samfunnssalen, Oslo, 22. september 1995

Kjære Haakon!
Jeg vet du ikke liker skryt omkring din person og alt det du har utrettet for arbeiderbevegelsen og for vårt land. Men det går ikke an å komme utenom at du er en helt unik person. Du har en begavelse som få er forunt. Du står for oss som et bilde på den norske urkraften. Du er en folketaler og agitator som vi ikke har sett maken til, kanskje siden Martin Tranmæl. Samtidig er du den helt presise skribenten, som aldri slurver med så mye som en bisetning. Du kan detaljene, men du ser deg ikke blind på dem. Detaljene gir forståelsen for helheten.

Det første inntrykket på min netthinne er Haakon Lie på Gjøvik, på min første sommerleir med Framfylkingen - og mitt første møte med barn og voksne sammen, fra flere land. Så i min og manges oppvekst var det bare en Haakon. Vi visste hvem han var og hva han stod for.

Du har gjennom hele ditt liv vært en helstøpt sosialdemokrat. Din indre motor har vært troen på politikkens muligheter - at politikk faktisk nytter. Du har visst og sett at politisk arbeid har omformet Norge.

Du har en usvikelig tro på menneskenes muligheter til å forme et bedre samfunn. Du tror på kunnskap som nøkkelen til sosialt stabile og demokratiske forhold. Du startet som folkeopplyser da du la all din innsats i oppbyggingen av Arbeidernes Opplysningsforbund. Du avslutter som folkeopplyser gjennom de historisk og politisk viktige bøkene du har skrevet.

Jeg kan ikke tro at det er noen saksfelter i politikken som ikke har interessert deg. Det som har slått meg er hvor mye du vet om landbruket, om hvor mye olje vi produserer, om hvor stor industriproduksjonen er. Du er som et levende leksikon. Denne kunnskapen har vært viktig for den innsatsen du la ned i arbeidet med våre arbeidsprogrammer gjennom 25 år.

Du var det vi kan kalle for totalpolitikeren. Du jobbet ikke minst på den internasjonale scene. Du så i din tidlige ungdom nødvendigheten av internasjonalt forpliktende samarbeid. Du så tidlig nødvendigheten av å bekjempe fascismen. Du så at vi etter krigen måtte velge side i utenrikspolitikken, ikke minst for å trygge vår egen sikkerhet. Men ikke minst har du vært opptatt av den 3. verden - hvordan vi skal bekjempe sult og fattigdom i verden. Du var en pioner i utformingen av norsk utviklingshjelp. Båret av varme og politisk glød har du gjort en fremragende humanitær og mellomfolkelig innsats.

I ditt politske virke har du også vært omstridt. Slik kan det i hvert fall se ut med dagens øyne.Men som det ble skrevet om deg i anledning 85-års dagen: "Det er de ruvende kjempers lodd å bli det" - omstridt. Du var uredd - du vek aldri unna for det du mente var riktig. En så mangfoldig og sterk person som deg - han skaper også strid. Men denne striden må også sees ut fra den tid du levde og fungerte i. Det var sterke politiske konfrontasjoner både til høyre og venstre som vi ikke er i nærheten av i dag, - i vårt land. Samfunnsforholdene var helt andre. Norge skulle bygges, klasseskillene var store og den internasjonale situasjon en annen. Vi valgte vår vestlige forankring i 1949, noe ikke alle var enig i.

Men, Haakon, du skapte aldri strid for stridens skyld. Du forsto at noen ganger var det nødvendig å ta opp kampen for å få tilslutning til det du trodde på. Politisk strid hører med. Politisk arbeid går faktisk ut på å bryne ulike interesser mot hverandre, - og så å sikre resultater.

Og en viktig side til ved deg: Du baksnakker ingen. Du sier til folk hva du mener - ikke i stedet - til andre.

Du har et varmt sosialt sinnelag, Haakon. Det er blitt meg fortalt at du en fin sommerdag på begynnelsen på 50-tallet, sto ved kontorvinduet ditt og så ned på torget. Norge var begynt å komme på fote igjen etter krigen. Du ba Frank Andersen gå ned på torget og kjøpe en kasse tomater og en kasse jordbær. Da Frank kom opp på kontoret, ble tomatene og jordbærene fordelt mellom dem som var på jobb, og du gav ordre om at de skulle ta seg fri. Du har vært omstridt. Men framfor alt har du ikke bare vært likt, men også elsket.

Derfor, Haakon, en stor takk for alt det du har vært, og alt det du har utrettet. Du var oppe på kontoret mitt rett før sommerferien og vi hadde en lang og fin samtale. Du sa fra om at beina ikke var som de burde, men at hodet var klart. Det siste merket jeg fort. Du er fortsatt full av ideer og tanker om dagens politiske situasjon og om framtiden. La oss fortsastt få høre dem.

Gratulerer med 90-års dagen.