Historisk arkiv

Utenriksminister Bjørn Tore Godals innlegg på utenriksministermøtet i Barentsrådet i Petrozavodsk 6.11.96

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Møte i Barentsrådet i Petrozavodsk

Kjære kolleger

Kjære venner av Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble opprettet for snart fire år siden. I løpet av denne tida har vi etablert en møteplass hvor det skapes konkrete resultater og produseres framtidsrettede ideer, til tross for at forholdene ikke alltid har vært de enkleste. Samarbeidet er blitt så allsidig og åpent som vi ønsket. Det har gitt viktige impulser til arbeidet i en rekke andre organer, som EU, Gore/Tsjernomyrdin-kommisjonen, Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), Den europeiske utviklingsbanken og de nordiske institusjonene - for å nevne noen av de viktigste.

På norsk side er vi særlig tilfreds med de resultatene som er oppnådd på det regionale nivå. Barentssamarbeidet har lagt forholdene til rette for å styrke båndene mellom folkene i nord, og særlig gjelder det mellom urfolk i øst og vest. På alle felter er det gjennomført en rekke folkenære prosjekter i regi av Regionrådet. Barentssamarbeidet har et effektivt apparat for å iverksette grenseoverskridende prosjekter som har brakt mange verdifulle forbedringer. Sammenliknet med andre regionale samarbeidsordninger i Europa kommer Barentssamarbeidet derfor svært godt ut.

Vi har tatt initiativ til et seminar i Oslo 13.-14. mars n.å. for å bringe høyere tjenestemenn- og kvinner fra deltakerlandene i Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet og Svartehavssamarbeidet sammen til en idédugnad. Det er behov for å sammenlikne erfaringene i de tre regionene med sikte på konkrete forbedringer. Spørsmål vedrørende struktur, sekretariater, mekanismer for informasjonsspredning og oppfølging av prosjekter er felles i alt regionalt samarbeid. Vi ønsker at seminaret får en praktisk-politisk innretning, og tror at et friskt blikk på etablerte rutiner i de tre strukturene kan være fruktbart.

Følelsen av fellesskap blant innbyggerne i det nordlige Europa har uten tvil bidratt til de mange gode resultater Barentssamarbeidet har gitt. Det russiske formannskapet har gjort et godt arbeid med oppfølgingen av de 15 større infrastrukturprosjektene som vi tilrådde i fjor. Slike store, ambisiøse prosjekter kan ikke gjennomføres på ett år, men vi ser at både myndigheter og bedrifter allerede er aktivt engasjert i å realisere viktige elementer i mange av disse prosjektene.

For Norge vil utviklingen av Murmansk-korridoren være særlig interessant. Det er en prioritert oppgave for oss å gjøre land-, luft- og sjøveien mest mulig åpen. Derfor må vi unngå hindringer i form av nye avgifter som kan begrense kontakten over landegrensene. For å lette grensepasseringene samarbeider vi med Russland for å flytte den russiske tollstasjonen nærmere Storskog, samtidig som vi er innstilt på å utrede videre det økonomiske grunnlaget for en eventuell jernbaneforbindelse mellom Nikel og Kirkenes.

Det arbeidet som gjenstår med de økonomiske prosjektene, må ikke stå i veien for nye initiativer. Særlig innen miljøvern og energi er det rom for å definere mer ambisiøse oppgaver. På dette feltet viser EU og enkelte av observatørlandene stor interesse for å øke sitt engasjement. Den norske regjeringen ser det som svært viktig å mobilisere ressurser for å bedre atomsikkerheten og redusere faren for radioaktiv forurensning i Nordvest-Russland. Vi er glad for den interesse bl.a. USA, Frankrike og Europakommisjonen viser for dette arbeidet. Det påtroppende svenske formannskapet har store kunnskaper og ressurser på dette området og gode forutsetninger for å bidra med nye impulser.

De nye observatørfylkene, Västerbotten og Uleåborg, vil kunne tilføre samarbeidet viktige ressurser bl.a. i form av akademisk kompetanse. Dette bør utnyttes til å etablere et helhetlig regionalt program innen utveksling, forskning og utdanning. Jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å oppfordre til at vi sammen legger et finansielt grunnlag for enda mer ambisiøse utvekslingsprogrammer for ungdom i regionen. På den måten utvikler vi videre samkvemmet og samholdet i Barentsregionen.

Det er et viktig moment at samarbeidet med nærområdene i Barents- og Østersjøregionen nå er identifisert som ett av tre prioriterte områder innenfor det nordiske samarbeidet. En felles nordisk strategi for samarbeidet med nærområdene vil gi bedre muligheter til å effektivisere landenes deltakelse bl.a. i Barentssamarbeidet og til en mer målrettet bruk av virkemidler som Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO).

I denne sammenheng vil det være av betydning at Nordisk Ministerråds informasjonskontor i St.Petersburg kan opprettholdes. Det forutsetter en snarlig avklaring av kontoret status.

Utviklingen i vår region vil bli spennende og interessant også i det kommende året. Jeg retter en hjertelig takk til våre russiske verter for det helhjertede engasjement som de har vist i sitt formannsår og til formann Stepanov. Samtidig vil jeg ønske vår svenske kollega lykke til med formannskapet i det året som kommer, som vi ser fram til med forventning.

Lagt inn 14 november 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen