Historisk arkiv

Statsminister Gro Harlem Brundtland

Lunsjtale til Russlands president Bori Jeltsin

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Statsministerens kontor

Oslo, 26. mars 1996


Statsminister Gro Harlem Brundtland

Tale ved Regjeringens lunsj for Russlands president og fru Jeltsina

Oslo, 26. mars 1996

Deres Majesteter,
President Jeltsin og fru Jeltsina

Det er en stor glede for den norske regjering å få gi denne lunsjen til ære for Russlands president og fru Jeltsina. Deres besøk er en stor begivenhet i vårt land og et mektig uttrykk for vennskapet mellom våre land og folk.

Skiftende norske regjeringer har alltid lagt vekt på å ha et godt forhold til vårt store naboland. Den demokratiske utvikling og de politiske og økonomiske reformer som De har stått i spissen for har åpnet for en rekke nye muligheter i våre forbindelser. Vi følger med stor sympati og respekt den utvikling som nå pågår, og som vil gi den jevne russiske mann og kvinne bedre livsvilkår og større anledning til samfunnsengasjement.

Det finnes ikke noe sterkere symbol på demokratiets frammarsj i Russland enn bildet av Boris Jeltsin, utenfor Det hvite hus i Moskva under kuppforsøket i august 1991. De sto der på toppen av en stridsvogn, kun bevæpnet med en megafon og med viljen til ikke å bøye av for de udemokratiske kuppmakerne.

Aldri tidligere har det vært en større bredde i samarbeidet mellom Norge og Russland enn nå. Vi ønsker å støtte en positiv utvikling i Russland, politisk og ved et sterkt økonomisk engasjement.

Russlands medlemsskap i Europarådet er et uttrykk for anerkjenelse av de demorkatiske reformer som har funnet sted og for Russlands ambisjoner om å innta sin plass blandt demokratiske rettsstater.

Vi kjenner alle Russlands enorme bidrag til Europas kulturarv. Ingen kan forestille seg europeisk kultur uten Tolstojs og Dostojevskijs romaner, Tsjekhovs scenekunst, Tsjajkovskijs musikk og russisk ballett. Russere og nordmenn er lesende folk, og russiske forfattere og komponister har satt dype spor etter seg, langt inn i norske hjem og i norsk kulturliv.

Det nye åpenheten og den teknologiske revolusjon åpner helt nye kontaktmuligheter mellom oss. La oss ta de nye muligheter i bruk. Det er ikke bare Murmansk fylke som får moderne telefonnett gjennom Telenors virksomhet. Om få år tror jeg hele Russland vil være bare et tastetrykk unna, og at skoler og universiteter, firmaer og institusjoner vil snakke sammen som den selvfølgeligste ting av verden.

I Nord-Europa, der Norge og Russland har felles grense, har våre folk vært avskåret fra normal kontakt under revolusjon og kald krig. Sammen legger vi nå grunnlaget for ny åpenhet, ny vekst og ny optimisme, ikke minst gjennom Barentssamarbeidet der Russland nå er formann.

Russland og Norge har felles ansvar og felles interesser på mange viktige områder. Vi har ansvar for i fellesskap å forvalte noen av verdens mest verdifulle fiskeriressurser, og det er en glede å understreke at dette samarbeidet er godt, og at vi ønsker å styrke fiskerinæringen videre i begge land til felles beste. Sammen har vi også ansvaret for at ikke andre svekker fiskeressursene gjennom uregulert fiske.

Vi har felles ansvar og interesser i å forvalte miljøet på land og i havet. Atomsikkerheten, atomavfall og svovelutslipp er alvorlige trusler, og vi har ennå mange uløste oppgaver. Sammen må vi også skape den internasjonale oppmerksomhet som kreves for å løse disse oppgavene.

Vi er i ferd med å innlede et lovende samarbeid om opphogging av utrangerte atomubåter. Samarbeidet om modernisering av prosjektet Petsjenganikkel har vært inne i et mer kontruktivt spor enn på lenge. Prosjektet er et godt eksempel på at miljøvernhensyn og sunn økonomisk utvikling kan gå hånd i håndVi håper nå at finansieringen av prosjektet vil gå i orden. Det vil bety svært mye for helse, miljø og økonomi der hvor våre land møtes.

Vi er begge blant verdens viktigste energiprodusenter, og samarbeider nært om produksjon og miljø.

Vi har ennå ikke lykkes i å trekke en endelig avgrensningslinje mellom kontinentalsoklene og de økonomiske soner i Barentshavet. Etter 26 med forhandlinger bør nå dette spørsmål være modent for en løsning som det høver seg mellom naboland.En slik løsning vil gi det beste grunnlag for et nært samarbeid.

Norge og Russland har levet i fred i århundrer. På terskelen til et nytt århundre er det vårt sterke ønske at Russland må lykkes i reformer og modernisering, og bli en sterkere deltaker i internasjonalt samarbeid. Våre soldater samarbeider om å bygge fred og verne om Dayton-avtalen i Det tidligere Jugoslavia, der NATOs ressurser er påkalt av FN og stilt i vår felles tjeneste.

Det nye NATO ønsker å samarbeide med Russland. EU ønsker å samarbeide med Russland. Ingen truer Russland. For alle er tjent med at Russland og Europa blir sterkere integrert over det som engang var Øst-Vest-skillet, og som vi sterkt ønsker skal forbli et historisk avvik på veien mot en bedre fremtid for hele Europa. Det vi ser for oss er en europeisk økonomi som omfatter kanskje 700 millioner mennesker, og at vi sammen vil bruke våre krefter på å løse det sivile samfunns hovedoppgaver, som kamp mot arbeidsledighet, for sosiale reformer og rettferdig fordeling, og for å skape en bærekraftig utvikling og et trygt miljø.

Deres Majesteter, President Jeltsin og Fru Jeltsina, la meg utbringe en skål. For Russlands president og Fru Jeltsina, og for et godt naboskap og vennskap mellom våre folk og land.


Lagt inn 27 mars 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjon