Politisk rådgiver Hallgeir Utne Hatlevik

"India som satsningsområde for norsk Asia-strategi"

Foredrag for næringslivet i Møre og Romsdal, 3. september 1996

Det er positivt at Møre og Romsdal fylkeskommune har tatt initiativet til seminaret "INDIA , ET SATSINGSOMRÅDE FOR NORSK ASIA-STRATEGI", om stimulering til samhandelen med India. Det er all grunn til å følge utviklingen i dette store landet med interesse.

Jeg vil først gi et kort overblikk over den siste tids økonomiske og politiske utvikling i India. Jeg vil deretter orientere om Regjeringens Asia-strategi, som inkluderer India, og så gå gjennom aktuelle tiltak som er iverksatt for å fremme økonomisk samarbeid mellom Norge og India. Jeg vil også si noe om samhandelen og hvilke sektorer som hittil har dominert i norsk næringslivs satsing i India.

I løpet av det siste året har jeg selv hatt gleden av å besøke India ved flere anledninger, og jeg deltok i handelsminister Grete Knudsens delegasjon da hun avla landet et offisielt besøk i januar i år. Handelsfremme var naturlig nok en hovedsak, men norske myndigheter viste også interesse for spørsmål knyttet til barnearbeid. 'Norge har nå en konstruktiv dialog med indiske myndigheter på dette område

Økonomisk og politisk utvikling i India

India er verdens største demokrati med 600 millioner stemmeberretigede, og har i de siste årene vært gjenstand for en dynamisk økonomisk utvikling og gjennomgår en spennende politisk prosess.

Økonomisk har landet fra 1991 igangsatt en kontrollert liberaliseringspolitikk. Denne har bidratt til årlige vekstrater rundt 5 pst de siste fem årene, et betydelig framskritt i forhold til situasjonen fram til da. India var tradisjonelt et av de utviklingslandene som hadde lavest vekstrate, og den gjennomsnittlige årlige veksten pr. innbygger mellom 1947 og 1991 lå på bare 1,5 pst.

Kongersspartiet har styrt India mesteparten av tiden siden landet har vært selvstendig.Ved siste valg mistet partiet flertallet i parlamentet og derved regjeringsmakten. Det ble først dannet en hindu-nasjonalistisk mindretallsregjering, med denne fikk ikke den nødvendige støtten. Deretter dannet en enhetsfront av venstrepartier og regionale partier en ny mindretallsregjering under ledelse av Dewe Gowda.Dette skapte umiddelbart en viss usikkerhet om liberaliseringspolitikkens framtid, men den nye regjeringen har sluttet opp om reformprogrammet fra Kongresspartiets regjeringstid.

Regjeringen Gowda`s program : "Felles miniumsprogram " har som slagord "Vekst med sosial rettferdighet."

Det er derfor ingen stor uenighet om retningen i indisk økonomisk politikk. Den nye regjeringen tar sikte på å få de direkte investeringer fra utlandet opp til USD 10 milliarder i året fra de siste års 3 mrd. dollar i året. For en som var med i handelsministerens delegasjon til India, er det også spesielt interessant å se at vår vert dengang, daværende handelsminister Chidambaram, nå er blitt Indias nye finansminister. Chidabaram er kjent som en av reformpolitikkens arkitekter. Han forlot regjeringen kort tid før valget, men er nå altså tilbake i en nøkkelstilling i den nye koalisjonsregjeringen som finansminister.

Chidambaram er kjent som en tilhenger av radikale liberaliseringer, men har måttet vise hensyn til den mer skeptiske holdningen hos flere av de 13 partier som inngår i regjeringskoalisjonen, som har sitt tyngdepunkt på venstresiden. Resultatet er blitt et økonomisk opplegg med bl.a. tollreduksjoner, men også økt satsing på den sosiale sektor.

Den økonomiske veksten for det kommende året ventes å bli på 7 pst, i likhet med siste år da industriproduksjonen økte med hele 12,4 pst. Investeringene vokser raskt og følgelig er det et voksende underskudd i handelsbalansen, men situasjonen synes likevel å være rimelig under kontroll.

Reformene i indisk økonomi har åpnet tidligere lukkede markeder for konkurranse. Utenlandske investeringer og inngåelsen av joint ventures blir nå ønsket velkommen i lang større grad enn tidligere, hovedprinsippet var da å føre en nasjonal selvbergingspolitikk.

Resultatet av den tidligere selvbergingspolitiken var at India ble avskåret fra den teknologiske utviklingen på en rekke områder, noe landets gammelmodige bilpark er et synlig eksempel på. Denne isolasjonismen medførte også til at tilgangen på moderne miljøteknologi lenge var begrenset. Den siste tids liberaliseringer er derfor av stor interesse for norske bedrifter med kompetanse på dette området.

India var også lenge beryktet for det usedvanlig innfløkte regelverk for import til landet. Dette regelverket er nå blitt sterkt forenklet, som et viktig ledd i landets reformpolitikk.

Opprettelsen av et internasjonalt handelsregime gjennom Verdens Handelsorganisasjon (WTO) betyr også at markedsadgangen for utenlandske eksportører til India er vesentlig forbedret - og vil fortsette å forbedres i henhold til de forpliktelser som India har påtatt seg i WTO-sammenheng.

Indiske myndigheter har utarbeidet oversikter over regelverket for import til landet som er til stor støtte for utenlandske eksportører.

Asiaplanen

Dynamismen i indisk økonomi har fått proporsjoner som minner om den meget sterke utviklingen som skjer i land lenger øst i Asia. Da Regjeringens Asiaplan ble utformet fra 1993, var det først og fremst vekstøkonomiene i Øst-Asia som vi hadde i tankene. Norsk næringsliv fattet imidlertid en økende interesse for India, slik at vi har lagt India under Asiaplanen.

Strategiplanen for Asia er et ledd i Regjeringens næringspolitiske strategi. Formålet med planen er å utnytte det betydelige potensiale for norsk eksport som de vekstkraftige markedene i Asia representerer, og derigjennom styrke næringslivets konkurranseevne og øke sysselsettingen.

Regjeringens Asiastrategi tar sikte på å øke norsk eksport til og norsk nærvær i regionen gjennom systematisk og langsiktig samarbeid mellom næringsliv og myndigheter hjemme og ute. Planen er bygget opp omkring tre søyler:

• Politisk dialog
• Handel og økonomisk samarbeid
• Kultur og informasjon.

Disse tre søylene er likeverdige og samtidig integrerte dimensjoner i Asiaplanen. Seks næringsområder er prioritert under planen. Disse sektorer er

• olje- og gass,
• miljøteknologi,
• vannkraft og elektrifisering,
• informasjonsteknologi inklusive telekommunikasjoner,
• skipsutstyr,
• fisk og fiskeutstyr.

På alle disse næringsområdene har Norge anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige produkter og kompetanse, og landene i regionen har klare behov for styrket innsats på disse områder i sin videre utvikling.

Arbeidsredskaper i Asiaplanen er aktivitetsplaner for de mest aktuelle land i Asia, og sektorplaner for de seks prioriterte næringsområder. Aktivitetsplanene gir status for bilateral økonomisk aktivitet overfor vedkommende land og foreliggende planer for besøk og annen aktivitet.

Hver sektorplan er utformet i nært samarbeid med industrien. Eksportrådet har en koordineringsrolle, og Eksportrådet utformer en strategi for arbeidet for vedkommende norske næring i Asia. Det er nødvendig å foreta en streng landprioritering innen Asia. Vi må ikke glemme at 2/3 av verdensbefolkningen bor i Asia.

Asiaplanen er basert på bruk av det etablerte virkemiddelapparatet for finansiering av prosjekter. Det arbeides for en bedre og mer koordinert utnyttelse av de virkemidler som er tilgjengelige gjennom Norges Eksportråd, SND, NORAD og Forskningsrådet m.fl., foruten garantier m.v. gjennom GIEK.

Det er viktig å understreke at Asiaplanen mer er et konsept og en arbeidsform enn nye penger og institusjoner. Planen har vist at det er mulig å etablere et langsiktig forpliktende samspill mellom politikk, forvaltning og næringsliv hvor det også ligger et betydelig potensiale for synergigevinst. Asiaplanen har medført at deltakerne utad har fremstått som "Team Norway" med en enda høyere profil og gjennomslagskraft.

Tiltak for å fremme økonomisk samarbeid mellom Norge og India

Asiaplanen er en overbygning for å stimulere til økonomisk samarbeid med både land som er mottakere av norsk utviklingsbistand, som India, og med land som har nådd et så høyt utviklingsnivå at de ikke lenger kan omfattes av norske bistandsordninger. Her finner vi flere av Asean-landene.

For de land som fortsatt er bistandsmottakere vil NORAD-ordninger kunne bli benyttet som en del av Asia-strategien.

Representanter for NORAD vil gi oss en orientering i dag, så jeg vil nøye meg med å gi en skisse av overordnede prinsipper som gjelder for norsk bistandspolitikk overfor India. F.o.m. 1996 er ikke India lenger et prioritert samarbeidsland (s.k. programland) for langsiktig bistandfra Norge. India inngår imidlertid i den gruppen land som omfattes av regionbevilgningen for Asia. Den samme endring er blitt foretatt for Pakistan. Forpliktelser som ble inngått da India var et programland vil finansieres over regionbevilgningen til avtalene er oppfylt.

Stortinget besluttet i forbindelse med behandlingen av bistands-meldingen (St.meld. 19) i juni i år å legge begrensninger på den fremtidige bistand til India. Støtten vil begrenses til særlig prosjekter innen områder som utdanning, tiltak mot barnearbeid, og miljø. Imidlertid vil bevilgningene for utvidet samarbeid, som NORADs næringslivsordninger og miljøbevilgningen, fortsatt være tilgjengelige for tiltak i India.

En av disse næringslivsordninger er nettverksprogrammet. Dette går ut på å fremme samarbeid mellom norske og indiske bedrifter. Programmet burde særlig være nyttig for små og mellomstore bedrifter som ikke har ressursene til på egenhånd å lete etter potensielle partnere over store avstander. Jeg forstår at konsulentfirmaet NB Partners som NORAD har engasjert til å koordinere nettverksprogrammet, vil gi en nærmere orientering senere i dag. Jeg vil her også tilføye at dette nettverkssamarbeidet mellom norske og indiske bedrifter for tiden er under evaluering.

NORADs kontor for fremme av import fra utviklingsland, NORIMPOD, har stor aktivitet rettet mot India. Av de ca. 6000 forretningsforespørsler som NORIMPOD mottar årlig fra eksportører i utviklingsland, kommer ca. halvparten fra India. NORIMPOD organiserer også besøk til India for grupper av norske importører og har over årene gjennomført slike besøk til India innen produktområdene TEKO, lærvarer, elektroniske komponenter og malmer.

Samhandelen og sektorer av særlig interesse

La meg nå gå over til utviklingen i samhandelen og de økonomiske forbindelser mellom våre to land. Norske redere selger en del eldre skip til India, noe som gjør det vanskelig å tyde handels-statistikken mellom Norge og India. Derfor vil jeg her referere handelstall uten skip.

Ifølge disse tall har Norges eksport til India økt mellom 1991 og 1995 med 127 pst til 266 mill. kr. Importen fra India er større og har i samme periode økt med 50 pst til 688 mill. kr. Flere detaljer om utviklingen i samhandelen fremgår av aktivitetsplanen som dere har fått utdelt. Som dere kan se, gjorde eksporten et kraftig hopp oppover i 1992 og falt litt tilbake i 1993. Det er likevel tydelig at den langsiktige trenden for eksportutviklingen har vært klart økende. Importen økte på sin side fram til 1994, men den gikk noe tilbake i 1995.

Jeg kan tilføye at for første halvår i år viser samhandelstallene en forsterkning av tendensen fra i fjor med en økning i norsk eksport til India på 26,2 pst og en reduksjon i importen på 9,6 pst i forhold til samme periode i fjor.

Følgende sektorer har hittil pekt seg ut som særlig interessante for norsk næringsliv i India:

Vannkraft der norsk industri over lengre tid har vært aktiv i India og tilbyr et helt produktspekter fra planlegging og bygging til drift og opplæring. Vannkraft var også et hovedtema da bistandsministeren besøkte India i april 1994.

Olje og gass der det over de siste 20 år har vært samarbeidet med statsoljeselskapet ONGC, og Statoil har nå også oljeleveranser til India.

Maritim sektor med et mangesidig samkvem: det er et stort antall indiske sjøfolk på norske skip; de norske skip som selges brukt til India er også ofte utstyrt med norsk skipsutstyr, og dette har åpnet et marked for slikt utstyr i India; og med liberaliseringene og den raske vekst i Indias utenrikshandel åpner det seg også interessante muligheter for samarbeid om modernisering av havner og sjøtransport. Dette var også et tema under handelsministerens besøk og interessante kontakter er blitt knyttet. Det foreligger også planer om samarbeid på skipsbyggingssiden.

Andre sektorer inkluderer telekommunikasjoner, elektronikk, spesiallegeringer, farmasøytisk industri, tannbørster osv. Store norske bedrifter som Norsk Hydro, Kværner, Elkem og Nera viser stor interesse for India for tiden.

Jeg kan tilføye at NHO vurderer at overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi i India åpner for spennende nye muligheter for norsk-indisk samarbeid, og NHO undertegnet i Bombay i januar, i handelsministerens nærvær, en samarbeidsavtale med sin søsterorganisasjon Confederation of Indian Industry. Gjennom avtalen ønsker NHO å medvirke til brobygging mellom norske og indiske bedrifter. I oktober skal AU i NHO besøke India med C.I.I. som vertskap.

Et norsk - indisk næringslivsforum er opprettet under den norske ambassaden i Dehlis ledelse med det formål å fremme kontakt mellom de to land myndigheter og selskaper. Det skal være et nytt møte i dette forum i New Dehli den 16 oktober og jeg vil herved invitere også fe bedrifter som deltar på dagens kurs til å være tilstede.

Asia er et stort kontinent. Selv om India er det nest største landet i Asia, er det mye å velge mellom når man vurderer områder for økonomisk satsing i Asia. Jeg vil derfor avslutningsvis si noe om hva som kan trekke i retning av å velge India.Jeg må imidlertid understreke at vi ikke ser det som myndighetenes oppgave å fortelle norsk næringsliv hvilke land som egner seg best for norsk satsing. Tvertimot er det et viktig prinsipp i Regjeringens Asiastrategi at det er næringslivet selv som skal foreta slike valg ut fra forretningsmessige kriterier.

Det engelske språkets utbredelse i India er en åpenbar fordel. De med interesse for internasjonal litteratur vil kanskje ha lagt merke til at noen av de mest spennende navn i moderne engelskspråklig litteratur er indiske, enten det nå er indere fra India eller andre lands statsborgere av indisk herkomst (V.S. Naipaul, Salman Rushdie). Indere og indiskættede som behersker engelsk, snakker en klar og grammatikalsk sett meget korrekt engelsk. Engelskkunnskapene i India er både en fordel for oss forretningsmessig og noe som vi må vise stor respekt for.

India har også et rettssystem som er arvet fra britene og som på mange måter har kjente grunnprinsipper for rettsutøvelse.

Jeg kan også nevne at India, i likhet med Kina, har en stor og ressurssterk etnisk befolkning utenfor landets grenser. Selv om utenlandsinderne er mindre omtalt enn utenlandskineserne for sin forretningsteft og interesse for å støtte opp om moderlandet, har de noe av den samme dynamisme. Vi kommer nok til å se mer til denne gruppen internasjonalt i årene som kommer.

Jeg vil ikke være forbauset om nordmenn med røtter i India etterhvert vil komme til å bli en betydelig ressurs også for utviklingen av våre økonomiske forbindelser med India.

Interessen for India er klart voksende, noe dagens seminar er et godt uttrykk for. Jeg takker for oppmerksomheten og ser fram til sammen med dere å ta del i resten av dagens program.