Historisk arkiv

Regjeringens integreringsstrategi:

Flere må ut i jobb og delta i samfunnet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

– Nå gjennomfører vi et integreringsløft, slik at innvandrere i større grad får delta i arbeids- og samfunnsliv. Det er viktig at de blir en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt, sier statsminister Erna Solberg.

I dag lanserte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner strategien "Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022" sammen med statsminister Erna Solberg, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande. Lanseringen fant sted på Hellerud videregående skole i Oslo, der innvandrere får mulighet til å ta fagbrev samtidig som de får norskopplæring.

– Når vi forventer at innvandrere skal bidra til fellesskapet, må vi også tilrettelegge for at de får kompetansen det norske arbeidslivet krever. Utdanning og arbeid er viktig for den enkelte, fordi det gir frihet og selvstendighet. Det er også viktig for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Integreringsstrategien har fire innsatsområder:

1) Kvalifisering og utdanning

2) Arbeid

3) Hverdagsintegrering

4) Retten til å leve et fritt liv

Ungdom med kort botid i Norge har høyt frafall fra videregående skole. De som har behov for det, skal derfor få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående skole. 

– Vi må sørge for at ungdom ikke bare har en formell rett, men også en reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Vi ser at utdanning er en sterk kilde til sosial mobilitet blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Derfor prioriterer vi gratis kjernetid i barnehage, tidlig innsats i skolen, kombinasjonsklasser og støtteordninger som sikrer at alle barn og unge kan delta på aktiviteter, sier Sanner.

Må snakke norsk

Regjeringen er i gang med en reform av introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til bedre resultater, både overfor kommunene og den enkelte deltaker.

– Norsk språk er nøkkelen til små og store fellesskap i samfunnet vårt. Derfor stiller vi strengere krav til norskopplæring, sier Sanner. Kravet om et bestemt antall timers opplæring skal erstattes med et krav om at alle skal lære norsk på et tilfredsstillende nivå.

Skal bosettes der det er jobb

Regjeringen strammer også inn bosettingspolitikken.

– For å sikre bedre integrering vil vi styre bosetting slik at flere kommer til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering. Det er store variasjoner i kommunenes resultater på dette området. Vi skal heller ikke bosette flyktninger i områder der det er en høy andel innvandrere fra før, sier Sanner.

– Vi vil fremme deltakelse og felleskap. Det er de små, nære fellesskapene som er de viktigste for å leve gode liv. Det er særlig viktig at barn og unge med innvandrerbakgrunn kan delta på aktiviteter og er til stede på sosiale arenaer sammen med andre barn, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Kamp mot negativ sosial kontroll

Regjeringen vil styrke oppslutningen om de grunnleggende verdiene og normene som det norske samfunnet er bygget på. 

– I den nye strategien styrker vi tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep. Alle som lever i Norge skal kunne leve et fritt liv og forfølge sine egne drømmer uten tvang eller negativ sosial kontroll. Derfor innfører vi obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, og obligatoriske kurs om det norske samfunnet allerede i mottak, forklarer finansminister Siv Jensen.

Dette er de viktigste tiltakene i integreringsstrategien:

  • Alle som bor i Norge, må kunne norsk. Kravet om å gjennomføre et bestemt antall undervisningstimer, erstattes med krav om at alle skal få undervisning slik at de lærer norsk på et tilfredsstillende nivå. 

  • Det skal stilles krav om deltakelse på norskkurs for mottakere av sosialhjelp. 

  • Det innføres en ordning med videreutdanning for norsklærerne, for å heve deres kompetanse.
  • Ordningen med gratis kjernetid utvides, og rekrutteringstiltak til barnehage forsterkes.
  • Bedre tilbud om grunnopplæring til ungdom med kort botid i Norge, og andre som på grunn av svak faglig kompetanse trenger det for å gjennomføre videregående opplæring. Fylkene skal sørge for et tilbud om forsterket grunnopplæring.

  • Det er innført obligatoriske kurs i norsk og samfunnskunnskap (norsk kultur og norske verdier) for beboere i asylmottak. Regjeringen vil vurdere om opplæringen også skal gjøres obligatorisk for andre grupper av innvandrere.

  • Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid.

  • Erstatte dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet, med en kontrakt som også forplikter deltakerne.

  • Evaluere integreringstilskuddene, og vurdere hvordan de kan innrettes bedre for å oppnå bedre resultater. Videreutvikle resultatindikatorene på integreringsområdet, for å sikre et godt grunnlag for å mål effekten av tiltakene.

  • Forsterke arbeidsrettede tiltak for kvinner, og åpne for samarbeid med sosiale entreprenører for å få flere i jobb.

  • Innføre obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet, for å skape bedre forståelse for foreldrerollen i et moderne norsk samfunn.

  • Bosettingspolitikken strammes inn, og det legges mer vekt på resultater i introduksjonsordningen og mulighet for arbeid når nyankomne flyktninger bosettes.

  • For å unngå segregering og fremme integrering, skal det som hovedregel ikke bosettes flyktninger i områder med en høy andel innvandrere.

  • Mobilisere det sivile samfunnet for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. Prioritere tiltak som øker barn og unges deltakelse på fritidsaktiviteter.

  • Styrke tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep, gjennom flere minoritetsrådgivere på skolene.

  • Forsterke tiltak for å endre holdninger og praksis i berørte miljøer, gjennom frivillige organisasjoners arbeid.

  • Styrke rettsvernet for utsatte, blant annet gjennom mulighet for tilbakeholdelse av pass for barn og unge som står i fare.

Les hele strategien her