Historisk arkiv

Svar på spørsmål nr. 788 fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Jeg viser til brev av 7. mars 2017 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Marthinsen til skriftlig besvarelse:

«Hvordan fordeler samlede skatteendringer i fireårsperioden 2014-2017 seg på inntektsintervallene 0-150 000, deretter for hver 100 000 i økning opp til 1 million, deretter for hver 1 mill. i økning til 10 mill., målt som total endring i skatt, andel av samlet endring i skatt og gjennomsnittlig skatteendring per person i hvert intervall?»       

Svar:
Statistisk sentralbyrås (SSB) har gjennomført beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt av skatteendringer i fireårsperioden 2014-2017. Slike flerårige analyser er mer usikre enn de ettårige analysene som benyttes til å besvare spørsmål i forbindelse budsjettet. Resultatene vil avhenge av valg av metode og forutsetninger og er mer usikre jo flere skatteendringer og år som skal analyseres.

I beregningene er skattereglene i 2013 fremført til 2017-nivå for å anslå hva skatten ville vært i 2017 med 2013-regler. Dette er gjort ved å justere alle beløpsgrensene (fradrag og innslagspunkt) som gjaldt i 2013 til 2017 med anslag for årlig lønnsvekst. Skatteberegningen med fremførte 2013-regler sammenlignes så med en beregning hvor skattesystemet i 2017 legges til grunn. Differansen mellom disse to beregningene illustrerer dermed virkningen av vedtatte skatteendringer for 2014, 2015, 2016 og 2017. Det er i analysen tatt utgangspunkt i befolkningssammensetningen, inntekter og formue slik disse er anslått for 2017.

Beregningene inkluderer de fleste endringene i inntektsbeskatningen av personer og endringer i formuesskatten i perioden. Enkelte skatteendringer inngår ikke i analysen. Det gjelder blant annet fjerningen av arveavgiften, ordningen med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter, økt skjermingsrente for aksjonærer, skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær og økninger i påslaget i normrenten. Endringer i selskapsskatten og avgiftene inngår ikke i analysen. Analysen tar heller ikke hensyn til at skattebelastningen kan endres som følge av tilpasninger til nye skatteregler i perioden.

Beregningene for fireårsperioden 2014-2017 gir et anslag på en samlet skattereduksjon på om lag 19,7 mrd. kroner. Av dette utgjør endringene i formuesskatten om lag 5,3 mrd. kroner.

Tabell 1 viser anslag for skatt i 2017 og gjennomsnittlig endringer i skatt per person, endring i skatt målt i mill. kroner og som andel av samlet skatteendring for perioden 2013-2017 for de etterspurte inntektsintervallene. Enkelte intervaller er slått sammen på grunn av få skattytere i hvert enkeltintervall.

Tabellen nedenfor viser at mer enn halvparten av lettelsene har gått til folk med ordinære inntekter og lavere inntekter. En husstand på to, hvor hver tjener rundt 500 000 kroner, vil i gjennomsnitt betale samlet rundt 8 000 kroner mindre i skatt enn i 2013.

Tabell 1 Anslått skatt i 2017 og endring i skatt 2013-2017 for alle personer 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Negative tall betyr lettelser. Anslagene for endring i perioden er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017

Bruttoinntekt

Antall

Gjennom-snittlig   skatt i 2017. Prosent

Skatt i   2017. Mill. kr

Gjennom-snittlig   endring i skatt 2013-2017. Kroner

Endring i   skatt 2013-2017.
Mill. kr

Andel av   samlet endring. Prosent

0 - 150 000 kr

        574 900

              3 100

    1 780

                   -800

                    -440

        2,2

150 000 - 250 000 kr

        565 500

           18 000

   10 150

               -2 100

                -1 210

        6,2

250 000 - 350 000 kr

        720 100

           49 900

   35 900

               -2 500

                -1 780

        9,1

350 000 - 450 000 kr

        694 400

           84 700

  58 830

               -3 400

                -2 340

      11,9

450 000 - 550 000 kr

        594 100

         117 400

  69 730

               -4 300

                -2 570

      13,1

550 000 - 650 000 kr

        401 500

         151 100

   60 680

               -6 000

                -2 430

      12,4

650 000 - 750 000 k.

        235 100

         191 700

   45 050

               -7 500

                -1 770

        9,0

750 000 - 850 000 kr

        146 600

         233 600

   34 250

               -8 500

                -1 250

         6,4

850 000 - 950 000 kr

          96 100

         275 100

   26 430

               -9 600

                    -930

        4,7

950 000 - 1 mill. kr

          36 600

         307 600

   11 260

             -10 700

                    -390

        2,0

1 mill. kr -2 mill. kr

        199 000

         445 400

   88 620

             -14 600

                -2 910

      14,8

2. mill. kr - 3 mill. kr

          20 200

         915 000

   18 450

             -28 800

                    -580

        3,0

3 mill. kr - 4 mill. kr

            5 700

      1 333 500

    7 570

             -44 800

                    -250

        1,3

4 mill. kr - 5 mill. kr

            2 000

      1 716 900

     3 490

             -70 800

                    -140

        0,7

5 mill. kr - 6 mill. kr

            1 200

      2 171 100

    2 560

           -111 100

                    -130

         0,7

6 mill. kr - 7 mill. kr

                800

      2 451 000

    1 890

             -90 300

                      -70

        0,4

7 mill. kr - 8 mill. kr

                400

      2 825 900

    1 240

           -142 300

                      -60

        0,3

8 mill. kr - 10 mill. kr

                500

      3 582 100

    1 710

           -145 800

                      -70

        0,4

10 mill. kr og over

                800

      7 957 400

    6 390

           -393 100

                    -320

         1,6

I alt

    4 295 400

         113 100

 485 980

               -4 600

              -19 650

   100,0

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.

Beregningene som ligger til grunn for tabell 1, er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2014. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2017. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablonmessig fremskrevet. Modellen tar heller ikke hensyn til mulige endringer i atferden som følge av endringer i skattereglene.

Med hilsen 
Siv Jensen